Noen bilder fra et herlig utdrikningslag

I helgen var jeg i det aller første utdrikningslaget jeg har vært på noen gang. Det var til en av de fantastiske jentene hjemme i Stavanger - og fy søren så gøy det var. Både selve dagen, og dagene i forveien - for det måtte jo være helt hemmelig at jeg kom hjem til Stavanger dagene i forveien av det hele. Derfor gikk jeg i skjul i flere dager i leiligheten til Nina, mens de holdt meg oppdatert på hvor i byen jeg ikke kunne være til enhver tid.  

Over til selve dagen, det er jo egentlig litt sånn at det som skjer i utdrikningslag, det blir der det har skjedd, men her er i alle fall noen små glimt som kan være med og vitne om hvor gøy vi hadde det: 

Og resten, det er nødt til å forbli intern historie

________________

RIP Stewie

Det er med stor sorg jeg må meddele at det nyeste kameraten vår, Stewie, har omkommet som resultat av halshugging: 

Jeg mistenker at de skyldige er disse to:

____________

Han her kjenner jeg!

Hvis du har lyst, kan du trykke her og stemme (trykke liker) på filmen til Nils og Håkon, så de kan reise rundt i Norge og være morsomme litt til.


__________

Tale for dagen - ANSA Berlin 17.mai 2012

Som lovet, kommer 17.mai-talen min her: 

Mine damer og herrer, kjære landsmenn:
gratulerer med dagen

Gratulerer med 17.mai - bursdagen til landet vårt - den beste dagen i året å være norsk. Nå er det jo egentlig alltid ganske så ok å være norsk, både hjemme i Norge og i utlandet. For vi har mye å være stolte av. Vi nordmenn er kjent for å reise ut i verden for å lage fred, vi nordmenn kommer fra verdens beste land å bo i - et land hvor hovedoppslaget i nyhetene i ukesvis kan være mangel på smør,  vi nordmenn tar vare på hverandre og vi sløser visstnok aldri.

Bortsett fra på 17.mai da. På 17.mai er det lov med for mye av alt. En is for mye, en wienerpølse for mye, et antrekk som kostet for litt mye og for lange taler..... Vi får en ketchupflekk for mye, grønske på knærne og må nærmest trilles hjem etter alle kakene. Det er i alle fall sånn det er hjemme hos oss.

Dette er en av de aller første gangene jeg feirer 17.mai noe annet sted enn hjemme. Og så langt, så må jeg jo si det har vært kjempe stas. Det er stas å være norsk i utlandet på 17.mai. Det er stas å snakke norsk igjen - og det er skikkelig stas å synge nasjonalsangen for full hals.

Og det er jo nettopp nasjonalsangen som er grunnen til at vi står akkurat her nå, vi står her for å feire oss selv - og for å hedre Rikard Nordraak, mannen som laget melodien til nasjonalsangen vår som 18-åring. Rikard Nordraak sluttet på handelshøyskolen i København og reiste ut i verden for å satse på musikken og finne seg sjæl. Det gjorde han her i Berlin. Her i Berlin fant han det jeg tror mange av oss finner nettopp her. Mangfoldet - åpenheten - og rommet for å leve ut seg selv uten at noen dømmer en for det. Muligheten til å danse i regnet med tusenvis av mennesker på 1.mai eller til å spille sin egen konsert i parken midt på dagen. Det er en fantastisk by å bo i. 

Nordraak ble boende her - men sammen med fettern sin Bjørnstjerne Bjørnson reiste han tilbake til Eidsvoll, mitt hjemsted og fremførte det som skulle bli nasjonalsangen vår  for aller første gang 17.mai 1864. Bjørnson og Nordraak - de elsket elsket det å være norske allerede da.

Fortsatt synger vi om "dette landet" og det er ingen tvil om hva vi mener selv her i Berlin i dag. "Dette landet" - det er Norge. Landet som siden midten av mars i år har mer enn fem millioner innbyggere. Ikke verst, eller hva? Dette landet - det er det som binder oss sammen. For selv om vi lever ganske så ulike liv til daglig, møtes vi på 17.mai og vi feirer Norge. Selv når vi flytter ut i verden.

Siden jeg flyttet hit i oktober, er det to ting tyskere på gaten kommenterer mer enn noe annet når de får vite at jeg er norsk. "Happy Norwegen -  no euro" er en slager som går igjen omtrent like ofte som Hellas er i avisene her nede. Det andre er det som brått avsluttet feriene våre ifjor.

Det som traff oss alle.

22.juli 2011 gjorde inntrykk på en hel verden, og vil være med oss på ulike måter i lang tid fremover. Alle har sin egen versjon av den dagen. Men selv om alle har sin egen opplevelse, tror jeg ikke det finnes en nordmann der ute som ikke følte seg berørt.   

Vi nordmenn reagerte ved å samle oss med statsoverhodene våre - med roser og tårer. Den norske folkesjelen tok ansvar. Hele Norge var fylt av blomster, lys og mennesker. Vi søkte sammen, sørget og vi var der for hverandre.

17.mai skal være en gledens dag, også i år. Vi skal feire oss selv, men i år er  det kanskje ekstra viktig å ikke glemme hvorfor vi feirer. Da de 112 mennene på Eidsvoll var ferdige 15.mai 1814 - trengte de to dager til å fordøye og forstå prosessen de hadde vært igjennom før de signerte grunnloven. Landet vårt har trengt det siste året på å fordøye det som skjedde 22.juli. Nå spør vi hvorfor og vi ønsker rettferdighet. For alle parter.

Det var det mennene på Eidsvoll ønsket å bygge i oss. De vedtok den nasjonale  selvstendigheten i grunnlovens første paragraf. De kjempet for den norske identiteten, folket og følelsen for landet vårt. Og de vedtok den politiske friheten. Folkestyret, demokratiet og borgerrettighetene. Det at det er oss det skal være opp til. Vi samles her i dag og feirer vår egen rett til å bestemme hvordan vi skal reagere når noen tråkker på verdiene våre. Vi samles for å feire retten til å utvikle demokratiet og landet vårt etter det vi står for.

Også her i Berlin har vi et ansvar. Det vi lærer, det vi opplever og måten vi utvikler oss på - hvor enn vi er i verden - det kan vi ta med oss hjem senere og bruke til å påvirke Norge til noe bedre. Den muligheten er det verdt å feire.

Til sist vi jeg sitere Bjørnstjerne Bjørnson. Det er et ganske langt sitat, så det sier mye. Bjørnson sa det da han ble spurt det typiske journalistspørsmålet "hva tenkte du på?" Og i motsetning til helt utslitte idrettsstjerner som fortsatt ikke har fått igjen pusten, stod Bjørnson klar med et svar som passer like godt i dag.

„Jeg tænkte paa mit fædreland. Alt godt og stort, som møter os utenfor det, fører tanken hjem. Man elsker det for det som det har, og for det, som det mangler. Man sværger i sig selv, det skal frem, det skal frem! — leve gamle Norge."

Gratulerer med dagen alle sammen!

ANSA Berlin 2012

Tror dere de kan ha likt den eller..?



______________

17.mai - anno Berlin 2012

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra den aller første 17.mai-feringen jeg har vært med på utenfor Norges grenser. Det var litt rart, men utrolig hyggelig å være med på. Når norsk-tyskere feirer 17.mai, blir det nemlig litt mer stereotypisk 17.mai enn det kanskje er hjemme - med Edvard Grieg på høytaler, champagne og uendelig mye jordbær. Jeg mener, det er jo ikke akkurat noe å klage på da.

Dagen har blitt feiret sammen med de andre medlemmene i ANSA-Berlin, og vi hadde det utrolig gøy. Vi begynte med å møtes til champagnefrokost, før turen gikk videre til den norske sjømannskirken i Berlin. Der var det barnetog, loddtrekninger, sekkeløp og nasjonalsang. 

Frokost-verten hadde virkelig gjort seg flid altså. Vi hadde med oss litt hver alle sammen, men sjekk den kaken! Ikke bare ser den bra ut, den var kjempe god også.

Barnetoget ved Sjømannskirken. Er ikke dette bare det nydeligste dere har sett? En skal tidlig krøkes hvis man ekte nordmann skal bli!

Det var i ekte norsk ånd loddtrekning - og gjett om ikke jeg vant da! Premien var tysk litteratur, norsk sjokolade og en penn fra den norske ambassaden. Jeg liker det!

Senere på dagen holdt -->jeg<--- tale (uæh) ved graven til Rikard Nordraak på vegne av ANSA. Det hadde jeg grugledet meg til en stund, men jeg må si jeg syntes det gikk ganske bra. Folk lo da jeg håpet de skulle le, og de smilte og sa i alle fall at de syntes den var fin. Nå tror jeg vel egentlig ikke at noen sier det til en dersom man holder en alt for lang og kjedelig tale heller, men jeg velger å ta det til meg jeg. Det var i alle fall et ganske så bra adrenalinkick å gjøre det. 

ANSA-medlemmene samlet ved graven etter kransenedleggelsen. Bra gjeng, eller hva?

Nå i kveld samlet vi oss i en park der vi grillet pølser og spiste det som var igjen av frokosten. Med nok champagne til alle, litt varmere klær enn tidligere på dagen og utrolig god stemning - kunne denne kvelden sikkert vart helt til i morgen. Det kunne den dessverre ikke for min del, siden jeg skal opp tidlig i morgen og gjøre alle ærendene som må til før jeg reiser hjem i konfirmasjon i helgen. Det får heller bli neste år - hvor enn 17.mai feires da. 

Gratulerer med vel overstått feiring alle sammen!

________________

Tre og en halv dag i Milano

Dersom du noen gang har tenkt til å bruke tre og en halv dag i Milano, er dette noe av det jeg ville foreslått å bruke tiden på:

Kommer dere frem ganske sent lørdag kveld, vil jeg anbefale dere å dra ut og teste utelivet selv om dere er slitne. Dersom det for eksempel er 30 grader, selv etter solnedgang er det fullt av folk i gatene:

Så ville jeg kanskje brukt søndagen til å dra på sight-seeing og se kjente bygninger som katedralen i sentrum, og andre ting man har lyst til å se, slikt som duer og arkitektur og slikt: 

Og diverse gatekunst:

Og kjente buer og bygninger som ligner på buer og bygninger i byen man bor i til vanlig:

(Er det bare meg som syntes den er helt lik Brandenburger Tor?)

Hvis man har med seg en sånn herlig fyr som han under her som reisefølge, er Milan også en flott by å shoppe litt i. Noen kjøper ny jakke, andre kjøper røde biler.

På kvelden kan man for eksempel gå og høre på et live-band som spiller på en engelsk pub. Man kan gjerne prøve å kombinere det med å treffe relativt brisne amerikanere og italienere i godt humør, slik at man får danset fra seg litt også. Det siste er jo helt frivillig selvsagt.

Våkner man opp litt lettere redusert, og innser at de som var rundt en på puben kanskje ikke var de eneste som ble litt brisne kvelden før, så kan mandag være en fin dag å ta med seg pensum ut i en park - slik at man kan late som om man kan være flittig student, selv om man ikke er hjemme. 

Etter en så slitsom dag, kan man for eksempel dra på gratiskonsert midt i sentrum sammen med ganske mange andre mennesker. Bare vær oppmerksom på at alle popartistene i Italia synger på italiensk - du bør innstille deg på at det eneste du kommer til å skjønne er "Ti Amo". Det går derimot igjen i alle italienske sanger, så det kan nok hende du har det gøy likevel.

På tirsdag kan dere for eksempel dra litt rundt og se på mer italiensk arkitektur, som inne i sentralbanestasjonen:

Eller Universitetet i Milano

(dette bildet tror jeg kanskje man må trykke på for å se hvor imponerende det bygget er)

Ellers kan tiden suppleres og utnyttes best mulig ved å orientere seg godt på et kart:

Ved å spise og drikke godt og vel:

På barene i Milano blir ikke drinkene billigere når det er Happy Hour, maten er gratis. Derfor kan det jo selvsagt anbefales å oppsøke noen slike. Vi ble anbefalt tre ulike kalt Yguana, Spritz og C`ious. Vi rakk å spise ved de to første, og de kan trygt besøkes av andre også. Man finner altså sånne buffet-barer overalt i byen, og det er jo Italia, så maten er stort sett god. 

Ellers er det jo også et ganske trygt valg å spise pizza. Slike restauranter finner man på ethvert gatehjørne:

Reisetips for Milano, kort oppsummert:

1. Få med deg like godt reisefølge som jeg hadde

2. Spis god mat

_____________

Hertha - Düsseldorf #2

I går var vi på Olympiastadion i Berlin og så kampen som skulle redde Hertha Berlin fra å rykke ned fra "tippeligaen". Det var sykt bra stemning på stadion. Helt frem til det ble klart at de ikke kom til å vinne i alle fall. De tapte 2-1, men det var utrolig gøy å være der likevel. Særlig siden selskapet var så bra. 75.000 mennesker og meg. Hallo liksom, jeg blir litt satt ut av sånne folkemengder fortsatt jeg, selv om jeg snart burde ha blitt vant til dem her nede, er det fortsatt like imponerende. Heiarop blir liksom noe litt annet enn på de gamle hjemmekampene i Eidsvoll...

Blide og fornøyde i regnet - det stoppet heldigvis før kampen startet

Smil!

Imponerte, anyone?

______________