Thursday, January 24, 2013

Etikk på indisk

Jeg sitter ved pulten på rommet mitt nå og puster litt ut etter to ganske intense, men definitivt spennende dager bak meg. To dager med atter ni uendelige forelesningstimer, som på forhånd så ut som et mareritt, men som skulle vise seg å bli de beste dagene på skolen her så langt. Temaene vi har hatt er nemlig strategisk posisjonering i utviklingsland og etikk - temaer jeg jo har vært borti hjemme og i Tyskland også, men som plutselig ser helt annerledes ut når man faktisk er her.

Det er veldig lett å komme fra Norge og mene noe om hva som er rett og galt. Etter noen år som ungdomspolitiker ble jeg til og med ganske overbevist at jeg visste nettopp dette; frihet under ansvar, lik rett til utdanning, nei til all korrupsjon, ja ytringsfrihet, nei til dødsstraff, nei til barnearbeid, mengden skatt som skulle til for at samfunnet skulle ta vare på alle...  Jeg har hatt og stolt på meningene mine lenge, men det er egentlig ikke før denne uken at jeg har innsett at verden er fylt med perspektiver jeg ikke har kjent til.

Jeg begynner plutselig å innse hvor lett det har vært for meg å sitte i lille rike problemfrie Norge og mene noe om alt. Herfra ser ting veldig annerledes ut. Noen av temaene vi har diskutert er for eksempel det vi anser som utnyttelse av stakkars arbeidere i lavkostland. Selv denne vinteren har jo debattene rast hjemme om dette, og stadig flere mener noe om det. Om det å mene noe, er stort sett det samme som å være imot det. Sett herfra er denne utnyttelsen faktisk den eneste muligheten for sysselsetting. Sett herfra er arbeidsvilkårene deres en enorm mulighet til å endelig kunne fø familien sin, et alternativ til å drikke skittent vann og plukke rester fra søppel langs veiene. Vi har snakket om "arbitrage" - utnyttelse av hvert lands fordeler for å oppnå noe større - og hvordan billigere arbeidskraft er noe av det eneste som anses som en løsning for å dra fattige land opp av gjørma. Og vi diskutert hvordan det er etisk riktig å posisjonere seg med produkter man vil tjene penger på, i land og markeder der mennesker stort sett ikke har råd til å la barn gå på skole i stedet for å arbeide.

Vi har snakket om hvordan enkelte land kan være så rensket for korrupsjon som Norge er kjent for å være, mens det i andre land, som her i India, kan være så gjennomsyret av det, at det til og med går an å bestikke noen for å slippe å stå i kø på butikken.

Hva er det som gjør dette? Hva er det som har bygget en kultur i den ene eller den andre retningen, og er det noen mulighet til å endre dette på tvers av landegrenser? Til nå har jeg jo sittet på den lille hesten min hjemme i Norge og ment at det bare er å si nei hvis noen skulle tilby meg penger for å gjøre noe ulovlig, uten at jeg noen gang har hatt behov for å aktivt gjøre det, men for medstudentene mine her er det jo nærmest umulig å forestille seg korrupsjonsfrie hverdager. For dem virker det nesten som om etikk er eventyr, de vet hva som er rett og galt, men det er en umulighet. Man kommer ingen vei uten.

Og vi har prøvd å løse disse verdensproblemene - omtrent som et nachspiel med ungdomspolitikere. Hvordan endrer man holdninger i en befolkning på over en milliard? Hva skal til? Enda en lov? Flere restriksjoner? Er det greit at man betaler politiet for å se vekk, bare fordi alle andre gjør det også? Og hva hjelper det egentlig, dersom man er den eneste som sier nei til noe - når det står tusenvis av mennesker og venter på en mulighet til å ta over, slik at de kan fø sine familier i stedet? Men hva annet kan man egentlig gjøre enn å starte med seg selv?


Jeg har hatt noen utrolig givende dager med andre ord, lært mye, tenkt og reflektert. Det har føltes litt som å sitte i forelesninger ala de man ser på Hollywood-filmer om Harvard. Høylytte diskusjoner og faktiske holdningsendringer. Jeg må jo fortsatt si, at jeg mener mye av det samme som før, men jeg er veldig glad for å høre det fra den andre kanten også. Ting gikk liksom fra svart hvitt til å få gråtoner da jeg flyttet hit, men nå har de fått farger også.



_______________





Hvordan jeg sikrer at utenlandsstipendet holder

Jeg har fått støtte fra lånekassen nå, til det som forhåpentligvis er mitt siste semester med studier for en god stund. Og tradisjon tro har stipendet kommet i en eneste stor utbetaling nå som de siste tre gangene - siden jeg studerer i utlandet. Seks måneders stipend, inn på bankkontoen over natten. De første gangene var det nesten ekkelt å se det på kontoen - uah, så mye penger. Jeg følte meg styrtrik et lite sekund før jeg plutselig innså at det faktisk bare var opp til meg å sørge for at de pengene holdt hele semesteret. Impulskjøp og feilkalkulasjoner blir ikke rettet opp igjen med en ny utbetaling neste måned.

Nå begynner jeg egentlig å bli ganske god på det syntes jeg, så jeg tenkte jeg kunne fortelle hva jeg gjør - til de av dere som lurer på hvordan dere skal løse det selv. Resten av dere vil helt sikkert ha mer glede av å bare bla ned eller opp til neste innlegg.


Vel, dette er i alle fall noen av mine triks:

1. Ha pengene på en annen konto enn den du har bankkort til

Det aller første jeg gjør når stipendutbetalingen kommer, er å forsikre meg om at pengene aldri er i nærheten av bankkort-kontoen min. Utfallet ville vært helt katastrofalt dersom jeg befant meg i en butikk med fine ting i, mens jeg har opplevelsen av å ha nærmest uendelig tilgang på penger. En bukse til eller fra liksom. Jeg har vært der før...


2. Det magiske budsjettet

Jeg vet det er nerdete, men jeg har excel skjemaer for nesten alt. Særlig for penger som skal vare. Dette stipendet skal i tillegg vare helt til jeg før min første lønning i andre enden, noe som gjør at det er enda viktigere å passe godt på nå underveis. Lag deg budsjett, så du allerede på forhånd vet hvor mange utgifter du vil komme til å ha. Ved å gjøre dette kan jeg sette vekk disse pengene med en gang og slippe å bekymre meg for hvorvidt utskeielser akkurat nå kan finne på å gjøre at jeg ikke har råd til å betale flybilletten hjem i slutten av semesteret. Jeg vet også akkurat hvor mange utskeielser jeg vil ha råd til i løpet av året - og har god samvittighet når jeg drar kortet (I alle fall stort sett...)


3. Automatiske overføringer

Ut fra hvor mange løpende utgifter jeg regner med å ha til en hver tid, og hvor mye penger jeg har til rådighet, har jeg satt nettbanken min til å automatisk overføre et visst beløp til bankkort-kontoen med faste mellomrom. På denne måten bruker jeg aldri opp penger som er ment å brukes senere.  I tillegg kan det jeg eventuelt ikke har brukt, nytes senere.


4. Spar med en gang

Jeg setter penger inn på BSU med en gang. Et beløp jeg mener er forsvarlig, men litt mer enn jeg tror jeg ville klart, dersom jeg satt inn det som var igjen i slutten av året. Dersom det aldri er noe alternativ å bruke pengene på noe annet, oppleves det ikke som om jeg må ofre noe annet for å klare det heller. Hvis det derimot står et beløp tilgjengelig på kontoen, vil det garantert dukke opp noe du kan bruke dem på.


I tillegg til selve stipendfordelingen har jeg også et par generelle student-økonomitips:

5. Vær sosial

Pass på å finne på ting. Det trenger ikke være kjempe fornuftig det du gjør, men å være sosial er stort sett veldig hyggelig og økonomisk uansett. Jeg bruker generelt mye mindre penger dersom jeg gjør noe enn når jeg for eksempel går inn til byen for å ha noe å gjøre. Gå en tur hvis du har noen du vil prate med, spill squash sammen med noen, lag mat hjemme hos hverandre eller dra et sted i nærheten, hvor dere aldri har vært. En sosial avveksling kan dessuten være utrolig bra for det proppfulle studenthuet ditt.


6. Planlegg innkjøp av ting du liker

Vet du at du kommer til å få lange dager på skolen, eller at butikken vil være stengt under hjemmeeksamen - pass på å handle inn snacks og ingredienser til å lage ting du liker - slik at det ikke blir mer fristende å gå i kantina eller å bestille mat. I pressituasjoner som eksamener eller unormalt lange skoledager bør man faktisk (innenfor rimelighetens grenser) spise mer snop eller ting man liker, fordi det øker motivasjonen og prestasjonsnivået på kort sikt. Likevel svir det veldig i lommeboken dersom man unnskylder det med eksamen og slipper alle økonomiske hemninger.



Vel, det var alt jeg hadde å komme med denne gangen. Håper det har hjulpet litt på veien.



____________



Tuesday, January 15, 2013

Kall meg bare... Drageløpern

Hvis du har lest Drageløpern, husker du kanskje den dagen i Afghanistan der de konkurrerer om hvem som klarer å fly dragene lengst? Den dagen der en del av festivalen Makar Sankranti  og den feires i deler av India også. Også på Symbiosis International University. Det måtte selvsagt prøves, og fy søren så rart det var å fly drage igjen. Jeg har ikke gjort det siden jeg var knøttliten. Det var kjempe stas, og egentlig litt flaut og da, siden guttene her åpenbart har gjort det til en kunst. Min drage fløy omtrent tre meter opp i luften, mens deres... vel... de kom ganske mye lenger. 

I et land der vinden er omtrent like kraftig som ånden til hunden min mens den sover, hadde jeg aldri forestilt meg at det kunne gå an å fly drage i det hele tatt, men det var det åpenbart. Guttene på taket av skolebygningen vår fikk dragene flere hundre meter opp i luften. Det så ut som om de skulle til å treffe flyene der oppe. På ordentlig.


Som med veldig mye annet er også drageflygning en konkurranse her - og som det er beskrevet i Drageløpern, er det altså om å gjøre å være den som har sin drage flyvende i luften lengst mulig - ikke høyest opp som jeg syntes virker mer fornuftig. Men dragene kommer jo uansett så høyt opp at det ikke er mulig å si hvilken som kom lengst, så hva gjør de? Det kriger selvfølgelig, det er jo en guttesport.  Mens dragene fløy, konkurrerte de ved å få snorene til å krysse hverandre, for deretter å være den som kuttet over den andres snor. Lett som bare det? Ikke akkurat, for du må ha en ganske heftig snor for å kutte over den andre, samtidig som du må holde akkurat den samme snoren i hendene fra bakken. Så er snoren eh..spiss... så kutter du opp fingrene også. 

I tillegg til selve drageflyvningen, var det ganske stas å slippe til oppe på taket av skolebygningen også. Vi så plutselig utover hele Pune - i solnedgangen. Det var er ganske imponerende syn. Både byen og de andre dragene overalt. Dessverre er dragene så høyt oppe at det er vanskelig å se dem på bildene, så de må dere, som med så lite annet her i verden, forestille dere, men legg merke til byen på bildene. Er det ikke stilig? Jeg skulle ønske jeg kunne flyttet opp på dette taket.







__________________



Wednesday, January 09, 2013

For the win

Borte bra, men hjemme best sier de. Jeg ligger på sofaen i leiligheten til storebroren min nå, og det er halvannet døgn til jeg er på vei tilbake til India igjen etter juleferien. Fra Torshov til Berlin til Pune. Et hjem til et annet.

Det er både rart og deilig å kjenne at nå har jeg tilbragt litt over to uker i Norge, hjemme i Eidsvoll og hjemme i Stavanger. Nå skal jeg visst begynne å pakke kofferten på nytt, denne gangen for å reise tilbake til mitt andre semester i India, hjem igjen. Igjen.

Juleferien har vært utrolig bra, jeg har begynt å puste normalt igjen, spist norsk mat, gått en uke uten matforgiftning, jeg har snakket sjit med gamle venner, og rukket å bli rastløs etter å begynne å gjøre noe. Den siste der er kanskje det beste av alt - jeg savner Pune, jeg savner det hektiske livet, smakene og menneskene. Jeg savner lydene, stemningen, middag til frokost, oksene i gatene og sukker med kaffe på.

Klar for ny runde. Med verdens beste nyheter i bagasjen.
Karen på andre siden av jorden - for the win

_____________

Thursday, January 03, 2013

Jeg er hjemme

Godt nyttår alle sammen!

Det var det i alle fall for meg, jeg har nemlig tatt turen hjem til gode gamlelandet. For av alt man kan ønske seg til jul, fikk jeg det aller aller best: tur hjem. Både Eidsvoll, Oslo og Stavanger har fått sin visitt - sånn er det å ha satt noen røtter overalt.

Det har skjedd så utrolig mye siden jeg reise i juli: Kamilla og Leif har giftet seg, Therese har flyttet til London, Marianne og Arild har fått en nydelig datter, mopsen har fått en cyste som måtte opereres ut, det har snødd i Stavanger, og det hadde det jammen meg hjemme også (i Eidsvoll altså). Det er kanskje den vakreste julen jeg har feiret. - Men fy søren så kaldt det var å være hjemme: jeg reiste fra 30 pluss grader, og kom hjem til 15 minus. Uah.. Det er et mirakel at jeg fortsatt ikke har blitt syk. Kanskje immunforsvaret mitt bare er bygget for europeiske tilstander?

Her er noen små glimt fra den siste uken:


Nyttårsaften:

Borestranden: verdens vakreste sted på jord





Godt nyttår alle sammen 


______________


Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten