Wednesday, February 20, 2013

På indisk handelsmesse

Mens jeg var i Assam og besøkte Manbir, dro vi på handelsmesse for å se hva dette landet egentlig har å by på. Og for å si det sånn, det er mye å velge mellom her. Alt fra plastbestikk, malerier, mer og mindre ekte merkeklær, smykker, sko, møbler, mat..... Du finner det uansett hva det egentlig er du leter etter tror jeg.

Selv blir jeg mest gående og se på alt sammen, både moteartikler og mer praktiske ting er veldig veldig forskjellig når de er laget for indere, og når de er laget for "oss vestlige". Likevel kan man definitivt finne mange kjekke øredobber, sko og duppeditter for en billig penge. I tillegg til å ha det innmari moro.




______________


Sunday, February 17, 2013

Kaziranga national park

En av de tingene jeg har sett aller mest frem til ved å være i India, er å komme i kontakt med alle de spennende dyrene her. Kanskje spesielt elefantene, så da passet det perfekt da Manbir og familien hans hadde planlagt en tur til nasjonalparken Kaziranga, inkludert safari både pr jeep og elefant. Herlig, eller hva?

Det var utrolig kjekt å komme så nært så imponerende dyr, og selv om jeg ble ganske opptatt av å se på alt som dukket opp, har jeg klart å samle noen bilder til dere også:






Halve safarien var pr elefant, den andre pr Jeep... To veldig forskjellige turer, noe som var veldig kjekt. Jeg tror nok kanskje jeg likte meg best på elefanten, for vi kom så nærme dyrene. Likevel var jeep også innmari bra, for vi stod oppreist i full fart gjennom jungelen - og vi fikk frisk luft i fjeset og så veldig store deler av parken. Amazing.


 

 Noen av dyrene vi traff på veien: 








En helt herlig dag, som jeg regner med at dere kan se. Sykt kult, og definitivt et must dersom dere noen gang reiser til Nord India. Hvis ikke, er det sikkert noe annet dere kan gjøre der dere er. Skrive masteroppgave for eksempel. 


_____________


På gårdsbesøk i Assam


Denne uken har jeg vært ute og reist igjen, denne gangen til Assam, en av statene i Nord Øst India. Staten er en av delstatene turister blir anbefalt å holde seg unna på grunn av mye terrorisme den siste tiden, men jeg hadde godt reisefølge og reiste likevel. En tur jeg er fantastisk glad for å ha fått med meg. 

Jeg reiste med Manbir i klassen min, og fikk bo med familien hans på den aller første indiske gården jeg har besøkt. Det var kjempe stilig å se! Risåkre, palmer, trær fyllt med all mulig slags frukt, husdyr, hjemmelaget mat.. Det er rart hvordan gårder kan være akkurat det samme, men likevel så annerledes her enn hjemme... 



Små drageløpere


Mh! Frukt, rett utenfor døren

Manbir og søskenbarna hans:

På piknik i naturen med hele familien:

Søstern og den yngste fettern: Søstern ble senere med oss på oppdagelsesferd videre i India også

Ute på tur kom vi til dette skiltet, med en tydelig advarsel om hva broen tåler. Men en bil veier jo uansett mindre enn ni tonn, og dette var hovedveien i området, ikke sant? Så da er det ingen grunn til å være bekymret. Eller? Vel.. broen så ut som dette: 


Vær så god og kjør...


Hjemme hos Manbir:, ser det ikke koselig ut? 



Etter noen dager hjemme, dro vi videre på safari, det skal dere få se bilder av litt senere, så det er bare å vente og se. 


_____________



Monday, February 04, 2013

Kjendis neste?



____________



Sunday, February 03, 2013

Tour de Rajasthan

Siden vi først skulle til Rajasthan i bryllup, skulket Abhimanyu og jeg noen ekstra dager med forelesning og masteroppgaveskriving til fordel for å "oppdage verden".  Bryllupet var i Ajmer, ca tre timer unna hovedflyplassen i Jaipur, så vi bestemte oss for å prøve å få med oss både Jaipur og en av de andre flotte byene i delstaten. 

Rajasthan er kjent for flotte palasser og arkitektur - og for meg var det helt fantastisk å reise der. I tillegg til arkitekturen generelt har Rajasthan vært en av de stolteste statene når det kommer til forsvar under kriger i den nordlige delen av India, mye takket være de imponerende fortene og murene de har. For hver by vi kom til ble fortene høyere og mer imponerende, og det føltes nesten som å være i et eventyr å bevege seg i dem. De var plassert på de spisseste fjelltoppene jeg har sett, fyllt med spyd for å stanse elefanter, fallgruver og templer.  Det var mye likere det jeg hadde forestilt meg at India er enn det jeg har opplevd  andre steder til nå. Selv om byene er store og sentraliserte her også, er de mye mindre berørt av vestlig kultur enn Mumbai, Pune og Delhi. Definitivt det beste jeg har sett her så langt. 


Vi var bare i Jaipur i to dager, men rakk likevel å få med oss ganske mye,  takket være god hjelp av en tuktuk sjåfør som kjørte oss rundt hele den første dagen for ca 60 kroner. Blant annet så vi Jantar Mantar - et av Indias mange observatorier og ekte bevis på hvilke intellektuelle maskiner indere er, Jal Mahal - palasset midt i sjøen på bildet over, Hawa Mahal - på det øverste bildet, Choki Dani - en opplevelsespark hvor de har samlet kunst, mat og underholdning fra hele delstaten og Amber fort - et av de mest imponerende fortene jeg har sett. Det var så stort og omfattende at selv fortene i gresk mytologi kan gå og legge seg. I tillegg rakk vi å spise uendelig mye gatemat, og å finne denne nevnte kjolen som jeg brukte i bryllupet. Herregud, så forferdelig dårlig jeg er til å prute! Det er nærmest umulig å komme noen vei også, for inderne bare ser på meg, og bestemmer seg for å tjene en formue på å selge noe til meg. Heldigvis hadde jeg med meg en inder selv - som reddet meg fra uløkka flere ganger. 

Det beste med tuktuksjåfører man leier i India, er at de kjenner byene man kommer til så godt. Den siste dagen ba vi ham om å kjøre oss til den restauranten i byen med best mat. Han kjørte oss til en rønne av typen "så møkkete at hvis det ikke var fordi jeg er redd for å være frekk, hadde jeg aldri satt mine ben her". Det viste seg å være et av de beste indiske måltidene jeg har hatt i mitt liv. Vi spiste til vi var i ferd med å sprekke - og til sammen kostet det hele ca 30 kroner. Tretti kroner! Det er i alle fall en tredjedel av hva det har kostet å spise noe lignende noe annet sted jeg har vært her så langt. 





Da vi var ferdige i Jaipur, tok vi toget videre til neste by: 
(og ja... jeg bør kanskje nevne det.. det å ta toget i India, det krever en god del åpenhet og toleranse. Særlig når man skal reise i fem timer, eller mer, som man gjerne gjør... Men: man kommer frem til slutt. Og det er verdt det...)


Jodhpur er kjent som den blå byen, og er kanskje det vakreste stedet jeg har vært i mitt liv. Også her har de fantastisk imponerende fort, palasser og templer, men det beste er definitivt gamlebyen, der alle husene er malt blå. Vi bodde i et knøttlite gjestehus med syv rom til utleie, og en takterasse med en utsikt jeg ikke har sett maken til - for 40 kroner natten. Skal du noen gang til Jodhpur, er det bare om å gjøre å booke rom her

Vi rakk to netter og en dag i Jodhpur, noe som var alt for alt for lite - samtidig som jeg er utrolig glad for at vi dro dit. Gamlebyen minnet egentlig ganske mye om Hellas, og alt jeg ville var å tusle i gatene, spise frukt fra salgsbodene og spise is. Feriefølelsen var på topp fra det sekundet vi sjekket inn, og jeg kommer nesten garantert til å dra tilbake hit senere, for jeg savner det allerede. 




Etter to netter og en dag i Jodhpur, gikk turen videre i buss til:
(og igjen... buss i India er ikke for pyser, det de kaller vei her, ville vi kanskje kalt opptråkket sti hjemme. Det humper og rister og man orker hverken å lese, sove eller prate underveis, men igjen kommer man frem og glemmer det hele ganske raskt i alt det nye som skjer..)




Vi rakk egentlig ikke å se så mye av Ajmer bortsett fra bryllupet, men på formiddagen dro vi en tur inn til gamlebyen for å handle silke, armbånd og andre indiske herligheter på Baragah Bazaar, hvor jeg for første gang innså akkurat hvor håpløst det er for meg å prute alene i dette landet. Da Aparna og moren stod ved siden av meg, var prisen på et sett med armbånd en tidel mindre enn jeg ble fortalt alene. I Ajmer var jo også hele familien til Aparna, som tok oss med til Ajmer Sharif Baragah, der en av de viktigste muslimske profetene er gravlagt. Vi fikk se innsiden, og på en fredag (den viktigste ukedagen for muslimer) er mengden beende mennesker et relativt imponerende syn. 

Ellers vil nok Ajmer først og fremst bli byen jeg husker for bryllupet 


Alt i alt har Rajasthan virkelig gjort et inntrykk på meg, og jeg kjenner jeg er utrolig spent på oppleve mer av hva dette fantastiske landet har å by på. Neste stopp? Vent og se. I mellomtiden kan dere se på kartene nedenfor hvor i India det er jeg har vært den siste uken:







____________



I et stort fett indisk bryllup

De siste dagene har jeg befunnet meg i Rajasthan, en av de mest overdådige statene i India. Der deltok jeg i bryllupet til kusinen til Aparna, en av jentene som bor i samme gang som meg på skolen. I dagesvis har jeg med andre ord spist uendelig mye mat, kledd meg i fantastiske indiske kjoler, danset, ledd og opplevd en liten bit av en verden jeg så langt bare hadde hørt rykter om. Et helt fantastisk avbrekk fra studier, kantinemat og innetider - som garantert er noe jeg kommer til å huske for alltid.

Å gifte seg i India er, som hjemme, noe av det aller største i livet og det feires med brask og bram. Bryllupet jeg var i hadde over 300 gjester, noe som visstnok er ganske lite i India, men imponerende nok for meg. Alle skulle spise seg runde, alle skulle pyntes og blitzlysene føk uansett hvor jeg snudde meg. Det var roser, lys, svaner, farger, sweets og silkebånd overalt. Hjemme hadde det antageligvis aldri passet inn, men det var så fantastisk stort og hyggelig, at jeg skulle nesten ønske jeg kunne ha et slikt bryllup selv (...)

Her er noen glimt av det som foregikk:


Aparna (romvenninnen min) og meg, i den røde "kjærlighetstunnelen" der alle gjestene kom inn gjennom. Og ja, det var så rødt og lysende som det ser ut. Kjolen jeg har på er nyinnkjøpt og kalles en Lehenga. Kul, eller hva? Relativt uvant det å skulle vise så mye mage, men det er liksom noe av det flotteste inderne vet om.

Barat: paraden der bruden ankommer bryllupet. På en hvit hest, ikke minst. Sammen med ham kommer alle brudgommens gjester og familiemedlemmer dansende og blir møtt av brudens familie, flyvende roseblader og musikk. 



Området der bryllupet foregikk, relativt imponerende, eller hva?

Jemala seremonien, der bruden og brudgommen fester blomsterkranser  rundt halsen på hverandre. Det er litt som å utveksle ringer hjemme, men det skjer før de har blitt gift.


Uendelig mye moro med selvlaget underholdning:
Alle jentene dans og sang, mennene sang og spilte trommer. 



Og jeg fikk Henna på henda:


 Gavene fra brudens foreldre vises frem, 21 antrekk som skal brukes det første året: 

Abhimanyu, meg, Aparna og Apar (broren hennes)

Bruden og brudgommen vises frem 

Og til slutt, den endelige seremonien der de blir gift: Saat Phere (syv løfter), der de går syv runder rundt et bål mens de lover å være tro mot hverandre for evig. I tillegg må selvsagt bruden love å ofre alt for sin mann, dersom hun skulle måtte velge mellom seg og ham på et tidspunkt.




____________



Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten