verden i mine øyne

Natterabling

2012-02-01T00:46:00.000+01:00

Herregud, jeg burde ha kommet meg i seng for lenge siden. Med lysene av altså. For i seng har jeg jo kommet meg, det er bare det å faktisk sove som har blitt et problem denne kvelden. I morgen tidlig har jeg forelesning klokken åtte, og jeg trenger virkelig søvn nå. Likevel er jeg ganske gira, og ikke trøtt i det hele tatt. Egentlig.

I dag fikk jeg vite min første fullførte karakter her i Berlin, og jeg begynner jo å innse at jeg kan klare ganske mange ting, bare jeg setter meg noe fore. Det er bare å gjøre det da. Prokastinasjon. Min verste fiende - og tydeligvis beste venn midt i eksamensperioden. Ham og jeg, vi går langt langt tilbake i tid.

Min venn prokastinasjon - sniker seg inn fra siden og ser spennende ut der og da...

I helgen fikk jeg vite at det å flytte til India nok kommer med sine - ikke forutsette - utfordringer. Jeg gleder meg jo selvsagt som en unge, men... Det er fellesvasking av klær på skolen, jenter anbefales ikke å sende med undertøyet sitt, for det kommer ikke tilbake. Det er egne timer på treningssenteret på skolen for når jentene har lov til å være der. Jeg kjenner vel egentlig ingen som har vært i India uten at noen i reisefølget har blitt skikkelig skikkelig syke. Det kommer til å være regntid i opptil de første to månedene jeg bor der. Det er egne hus med sovesaler for gutter og jenter på skolen. Etter et visst tidspunkt har man ikke lov til å gå ut av husene, og man har ikke lov til å gå inn i huset til guttene hvis man er jente. Jeg begynner å skjønne hvorfor alle indere er så effektive studenter.

På den andre siden må jeg jo innrømme at det er enormt, vilt, sykt, fantastisk kult å skulle reise!!! Jeg tror kanskje ikke jeg har gledet meg så mye til noe så mye siden jeg fikk det for meg at jeg kanskje en dag ville treffe igjen roboten jeg måtte forlate på teknisk museum i Oslo da jeg var fem. Det er antageligvis ikke nødvendig å påpeke at han var mitt livs store kjærlighet.

Hvert eneste sekund endrer det seg hva jeg gleder meg mest til, men akkurat nå gleder jeg meg kanskje aller mest til å flytte til et sted der det hverken er 14 minusgrader eller en sibirsk storm. Når jeg er ute i Berlin nå, føler jeg meg ganske akkurat som han her:

Ellers har jeg egentlig ikke gjort så mye annet enn å spise indisk mat i det siste. Det er mye lesing, og mye mat. Det er rart hvordan jeg nesten har blitt immun mot det eksamenspresset jeg følte de første årene som student, men samtidig merker jeg jo den positive effekten av å ha være igjennom dette stresset noen ganger før også. Jeg er ganske mye mer rett på sak nå, vet hva jeg trenger å lese to ganger, og hva jeg kan hoppe videre fra. Det er ganske deilig å innse det, når man sitter der pensumboken for å pugge, at dette med studier, det funker liksom.

Trenger man likevel en pause fra slikt her nede, er det jo ikke uendelig langt til nærmeste Starbucks heller, en kafè som tjener særdeles bra i disse tider. Det å gå inn der og betale for en sterkt overpriset kaffe latte og en tørr bagel er nesten som å komme til himmelen for meg tror jeg. Eller i alle fall som å finne en appesinbit for denne karen her: (Jeg har alltid sett for meg at han der, han har det akkurat som hun der brunetten i fructis-shampoo reklamen)

Nå er klokken faretruende nær ett på natten, og klokken min skal ringe om fem timer. Jeg burde lagt meg for lenge siden, men jeg aner ikke når jeg kommer til å sovne. Hodet er i hundre med alle tankene om alle de spennende tingene som skal skje om ikke så lenge, alle tingene jeg burde gjøre de neste dagene og hvor viktig det er at jeg sovner nå, før det bare er enda færre timer til jeg skal opp.

Lykke til med alt som skjer de neste dagene alle sammen.

_____________

Den lange museumsnatten i Berlin

2012-01-29T14:52:00.000+01:00

En gang i året har mer enn 70 museumer i Berlin nattåpent. Da settes det opp shuttlebusser mellom alle sammen, og med en billett til 10/15 euro kan man gå inn på så mange man vil. Den natten var i går, og vi måtte jo selvsagt sjekke ut dette her. I løpet av kvelden besøkte vi Berlin Kulturforum, fotografi museumet, Naturhistorisk museum og Nazi museumet. En fin blanding av moderne kunst, tysk historie og vel... lære om dinsaurer og andre krypdyr.

Det er så mye kjekt som skjer i Berlin, men jeg begynner å merke det man sier om at man ikke opplever så mye av den kulturen som er rett foran nesa på en der en bor. Når hverdagene blir hverdager får man liksom nok med å leve - og da er det kjekt når det er eventer som dette. Kvelden ble derfor en fin blanding av nye opplevelser, kjekke mennesker, god stemning og diverse sightseeing i byen. Samtidig fikk vi jo åpnet øynene for alle de kjekke museumene vi ikke rakk å besøke, så forhåpentligvis blir det flere turer utover våren også.

Hele gjengen, minus fotografen naturlig nok, utenfor fotografimuseumet

Der Naturkunde Museum - Naturvitenskapsmuseumet. Der hadde de verdens største dinosaurskjelett. Tror kanskje det er en guttegreie.

Kulturforum - et galleri/konsert/museum/eventbygg hvor åpningsseremonien var

Wuhu, bilde av at jeg holder en billett

Videre ut i de ville strøkene i Berlin, eller noe slikt. Men sjekk skylinen i bakgrunnen der da, det er faktisk en ganske fantastisk by dette her.

Du kan lese mer om det hele på hjemmesiden deres hvis du vil det.

Så hvis du på et eller annet tidspunkt befinner deg i Berlin en helg i begynnelsen av året, da vil jeg definitivt anbefale å sjekke ut om den lange museumsnatten i Berlin går av stabelen akkurat da. Det kan nemlig være verdt å bli med på.

____________

What I learned in school today...

2012-01-27T14:50:00.001+01:00

Du vet hvordan humoren din noen ganger blir litt vridd når du er midt oppe i en eksamensperiode? Plutselig er alt mulig kjempe morsomt, og du syntes du ser den humoren overalt? Vel, jeg sitter og leser til en muntlig eksamen vi skal ha i midten av februar nå, og jeg holdt på å sette tunga i halsen da jeg begynte å lese oppsummeringen av det ene kapittelet:

Noen ganger tror jeg kanskje selv professorer kan ha godt av et miljøskifte, eller i alle fall av å prøve noe annet nytt...

____________

Om å skrive motivasjonsbrev

2012-01-27T02:42:00.002+01:00

De siste ukene har jeg fått en del spørsmål både på mail og andre steder om det å skrive motivasjonsbrev. Mange har spurt etter en god mal, eller generelle tips til hva bør og ikke bør være med. Nå er ikke jeg akkurat noen ekspert på hverken søknader eller motivasjonsbrev, men jeg kom da inn på drømmeskolen min - så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hva jeg tror er viktig da.

Man finner utallige tips hvis man bare bruker google, men dette er noen av de tingene jeg prøvde å fokusere på:

- Få frem hva du har å by på, og hvem du er
Bruk tid på å kjenne på at det du skriver er noe du kjenner deg igjen i. Skryt av de tingene du har oppnådd, men ikke ekkelt mye. Tør å vise flere sider av deg selv, som at du kanskje ikke alltid har syntes alt har vært like gøy og spennene, men hold det positivt! Dette skrev jeg i brevet til skolen min: (husk at dette ikke er noen fasit da)

" It only took a few weeks after I started my studies, before I knew this is something I am made for. For the first time in my life, waking up at 6:30 was perfectly fine. After all, I was getting up for an important lecture! This feeling has followed me through all my years at BI, and I hope I can bring this with me further in life as well."

- Skriv om hva skolen og kurset har å si for fremtiden din
Vis at du har lest om og satt deg inn i skolen og kurset før du begynte å skrive. Få med setninger om fag, eller vinklinger skolen kan tilby, som nettopp du har bruk for i fremtiden. Du kan også lure inn setninger om kulturelle erfaringer, om å bli bedre i språk og så videre. For eksempel skrev jeg dette:

"Finding BSEL on the list of possible competitors in the NIBS competition opened my eyes to the possibilities of studying at this school in particular, but also to the idea of studying in Berlin. German has been my third language in school for five years, and hopefully living in Berlin will help me feel completely confident in using the language in business later"

- Vis at du virkelig virkelig vil akkurat dit, og at du tror på at du kan klare det
Igjen er det viktig å være seg selv, putte sine egne sider, verdier og mål inn i det. Vær selvsikker, men litt ydmyk samtidig. Ah, jeg hater egentlig når noen sier de er ydmyke om seg selv, så stryk det siste der når du leser eksempelet mitt da...

"At the same time I love the feel of walking the streets of Berlin, especially since the history is closely related to my own. Being able to get to know the city even better, combined with the ability to develop personally within strategic management, seems like the perfect way to continue into my adult life."

- Vet du ikke hva du vil bli, så skriv om det du syntes er spennende nå
Skriv om hvorfor du ønsker å lære mer om det likevel. Jeg aner ikke hvor jeg kommer til å være om fem til ti år, men det er jo definitivt ting jeg syntes er mer spennende enn andre ting. Og der ligger det masse motivasjon.

"After a week of solving cases, we were announced as the fourth best team among competitors from 24 international business schools. That was one of the craziest and most amazing accomplishments I have ever made. "

- Skriv heller om færre ting, og gjør dem relevante
Pass på å vinkle absolutt alt inn mot hvorfor du er en god kandidat til akkurat det du søker på. Det finnes en million grunner og argumenter inne i hodet mitt når jeg har bestemt meg for å sende inn en søknad på noe, og dette her er defintivt min største utfordring: kutt ut alt som ikke er kjempe relevant, og konsentrer deg om å gjøre det du velger bra - og gjør det konkret. Kill your babies sa alltid venninnen min Helene når vi jobbet med innleveringer. Hun er forresten skikkelig smart.

"This is the reason I want to study international strategic management at Berlin School of Economics and Law."

- Ikke bare skriv hva som gjør deg til en god kandidat, men hvorfor også
Se gjerne på punktet over en gang til. Skriv om det du har gjort bra, og vær stolt av det, men igjen: husk å vise hvorfor det er relevant.

" Through politics I get a taste of this, and I see how my work can contribute to making a better life for my fellow students. I would love to be able to bring this further into my career later as well."

Til slutt må jeg bare si at jeg syntes det er veldig kjekt å kunne hjelpe til, så har du noen flere spørsmål, så er det bare å fortsette å stille dem. Og igjen da, så er ikke jeg noen ekspert, så les det med en klype salt og plukk med deg det du syntes er ok.

Lykke til med skrivingen!

___________

So... Here`s the thing...

2012-01-25T17:38:00.002+01:00

Ok, jeg kan nesten ikke tro at jeg er i ferd med å skrive om dette her. Det er dritskummelt og SINNSYKT spennende på en gang. Jeg gleder meg allerede som en unge, men samtidig er det så rart og utrolig at jeg ikke er helt sikker på om jeg tørr å tro det er sant: jeg skal flytte til India i august.

Ikke for alltid altså, men for et år i alle fall. Grunnen til at jeg skal flytte til India er fordi jeg har fått muligheten til å delta i skolens double degree program. Det å delta i et double degree program betyr at man i løpet av den tiden man vanligvis fullfører en master ved en skole, fullfører to mastere fra to ulike skoler. I mitt tilfelle vil jeg altså ha en tysk master og en indisk master i august 2013. Hvis alt går bra da, vel å merke. Men er det ikke bare helt sykt? India har alltid vært blant de landene jeg har hatt aller mest lyst til å reise til - og nå skal jeg bo der. Jeg har aldri vært der før, men landet har fascinert meg bestandig. Nå gjenstår det å se hvordan det er i virkeligheten da. Når jeg flytter dit.

India er jo et ganske så stort land, og universitetet jeg skal studere ved er Symbiosis International University. Skolen ligger i en by kalt Pune, som ifølge google maps ikke er så langt unna Mumbai. Wikipedia sier byen huset 2 935 744 innbyggere i 2005, noe som betyr at den faktisk er litt mindre enn Berlin. Hvert år er det visstnok over 80.000 studenter som søker om å få begynne på skolen, og det er ca 120 som får plass på den masteren jeg blir en del av.

Det er med andre ord ganske mange mennesker der, og ganske mye å forstå og oppleve. Heldigvis drar jeg ikke alene fra Berlin, vi er fire stykker som skal reise sammen og gå i samme klasse. To "tyske" studenter og to indiske som nå er her i Berlin sammen med oss. Derfor kjenner jeg dem jo litt fra før, og det er jo en viss trygghet i det da, når man skal reise til andre siden av jorden. De jeg skal reise med er:

Noen observante sjeler har kanskje sett dem før her på bloggen. Det er fordi disse tre var med meg hjem til jul sammen med Damon fra Hong Kong. Herregud, de er jo litt av et drømmefølge å ha med seg til India!

I og med at Abhi og Praveen er fra India, håper jeg jo litt på at de kanskje kan vise oss litt rundt der nede også. I de få øyeblikkene det er tid til sånt i løpet av skoleåret. Det ser ut som om vi skal ha ca 25 fag og minst like mange eksamener i løpet av de to semestrene vi skal gjennomføre der nede (borte? jeg tenker ned jeg, når jeg tenker på varmere steder, men jeg er jammen ikke helt sikker). Uæh, jeg merker at den delen der allerede virker ganske heavy, men det er jo en helt ekstremt kul ting å få være med på. Dessuten klarer jo de indiske studentene dette, så da burde jeg jo klare det jeg og. På et eller annet tidspunkt bodde jo forfedrene våre på et og samme kontinent. Eller noe sånt.

Det som er så fantastisk med å skulle bo et sted, i stedet for bare å være på ferie en uke eller to, som sikkert hadde blitt alternativet mitt hvis jeg skulle reist til India på en annen måte, er jo at man rekker å se flere ting enn bare det som finnes i reisebøkene. Likevel er det jo allerede en del klisjeer jeg gleder meg til med å reise. Jeg elsker klisjeer. Dette er noe av det jeg ser mest frem til å oppleve i India:

Det siste punktet der har jeg lagt til, fordi jeg jo har veldig lyst til å se elven. Og selv om man visstnok blir hellig av å bade i den, endte Stian opp på sykehuset etter å ha badet der i oktober. Nå har jeg egentlig bare truffet ham en gang etter det, og han virket ikke så veldig mye mer hellig enn han gjorde før. Jeg mener, jeg liker jo tanken på både å bade og å bli hellig, men jeg håper jeg slipper å forholde meg til indiske sykehus. Så for meg kommer det nok å holde å bare se på Ganges i første omgang. Shit, jeg må kanskje få meg en privat helseforsikring nå, bare i tilfelle?

I tillegg gleder jeg meg til en unge til å spise indisk mat. Hele tiden! Jeg mener, jeg skjønner jo at man sikkert kan bli lei av alt, men jeg tror jeg skal klare meg fint jeg. Det jeg har smakt av indisk mat på restaurant og når jeg har vært hjemme hos Abhi og Praveen har jo smakt fantastisk. For ikke å snakke om den maten vi lagde da nå i julen:

Frem til august blir kanskje den største utfordringen å ikke bare gå og glede meg til å reise, men også å klare og nyte tiden jeg har i Berlin. Jeg skal jo tross alt være her et halvt år til før avreisen, og det er så fantastisk mye mer jeg vil gjøre her før den tid. Men herregud, jeg gleder meg!!

Imens taes aaaalle tips, erfaringer, bilder, filmer, linker og ideer til hva jeg burde sjekke ut og sette meg inn i om India selvsagt imot med den største takknemligheten jeg kan finne frem :)

___________

Back in Berlin

2012-01-24T23:28:00.000+01:00

Etter ganske så nærme en hel uke i Stavanger har jeg nå dumpet ned på kjøkkenet i Berlin igjen. Det er en uke til neste eksamen, og jeg er skikkelig klar for å sette igang med lesingen igjen. I dag fikk jeg nemlig vite at presentasjonseksamenen vi hadde forrige onsdag gikk bedre enn best. Eller, i alle fall skikkelig bra da. Slikt blir man motivert av! Snakker.

Og motivasjon kommer godt med i de dagene som følger tror jeg, innen 16.februar skal det leveres to innleveringer, vi har to presentasjoner til og den aller mest omfattende muntlige eksamenen jeg noen gang har hatt er lagt til slutt for å runde av det hele. Takk gud for at det er feire etter det! Flere har spurt meg hvordan i all verden det kan være så utrolig mange eksamener å gjennomføre, når jeg bare tar fire fag. Jo, det skal jeg fortelle dere: det er fordi vi har tre eller fire vurderinger i hvert av fagene. Med andre ord er det skikkelig bra at det gikk skikkelig bra på presentasjonen forrige uke, men det skal gå like bra på muntlig eksamen, skriftlig eksamen og innleveringene i det faget før man har en så god karakter på vitnemålet sitt. Man som i.. antageligvis ikke meg tror jeg.

Ellers er det mange andre grunner til å bli motivert også: som lange samtaler i gangen med romkameratene mine, at ferien som kommer 16.februar varer i nesten syv uker og at jeg har verdens beste venner. Så vidt jeg vet da, til nå har jeg jo bare bodd i Norge og Tyskland - meeen, wait for it: Det ser ut som om det også kommer til å endre seg om ikke så alt for lenge. Jeg skal nemlig kanskje flytte videre til India i august. Sykt, eller hva?

Mer om det kommer senere, når jeg vet mer om den saken.
Nyt livet imens, det skal i alle fall jeg.

___________

Impulser og annet snacks

2012-01-22T23:15:00.000+01:00

Mh! For en magisk fantastisk helg jeg har hatt! På onsdag hadde jeg eksamen, en av den typen hvor man presenterer muntlig det man har gjort tidligere det året - og jeg tror det gikk veldig bra. Det føltes i alle fall bra - og like etterpå var jeg så gira at jeg inviterte meg selv på overraskelsesbesøk til Stavanger. Klokken var halv to da jeg satt på skolen og bestilte flybilletten, og klokken halv fem lettet flyet.

Så da har jeg tilbragt helgen i gamlelandet da, i de gamle kjente omgivelsene mine og bare gjort ingenting sammen med alle. Det har vært kjempe deilig. Kanskje ikke det som anbefales sterkest midt i eksamensperioden, men jeg kjenner batteriene mine virkelig er stappfulle igjen. Turer med mopsen, sladder med gode venner, visitt for å hilse på den nye babyen til Lena, kafèbesøk, lange morgener etter en passelig mengde rosèvin og en hel dag på BIS kontoret på BI Stavanger. Jeg har fått tid til alle tingene jeg likte best med å bo i Stavanger, og er klar for halvannen uke med pugging før de siste tre prøvelsene av dette semesteret i Berlin.

Fy søren så deilig det er å skulle angripe de tre eksamnene med positiv innstilling og energi og motivasjon til så lange kvelder det bare måtte bli! Lykke til med innspurten alle sammen, det er ikke så lenge igjen nå - før det er syv ukers ferie fra begynnelsen av februar. Herregud, som jeg skal nyte de syv ukene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ennå, eller om jeg skal gjøre noe som helst, men det skal bli helt fantastisk - for jeg skal ha gjort meg fortjent til den.

Maria Mena - All this time

________________

Om å tørre å være litt svak

2012-01-17T20:47:00.003+01:00

Når man hører historier om å studere i utlandet, hører man stort sett alle solskinnshistoriene om hvordan alle blir tøffere til å snakke andre språk, om alle oppdagelsesferdene de reiser på og alt det fantastisk morsomme som skjer. Alt det er riktig. Alt man hører er sant - det å flytte til utlandet er kjempe spennende, og man får en helt ny vidunderlig start. En mulighet til å finne seg på nytt i en verden der ingen har noen forventninger til en på forhånd.

Det er helt fantastisk, men når man flytter til et sted hvor ingen kjenner en og hvor alt er nytt - da flytter man samtidig vekk fra mye av tryggheten. Man har en enorm forventning til det å flytte utenlands, fordi alle andre snakker det opp. Men det man ikke hører så mye om, er at de aller aller fleste også opplever at det blir veldig stille i perioder også. Avstanden blir lenger til en sofa hos en venninne som vil høre på klagingen din, gi deg pulverkaffe fordi hun bare har det og gulost tilgjengelig og som vet at selv om du er litt nede i dag, kommer du til å være oppe igjen dagen etter.

Den avstanden er visst skikkelig sunn å oppleve innimellom, men sunnhetsgraden avhenger definitivt av hvor godt man kjenner seg selv. Det å kjenne igjen mennesker man kan stole på og å tørre å si ifra at man trenger noen å snakke med, kan være litt av en terskel å komme over i en helt ny verden.

Langt tilbake i Norge et sted sitter "alle andre" trygt med sine egne ting, og man kan føle seg litt fortapt i en sånn situasjon. Ikke bare fortapt, men enkelte dager har jeg også nesten følt meg litt mislykket over at ikke livet er 100% spennende hele tiden.

Da er det rart hvor mye den gode gamle samtalen kan bety. Jeg er så utrolig glad for at jeg har Skype i livet mitt - ja,...eller - at Skype hjelper meg å holde kontakten med de jeg har i livet mitt da. Ofte er det ikke de vennene man trodde man kom til å holde kontakten med, som fortsetter å være der når man flytter - men de som fortsetter å være der, de lærer man raskt å sette utrolig pris på. Det å tørre å si at man har det litt vanskelig når noen spør "hvordan går det" i en samtale på facebook eller i virkeligheten, det kan føles dritflaut, men det kan også være alt som skal til før en finner ut hvem man virkelig har i livet sitt, og hvem som bare er der. Og når det løsner - da er det bra.

Det finnes uendelig mange solskinnshistorier om å studere i utlandet, og min er en av dem. Grunnen til at solskinn blir lagt merke til, det er fordi noe har lært en å sette pris på det. Jeg tror kanskje noe av det viktigste man lærer når man starter på nytt er at ingen ting er gratis. Når man finner prisen verdt det, det er da reisen virkelig begynner.

___________

October in January

2012-01-16T17:58:00.000+01:00

Noen dager er det bare Jonas Alaska

Jonas Alaska - October

___________

I put my new shoes on

2012-01-13T19:47:00.002+01:00

Jeg har kjøpt meg et nytt par med sko - og jeg tror jeg elsker dem. Antageligvis kommer jeg aldri til å finne en eneste anledning til å bruke dem, men det gjør ikke noe, for de er verdt prisen om de så bare blir stående på utstilling....inne i klesskapet mitt.

De matcher ikke akkurat resten av det som befinner seg i det nevnte klesskapet, men det sekundet jeg så dem visste jeg at de kom til å bli med meg hjem. Det beste av alt var at jeg fikk dem til halv pris: himmelen!! Så materialistisk kan jeg faktisk bli, at jeg bruker 29 euro på salget på Bershka for å kjøpe sko. Jeg mener, 29 euro, det er jo en lunsj på Ostehuset hjemme det. I alle fall hvis Therese har glemt lommeboken sin.

Paulo Nutini - I put my new shoes on

Så når jeg først har beveget meg såpass langt inn i motebloggerverdenen som dette, tenkte jeg at jeg like gjerne kunne ta bilde av meg selv i speilet også - sånn at dere kunne få sjekket ut autfitten min:

(Klær: Zara, lue: River Island, rotet på bildet: selvlaget)

PS: forslag til anledninger og/eller antrekk som kan matche skoene taes selvsagt imot med... overveldende lykkerus. Eller i alle fall en klem.

___________

2011 - året hvor alt skjedde

2012-01-12T22:40:00.005+01:00

Jeg har lurt en stund på om jeg skulle lage et sånt oppsummeringsinnlegg over året som gikk i fjor. Det skjedde mange fantastiske ting ifjor, og man skal visstnok ikke være redd for å sette pris på de fine tingne rundt seg. Samtidig er det jo helt umulig for meg å se tilbake på de tunge tingene med 2011, og det hadde bare ikke gått an for meg å lage et sånt skryte innlegg om hvor flott og fantastisk ting var (som de jo var) uten å se på de triste tingene også.

Uansett har jeg kommet frem til at innlegg blir det, og det kommer til å inneholde de viktigste tingene, og noen små ting som bare betydde mye for meg uten at de nødvendigvis virker så veldig imponerende for alle andre. For meg har mange av de små øyeblikkene gjort store inntrykk, og det er sammensetningen av året som gikk som har gjort det til et tross alt ganske så fantastisk år.

Begynnelsen av året ble preget av aktiviteter med BI Studentsamfunn, det hele begynte med hyttetur over grensen til søta bror:

Tett fulgt av Hemsedal og BIS Vinterleker 2011, der det var mye leking i snøen.... Og andre kveldsaktiviteter man holder på når man først er i Hemsedal.

Jeg holdt foredrag for oppegående studenter ved BI Kristiansand. Det var litt skummelt å være foredragholder, men utrolig kult også. Definitivt noe jeg har lyst til å gjøre igjen!

Dessuten var det jo en fantastisk oppvarming til det som ventet like etterpå: casekonkurransene!

I slutten av februar tilbragte vi ti netter på fantastiske Hilton hotell i Montreal Canada. Vi konkurrerte mot studenter fra 23 universiteter fra hele verden, og vi hadde aldri i verden forestilt oss at vi skulle kunne klare å hevde oss. Det gjorde vi virkelig: etter dagevis med konkurrering endte vi på en fantastisk fjerdeplass i finalen.

En helt sinnsyk opplevelse om jeg får si det selv. Der kom det studenter fra hele verden, og alle virket større og flinkere enn oss. Den uken endret et eller annet i meg. Før dette har jeg alltid tenkt at det er best å holde seg på den trygge siden og å gjøre ting jeg visste jeg kunne. Nå tar jeg større sjanser og tør å prøve meg på ting jeg har lyst til, men kanskje tviler litt på at jeg kommer til å lykkes med. Det eneste jeg gjør annerledes er å gjøre ting jeg virkelig vil. Og vet dere hva? Det har ikke bare ført meg til Berlin, jeg får til nesten absolutt alt jeg prøver på også.

Så da ble det jo litt feiring da, ganske mye feiring egentlig. Og er det noe de kan borte i Canada, så er det å feire. De siste kveldene var helt elleville, og jeg kan love dere at vi var slitne på flyet hjem. Det gikk ikke an å bare skylde på jet-lag da vi forsov oss alle fire til forelesningen den mandagen. Heldigvis visste jo hele skolen hvorfor vi kom for sent, og jammen dukket ikke rektor opp med blomster til oss i timen. Gjett om ikke det var stas!

Og noen få uker senere fikk vi tilbringe en helg på fantastiske Losby Gods, der vi konkurrerte i KPMG Case Competition:

Resultatet ble ikke fullt så bra som i Canada, men vi hadde det fantastisk gøy, og jeg har fortsatt kontakt med et par av deltagerne. I tillegg har jeg jo klart å lure et par av årets caselag på BI til å søke, så hvem vet, kanskje case-tiden min ikke er helt over ennå. Helgen var også fyllt med flere foredrag om hvordan det egentlig er å arbeide som konsulent, og etter den helgen bar det rett hjem for å skrive motivasjonsbrev til master. Jeg hadde jo plutselig en milliard argumenter for hvorfor jeg ville studere videre.

Våren har vært fyllt av reiser til ulike arrangementer ved de ulike BI skolene, deriblant deltok jeg på tre av næringslivsdagene, og fikk med meg mange spennende foredrag og vellykkede arrangementer. Jeg regnet meg frem til at jeg satt på et fly ca syv ganger i måneden denne våren, i tillegg til å jobbe og studere. Det var relativt hektisk med andre ord, men utrolig lærerikt også.

I tillegg var jeg catwalk-modell ved BI Stavanger under årets moteshow:

Ser det ut som om jeg har en karriere ventende eller? Antageligvis ikke, men jeg hadde mye morro den kvelden der.

Våren var også spekket av herlige jentekvelder. Er det rart jeg savner denne gjengen?

Jeg fikk være med på opplæring av de ulike lokalavdelingene og spredte det glade BIS-budskap som best jeg kunne. En enkel jobb når man ser på hvor engasjerte og flinke "elevene" mine var. Det har vært kjempe gøy å holde på med dette, det er rart hvor gøy det er å jobbe med opplæring og foredrag når det er noe man brenner for. Jeg har virkelig lyst til å gjøre dette mer når jeg blir "stor", eller aller helst i morgen, hvis jeg får muligheten.

I juni leverte Helene og jeg bacheloroppgaven vår. Med alt som skjedde denne våren var det jo nærmest et mirakel at det gikk. Og ikke bare gikk det, jeg må jo få si at det gikk som best det kunne til slutt. Uten å si mer om karakteren enn det liksom. Helene var verdens beste venninne som lot meg bli med å skrive oppgave med henne - samtidig som jeg fartet rundt på den måten jeg gjorde. Jeg vet godt at jeg hadde vært et nervevrak hvis jeg hadde jobbet med min egen tvilling i den perioden.

Videre gikk turen til opplæring av det nye styret i BI Studentsamfunn. Vi fyllte en langhelg i Gautefall med teambuilding av ulik karakter, og det var en herlig avslutning på et lærerikt og kjempe bra år. Jeg har med meg så mange erfaringer og venner videre fra tiden min i BIS, at klarer ikke helt å se for meg hvor jeg ville vært i dag uten disse to årene.

Etter Gautefall flyttet jeg fra Stavanger og hjem til Eidsvoll for å jobbe og spare penger til studiene som ventet til høsten. Det ble tid til herlige solskinndager med is og venninneprat, jobbing på det som kanskje er verdens beste arbeidsplass (ok, jeg vet jeg sier det om alle stedene jeg jobber, men Eidsvollsbygningen er nå noe eget for alle som kommer fra Eidsvoll da), en Norge-rundt-tur hvor jeg fikk besøkt flere venninner jeg ikke hadde sett på evigheter og noen flotte dager i Kragerø også.

En stund så det ut som om sommeren skulle bli den beste på evigheter, og det var den også en god stund.

Hvis du vil lese mer om det andre halvåret kan du lese om det her. Blant de viktigste hendelsene er nok 22.juli, turen til Utøya, at jeg kom inn på masteren i Berlin - og at jeg dro med meg en asiatisk invasjon av klassekamerater hjem til jul.

____________

2011 - året da alt skjedde #2

2012-01-12T22:08:00.000+01:00

Som sagt, lurte jeg lenge på om jeg skulle lage et oppsummeringsinnlegg over fjoråret. Det skjedde mange fantastiske ting ifjor, men det var ting som ikke var så fantastiske også. Det er egentlig disse tingene som gjorde mest inntrykk på meg ifjor, men når alt kommer til alt har vi kommet igjennom det alle sammen.
Det er sammensetningen av året som gikk som har gjort det til et tross alt ganske så fantastisk år, og jeg vet jeg setter mer pris på alt nå, enn jeg gjord før. Alt som skjer, og alle som ennå er her sammen med meg.Under finner du andre halvdel av mitt 2011, nyt det om du kan.

Sommeren ble stort sett tilbragt på jobb på Eidsvollsbygningen. Der hadde jeg det fantastisk gøy som alltid, og dagene fløy forbi.

Så en sen kveld - så utrolig sent på kvelden- fikk jeg vite at alle i familien min og en av mine aller beste venner fortsatt var i live. Jeg har aldri vært så lettet i hele mitt liv, samtidig tok det ikke lange stunden før lettelsen gikk over i forferdelse da vi forstod omfanget av hva som hadde skjedd.

Nok en del av det å jobbe på et så fantastisk sted som Eidsvollbygningen var at vi fikk fri de siste timene den neste mandagen, og fikk ta del i roseseremonien i Oslo sammen med et enormt antall andre mennesker. Jeg vet ikke om jeg har takket deg skikkelig for at du passet på meg den dagen Stian. Talene og ordene som ble sagt den kvelden vil alltid være med meg, spesielt kommer ordene til kronprinsen til å følge med meg hvor enn vi går.

En måned senere var jeg med ut på Utøya, og fikk se med egne øyne hva som hadde skjedd der ute. Jeg.kommer.aldri.til.å.glemme.den.dagen.heller

På merkelig vis går liksom verden likevel, og en av de tingene som lyste opp dagene den tiden der, var at Nina inviterte meg til London. Fantastisk tur om jeg får si det selv.

Og rundt neste sving kom meldingen om at jeg hadde kommet inn på masteren i Berlin. Herlig! Jeg rakk noen siste gode blåser med fantastiske mennesker også:

Og like etterpå hadde jeg nøklene til en fantastisk leilighet i hånden, og det nye livet kunne begynne:

Jeg har blitt kjent med så utrolig mange kjekke mennesker!

Og fått besøk av enda flere. Det er så kjekt å få besøk her nede, jeg er så stolt av å vise frem alt jeg har fått til og alle jeg har blitt kjent med!

I tillegg til å vise frem hvor gale og morsomme alle vennene mine er - og derfor blir jo jeg det innimellom også da. Det er bare miljø selvfølgelig, jeg ekke sånn egentlig. Tror jeg...

En helg i slutten av oktober gikk turen tilbake til BI Stavanger, der jeg fikk det endelige vitnemålet mitt fra bacheloren. Et anstedig resultat vil jeg si jeg fikk også.

Etter det har det gått veldig mye i flittig student takter, det også sammen med gode venner:

Så godt som alle som går på samme linjen som meg. Vi er to spesialiseringer samlet på bildet her, halve uken er vi alle sammen, og den andre halvdelen er vi ca 18 studenter.

Den ene roomien min er fantastisk flink og kulturell. Så flink er hun faktisk, at er en av åtte studenter som studerer orgel-musikk på heltid i Berlin. Slikt blir det konsertopplevelser av, og jeg elsker det!

Julen nærmet seg, og vi feiret jul på tysk like før turen gikk hjem.

Og med meg hjem fikk jeg med meg fire asiatiske studenter som går i klassen min. I etterkant vil jeg si at mye tyder på at de likte seg i Norge:

Der fikk de blant annet være med oss og feire julaften, hente og pynte juletre, i tillegg til å gjøre obligatorisk sight-seeing i Oslo by - og å leke seg i snøen. To av dem hadde aldri sett snø før, så Norge solgte seg ganske lett inn i deres hjerter tror jeg.

I tillegg satt vi av en hel ettermiddag til å lage asiatisk mat. Hjemme kan vi nå (tror jeg) lage indisk og kinesisk mat på bestillling. Ikke verst, eller hva?

Dette var altså noen av årets høydepunkter. Jeg tror jeg har klart å sette ord og bilder på det meste av det som har skjedd. Det er mange ting som dessverre ikke fikk plass, men de som savner et bilde eller to, skal vite at de ikke er glemt av den grunn. Året går definitivt aldri i glemmeboken, på godt og vondt vil jeg si - men heldigvis aller mest på godt.

____________

Stilling ledig

2012-01-12T19:10:00.000+01:00

I dag var statusen til Thomas så søt, at den skal få sitt eget innlegg:

Ellers kan jeg jo legge til at gutten er en særdeles hyggelig ung mann, som befinner seg på Østlandet. Videreformidling tilbys. Merk henvendelsen med #skjønn

___________

Flittige meg

2012-01-11T23:02:00.000+01:00

Neste uke har jeg to eksamener, skal levere inn to oppgaver og presentere et prosjekt på skolen. Det er ikke mye tid til annet enn å være student da, for å si det sånn. Jeg vet ikke helt om jeg er like flink til å studere som jeg burde likevel, jeg har nemlig fått tak i Frasier på tysk, noe som litt for ofte føles som fornuftig tidsforbruk midt oppi alt dette. De høres kjempe rare ut når de blir dubbet disse karakterene, men vet dere hva? Jeg skjønner hva de sier! Bra, eller hva?

I tillegg har jeg altså spilt en god del Wordfeud, til alle døgnets merkelige tider. iPaden lager en enorm lyd hver gang noen jeg spiller mot legger på en brikke eller fem, så det er jo bare ikke til å unngå at jeg blir avhengig. Og jeg mener, det tar jo ikke sååå lang tid å legge på noen bokstaver før jeg fortsetter på oppgavene...?

Og når ikke en gang wordfeud kan få meg til å bli sittende ved pulten, da går gjerne turen ut for et eller annet måltid med folk fra klassen, shopping med roomien - herregud, jeg har brukt den unnskyldningen om billig euro og januarsalg så mye nå, at det for lengst sluttet å være billig - eller på trening. Det er fantastisk mye lettere å komme seg på treningssenteret når det tar femten minutter å gå dit. I tillegg har de utrolig mange kjekke timer der, så det er bare å tusle bort, så får man beskjed om hva man bør gjøre de dagene man ikke orker å pushe seg selv. Farvel alle gode grunner til å heller se Frasier i sengen....

Ser det greit ut eller?

Vel, jeg har ikke tenkt til å beklage at jeg ikke blogger mer om hvor artig det er i Berlin, når grunnen altså er eksamenslesing. Dersom noen derimot er villige til å skaffe meg gode karakterer til meg i disse fagene, da skal jeg heller være villig til å gå rundt med kameraet mitt og ha det gøy i stedet.

____________

Less is more

2012-01-09T16:00:00.001+01:00

Det er mye jeg syntes er ålreit her i verden, men noe av det jeg syntes er aller best , det er de koselige rolige tingene som å sitte i et hjørne på en kafè med noen man er glad i, ligge inntil noen i timesvis mens man bare er med hverandre eller å drikke vin og spille spill. Da strømmen gikk i julen, hadde vi plutselig ingen tv og ingenting internett, men vi hadde stearinlys og vi hadde Uno. Og kjekt ble det.

___________

Happiness, and such as...

2012-01-09T01:05:00.005+01:00

Karen presenterer: en god porsjon med diverse randomness

"Ingen trenger ferie mer enn en som nettopp har hatt en" leste jeg i en facebookstatus i går. Herregud, så riktig det er. Juleferien fløy forbi i år, og på et eller annet vis er det nesten midten av januar allerede. Jeg trives veldig godt her nede, men det er veldig uvant å skulle ha eksamensperioden nå rett etter ferien. Det er så hardt å komme skikkelig igang igjen og det blir bare færre og færre dager igjen til min første tyske marathon-eksamensperiode.

Samtidig som eksamnene nærmer seg, begynner dagene i Berlin å føles som hverdager. Det er rart å kjenne på at livet mitt faktisk er i et helt annet land nå. Rart på en fin måte. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men i begynnelsen føltes det litt som om jeg var på ferie, nå kjennes det mer ut sjom om jeg er hjemme. Også begynner jeg jo å vite hva jeg skal svare når folk snakker til meg på tysk!

Jeg lastet ned Wordfeud i julen, og har spilt uendelig mange runder med masse folk jeg egentlig ikke har snakket med på en evighet. Kjempe gøy! Noen ganger dukker det opp ord jeg lurer på om jeg kan lese mer ut av enn bare poengene, jeg håper kanskje jeg hadde rett i den ene runden...?
(Vi kan forresten spille du og jeg hvis du vil, Karenmie heter jeg, søk meg opp ;)

Tyskere er gærne. I går var jeg på en treningstime kalt Body Attack. Timen var ganske så intens, såpass intens at en dame besvimte midt i timen. Da la de henne på ryggen ved siden av timen, og fem minutter senere var hun med og trente igjen. Tyskere er skikkelig gærne.

Jeg har også lært, at hvis du var ute på byen til halv syv om morgenen, da har du ikke god nok balanse klokken fire på ettermiddagen til å gjennomføre en og en halv time med Yoga.

Dette året hadde jeg den mest behagelige nyttårsfeiringen jeg har hatt tror jeg. Fire gode venner, vin, nesten ingenting fyrverkeri og en god sofa. Åh, jeg savner vennene mine masse her nede.

Men det kan man jo kanskje klare å gjøre noe med, for både Norwegian og SAS har lagt ut mange billige billetter nå. HINT

Jeg vet jeg er teit, men jeg gruer meg skikkelig til Valentines Day i år. Det blir den første gangen på kjempe lenge at jeg er singel, og jeg elsker jo egentlig Valentines Day. Forslag til hva som kan gjøres med akkurat det taes imot med takk. Se gjerne forrige punkt.

Jeg kjenner hun som er på alle reklameplakatene på alle bussholdeplassene i hele Stavanger. Hun heter Kamilla og er skikkelig pen.

Rett før jeg begynte å skrive dette, fullførte jeg og en til i klassen en gruppeinnleveringseksamen som ikke skal leveres før om flere uker. Veldig fornøyd med den ja.

Euroen er lav, og det er januarsalg i Berlin som alle andre steder. Jeg handlet treningsklær for en respektabel formue og fikk lange blikk fra mannen i butikken da jeg drasset med meg alle treningsbuksene og toppene de hadde i XS, S og M inn i prøverommet. De tjente gode penger da, til slutt. Ah, jeg elsker å shoppe treningstøy - det føles som om det er fornuftig nesten uansett hvor mange penger man bruker. Nesten. Jeg kunne antageligvis lagt igjen litt fler av de tskjortene i butikken.

Kanskje det hadde holdt å komme ut av Zara med bare to handleposer også.

Jeg har studiefri i over en måned fra slutten av februar. Da skal jeg hjem til Norge og jobbe, treffe alle menneskene jeg liker som bor der, og kanskje reise litt. Jeg savner å reise. Det kan jeg gjøre da, for jeg har funnet en som vil leie leiligheten min i hele mars for hele leiesummen. Hallo, gratis penger. På en måte.

Vel, jeg trodde grunnen til at jeg ikke har blogget på en stund, var fordi jeg ikke hadde noe å si. Det hadde jeg visst, så vi får vel heller se da, hva det blir til.

________________

Kino uten film...

2012-01-04T23:11:00.001+01:00

I dag har vi vært på Sony Senteret og spist en bøtte med popcorn og drukket en liter brus. Uten å se på kino - vi bare pratet sjit og søkte popcorn på gulvet. Kanskje den morsomste onsdagen jeg har hatt i Berlin.

________

The Asian Invasion - #6 - Aking

2011-12-30T15:35:00.000+01:00

Denne julen innså jeg plutselig hvor mye av barnet som fortsatt er inne i meg, da jeg plutselig hadde besøk av fire gutter fra klassen min. Flere av dem hadde aldri sett snø før, noe som førte til elleville tilstander i puddersnøen. Vi hadde jo alt for lite tid til å lære dem å stå på ski, men de måtte jo få prøve seg ut på noen sportslige aktiviteter. Og hva kunne vel bli bedre enn å ake ned et helt fjell?

Akebrett og istapper? Perfekt til fektekamp!

En liten pust i bakken på veien opp...

Denne var jeg heldig med føler jeg...

Dette så ut til å bli ganske spennende!

Balder og meg

Tre spente gutter ganske nærme toppen...

Så da var det jo bare å sette utfor da. Det var ikke verst bratt heller, så det ble litt blandede resultater av dette:

Hjelp..?

Det gikk litt.. opp og ned... med denne akingen, men de var jo flinke da. Til at det var første gangen. Etter akingen ro dessverre guttene tilbake til Berlin, og plutselig skjønte jeg jo litt av hvor heldig jeg er som har muligheten til å studere med dem. Herregud for en herlig gjeng!

_____________

___________

The Asian Invasion - #5 - Julaften

2011-12-30T15:04:00.000+01:00

Denne julaftenen var vi flere samlet rundt bordet på julaften enn på mange år- og med flere nasjonaliteter representert enn noen gang før. Jeg hadde nemlig invitert fire av de andre i klassen min i Berlin med hjem, slik at de kunne se hvordan julen feires i Norge. Hvordan julen feires i det hele tatt egentlig, i og med at tre av dem (tror jeg) ikke har vært borti julen før.

Det var noen fantastiske timer vi satt rundt det bordet og delte et godt måltid, vin og god stemning. Guttene mente det var nesten like livlig som på Indiske fester, eller i alle fall nesten. En herlig feiring - som alltid.

Juleskålen

Alle sammen - minus fotograf da, av opplagte grunner...

Som man kan se her...? Kanskje :)

_____________

The most beautiful Norwegian Christmas song

2011-12-30T13:52:00.000+01:00

Jeg erter vel på meg halve landet nå da, men dette er noe av det vakreste jeg kjenner til.

Kurt Nilsen og kringkastingsorkesteret - Himmel på Jord

_______________

Kjære du

2011-12-29T17:20:00.006+01:00

Tror du verden noen gang kommer til å bli den samme igjen? Like uskyldig og ufarlig som vi trodde den var før i sommer? Like fyllt av ubetydelige bekymringer og hvor roser blir vakre og et tegn på god kjærlighet? Ikke sørgende kjærlighet, men noe å glede seg over?

Noe av det første jeg gjorde da jeg kom hjem til jul, var å dra til Youngstorget. I Berlin har mediene glemt det hele for lenge siden, så det var utrolig rart å komme tilbake igjen. Blomstene var borte. Det var pyntet til jul, det var glade mennesker over alt, men tegnene på hva som skjedde er der fortsatt. Så mange vinduer som fortsatt bare er av tre....

Jeg har fortsatt øyeblikk der alt jeg kan tenke på er alle de rosesamlingene bortover den stien. Så uendelig mange roser. Det sluttet aldri, og hver eneste en av dem representerte et liv. Et liv som endte så alt for tidlig. Det er i de øyeblikkene jeg får en viss forståelse av hvordan du må ha det. Så mye oftere og mye mer intenst enn meg. Noen ganger våkner jeg klokken fem om natten, og alt jeg vil er å ringe deg. Andre ganger blir jeg stressa når de jeg er glad i kommer for sent, og ikke svarer på mobilen.

Alt jeg føler, føler jeg så mye mer intenst nå enn før. Ting er så mye mer ekte. Jeg vil gjøre alt, bli ferdig med alt, vite, forstå og finne meningen med alt. Det var utrolig fint å få bli med deg ut på den øya i august, det var fint å få vite hvordan det virkelig var. Ting falt på plass, og alle inntrykkene ble mine. Samtidig innså jeg jo hvor tøft dette kom til å bli for deg. Jeg er så utrolig glad for at du fortsatt er en del av livene våre, men ikke bare klarer du å komme deg gjennom dette. Du klarer det i en verden som alltid vil vite, men aldri forstå hva du har med deg. Herregud, jeg er imponert av at du fortsatt står oppreist. Du er liksom mirakelet mitt.

En dag kommer alle rutene på Youngstorget til å være av glass igjen. En dag kommer avisene til å være ferdige med å skrive om det. En dag er det oss det kommer an på - hva vi vil at roser skal få oss til å tenke på og hva vi skal sitte igjen med. Jeg håper vi sitter igjen med hverandre i god behold. Vi skal være i god behold, lykkelige og takknemlige for de rosene vi fårlukte på - for det er ham og bare ham som burde bruke måneskinnet til å tenke tilbake på den dagen med sinne og anger for at det kunne skje.

__________

The Asian invasion - #4 - norsk natur

2011-12-27T16:47:00.038+01:00

Julen vår fikk et usedvanlig internasjonalt preg i år, da fire av de andre studentene fra klassen min i Berlin ble med meg hjem. Ingen av dem hadde vært i Norge tidligere, så da måtte de jo få se litt av hva dette landet har å by på. De hadde hørt rykter om fjorder, fjell og midnattsol - men ble ikke så verst imponert over hva de fikk se i løpet av en tur ved Hurdalssjøen heller.

Veldig klare for tur!

Det var så utrolig kjekt å ha med guttene opp til sjøen, for plutselig fikk jeg åpnet øynene mine for hvor fint det faktisk har vært rundt meg her. Jeg har liksom tatt det litt for gitt når jeg har vokst opp her, men når fire andre rundt deg måper og gisper over alt rundt deg, da merker du det plutselig på kroppen selv også.

Balder syntes også det var spennende med sjøen og alle menneskene som hadde lyst til å leke med ham:

To mennesker mot en hund? Vinneren? Hunden selvsølgelig...

(Thank you so much Abhi, for lending me some of your amazing photos!)

___________

The Asian invasion - #3 - matlaging

2011-12-27T10:34:00.035+01:00

Julen i Eidsvoll har fikk en ny vri dette året, da fire gutter fra klassen min i Berlin ble med hjem for å se hvordan vi feirer jul her i Norge. Gjestene våre kommer opprinnelig fra India, Hong Kong og Kazaksthan, og på kvelden lille julaften var det på tide å la dem vise oss noe av det de kan by på. I timesvis stod vi alle sammen og lagde mat fra hjemlandene deres.

Et par veldig talentfulle kokker. Mh! Det smakte fantastisk godt!

Chicken curry fra India

Boiled dumplings fra Hong Kong

Og da var maten servert. Bildet er kanskje ikke kjempe bra, men det er bare fordi det luktet så godt og så så fristende ut at jeg fikk det for travelt med å komme igang med spisingen.

__________

The Asian invasion - #2 - juletreet

2011-12-26T16:27:00.002+01:00

Denne julen har vi hatt besøk fra fire av klassekameratene mine. Guttene kom fra India, Hong Kong og Kazaksthan, og det har vært ganske morsomt å ha dem på besøk midt i all julestria. Man får liksom sett sine egne tradisjoner fra et helt nytt perspektiv. Den andre dagen de var her var altså lille julaften, og det var derfor på tide å hente juletre i skogen. En relativt stor hit om jeg får si det selv.

De var godt utstyrt disse guttene, så da var det jo egentlig bare å komme seg avgårde

Jegerne var veldig fornøyde alle sammen:

Senere på kvelden var det tid for pynting av treet, og det ble jo ganske fint dette året også:

Et ganske så vellykket prosjekt, hvis du spør meg. Og da treet var oppe, Hovmestern og grevinnen hadde gått på TV og vi hadde kjent på første runden med juleøl og aquavit, da var det jammen meg i ferd med å bli jul i år også.

_____________

The Asian invasion - #1

2011-12-26T15:50:00.003+01:00

Jeg tror kanskje mamma ble litt satt ut da jeg ringte henne for noen uker siden og fortalte at fire asiater i klassen min hadde bestilt billetter til Norge denne julen. Planen var at de skulle bli med hjem til meg og se hvordan vi feiret jul, i tillegg til å se litt av hvert av hva Oslo og Eidsvoll har å by på. Selv om det jo ville påvirke juleferingen til mamma og pappa en del, så sa de ja til at de kunne komme - og det har vært noen fantastiske dager.

De som kom på besøk var Abhimanyu og Praveen fra India, Damon fra Hong Kong og Wowa fra Kazaksthan/Tyskland. Vi har vist dem det som finnes av juletradisjoner på denne gården, alt fra å hugge juletre til å drikke aquavitt til det ser ut som alle julepresentene inneholder snowboard. Jeg tror de hadde det utrolig kjekt her disse dagene, det hadde i alle fall jeg.

Siden de landet på Rygge på morgenen den første dagen, møtte jeg dem i Oslo, så de fikk sett noe av det den byen har å by på før vi dro hjem til meg. Noen av dem hadde nesten ikke sett snø før, så da turen gikk opp i Holmenkollen var det tydelig at de så ganske mye for første gang.

Jeg ble jo litt turist igjen jeg også da...

I Holmenkollen prøvde vi både skisimulatoren, og vi var inne i Skimuseumet. Museumet inneholder skiene Roald Amundsen brukte på veien til sydpolen, de var det oldefaren min som laget - så det måtte jeg jo nesten vise dem. I tillegg var det jo en del å se og prøve også. Kjempe gøy!

Deretter gikk turen videre ned i Oslo sentrum for å se slottet, Stortinget, Youngstorget og andre vanlige turistfeller. Sånn, når de først var her liksom...

Etter sight-seeingen i Oslo gikk turen hjem til Eidsvoll, og det var duket for skikkelige norske eventyr. Følg med i neste episode, eller noe slikt. Det kommer i alle fall flere bilder inne på denne bloggen de nærmeste dagene.

(Thank you so much Abhi, for lending me some of your amazing photos!)

____________

Hallo i skjermen

2011-12-24T00:50:00.003+01:00

Hei der, en stund siden sist, eller hva? Vel, det er mange grunner til det - den mest åpenbare er kanskje at PCen druknet på mandag... Ellers har jeg faktisk vært en ganske flittig student den siste uken, jeg har reist hjem til Norge for å feire jul og invitert med meg fire stykker fra klassen min hjem for å se hvordan vi gjør nettopp det. I tillegg dro jeg litt tidligere hjem enn planlagt for å dra på Ansas karrieredag og for å drikke kaffe, spise god mat og være med hyggelige mennesker som fant tid til slikt midt i en travel innspurt mot julen. Takk for det, det var utrolig kjekt :)

Jeg vet ikke helt når jeg klarer å få ting igang igjen med blogging her inne, men jeg regner egentlig med at dere vakre leserne mine har nok med å komme dere gjennom deres egne porsjoner med juletrepynting, ribbesvor, gaveåpning og kjekke mennesker?

God jul til dere alle, så lover jeg (tror jeg) å komme tilbake med bilder av Asiatiske gutter som ser snø for første gang, hugger juletrær og pynter slike som det.

____________

One of those days...

2011-12-19T14:13:00.002+01:00

Klokka er kvart over to.

Jeg har allerede rukket å:
- forsove meg
- ikke spise frokost, fordi jeg kunne spare litt tid ved å kjøpe mat på skolen
- glemme lommeboken hjemme
- låne penger til mat og kaffe
- miste maten på gulvet
- drukne PCen....

Forhåpentligvis kan det bare gå oppover herfra...
Håper jeg

_______

Eels - Novocaine for the soul

2011-12-17T16:12:00.000+01:00

Novocaine by Eels on Grooveshark
The Eels - Novocaine for the soul

___________

Celebrating christmas in Germany

2011-12-16T17:18:00.001+01:00

I går inviterte Maria oss på tysk julematkveld. Der ble vi servert tradisjonell tysk julaften-mat: and med rødkål, potetstappe og grønnsaker. Maten smakte utrolig godt, og det var kjempe kjekt å få et lite blikk inn i hvordan tyskerne faktisk feirer jul. På ekte julevis spiste vi oss selvsagt stappmette, og satt og rullet i sofaen halve kvelden. Da var det godt å kunne fylle magene med noen gode kopper med glühwein i godt selskap. Mh, en fantastisk kveld, om jeg får si det selv!

Yammiee!

To fornøyde frøkner med første runde

Og to herremenn også, den ene ser jo nesten litt skeptisk ut, men jeg tror han likte det han og

God stemning, med mat, drikke og indisk/kinesisk meditasjon

Da det ble min tur til å få glühwein, fant de frem den beste koppen jeg har sett i mitt liv, genial eller hva? En sånn skulle jeg gjerne hatt!

Vel, mer er det vel egentlig ikke si om denne saken, hyggelig var det i alle fall, og jeg gleder meg bare enda mer til å komme hjem å feire julaften hos mamma og pappa. Det blir liksom ikke heeelt jul uten ribbe til middag.

___________

Til et sted nær...meg?

2011-12-16T16:34:00.001+01:00

Jeg tror det kommer til å bli ganske mye mer OK å vente på forsinkede fly på Gardermoen til våren. For da jeg landet i hjemme før helgen, da ble jeg møtt av dette:

___________

Home is where...

2011-12-11T23:29:00.001+01:00

I helgen innså jeg plutselig at jeg går rundt og kaller tre ulike steder for hjemme nå. Jeg trives utrolig godt i Berlin, og det er jo det virkelige hjemmet mitt nå. Både på papiret - og fordi jeg jo stort sett har våknet opp i denne byen hver dag de siste to månedene. I tillegg har jeg jo tilbragt de siste fem årene i Stavanger før det, det er på en måte voksenlivet mitt - der de aller fleste vennene mine bor. Og så jeg har vokst opp på østlandet, hvor alle minnene mine er - og hvor jeg alltid slapper av og alle vet hvem jeg er, sånn at jeg ikke trenger å tenke på noe. Alle stedene føles som hjemme - på tre helt forskellige måter.

Denne helgen har jeg vært hjemme på østlandet, og det har vært en utrolig bra helg. Den fløy forbi nesten uten at jeg la merke til det, og jeg har stortrivdes hele tiden. Dessverre har jeg ikke hatt med meg kameraet, men dette er noe av det som har bidratt til at helgen min hjemme var enda bedre enn typiske hjemturer burde bli:

- Mormor fyllte 80 år på lørdag, hele familien var samlet
- Jentekveld på Solliplass med nye og gamle bekjentskaper (og en passelig mengde cava)
- Konsert med et band jeg håper alle hører mer om
- Gjensyn med fantastiske vesner på BI Nydalen
- Gode klemmer fra gamle venner
- Det var snø hjemme <3
- Brytekamp i snøen
- Kake til frokost

Og kanskje aller best: det å kunne våkne opp, og se ut på dette:

Borte bra, men hjemme best sier de. Enda bedre er det å kunne dra hjem hjemmefra en helg, for så å komme hjem igjen.

____________

The principal of what happens next

2011-12-06T18:35:00.000+01:00

Kermit the frog presenterer:

__________

Hint fra en litt travel, men bra dag

2011-12-05T22:11:00.005+01:00

Denne dagen har blant annet bestått av ting som dette:

- Det eneste vi fikk beskjed om at kunne vært bedre på presentasjonen vår i dag - var kasteegenskapene mine. Denne presentasjonen var ca 50% av den ene av fire karakterer vi får dette semesteret

- Jeg kjøpte meg den nye "superproteinshakeren" i dag. Den har et eget rom til å ha proteinpulveret i, slik at man ikke trenger å blande det før etter at man har trent. Den var dobbelt så dyr som de andre og jeg trengte den virkelig skikkelig mye der og da

- Den nye treningsmoten i Tyskland er små korte shortser. Forstå det den som kan. Anyways, jeg har oppdaget akkurat hvor nasty det kan bli disse shortsene i tillegg er av den løse typen, og befinner seg i yogatimen

- Jeg fikk en 40 siders rapport om meg selv i dag, der det står at personligheten min er ytterst sjelden og velbalansert i krisetider. For å bestå masteren må alle på linjen nå vurdere sin versjon av denne rapporten og personligheten sin i en avhandling. Jeg velger å tro at min ikke betyr at jeg er sosiopat, men kanskje litt uvanlig balansert og...unik? (vel...) Herregud, fortell meg hva jeg skal skrive da...

- I dag spiste jeg meg mett på maiskolber. Mange maiskolber. Det var ganske godt, også fikk jeg et sånt "se på seg selv utenfra" øyeblikk der jeg skjønte at jeg faktisk er skikkelig student for tiden

På mange måter totalt uinteressant, men det er altså det jeg har å bidra med i dag. Ønskes mer meningsfullt stoff, kan siste utgave av Harvard Business Review anbefales på det sterkeste.

___________

Julklap @Kristin`s

2011-12-04T22:56:00.001+01:00

Du vet den teambuildingsleken vi lekte så mange ganger ifjor og året før? Den hvor alle tar med en pakke eller to hjemmefra, man ruller terninger for å fordele dem, og til slutt ender alle opp med en pakke? Den har jammen meg sin egen versjon i Tyskland også!

Leken er stort sett den samme; tre bytterunder hvor hver side av terningen avgjør om eller hvor du skal få pakke fra. Forskjellen er vel i bunn og grunn at to sider av terningen blir byttet ut med shoter i stedet for pakkebytting. Som jo har sine fordeler og ulemper kan man si. Flest fordeler, når leiligheten er fyllt med gode venner, fantastiske julegodter, glühwein, mandariner og pakker alle ønsker seg.

Alle sammen, med hver sin pakke - og stoooore smil

Pakkeutdeling in action

Den berømte glühweinen, den er faktisk ganske så god bare man venner seg til smaken

Litt flere "stemningsbilder"

Og dette er et lite bilde av hvordan julekaker kan se ut på tysk.

Kom ganske mett og god hjem fra denne kvelden for å si det sånn

~~Mandarinene~~ Clementinene var selvsagt satt frem.

Mh, det er på mange måter selve julesmaken for meg.

Så dett var dett for denne gang, nå skal jeg drikke litt vann og sove åtte timer før vi skal holde en forholdsvis stor presentasjon i morgen. Ha en fin uke imens!

______________

All I want for christmas is...

2011-12-03T22:57:00.006+01:00

Det er noen som påstår at de er blitt for gamle til å ønske seg ting til jul. Der er jeg ikke helt ennå kjenner jeg. Selv om det nærmer seg jul med stormskritt, er jeg ganske langt unna å bli ferdig med julegavene selv i år, og tenker det kanskje gjelder for flere enn meg også? Vel, her kommer i alle fall en liste over noe av det som kunne gjort meg lykkelig dersom jeg fant det under treet i år:

Koselige ting som:

- Besøk i Berlin

- Frokost på kafè ©

- God klassisk norsk litteratur

- Bilder av gode minner

- God mørk sjokolade

Varme ting som:
- En skikkelig varm vinterjakke (før jeg fryser ihjel)
- Ullundertøy med mønster på
- Ullsokker
- En fin lue
- Vanter

Praktiske ting som:
- Stavmikser ©
- Koffert til å ha med i kabinen på flyet
- Etui til iPaden (en sånn sokk, eller kanskje et sånt som ser ut som en skikkelig gammel bok?)
- Kokebok med lavkarbomatretter som jeg kan klare å lage

- Kokebok med lavkarboretter som jeg kommer til å gidde å lage

- Fine matvarer som jeg ennå ikke har funnet i Berlin: sukrinmelis, sukrin, fiberhusk, mandelmel...

-Gode karakterer på eksamen

Materielle fine ting som:

- Nytt digitalkamera (et av den typen som fungerer)

- Treningstøy (alt fra sokker til... alt annet egentlig)

- Lite stativ til digitalkameraet

- Joggesko til å trene inne med

- DVD-er som kan settes med tysk lyd

Denne listen ble rett og slett ganske lang den. Vel, kom ikke her og si at jeg ikke var flink og ønsket meg noe i alle fall. Ha en fin jul alle sammen!

______________

Julebord med Ansa

2011-12-03T22:24:00.002+01:00

I går var jeg på Munchs hus her i Berlin, på skikkelig norsk julebord med Ansa Berlin. Det var kjempe koselig! Det gikk plutselig opp for meg hvor mye jeg hadde savnet å snakke norsk med folk, jeg ble sittende og bare høre på folk flere ganger. Ikke verst å bli servert skikkelig norsk julemat her nede heller. Kjempe godt, men ikke like bra ribbesvor som hjemme da. Heldigvis kanskje, det hadde jo vært helt krise om det fantes bedre ribbesvor enn den jeg skal få på julaften.

Ellers kan både aktiviteten og restauranten anbefales, dersom noen skulle være interessert i å gå på norsk restaurant mens de er i Berlin. Det er litt mørkt der inne til å ta bilder, så bildene gjør at maten og stemningen kanskje ikke ser akkurat så fantastisk ut som det var. Men det var altså ganske så fantastisk. Antageligvis hadde kvelden dratt seg ut i de lange nattestimer også, hadde det ikke vært for forelesningen som begynte klokken ni i dag tidlig. Jaja, sånn er det å være flittig student. Det ser ut som om vi hadde det ålreit da, gjør det ikke?

__________

Stop trying to be someone else`s perfect

2011-12-02T16:05:00.000+01:00

__________

Om å studere i Tyskland #2

2011-12-01T22:03:00.002+01:00

Dagene flyr forbi nesten uten at jeg rekker å registrere det her nede. Samtidig vet jeg jo at det er en del hjemme som lurer veldig på hvor de skal søke videre studier neste år, så her kommer neste ledd i rekken av argumenter for å velge studier i Tyskland. Igjen vil innlegget dreie som om hva som faktisk skjer på skolen, det sosiale er jo helt fantastisk her det også, men det dreier jo store deler av hele denne bloggen seg om for tiden. Det er bare å bla da, hvis du vil lese mer om det.

Så kjapp oppsummering... Skal vi se, jeg går altså på en master i International Business and Consulting ved Berlin School of Economics and Law. Masteren er ganske annerledes bygget opp enn en vanlig norsk mastergrad, men dette tror jeg er mer unikt for denne skolen, enn et typisk trekk ved tyske mastere. Klassen min består av ca 40 elever, det varierer litt i de ulike kursene. I tillegg er klassen delt inn i to spesialiseringer; personalledelse og internasjonal strategisk ledelse. Jeg går altså i den siste, og trives kjempe godt. Under, kan du se nesten alle de andre som går sammen med meg også:

Alle forelesningene går altså på engelsk, og som et resultat av det, er klassen veldig internasjonal også. Studenene kommer fra blant annet USA, Ghana, Mexico, India og Kina i tillegg til ulike land i Europa. Ikke bare er det spennende å høre om alle de ulike kulturene kommer fra, men man lærer veldig mye om hvordan man arbeider seg frem mot resultater i andre land også.

Det er ganske mye læring i å arbeide med mennesker fra andre verdensdeler, særlig når man skal levere noe alle har troen på at får en god karakter. Alle er vant til ulike fremgangsmåter, tilnærminger og måter å uttrykke seg på. Jeg er utrolig glad for at jeg får prøve meg på dette nå, før jeg er ute i arbeidslivet og skal prestere for en arbeidsgiver. Samtidig blir jeg jo mer og mer overbevist om at jeg har lyst til å jobbe i et internasjonalt miljø, man lærer utrolig mye om mennesker hver eneste dag.

Forelesningene våre er veldig mye mer praktisk orienterte enn jeg er vant til hjemmefra. Masteren jeg tar er en master of arts, altså tilsvarer det en høyskolemaster fra Norge - man må gjennomføre og lære det samme som om man tar en master of science (universitetsmaster), men man blir vurdert mye mer ut fra faktisk forståelse enn hva man klarer å pugge seg til og forklare igjen. Det er i alle fall det de forklarer som forskjellen da, når man spør her nede. Så langt kan jeg jo bekrefte at det stemmer slik jeg opplever det.

Med alt gruppearbeidet og presentasjonene blir man kastet mye mer inn i klassemiljøet også, og vi har virkelig blitt en skikkelig god gjeng. Mange av de jeg kjenner som har studert i utlandet tidligere har hatt mye av vennegjengen sin utenfor studiene, men her er det liksom vi som er gjengen. Vi henger i kantinen etter forelesning, møtes på kveldene og lager mat sammen, og sjekker ut utelivet sammen i helgene. På mange måter er jeg nesten bedre kjent med klassen min her allerede, enn jeg jeg opplevde å være hjemme (Selv om tiden på BI Stavanger var helt fantastisk). Det at vi har blitt så godt kjent, gjør jo igjen at vi tør å hjelpe hverandre når vi vurderer hverandres gruppeoppgaver og presentasjoner også.

Arbeidsmengden i mastergraden er ganske overkommelig så langt. Hvert semester består av fire kurs, og hver uke har vi fire forelesningstimer i hvert kurs. Forberedelsene består av noe fastlagt pensumlitteratur, aktuelle artikler, nyere forskning og research i ulike casestudier. Det er omtrent det samme som på bachelornivå på BI hjemme, men det er ikke like lett å stille uforberedt og heller lese det senere som hjemme. De stiller en del spørsmål og slikt. Jeg syntes jo egentlig det er kjekt da, man får gode diskusjoner med foreleseren av slikt.

Kravene i forhold til karakterer vet jeg ikke så mye om ennå, jeg har hatt noen innleveringer som har gått veldig bra, men hvorvidt det går like bra på presentasjonene og prøvene vi får karakter på, det gjenstår å se.

I tillegg har skolen lagt veldig godt opp til å hjelpe de internasjonale studenene å bli kjent med Berlin og hverandre. Jeg har blitt med i skolens Cross Culturing programme, som i praksis går ut på at de som ønsker det får blir med rundt i Berlin for å bli kjent med historien og kulturen vi befinner oss i. Det er kjempe kjekt! Forrige helg var vi altså på historisk museum, ellers har turen gått til Riksdagen og den største TV-kanalen i Tyskland så langt. I og med at skolen er så internasjonal, syntes jeg det er litt rart og ganske morsomt å hele tiden bli gjenkjent som "hun fra Norge". Ser du på bildet under, ser du kanskje hvorfor de tar den så lett...

Ovenfor er altså noen av erfaringene mine med skolen,

her kommer noen tips og andre positive ting til det generelle livet i Berlin/Tyskland:

- I tillegg til at skolen virkelig ønsker oss velkommen, gjør byen Berlin det også: som ny student i Berlin får man 100 euro i Welcome Money. De har jeg nettopp gjort krav på, og 100 euro er egentlig ganske mye penger her nede. Særlig når man får dem bare fordi man har kommet. Det liker jeg. Det hjelper jo ganske godt på når man skal kjøpe julegaver også.

- Flytt inn i et kollektiv. Selv for de som er vant til å bo alene fra tidligere, har mye å vinne på å bo med andre som prøver å bli - eller allerede er - kjent i den nye byen. All offentlig informasjon i Tyskland er på tysk, og alle offentlig ansatte snakker tysk. Da er det greit å ha noen å spørre eller eventuelt stange hodet i bordet med når ting er tungvindte.

- Meld deg inn i ANSA, studentforeningen for Norske studenter i utlandet. De har gode forsikringsordninger mens man studerer i utlandet, er gode å ha dersom det skulle oppstå noen problemer, og har kjekke eventer der man kan treffe andre norske studenter. Man aner virkelig ikke hvor glad man er i sitt eget språk før man hører og snakker det igjen for første gang på noen uker.

- Bruk tiden de første ukene av studiet til å bli med på ALT som skjer. Etterhvert i studiene skjer det så mye, at dagene bare flyr avgårde.

- Viktigst av alt: vurderer du å søke på skole i Tyskland eller et annet sted i utlandet: bare gjør det. Opplevelsene er helt fantastiske, og man kjenner på kroppen at man lærer noe hele tiden.

_____________

Dinner with friends

2011-11-29T20:42:00.000+01:00

Noen ganger er det ubeskrivelig deilig å gå ut og spise middag med tre gutter en kveld. De er så ukompliserte å være med, at man alltid har det kjekt, uansett hvor sliten man er. Særlig bra blir det hvis man kan kombinere det med et uendelig stort måltid og happy hour.

_____________

Donkeyboy - City Boy

2011-11-28T13:54:00.009+01:00

Har dere fått med dere at Donkeyboy slapp ut den nye singelen sin i dag? Digger den!

Donkeyboy - City Boy (Underneath my skin there's an ego)

__________

Julemarked på tysk

2011-11-28T00:25:00.003+01:00

Det er første søndagen i advent, og Berlin stråler med julelys, stjerner og farger overalt. En av de tingene folk fra Tyskland virker å være aller mest stolte av med juletradisjonene sine, er julemarkedene, så i dag måtte det selvsagt prøves ut.

Nå har vi tuslet rundt i timesvis på Gendamermarkt i sentrum av Berlin. Der har vi drukket Glühwein (en form for varm rødvintoddy, det høres fælt ut, og er egentlig også det første gangen man drikker det - men man blir glad i det ganske raskt), spist tyske delikatesser, handlet julegaver og bare luktet og sett på julen. En fantastisk ettermiddag om jeg får si det selv.

De har juletrær, og boder, og lys og varm vin og...

ja, man blir litt sånn blank i øynene av alt sammen

Mh! Se så fin og gjennomført julen er da...

Også har de fristende kandiserte bananer og epler, og plutselig

- fra ingen steder - var det ene blitt vårt.

Ikke nødvendigvis noe vakkert syn...

Så da fikk jeg heller komme i kontakt med mine feminine sider igjen, ved å prøve vakre hodeplagg i en av de andre bodene. Fotomodell neste? Neh... kanskje ikke.

Rundt i Berlin er det visst flere titalls julemarkeder, så det skal ikke sees vekk fra at dette med tusling og rødvin gjentas ved en senere anledning. Stemningen inne på markedene er helt fantastisk - og anbefales virkelig. Det er kanskje litt kaldt i Tyskland på denne tiden av året, men julefeiring: det kan de.

______________

Intellektuelle meg...

2011-11-27T23:46:00.001+01:00

Det er ikke bare fest og moro her nede, jeg lover! Denne helgen har jeg til og med vært på Deutsches Historisches Museum, eller Museum of German History om du vil. Museumet er gigantisk, og selv med en stresset guide som bare tok oss gjennom de aller viktigste hendelsene, varte rundturen i ca halvannen time.

Jeg syntes det er skikkelig kjekt å gå på historiske museumer her i Berlin, for historien er jo så tett linket opp mot det jeg har lært opp igjennom skoletiden hjemme. Jeg kjenner igjen mye av det jeg ser og føler litt på at det er en del av "min" historie også. I tillegg er det jo veldig ålreit å bli bedre kjent med historien til byen og landet jeg bor i også. Mye av den tyske historien er jo dessverre fyllt av mye grusomheter også, og det er egentlig ganske imponerende å se hvordan de allikevel klarer å være et så stolt folk som de er i dag. Jeg liker dem jeg.

____________

Ambitions...

2011-11-24T21:37:00.004+01:00

Husker du da vi var små, og foreldrene våre pleide å fortelle oss at vi kunne bli akkurat det vi ville? Jeg husker at jeg drømte om å bli baker. Baker, eller sjefen til bakeren ville jeg bli. Eller kanskje forfatter eller teaterskuespillerstjerne. Drømmene var nettopp drømmer, fantastiske, frie og det fantes ikke et eneste "men".

Det var så diffust og fint å drømme om hva man skulle bli når man ble stor. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men plutselig har jeg blitt eldre. Rundt meg begynner vennene mine å få voksen-jobber, kjøpe voksen-hjem og å begynne voksen-livene sine. De lykkes med det de holder på med og jeg er kjempe glad på deres vegne.

Jeg har flyttet til utlandet og livet er på vei i stormskritt mot det å bli voksen. Samtidig var jeg noen museskritt fra å bli værende hjemme. Jo eldre man blir, jo flere mulige "men" blir man gjort oppmerksom på. Konsekvensene og hensynene en syntes en bør ta begynner å virke større og viktigere - og det er de antageligvis også.

Jeg tror kanskje det blir flere og flere grunner hele tiden, og det har fått meg til å begynne å ville ta flere sjanser nå. Tørre å prøve - tørre å hoppe inn i de sjansene jeg virkelig skulle ønske jeg kunne klare. Det er alltid en sjanse for at man ikke får akkurat den anledningen til å prøve seg, eller at man mislykkes. For det kommer alltid til å finnes noen som virker bittelitt flinkere enn en, eller som av andre grunner virker mer selvsagt til å bli valgt til noe enn en selv. Likevel vet man jo aldri sikkert hva man kan klare før man har prøvd. Det eneste jeg vet sikkert, er at de tingene jeg aldri har turt å prøve - de har jeg i alle fall ikke lyktes med.

Det kommer til å dukke opp konsekvenser og grunner til å ikke gjøre ting rundt hver eneste sving dersom man ser etter dem. De menneskene jeg kjenner som har lyktes oftest er de som ikke har latt konsekvensene vinne. Og blant de menneskene jeg ser aller mest opp til, der finner man flere som har mislyktes flere ganger. Ingen kan lykkes bestandig, men jeg tror alle er kapable til mer enn de tror. Og de aller aller fleste tåler å mislykkes innimellom også. Det kan til og med være litt sundt, for det gjør oss litt ydmyke til omgivelsene våre.

I den verdenen vi lever i, finnes det en milliard veier mot det som gir livene våre mening. Antageligvis kommer det ikke til å være den veien vi forventet eller ønsket som leder oss dit, men den vi til slutt ender opp med kan vise seg å være mange ganger bedre enn vi drømte om. Bare vi tørr å ta sjansen.

Donkeyboy - Ambitions

__________________

Kollektivliv

2011-11-24T19:22:00.001+01:00

Noe av det beste med å bo i kollektiv er at man kan skrive navnet sitt på vaskelisten når man har vasket leiligheten. Se så flink jeg har vært da!

Så nå er alle de 135 kvadratmetrene her hjemme skinnende rene. Eller, i alle fall rene da. Skryt og ros taes beskjedent, men takknemlig imot. Jeg liker sånt.

________________

Mexican night

2011-11-23T00:16:00.003+01:00

I går ble det konsumert Pina Colada, tacos, appelsiner med chilli, enchiladas, bønnestuing og gudene vet hva annet på høyt nivå her i Berlin. Vi har nemlig startet en ny tradisjon: kvelder hvor vi spiser mat fra alle landene som er representert i klassen vår - og i går var det Mexico som stod for tur.

Jeg trenger vel nesten ikke å skrive noe om hvor godt det var, Mexicansk mat er jo omtrent det beste som finnes. Enda bedre er det når man har vært med og laget det selv, med ingredienser som nylig ble importert fra selveste hjemlandet. Så maten ble fantastisk - og vi har lært litt om hvordan vi kan klare det selv også. Dessverre (eller ikke, sånn egentlig) ble stemningen så god utover kvelden, at jeg ikke fikk tatt så veldig mange bilder, men her er i alle fall noen som kan hjelpe en stakkar til å få vann i munnen.

Bønnestuing og chilliagurk, ny meksikansk mat for min del, men jeg digget det

God steming på kjøkkenet....

Og i stuen...

______________

Nok en herlig helg

2011-11-23T00:05:00.000+01:00

Denne helgen har jeg hatt besøk av en vakker frøken fra Stavanger, og vi fyllte helgen med blant annet sight-seeing på blant annet Check Point Charlie og Gedenkstätte der Berliner Mauer, sosialisering, julegaveshopping, kafe-besøk og en fantastisk konsert med Mozart-amsemblet som romvenninnen min spiller i. Fantastisk på alle måter!

Den aller "nyeste" opplevelsen må jo ha vært konserten da, jeg har vel egentlig aldri hatt en så fantastisk opplevelse i en kirkebygning før. En og en halv time med Mozart var kjempe herlig, og jeg innså plutselig at jeg er i ferd med å bli litt voksen da jeg satt der og syntes musikken var fantastisk. Vi nøt den alle sammen - jeg, Ivana og alle de gamle damene. Mozart har definitvt vært undervurdert av undertegnede til nå.

Ellers fløy jo også denne helgen ubeskrivelig raskt forbi, og nesten før jeg rakk å forstå at jeg hadde fått besøk, hadde hun allerede reist hjem igjen. Kom tilbake snart, det var kjempe koselig!

Plutselig snek visst julen seg inn i Berlin og i leiligheten vår også. På bordet på kjøkkenet står nå verdens minste - men stolteste lille plasttre med julekuler - og de aller første julegavene er sendt avgårde til Norge. Nina og Therese: julegavene deres kan herved avhentes på Randaberg, eller et annet sted ved nærmere avtale dersom dere er skikkelig heldige.

Noen som har lyst på? Jeg håper de faller i smak.

____________

21.11.2011

2011-11-22T00:04:00.002+01:00

Jeg lette etter deg fra vinduet mitt i dag,
men du var ikke der

Jeg så etter deg på tbanen,
men jeg fant deg ikke

Jeg bladde etter nummeret ditt,
det er ikke der mer

Jeg kjenner sjelen din, ser skyggen din og føler gleden din,
Du er ikke her, men du blir aldri helt borte

________

#Fail

2011-11-18T22:15:00.000+01:00

I det jeg flyttet til Berlin, hadde jeg en sånn forestilling inne i hodet mitt om at alle menn i utlandet er så fantastisk romantiske og perfekte og alt det der. Den ideen har jeg bygget frem siden jeg var pitteliten. Jeg så frem til menn som stilte på døren med roser og kjærlighetserklæringer og hele den der pakken som man ser i de romantiske komediene. Så langt har det derimot vist seg at stillingen mellom norske menn og...ikke norske menn er ca 10 vs (-10).

Dette er de verste sjekkehistoriene her nede til nå, i kronologisk rekkefølge:

1. Etter å ha bodd i Berlin i tre dager var jeg kledd opp til fest, og skulle møte de andre i klassen på andre siden av byen. En fyr som var kanskje 15 år eldre enn meg tok tak i skulderen min og spurte hvor denne smukke piken skulle. "Til Berghain" svarte jeg lettere overrasket over skuldergrabbingen. Vi skulle ikke på Berghain den kvelden, men jeg tenkte det var en trygg måte å avvise ham på, for inn der kommer man stort sett ikke hvis man er på gjestelisten. Han spurte og gravde om hvordan jeg var kommet meg på lista og om jeg var interessert i å få ham skrevet opp også, eller om jeg ville finne på noe en annen dag. Etter mye om og men, og nei takk, ba han fortsatt om telefonnummeret mitt og ga meg visittkortet sitt. For sikkerhets skyld tar jeg t-banen fra det neste stoppet nå...

2. Da vi var ute på et utested kalt Wilde Renate, danset en fyr rundt meg og de andre i klassen halve klassen min hele kvelden. Han sa aldri noe til noen av oss, før han helt på slutten av kvelden kom bort til meg det ene sekundet jeg var alene den kvelden. "You`re blond" sa han, svært fornøyd med sin egen oppfatningsevne. "We should fuck".

3. Forrige uke jukset jeg og tok bussen hjem fra skolen i stedet for å gå. Da jeg stod utenfor døren min her hjemme, stod det plutselig en fyr ca tretti centimeter fra meg. Han hadde sett meg på bussen og fulgt etter meg hjem for å se hvem jeg var. "Du er creepy som følger etter noen uten å lage en lyd" sa jeg. "Ja" svarte han, "skal vi drikke kaffe nå med en gang?"

___________

This pretty little thing called Versace

2011-11-17T13:12:00.001+01:00

Så... Noen ganger kan faktisk himmelen bli med deg hjem, og den flyttet definitivt inn i skapet mitt i dag. Klokken åtte i dag tidlig slapp Versage og Hennes og Mauritz den nye samarbeidskolleksjonen sin, og er man shopoholiker, da stiller man selvsagt opp på slikt.

Dessverre ble kvelden litt for lang i går, så jeg var litt sent ute. I og med at jeg jo er i Berlin nå, og ikke Stavanger - ble jeg forespeilet et kaos uten like, og ble ganske så overrasket da jeg oppdaget at køen bare bestod av tretti mennesker kvart på åtte. "Digg" rakk jeg så vidt å tenke, før en stor og streng mann kom bort og festet et gult bånd på armen min. Tiden min sammen med Versace var dermed satt - klokken 09.00 til 09.15. Ingen grunn til å stå i kø med andre ord. Så det var der det ble av alle menneskene.

Kaos ble det likevel, men jeg møtte altså min nye hjertevenn, en lilla baby doll / herlighet som nå venter spent i klesskapet mitt på en spesiell nok anledning. Sommerbryllup neste år kanskje..? Aldri i verden om jeg kommer til å klare å vente så lenge med å bruke den. Å... søren, jeg var faktisk ikke klar over at jeg var så materialistisk jeg, men det skjønte jeg nettopp.....

En annen fin ting med å handle på Hennes og Maurits i Tyskland i forhold til i Norge, er at prisen i Euro her, egentlig tilsvarer en valutakurs på 1:10. Siden Det for tiden er mer likt 1:7, sparte jeg ca 400 kroner på å kjøpe denne herligheten her, i stedet for hjemme. Slikt må jo legitimere det hele, eller...?

Egentlig har det ingenting å si om dere syntes jeg er håpløs eller ikke, jeg elsker den.

På forhånd hadde jeg rukket å se meg ut skinnjakken på hun der til venstre, men siden shoppegale tyske jenter allerede hadde hatt tilgang til butikken i en time, var den dessverre utsolgt da jeg slapp inn. Like greit det da, siden jeg kunne kjøpe meg fin lilla kjole i stedet.

__________

På bedriftsbesøk i Tyskland

2011-11-17T00:19:00.000+01:00

Jeg syntes det blir kjekkere og kjekkere å gå på skole her nede. I dag var vi på vårt første bedriftsbesøk - hos Deutsche Telecom (de som blant annet eier T-mobile). Vi skal skrive en av semesteroppgavene våre rundt ulike case de har gitt oss, så det var ganske så spennende å få møte ledelsen deres. De var veldig åpne og ærlige om hva de holder på med, og vi fikk ta på og prøve mange av produktene deres. En av tingene som sjokkerte meg mest, var kanskje senderen de lager som foreldre nå kan kjøpe og plassere på barna sine for å vite hvor de er til en hver tid. Sikkert praktisk nok, men er ikke det veldig spesielt....?

Bedriftsbesøkene var omtrent på samme måten som de vi var på med BI Stavanger, men det var kanskje litt mer rett på saken og mindre rundt rekrutteringen. Vi var der for å lære om hva de holder på med, og det var det vi fikk høre om også. Det eneste tilnærmet likt karrierefokus vi traff på, var når de nevnte at vi sikkert kunne få mailadressen til HR-avdelingen hvis det var interessant. Jeg begynner å innse at konkurransen om jobbene her nede nok er en del sterkere enn hjemme, eller at i alle fall innstillingen til bedriftene er at de får gode nok søkere uansett. Så her må det virkelig jobbes fremover!

"Nå skal jeg vise deg her" hilsen sjefen sjæl

"oh, yeah" Enkelte syntes skilt var skikkelig stas rett og slett

Her ser du nesten alle som går i klassen min, eller i alle fall på samme spesialisering. Flott gjeng, eller hva? Vi har det i alle fall utrolig gøy sammen. Vartet opp ble vi også.

Dippedutter og andre attributter

__________

Monopol på tysk

2011-11-17T00:03:00.000+01:00

Noen ting er egentlig ganske likt over alt. I kveld har jeg spilt monopol med romiesene mine, det var ganske så kjekt, men jeg tapte - det var ikke fullt så kjekt. Men monopol viste seg å være et ganske safe spill å spille her nede. Siden ingen av oss som bor her kommer fra samme land, var jeg litt spent på hvordan det skulle gå å spille et spill som har så mange versjoner av reglene. Det gikk helt fint, de ulike versjonene viste seg å være de samme hos alle. Dessuten hadde vi også noen andre fellesnevnere. Rødvin og god innstilling!

Nye regler for kvelden: de som ikke er fra Tyskland må lese og tolke alle sjansekortene høyt. Det gikk overraskende bra. Annen ny regel: det koster 1000 mark å betale seg ut av fengsel. Det tilsvarer tre ganger så mye som i norsk monopol. Jeg begynner å skjønne hvorfor alle tyskerne blir så lenge i fengsel. Jeg ville liksom bare ut og kjøpe flere gater jeg. Så endte jeg med å tape allikevel. Damnit...

__________

Gresskar og andre delikatesser

2011-11-13T15:25:00.000+01:00

De siste dagene har virkelig bare fløyet forbi. I en kombinasjon av eksamenspugging, forelesninger, nattlig sosialisering, besøk fra hjemlandet og nye menyer på Starbucks har dagene blitt ganske bra også må jeg få si. Ellers har vi spist fantastisk mye god mat, som sushi - og gresskarsuppe på en sånn plass som selger gresskarsuppe. Av diverse grunner og mangel på tall, kommer vi aldri til å dra dit igjen, men maten anbefales.

Overflatiske og fantastiske glimt fra de siste dagene:
(I`m loving it)

_____________

Jumping in with both feet, or not

2011-11-10T00:03:00.004+01:00

Jeg er ganske så sikker på at de begrensningene vi finner rundt oss, de sitter i hodene våre. Likevel er det noen ganger jeg bare må ta meg selv i å mangle begrensninger også. Det skjer spesielt de gangene jeg får utrolig kule muligheter, som bare mangemillionærer kan takke ja til. Siden jeg er ganske langt fra å være mangemillionær, føles det ganske urettferdig, men forholdsvis riktig å sette seg ned og ta en avgjørelse da. Denne helgen ble jeg invitert med til Mexico, for å feire bryllup. DET hadde vært kult det! Jeg takket nei, og syntes jeg var flink og angrer som en unge om hverandre.

Tipper jeg alltid kommer til å lure litt på hvordan det hadde blitt, men til syvende og sist tror jeg at jeg ønsker å oppleve mer den dagen jeg reiser til Mexico enn det jeg rekker å gjøre på en helg. Sannsynligvis kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noe, men samtidig ville jeg gått glipp av en del her i Berlin dette året også, dersom jeg hadde brukt så mye av stipendet mitt på å dra. Og mest sannsynlig kommer jeg til å være skikkelig glad for at jeg brukte noe av den kommende helgen på å møte studiegruppen min og leste i stedet for å danse salsa hele natten- for på den måten å øke sjansene mine for å gjøre det bra på eksamenen som står for døren.

Jeg liker det definitvt ikke når jeg må prioritere på denne måten, men denne gangen tapte impulsiviteten til fordel for realitetene. Måtte sjansen by seg igjen.

___________

Eksamensnerver

2011-11-08T20:16:00.002+01:00

Min første skikkelig store eksamen her nede nærmer seg. Om to uker skal jeg testes i 12 kapitler og 7 artikler - etter å ha studert i mindre enn to måneder. Det er mange kaptiler og artikler altså. I tillegg har jeg kanskje lagt et litt ekstra press på meg selv da, for jeg har jo ikke bare lyst til å stå - jeg vil gjøre det bra! Så da var det bare en ting å gjøre: vi laget en plan.

I og med at ingen av oss egentlig kjenner hverandre så godt ennå, tenkte vi at eksamensøving i gruppe kan være en god måte å kombinere det å bli litt bedre kjent med hverandres akademiske sider, samtidig som vi får gode karakterer (forhåpentligvis) - og kanskje har det litt morsomt sammen også. Så nå skal vi møtes nesten hver eneste dag frem til eksamen og pugge, diskutere og tegne oss frem til det vi må kunne.

Ønsk oss lykke til!

__________

2011-11-07T19:26:00.001+01:00

____________

Besøk fra hjemlandet

2011-11-07T19:16:00.001+01:00

Denne helgen har foreldrene mine og lillebroren vært på besøk i Berlin. De har vært såpass på besøk, at jeg kjenner skuldrene er lettet over at kvelden nå skal bli tilbragt på sengen - med bare en penn og en bok. Det er så vidt jeg klarer å holde hodet oppe og med god grunn. Vi har gjort og opplevd så utrolig mye! Når man får besøk der man bor, får man virkelig gjort mange ting man ellers aldri hadde kommet seg avgårde på. For selv om det er en million ting her i Berlin som jeg sier at "åh, det må jeg bare oppleve", så blir det liksom ikke noe av i hverdagene. Da er det godt å få noen nye hoder med i avveiningen.

I løpet av de siste dagene har vi besøkt: The Story of Berlin-museumet; et av de aller beste museumene jeg har vært på, et historisk museum over hele Berlins historie. Vi har gått langs the East Side Gallery, en del av Berlinmuren som fortsatt står oppreist, hvor kunstnere fra hele verden har malt hver sin del. Vi har spist stekt høne på en av Berlins kuleste restauranter, og vi har spist uendelig mye annet også, vi har gått i historiske parker, ikke fullt så historiske parker, vi har vært på loppemarked, og andre markeder, sett på fyrverkerier og spist litt mer mat. I tillegg fikk jeg vist lillebroren min en pitteliten smakebit på utelivet også - og ikke minst hva det vil si å stå i kø utenfor der utelivet befinner seg dersom man kommer litt senere enn planlagt.

Det var utrolig kjekt å få besøk av familien sin sånn... nå som jeg har flyttet til en ny plass og har kommet skikkelig i orden og slik. Det var litt stas å vise dem rundt i nabolaget mitt, og andre steder i byen som jeg har blitt så glad i. Måtte det bli like kjekt neste gang de kommer!

____________

2011-11-06T22:43:00.004+01:00

Jeg syntes egentlig det er ganske søtt når gutter sier "vi gjorde en fantastisk jobb" eller "vi var rett og slett ikke flinke nok" når fotballaget som hører til byen deres har spilt kamp....

_________

SCRUM

2011-11-04T17:07:00.002+01:00

Hva har du gjort på skolen i dag? Vi har laget denne fantastiske brosjyren med informasjon om turisme på jorden, slik at marsboerne har noe å gå ut fra:

Grunnen til at vi gjorde det, var fordi vi har blitt coachet i consultingmetoden SCRUM. SCRUM hanfler i bunn og grunn om å slutte å tenke, og bare gjøre ting. Sammen. Vi fikk ti minutter på å lage reisebrosjyren med det vi fikk utdelt, og vet du hva? Jeg syntes egentlig den ble ganske så bra! Det er rart hvor kreativ og flink man kan bli, bare man slutter å sette grenser for ting. Gøy blir det også!

______________

2011-11-04T12:08:00.002+01:00

Hvahh... Starbucks igjen? Hva skjedde?

Jeg liker det jeg...
- Posted using BlogPress from my iPad

____________

Få orden i student-sysakene (økonomien altså...)

2011-11-02T18:10:00.000+01:00

Det er ingenting som stresser meg på den samme måten som ubetalte regninger gjør. Ubetalte regninger - og usikkerhet rundt forsikringer og skatt slikt. Penger da, kan man vel egentlig si. Når jeg blir voksen og rik, og kommer ut i full jobb og alt det der, kommer sikkert halve inntekten min til å gå til forsikringer. Akkurat nå derimot har jeg egentlig nok med å betale for å få maten på bordet. For første gang i studielivet mitt skal jeg de neste to årene leve på bare studielånet - det er mye mindre penger enn jeg er vant til, samtidig som det er nærmest umulig å holde noen krisebuffer. Derfor vil jeg jo vite at jeg ikke plutselig går på en skikkelig smell.

Det er tre ting jeg har gruet veldig med den siste tiden:
- er egentlig tingene mine forsikret mens jeg studerer i utlandet?
- vil jeg få en skikkelig skattesmell på utleien av leiligheten min i Stavanger neste år?
- og hvordan i all verden skal jeg klare å sikre at jeg ikke bruker opp hele stipendet mitt alt for fort?? Det skal jo vare i en hel evighet

Så nå har jeg gått noen skikkelige runder med ulike etater, filialer og foreninger. Jeg håper alle og enhver benytter seg av muligheten til å studere, jobbe eller bo i utlandet - og siden dette på en måte er spørsmål som vil gjøre seg gjeldene for flere enn meg, tenkte jeg å dele de o`store løsningene jeg har funnet på dette.

1. Forsikring mens man studerer i utlandet
Jeg ble egentlig ganske overrasket over at DnBNors studentforsikringer ikke kan gjøres gjeldene i utlandet. Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på dette av banken selv, de er egentlig ganske OK sånn sett de som jobber i banken hjemme hos meg. Innen to måneder etter å ha flyttet, måtte jeg altså bytte reiseforsikring. Derfor har jeg akkurat skaffet meg ANSAs forsikring. Denne dekker innboet i leiligheten jeg bor i her nede, samtidig som den fungerer som en vanlig reiseforsikring. Altså kan jeg reise videre på ferie også, og blir jeg syk eller noe slikt kan jeg komme meg hjem.

For å benytte ANSAs forsikringsordning, må man altså være medlem av ANSA (Studentforeninger for norske studenter i utlandet). Man kan tegne forsikringen i et kvart, et halvt eller et helt år av gangen. Hele summen betales i begynnelsen av perioden - noe som jo er praktisk med tanke på bekymringene rundt punkt 3. Et annet alternativ jeg kjenner flere som er fornøyd med, er studentreiseforsikringen til Europeiske. Den kjenner jeg ikke så mye til, men man kan antageligvis finne ut mer om den, dersom man kjenner til en søkemotor som heter Google.

2. Skattbarinntekt fra utleiebolig
Jeg har gått og lurt veldig på hvordan jeg skulle ordne med denne leiligheten min mens jeg studerer i Berlin. Jeg må ærlig innrømme at jeg er ganske så stolt av meg selv som har klart å kjøpe og betale utgiftene for en leilighet mens jeg studerer - og jeg er ganske stolt av å ha klart å beholde den nå også - men det er en del jobb med det. Jobb og bekymringer.

Man må ikke skatte mer enn 28% av inntekten man har av utleie, men alt skal betales på en gang, lenge lenge etterpå. Smellen kommer altså til å komme, og det er bare å spare opp pengene underveis. Det er ganske kjedelig å spare opp penger man aldri kommer til å kunne bruke, men det må til. Derfor har jeg nå opprettet en egen konto i nettbanken hvor pengene blir spart automatisk, slik at jeg vet alt er i orden. Uansett kommer jo ikke smellen til å være så veldig stor da; for selv om leiligheten står i mitt navn er det jo egentlig banken sine verdier - og rentene og avdragene må jo betales selv om jeg ikke bor der. Vil du vite mer om dette, kan du bruke den samme søkemotoren som i stad, og heller skrive "skatteetaten" i søkefeltet.

Apropos forsikringer: man må også skifte fra vanlig innboforsikring til utleieforsikring når man ikke bor der selv. Det ordner banken, så det er bare å si at man vil ha det gjort - så er det i orden.

3. Å sikre at stipendet varer "evig"
Et av målene mine dette året er at jeg ikke skal trenge å jobbe ved siden av masteren her i Berlin. Det betyr altså at jeg for første gang skal leve bare på pengene fra lånekassen. I tillegg blir pengene utbetalt i begynnelsen av semesteret når man studerer i utlandet, ikke hver måned slik som jeg er vant til hjemmefra. Strukturen og selvdisiplinen blir desto viktigere da, kan man si.

Det første jeg gjorde var å få alle pengene langt vekk fra den kontoen jeg har bankkort til. Der står de trygt og betaler faste regninger. Et bestemt beløp blir overført til bankkortet mitt med jevne mellomrom, slik at jeg har råd til de tingene jeg trenger. Jeg har satt opp et budsjett for året der jeg ser hvor mye jeg kan bruke underveis for å få råd til julegaver, studieturer og hjemreiser. Et forholdsvis trist syn, men det er jo realitetene. Jeg har virkelig ikke lyst til å bli nødt til å ta en jobb de siste månedene jeg har på meg til å skrive master.

Slik er det altså jeg har ordnet og kvittet meg med noen av de økonomiske bekymringene jeg hadde rundt det å reise til utlandet. Håper det kan være noe dere har bruk for også. Også er det viktig at dere ikke tenker på dette som noen fasit da, det gjenstår å se om ikke sparegrisen min blir seende ut som dette til høsten:

Lykke til på reisen!

_____________

Det finnes de som ikke liker høsten...

2011-11-02T16:59:00.003+01:00

Jeg tror det bare er fordi de ikke har opplevd den i Berlin ennå. I dag er det 12 grader og strålende sol ute. Bladene er rødoransje, og i løpet av sekunder kan et tre bestemme seg for å slippe absolutt alle bladene. Litt av et syn!

Dette er den perfekte anledning til å sitte på en utekafè med en god jakke, kaffe latte og gode venner. Flaks at det er så mange kafèer å velge mellom - og så rart det der at man ofte ender på Starbucks allikevel...

Noen av kafèene i nabolaget mitt, ser de ikke fantastisk koselige ut?

Noen få sekunders arbeid for et vanlig tre i Berlin...

_______________

Sukkerfri kakao

2011-11-01T20:46:00.003+01:00

Lager man kakao uten sukker, da kan man drikke så mye man vil! Nesten. Dessuten er det jo så enkelt, at man burde aldri la en god anledning glippe unna. Jeg er utrolig glad i mørk sjokolade, og i anledningen "jeg er i ferd med å bli forkjøla - så jeg fortjener det" har jeg derfor kokt opp en hel liter med helmelk med sjokolade i. Det ble ganske så godt, så jeg har snart drukket opp alt sammen. Sjokoladen hadde 88% kakao, så det må en del melk til før den ikke er for sterk, men det ble kjempe godt.

Dette må til for å få to kopper:

6 dl helmelk
100 gr mørk sjokolade

I tillegg har jeg oppi:

1/4 ts chillipulver

1/2 ts kanel

...men det er ganske frivillig da. Egentlig er jo alt frivillig, men spesielt det siste med krydderet. Jeg er utrolig glad i chillimokka, så dette minner jo litt om det i smaken. Love it!

Det gjøres altså på gamlemåten:
varm opp melken litt, ha biter av sjokoladen opp i og kok det opp. Smak til med krydder, det skal jo ikke være sterkt, men du bør jo smake forskjellen av det da. Vil du heller ha den litt søtere, kan du droppe chillipulveret og heller ha deler av en vaniljestang, eller litt vaniljesukker i.
Lykke til!

_______________

2011-11-01T11:02:00.000+01:00

Jeg har fått min første karakter i Berlin. Det ble en A.

Så nå vet dere det.

___________

The beauty of living

2011-10-30T22:11:00.000+01:00

Livet handler ikke bare om fancy kjoler, rødt i glasset, sushi og sene kvelder. Det er ganske kjekt det også, men noen ganger blir man minnet på hvor skjørt livet er. Ikke bare hvor skjørt det er, men også hvor viktig det er å fylle tiden under overflaten med virkelige minner og mennesker man kan stole på. For en dag kommer man til å trenge disse menneskene. Det er viktig å ha dem der, og det er viktig å være der for dem også. Noen ganger er nærvær er noe av det fineste man kan gi hverandre.

Vi er så redde for å plage hverandre når for tiden, å være i veien for hverandre og trenge oss på. Fortsetter vi sånn, går vi glipp av mye av dette fine. De små tingene er vakre, og selv om de kanskje kan virke trivielle, er de noe av det aller viktigste for meg.

______________

På tur som i gamledager

2011-10-29T20:09:00.002+02:00

I dag har Nina, Therese og jeg gått rundt Hålandsvannet - nesten akkurat sånn som i gamledager: vi hadde nemlig med oss mopsen Leif igjen også. Det var utrolig koselig, langt og gøy. Alle ligger utstrakt på sofaen til Therese nå, slitne og med god samvittighet. Litt i overkant god tydeligvis, for vi har skaffet oss 2030 gram smågodt i anledningen Halloween og bursdagen til Nina. Det liker vi!

Hålandsvannet er det da angivelig 7 kilometer langt å gå rundt, og med diverse stopp for vennninnebilder og mopseleking brukte vi ca en og en halv time. Masse tid til oppdateringer om hvordan det går med alle sammen, kjærlighet (eller mangel på sådan for de fleste av oss), fremtidsplanlegging og lignende. En herlig tur å få tid til på snarturen min innom Stavanger. Gleder meg til flere av disse i årene fremover. I Tiergarten i Berlin neste gang kanskje?

Det ble en del leking i vannkanten

Fantastisk natur var det også

Og vi var ganske slitne etter denne turen, alle sammen....

___________

Graduation

2011-10-28T22:13:00.000+02:00

Ah, det er helt fantastisk å sitte her i Stavanger i kveld, for samme hva som skjer fremover, så har jeg faktisk fått det endelige beviset på at jeg har fullført en bachelor. I går var det nemlig gradueringsseremoni ved BI Stavanger. Det kunne jeg jo selvsagt ikke gå glipp av, så da var det jo bare å sette seg på et fly og reise tilbake til Norge da. Og gjett om jeg er glad for at jeg dro. Det var utrolig kjekt å se alle igjen!

Det var utrolig bra å gå opp på scenen å få vitnemålet i hendene. Jeg var så stolt, for jeg skjønte liksom at jeg virkelig har gjennomført noe stort nå. Det er faktisk ikke så mange i Norge som har en bachelorgrad, men jeg er så heldig at jeg har fått muligheten - og jeg klarte det jeg. I tillegg var det utrolig gøy å treffe igjen alle de menneskene jeg pleide å se hver dag - og høre hvor det har blitt av alle sammen. De gjør jo så mye spennende nå, jeg er så stolt og imponert over dem.

Karen Marie - gratulerer og lykke til.

Sanger og festivitas under middagen

Flotte og krye mennesker

Og det var selvsagt en masse taler, heldigvis, jeg elsker taler!

Så nå er virkelig tiden min på BI over, litt vemodig må jeg innrømme - selv om det jo er spennende å bevege seg videre også. Jeg har fullført en bachelor jeg. Det betyr rett og slett at nå er det bare resten igjen.

__________

Big Bang - Field of fire

2011-10-26T12:44:00.003+02:00

You asked me what perfection is in Norwegian. Well, here you go:

Big Bang - Field of Fire (You`re not the only one)

Jeg henger kanskje litt etter her nede i Berlin, men siden jeg hørte denne sangen for første gang i helgen har den blitt liggende i bakhodet mitt. Åh, den er bare fantastisk. Dette er altså sangen som ble laget til TV-aksjonen 2011 - der inntektene gikk til Norsk Folkehjelp, men det visste dere kanskje allerede...

_________

Hvorfor stod du opp i dag?

2011-10-25T17:55:00.009+02:00

Det er snart 7 milliarder mennesker på denne jorden. Ingen av oss er helt like, noe som betyr at det snart finnes 7 milliarder ulike grunner til at vi står opp om morgenen og lever livene våre. Siden ingen andre kan leve disse livene våre for oss, er det altså opp til hver og en av oss å gjøre det meste ut av de dagene vi har. Det er jo da de blir aller best også.

Hvorvidt dagene våre får mest verdi av at man står opp klokken seks for å trene, eller av å sove hele dagen og feste til klokken åtte om morgenen, det er det ingen andre enn oss selv som kan avgjøre. Det eneste som teller, er å tørre å kjempe for å gi dagene sine den verdien man virkelig drømmer om.

Da jeg gikk til skolen i dag tidlig tenkte jeg en del på akkurat dette. Hvor tilfeldig det er at livet mitt har blitt som det er akkurat nå - og hvor utrolig glad jeg er for at jeg har endt opp her. For jeg tror aldri jeg har tvilt så mye på meg selv som denne sommeren. I løpet av to måneder ble jeg singel, flyttet fra alle vennene mine, jeg ga fra meg hunden min, jeg fikk ikke det vervet jeg drømte om å fylle det neste året mitt med, jeg fikk verdens mest urettferdige avslag fra skolen jeg drømte om å studere ved - og det tok en evighet før jeg hørte noe fra en eneste av de jobbene jeg søkte på. Så stoppet plutselig hele Norge opp i slutten av juli. Jeg tror kanskje jeg var en millimeter fra å bare gi opp hele greia.

Det føltes som om det ikke var noen tunnel jeg beveget meg gjennom i det hele tatt, men bare veien inn til en eller annen avgrunn. Kunne verden være så elendig, og berøre de jeg var glad i så hardt? Hvem var jeg egentlig som hadde gått rundt og syntes synd på meg selv fordi jeg ikke visste hva jeg skulle det neste året?

Jeg gikk rundt i en slags boble der alt som betydde noe var å komme seg gjennom dagene, se på nyhetene og å kunne svare mobilen min dersom noen av de jeg bekymret meg for prøvde å få tak i meg. Ingenting gikk egentlig inn på meg, før jeg var i London i august og jeg fikk en mail fra saksbehandleren min i kunnskapsdepartementet. Hun var bekymret for meg. Hadde jeg fått brevet hun skrev den fredagen i juli?

Naturlig nok var den dagen litt skurrete for henne, siden arbeidsplassen hennes var sprengt i luften, men alt hun ville si, var at hun håpet jeg hadde fått den hjelpen jeg trengte for å komme inn i Berlin. For meg ble den dagen et vendepunkt. Man aner virkelig ikke hvor mange dager man har igjen å gå på - og vi skylder oss selv å gjøre det beste ut av den tiden vi har. Det finnes ikke et eneste annet menneske på denne jorden som skal få fortelle oss hvem vi er, eller hva vi skal finne oss i.

Det var bare å reise til Berlin, for det var ikke opp til noen andre lenger. Fremtiden føltes plutselig som om den var min igjen. Jeg troppet opp på kontoret på skolen og krevde å få bli vurdert på nytt. Herregud så glad jeg er for at jeg turte det! For det fungerte. Her befinner jeg meg altså nå, og selv om alt er nytt og innimellom veldig uvant - har jeg det utrolig bra her.

Jeg står opp om morgenen, fordi jeg fyller dagene mine med det som gir dem mening for meg. Jeg gir et bidrag til min egen fremtid, ser at det gir resultater og at menneskene rundt meg også kommer seg fremover. Selv om det snart er 7 milliarder mennesker på denne kloden, så er det bare en av meg - og jeg passer på å nyte verdien av de sekundene jeg har.

______________

My face at Potsdamer Platz

2011-10-25T17:01:00.002+02:00

Jeg blir virkelig mer og mer glad i Berlin for hver eneste dag som går. Det er alltid noe nytt og spennende å gjøre! Som en del av Festival of Lights, ble jeg og fire til fra klassen min sminket og tatt bilde av - for å lyse opp Potsdamer Platz midt i Berlin lørdag kveld.

Det var jo egentlig en ganske kul greie å få være med på! Så da var det jo bare å stille opp da, i strømpebukse og stilletthæler lørdag kveld - i det som kjennes ut som uendelig mange minusgrader - for å se hvordan det ble seende ut. Jeg holdt på å fryse ihjel. Kjekt var det, men jeg innså fort at kameraet mitt har sine begrensninger i mørket. Derfor får dere heller se litt flere bilder fra "shooten" dagen før og litt færre fra resultatet.

Ser du det blå lyset i blokka i bakgrunnen? Det er PwC-kontoret, og til høyre kunne man se fjesene våre rullere på veggen. Ganske så kult!

Enkelte av "modellene" måtte tegne hvordan utseende måtte bli til sminkøren.

Smil!

Dette er modellene som kom etter oss. Så da skjønte vi jo hvor høyt nivået var da, for å bli plukket ut liksom.

Ser jeg bra ut med sminke på? Mh, super sophisticated honey!

Og dette er noen bilder av hvordan vi så ut til slutt:

Uh... Det var skikkelig rart å se seg selv med en annen ansiktsform. Syntes jeg ser litt syk ut der oppe, men det var litt kult allikevel da.

_________

Jeg har en venninne som heter Sara

2011-10-23T23:57:00.000+02:00

- Sara er en sånn venninne som inviterer deg på besøk på andre siden av landet, og bare syntes du er søt når du er så sliten når du kommer at du sover vekk halve besøket.

- Sara er en sånn venninne som man faktisk får abstinenser av å ikke kunne ringe når man er i utlandet

- Sara er en sånn vennninne som man syntes det er fint at ringer til en når hun er lei seg
- Sara er en sånn venninne som jeg har gjort mange rare ting med, som jeg antageligvis aldri hadde gjort på egenhånd

- Sara er en sånn venninne som er perfekt å dele god mat med, fordi vi liker forskjellige ting som passer sammen

- Sara er en venninne som jeg er stolt av å kjenne og fortelle om

Sara er en venninne som ser sånn her ut

___________

Lavkarbo ække bra for huet ditt

2011-10-23T23:45:00.000+02:00

Den største helsetrusselen i Norge de kommende årene er kostholdsrelatert. Den generasjonen jeg er en del av, blir jo spådd å være pleietrengende nesten før foreldrene våre nå, fordi vi spiser så mye dårlig mat. Samtidig sulter hele befolkninger i Afrika. I fjor kunne man lese i VG at fordelingen mellom hvor mange nordmenn som tror de har et sundt kosthold og mengden usunn mat som selges, er så skjev at kanskje halvparten av de som tror de lever sundt, faktisk har et skadelig usundt kosthold. Og til tross for alt dette, dreier avisene stort sett sakene sine inn mot en diett med mulige bivirkninger som på ingen måte kan sammenlignes med noe av de andre problemene vi står ovenfor hos dem som ikke tenker over kostholdet i det hele tatt.

Dette innlegget er på ingen måte ment å være belærende.

Jeg er ingen ernæringsfysiolog, men jeg spiser ikke så mye karbohydrater selv og jeg føler på kroppen at det fungerer for meg. Siden jeg vet at mange av bloggleserne mine er opptatt av dette, og dette er litt viktig for meg også, tenkte jeg å fortelle litt om mitt forhold til lavkarbo. For meg har det blitt en så vanlig del av hverdagen min at jeg ikke tenker noe særlig over det lenger, men jeg har venner som kødder med meg og gir meg en boks med cottage cheese, når de serverer potetgull til de andre. Jeg takker stort sett ja til den boksen jeg, men samtidig er det viktig for meg å aldri bli så opphengt i dette med kosthold at jeg ikke kan takke ja når noen har laget mat.

Særlig som student tror jeg det er viktig å passe på at man legger et grunnlag i kostholdet som inneholder de riktige tingene, slik at kroppen og hodet er klart for å lære mest mulig effektivt. Samtidig er det viktig å unne seg noen ting man vil ha, for jeg tror ikke det er mulig å leve med et kosthold man ikke opplever at gir en det en har behov for - selv om behovet er mer lystdrevet enn fysiologisk. For meg er det i alle fall sånn at jeg ikke orker noe som føles som et offer i matveiene over lengre tid.

Likevel er jeg ganske langt unna den lavkarbokuren mediene fremstiller også da. Den kuren er jo så unaturlig at selv Fedon Lindberg - som mer eller mindre stod for introduksjonen av lavkarbo for nordmenn advarer mot den. Det å kutte ut en næringsgruppe burde enhver idiot forstå at ikke er sundt, men dersom man setter seg litt inn i dette, forstår man raskt hvorfor man skal være forsiktig med karbohydratene.

Karbohydrater er jo på en måte energi, og spiser man unødvendig mye av dem, forsvinner de ikke rett ut igjen slik som proteiner og andre næringsstoffer. Overflødige karbohydrater gjøres til andre ekle ting som setter seg i blodårene våre, rundt magen og andre steder vi helst ikke vil se noe til dem. Det er ikke sånn lenger at de fleste av oss står ute på jordet eller løfter tunge løft på fabrikken, derfor trenger vi mye mindre karbohydrater enn man gjorde for bare noen tiår siden. Men med mindre du ligger helt stille hele dagen, så trenger du jo noe.

De som spiser ekstrem lavkarbo kommer i en tilstand som kalles Ketose, der kroppen begynner å forbrenne fett i stedet for karbohydrater. Er man i den tilstanden skal man forvente at man får dårligere ånde og at kroppen sender ut en distinkt kroppslukt. For det er jo nødt til å være sundt - når man begynner å lukte annerledes. Poenget er mer å spise begrensede mengder og virkelig sunne versjoner av de tingene man har lyst på og trenger.

Dette er noe av det jeg gjør i hverdagen som passer inn med lavkarbofilosofien:

- I stedet for sukker, har bruker jeg frukt, bær, krydder og nøtter og youghurt naturell
- I stedet for uendelige mengder melkesjokolade spiser jeg mørk sjokolade
- Jeg fyller middagstallerkenen med grønnsaker der mange ville hatt poteter eller ris
- Jeg lager salat som matpakke, slik at jeg har noe som ser godt ut når det er lunsjtid
- Jeg spiser veldig sjelden brød, men jeg har rugbrød og knekkebrød liggende til travle tider
- Jeg drikker vin eller vodka og juice i stedet for øl og sukkerdrinker på byen
- Når jeg kjøper pasta er den laget med fullkorn
- Jeg spiser masse masse cottage cheese

I tillegg har jeg alltid mandler eller mørk sjokolade i vesken, for å "kjøpe" en halvtime å gå på dersom jeg blir skikkelig sulten og bare må kjøpe meg noe mat. NÅ. Da rekker jeg å oppsøke noe annet enn McDonalds

Det kan være noen ikke syntes det høres sundt ut, men da vil jeg gjerne høre hva disse vedkommende gjør som er sunnere. Det er tross alt meningen at vi skal lære hele livet.

___________

Utfordringen om meg

2011-10-21T09:46:00.005+02:00

OK, så egentlig er jeg ikke så veldig glad i sånne "blogg om dette og send det videre"utfordringer, men denne gangen har jeg fått en utfrodring som egentlig er en veldig god øvelse jeg tror vi har godt av å gjøre alle og en hver innimellom.

Elise har nemlig utfordret meg til å finne syv ting jeg liker med meg selv eller å gjøre, og deretter å sende den videre til noen som fortjener det.

- Jeg liker at jeg snart skal tilbringe en helg i Stavanger med mange av favorittene mine igjen

- Jeg liker at jeg turte å ringe kunnskapsdepartementet og at jeg reise til Tyskland i høst, slik at jeg til slutt kom inn på dette studiet mitt

- Jeg liker at kaffe latte koster en euro på kafeen rett utenfor skolen min

- Jeg liker å klikke-danse i dusjen mens jeg synger sanger jeg blir glad av

- Jeg liker at jeg har ambisjoner, at jeg tror jeg kan nå dem, samtidig som jeg vet at jeg har et helt liv på meg til å klare det

- Jeg liker at verdens herligste mexikanske gentleman - som går i klassen min - følger meg hjem fra byen midt på natten, løfter meg opp og bærer meg fordi jeg har latterlig høye hæler på og t-banen går om et halvt minutt

- Jeg liker at jeg vet at det kan slå fantastiske gnister gjennom meg når jeg har det fint med den jeg har det fint med, men at jeg har det helt fint med meg selv frem til jeg opplever det igjen

Så der har du den. Listen med syv ting jeg liker. Og selv om listen min allerede er lang over ting jeg liker med disse menneskene, kunne jeg gjerne tenkt meg å se hvilke syv ting de liker med seg selv og de/det rundt seg:

En verden av kaos
- Verdens eneste Therese Tysland Holth som studerer siste året før hun skal til London, eller et annet sted

Viola
- Viola som tredte inn i BI Studentsamfunns nye sentralstyre i år

Lillegris
- Sara, min tidligere roomie som nettopp har fått seg madrasser til den nye leiligheten sin

Kingston i bilder
- Jentekveld Nina som nettopp har fullført mastern sin i England

Remember you love me
- Linn Therese som nettopp har kjøpt seg leilighet

Pretty Politician in Pink
- Maria, min guru for harmoni, som nettopp har fått seg jobb

Shit ass, de har jo gjort nye spennende ting alle sammen. Jeg har så voksne venner. Det er forresten den åttende tingen jeg liker. Så gjenstår det å se da, om det dukker opp kjekke lister rundt forbi.

____________

Dali in Berlin

2011-10-19T22:31:00.000+02:00

I dag har vi vært på galleriet til Salvador Dali. Det er altså en spansk kunstner som jeg egentlig ikke kjente så veldig godt til fra før, men som er høyst elsket av en av disse kjære menneskene i klassen min. Kanskje ikke det jeg kommer til å ta med venner som er i Berlin for første gang på, men de som kommer på besøk for å gjøre noe annet en helg, og som i tillegg liker sånne galleriopplevelser, de kan nok finne på å syntes det er verdt en tur. Bildene hans var veldig varierte, så jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig kan sette fingeren på hva som egentlig var stilen hans, men jeg likte det mye av det ganske godt.

Det var fotoforbud inne i utstillingen så klart, men vi knipset noen bilder på utsiden... sånn for å kunne bevise hvor intellektuelle vi var. Vi skulket jo tross alt ikke en hel lesedag for å gå rundt i byen og se på ingenting.

Jeg blir til stadighet mobbet for dette med denne bloggen da, men vil de være med på bildene? Ja, de stiller opp og smiler de, på ekte speilbildevis. Og jeg? Jeg går hjem og blogger om det jeg.

______________

Om å studere i Tyskland #1

2011-10-17T22:28:00.020+02:00

Nå har jeg studert i Berlin i tre uker omtrent, og jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan jeg har opplevd det så langt. Det er helt sikkert fullstendig annerledes dersom man tar utveksling som Erasmus-student, tar en bachelor, eller studerer ved en annen skole eller universitet, men dette er altså hvordan jeg har hatt det til nå. Dette innlegget kommer til å handle om hvordan det er å gå på skolen. Det sosiale har jeg jo skrevet ganske mye om andre steder allerede.

Jeg går altså på Berlin School of Economics and Law, eller handelshøyskolen i Berlin som det oversettes til på norsk. Skolen er ikke et universtitet, men fungerer på samme måte som høyskoler i Norge. Det minner egentlig veldig om å gå på BI i Stavanger, bare at undervisningen går på engelsk, og at det er mye mer gruppearbeid, presentasjoner og praktiske oppgaver i timene enn jeg var vant til. Klassen min består av 18 elever, der jeg tror ni av oss er fra andre land enn Tyskland. To av de fire fagene våre har vi sammen med en annen klasse, så da blir vi enda flere, det er jo ganske hyggelig. Det er obligatorisk oppmøte, så det er alltid flere i forelesningene enn jeg var vant til "hjemmefra".

Det første som overrasket meg da jeg begynte, var at det ikke er fadderuker på masternivå i Tyskland. Hvorvidt det er det på bachelornivå vet jeg egentlig heller ikke, men det har uansett ikke vært noe stort problem for klassen vår. Vi laget oss bare en klassegruppe og en eventgruppe på facebook, hvor folk poster beskjeder, spørsmål og ting de har lyst til å finne på hver dag. Etter det dukker de som har lyst opp på de forskjellige tingene. Det var jeg jo vant til fra BI, og det tok ikke mer enn noen timer før vi hadde det oppe for fullt.

Flere andre klasser har hatt vanskelig med å lykkes med dette, så det er faktisk noen studenter fra andre mastergrader på skolen som har blitt med i eventgruppen vår. Det er kanskje fordelen med å ha en klasse fyllt med konsultentstudenter da. Vi studerer jo det å organisere oss til suksess.

Forelesningene går altså på engelsk, men dette er en av veldig få mastere jeg vurderte i Tyskland som gjør det. Alle de tyske studentene snakker tysk utenfor forelesningene, og absolutt alt av informasjon og underholdning kommer på tysk. Siden skolen i tillegg tilbyr tyskundervisning utenfor forelesingene, er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å lære meg tysk ganske godt uansett. Jeg var derimot litt bekymret for hvordan det skulle bli å ha tyske forelesere som snakket engelsk - tyskere er jo ikke akkurat kjent for å være flinkest til det. Null problem. Disse foreleserne har så mye utenlandserfaring at det er til å bli rørt av. Ikke er det noe problem å følge med på engelsk i timen heller, hvis man klarer å se en tv-serie på engelsk hjemme, kommer man til å takle dette helt fint også.

Erfaringen til foreleserne ja. Det er helt fantastisk å høre om. Alle foreleserne våre er utdannede professorer, men det er resten av bakgrunnen deres som virkelig er spennende. En av foreleserne våre har jobbet 10 år i Boston Consulting Group, en annen startet sitt eget konsulentfirma - men valgte å bli foreleser i stedet da firmaet hadde lyktes internasjonalt. En tredje er Senior Executive i Bombardier (de som har laget flytoget og lager småflyene til en god del kjendiser i USA) - han kommer bare innom annenhver lørdag for å undervise oss litt sånn på fritiden.

En annen ting som overrasket meg, var dette med tysk disiplin. Så langt virker det ganske så overvurdert. Det er ingen som har et så relativt forhold til når timen begynner som tyskere. Har du hørt om det akademiske kvarter? Det første kvarteret er det helt ok å komme tuslende inn i timen. Det er faktisk så ok, at forelesern også plutselig kan være en halvtime forsinket, uten forvarsel. Ingen reagerer på det.

Innleveringer også. Tidspunktet er relativt. På BI ble vi jo strøket dersom kopimaskinen klikket og vi leverte to minutter over tolv. Derfor har jeg alltid blitt stresset hvis jeg ikke har levert et par dager i forveien jeg. I dag skjedde det samme på skolen hos oss. Nettverket mellom PCen og skriveren klikket på hele skolen, og ikke en eneste av de tyske elevene viste tegn til bekymring. Foreleseren henter nemlig aldri oppgavene før et par timer senere uansett.

Så langt har det eneste som har vært omtrent slik jeg forventet det (og jeg har på ingen måte blitt skuffet over noe av det andre) vært arbeidsmengden. Jeg vet ikke om det er fordi vi er på masternivå nå, eller om det er fordi jeg er i et nytt land, men ja, det er mye mer å gjøre og lese enn jeg er vant til. Både med tanke på innleveringer, gruppearbeid og selvstudier forventes det mer. Vi har allerede hatt to innleveringer, og skal ha muntlige presentasjoner, skriftlig eksamen og innleveringer i alle de fire fagene før semesteret er over i februar.

Det er tøffe vilkår, men egentlig syntes jeg det er litt ålreit, for da vet man at alle i klassen virkelig er motiverte for å gå der. Likevel jeg er veldig glad for at jeg har spart opp nok til å ikke trenge å jobbe ved siden av. Skal jeg jobbe ved siden av i år, blir det fordi jeg kjenner jeg har lyst på erfaringen. I Tyskland er arbeidserfaring integrert i studiene på en helt annen måte enn hjemme. Her har de for eksempel lagt opp til at man kan arbeide opp til 20 timer i uken som det som kalles "werkstudent" eller working student innenfor et relevant arbeidsområde. Bedriftene skatter ikke av å ha studentene der, og vi får muligheten til å få erfaringer fra arbeidslivet. Det er ikke spesielt godt betalt i forhold til en deltidsjobb i Norge, men det lønner seg kanskje desto mer når man skal ut å søke jobb i etterkant.

Det er også veldig mange av disse studentene som får fast jobb der de nå jobber deltid i etterkant. I klassen min er det studenter som har fått deltidsjobber hos blant annet KPMG og PwC allerede etter tre uker, og tidligere studenter sier de får utrolig mye igjen for dette underveis i studiene. Disse jobbene er så attraktive at det er studenter som reiser til andre byer for å jobbe i disse bedriftene. Elevene i klassen min her er mye mer åpne om hvor ambisiøse de er, enn det jeg er vant til fra Norge. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt tøffere i hva jeg tør å håpe på selv også.

I tillegg til denne muligheten, må alle studentene på linjen min gjennomføre et internship i en bedrift før de får begynne å skrive masteroppgaven. Bedriften kan man velge selv hvor som helst i verden, men det må være relevant i forhold til studiene våre. Dette var egentlig mye av grunnen til at jeg valgte å søke på nettopp HWR Berlin. Selv om jeg har jobbet litt ved siden av studiene, går jeg ofte rundt etter en eksamen og lurer på hva jeg skal bruke tingene jeg har lært til.

Vel, det er vel egentlig det jeg klarer å komme på at jeg har lært om å gå på skole i Tyskland. Jeg håper jeg har klart å inspirere noen av dere (Hilde) til å få lyst til å følge i fotsporene mine neste år. Det er utrolig overveldende, lærerikt og spennende å oppleve alt det nye som følger med en ny by. Hver eneste dag venter det nye inntrykk, og for hvert sekund blir jeg mer og mer glad for at jeg dro. Så får vi vente å se til karakterene kommer da, om jeg er like fornøyd etterpå. Tror det skal gå fint jeg - det skal det jo bare.

Vil du vite mer om det, blir du nødt til å komme tilbake hit ved en senere anledning, for lenger har jeg ikke kommet i historien min ennå.

___________

En shopoholiker får stipend

2011-10-17T21:17:00.004+02:00

Ok.... Når man studerer i utlandet får man plutselig stipendet for hele semesteret utbetalt på en gang. Det er ganske mange penger, og de fikk jeg ganske så nylig. Så da tok jeg turen til bokhandelen da, for å kjøpe skolebøker, og andre nyttige ting til studiene.

Problemet med den bokhandelen som har skolebøkene, er at den ligger inne i et kjøpesenter med uendelig mange butikker som ikke finnes i Norge. Uendelig mange butikker med fine høstklær, og fine andre klær. Så da kom jeg hjem med en del poser da. Heldigvis er euroen lav, og prisene er jo en del lavere enn i Norge fra før, så jeg har fortsatt råd til mat i år. Skulle jeg tro...

Fikk jeg ikke mye fint da? Til sammen tror jeg kanskje jeg har brukt 200 euro, det er vel ikke så verst med tanke på hvor mange nye plagg jeg fikk...?

I tillegg til de fine nye klærne, fikk jeg jo handlet inn det jeg trenger for å komme igang på skolen også. Nye permer til hvert fag, og masse annet kjekt slik at skole skal bli gøy i år. For meg handler det mye om å gjøre det mulig å være kreativ i det meste har jeg funnet ut, så da har jeg lagt forholdene til rette for det:

Se så kjekke fag jeg har da. Jeg tror dette semesteret kommer til å bli skikkelig bra!

___________

Språk er gøy!

2011-10-16T18:05:00.000+02:00

Ja takk, jeg tar gjerne en sånn:

Adele - We could have had it aaaall
(Rolling in the deep)

___________

If your city doesn`t sleep...

2011-10-14T11:37:00.002+02:00

... then neither should you! Jeg hadde akkurat postet innlegget om hvor sliten jeg var etter den lange dagen jeg hadde hatt, da det ble bestemt at vi skulle ut på sightseeing i Berlin. Denne uken er det nemlig lysfestival i Berlin, noe som innebærer at alle de store serverdighetene i byen er lyst opp i ulike farger.

Da var det bare å ta av seg joggebuksene igjen, og kaste seg på første buss. Vi tuslet rundt i flere timer, og det var utrolig koselig! Berlin er jo enormt stor, så vi fikk ikke sett alle serverdighetene, men det var ikke så verst lite vi fikk sett heller. Festivalen arrangeres i oktober hver eneste år, og dersom du tar turen til Berlin på dette tidspunktet av året, kan det definitivt anbefales. Dette er noe av det kvelden inneholdt:

Brandenburger Tor

TV tårnet og gode venner

Trærne i Unter den Linden

Potsdamer Platz

Berliner domen

Og til slutt, en stopp for å få litt påfyll.

__________

Tropical Islands

2011-10-13T21:01:00.001+02:00

Ah, nå har jeg akkurat kommet meg inn i leiligheten etter en fantastisk dag på Tropical Islands - Tysklands største badeland, og visstnok Europas største innendørs tropiske øyanlegg. Nå har jeg aldri vært på noe annet tysk badeland, og jeg aner ikke om det finnes noe som helst annet tropisk øyanlegg i Europa, men vi har definitivt hatt det gøy. Denne uken har nemlig onkelen min, mormoren min og to av kusinene mine vært på besøk her i Berlin, og da måtte vi jo selvsagt sjekke ut dette sagnomsuste stedet.

Badelandet var større enn noe jeg har sett noen gang, og vi var der hele dagen, frem til de andre måtte rekke flyet sitt. Inne i hallen var gikk det levende papegøyer og skilpadder og masse mennesker som snakket rare tyske dialekter. Best av alt (i alle fall sånn rent overfladisk sett): jeg har fått farge i dag. I tillegg har vi hatt vannballongkrig, spilt minigolf og spist masse god tysk mat og spist enormt mye iskrem.

Nå sitter jeg helt utslitt på kjøkkenet mitt hjemme igjen, men dum som jeg var kjøpte jeg med en dobbel latte på Starbucks i det jeg skulle sette meg på bussen på vei hjem fra flyplassen. Øynene mine er vidåpne, selv om kroppen bare vil ligge rett ut. Så da blir det picturetime i stedet. Siden vi var så opptatt av å ha det gøy, har jeg egentlig ikke så mange bilder, men et lite inntrykk tror jeg da jeg skal klare å gi.

En av verdens søteste kusiner, som er alt for søt og ung til å bli vist frem offentlig var ganske så imponert over hvor mye spennende man kunne gjøre der inne. Det var egentlig jeg også.

Vi har hatt det fantastisk morsomt, og det var kjempe stas å kunne vise frem den nye byen "min" denne uken. Flere besøkende ønskes hjertelig velkommen, og i den sammenhengen vil jeg gjerne få påpeke at Norwegian nettopp la ut skikkelig billige billetter til Berlin ;)

_________

Om å trene på tysk

2011-10-09T22:43:00.004+02:00

Ah, jeg var så stolt av meg selv da jeg meldte meg inn på et treningssenter her nede. Det var jo en helt fantastisk ide for å få magen inn på det nivået den befant seg i før disse første ukene i Tyskland. Det skal nemlig ikke stikkes under en stol - eller inn under bukselinjen tydeligvis - at jeg ikke akkurat har levd det sunneste livet her nede. Det er jo så billig her! I tillegg er det å gå ut og ta noen glass vin og spise ute på en måte greia på masternivå. Bortsett fra sene kvelder i helgene, så er medstudentene mine rett og slett ganske fornuftige mennesker.

Så da var det bare å finne seg et treningssenter da. Ikke bare for forbrenningens skyld, men mest fordi jeg kanitna på skolen ligger i femte etasje - noe som har vist seg å være uendelig mange trapper. Det er skikkelig flaut å være anpusten når man kommer til andre etasje, samtidig som det å ikke komme seg opp jo betyr en forelesning uten kaffe. Strengt talt helt uaktuelt klokken åtte om morgenen.

Ok, nå falt jeg visst litt ut her, men poenget var at jeg altså har meldt meg inn på et treningssenter. Det er jo vel og bra. De ser ganske så akkurat helt like ut som i Norge, bortsett fra at de ikke har spinning og at man må legge på penger for å få lov til å dusje med masse mennesker man ikke kjenner. Noe som er forholdsvis ok, når man kan gå hjem og dusje alene heller. Gratis.

Problemet med tyske treningsstudioer er at instruktørene også snakker tysk. Ikke at det kom som noe stort sjokk, men jeg sliter jo nok med å følge med på hva jeg skal gjøre i gruppetimene hjemme. Her blir jeg stående som en idiot, mens alle andre løfter linkes bein trekvart meter opp i luften, svirrer tre ganger rundt seg selv og viser jazz-fingers. Aerobic er herved strøket som mulige treningstimer for undertegnede dette året. Fra nå av blir det japanske yogastillinger og vektløft på denne spjælingen. Så får vi se om jeg kanskje kan turne meg opp til kantinen.

___________

Cigarettes on the floor

2011-10-09T07:09:00.000+02:00

______________

The importance of being idle

2011-10-08T21:28:00.000+02:00

I Berlin går livet sin... eh... vante gang? Det er fortsatt utrolig mye å venne seg til med denne nye tilværelsen. For eksempel hadde vi forelesning i dag fra klokken ni på morgenen. På en lørdag. Det er nemlig seks dagers uker på handelshøyskolen i Berlin. Det hadde jo vært helt ok det, hvis man bare hadde tid til å finne en seng i andre enden. Akkurat den biten er det verre med. Tingene har gått i ett i dag, med forelesning, trening, middag og kafè med roomisen og nå... Vorspiel fra klokken elleve. Hviledagen skal garantert holdes hellig i morgen.

You can`t get a life if your heart`s not in it

___________

Sååå billig er det i butikkene i Berlin

2011-10-07T17:50:00.002+02:00

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å komme over hvor billig det er i butikkene her. Her er hva jeg har handlet i butikkene de siste gangene, og prisene? Ja, de kan jeg faktisk leve med.

Vaskemidler, laksefilet, scampi, nøtter, diverse frukt og grønt, mozzarela kuler, cottage cheese, bær og krydder - pris: 37 euro

Egg, yoghurt, laks, bacon, kyllingfilet, sjokolade, diverse frukt og grønt - pris: 22 euro

Det er søren meg ikke verst, eller hva? Jeg vurderer nesten å bli værende her nede og studere resten av livet jeg. Sånn.. rent bortsett fra at lånekassen nettopp minnet meg på at studielånet mitt er på 467.000 kroner allerede. Før denne masteren altså. Så da kommer det kanskje godt med da, dette prisnivået her.

___________