Byen jeg bor i

Nikolaiviertel - en av de gjenværende delene av gamle Berlin

Inngangen til et av byggene som utgjør skolen min

___________

På landsmøte med ANSA Tyskland

Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn i Berlin, var å melde meg inn i ANSA (ANSA er en studentforening for norske studenter i utlandet). Siden det har jeg vært med på et par arrangementer her i Berlin - og denne helgen ble landsmøtet arrangert på den Nordiske ambassaden. Høres ganske fancy ut, eller hva? "Jeg må stå opp litt tidligere i morgen, jeg skal nemlig på møte på ambassaaaden". Jeg elsker jo sånne politiske diskusjoner og avstemninger, så der var jeg jo så klart å finne. Om jeg egentlig bidro med noe fornuftig vet jeg ikke, men kjekt var det i alle fall.

Det kan kanskje virke litt rart når man sitter i Norge og leser en blogg som skal til å "si" det jeg sier nå, men FY SØREN så deilig det er å henge med andre nordmenn i utlandet. Til daglig går jo all kommunikasjonen på engelsk eller tysk, og man lærer utrolig mye av det - men man kan bli innmari sliten også. Det å snakke norsk krever på en måte ingenting av en lenger, man kan bare åpne munnen, så har man de riktige formuleringene i seg. Om det egentlig er en positiv ting kan jo heller diskuteres, noen ganger kan det jo kanskje være greit at undertegnede er tvunget til å tenke seg om før det snakkes. Uansett, helgen er i ferd med å gå over. Den inneholdt mange nye kjente fjes, norsk allsang, en god del alkohol (på en god måte), utarbeidelse av arbeidsprogrammer, veldig veldig god mat og litt av dette:

"Og det stemmes..."

Lunsj i det fine været. Det var 32 grader ute i går! Sinnsykt deilig med lunsj på terassen for å si det mildt. (Og... digg med nye solbriller, hence innlegget under, investeringen har allerede blitt verdt det lizzom)

Steinbitfilet på Munchs hus - den eneste norske restauranten i Tyskland.

Og taler selvfølgelig. Intet møte med respekt for seg selv kommer unna damenes og herrenes tale, og gjerne flere andre også, dersom det faller seg naturlig.

_____________

Forresten:

Dersom du som leser dette har tenkt deg til utlandet for å studere noen gang, vil jeg anbefale deg å melde deg å sjekke ut ANSA sine nettsider. De kan nemlig hjelpe deg med ganske mye allerede i den fasen der du søker.

Og når du har kommet inn, så bli medlem.

_____________

Utskeielsen...

I dag har jeg kjøpt mitt aller første par med forholdsvis dyre solbriller. Ray Bans sådan, eller "testen" som jeg liker å kalle dem. Jeg er nemlig helt ram på å rote bort tingene mine, så jeg er ganske spent på hvorvidt jeg egentlig klarer å beholde dem. Til nå har solbrillene jeg har kjøpt kostet ca. 50 kroner stykket, men jeg har siklet etter disse her siden første gangen jeg så dem. Derfor spesialbestilte optikeren her i Berlin dem til meg for to uker siden, og i dag var de klare.

Fine, eller hva?



Uansett, grunnen(e) til at jeg dedikerer et helt innlegg til disse er som følger:

1. Jeg syntes det er utrolig stas med nye solbriller..
2. Jeg prøver å rettferdig gjøre å ha brukt å mange penger på en dings.. og
3. Det er mye billigere å kjøpe sånne solbriller i Tyskland enn i Norge (tips til alle som reiser)

Grunn nummer to er nemlig fordi Ray Bans i Norge selges priset i euro i en kurs fra 10:1. Altså sparer man i underkant av 300 kroner på å kjøpe dem her, i alle fall i forhold til de butikkene jeg har sjekket hjemme. Ikke så mye kanskje, men jeg er jo allerede her, og det var defintivt nok til at shopoholikeren i meg rettferdiggjorde det. Så gjenstår det å se da, om jeg rekker å bruke dem mange nok ganger til at det lønner seg.

"Ta bilde av meg med brillene på da"

"Gjør det igjen"

_____________

Bare knær og herlig vær

________________

På ekskursjon

Et stykke utenfor Berlin ligger en metrostasjon kalt Onkelt Toms Hütte. Siden jeg så det stoppestedet første gang har jeg hatt lyst til å dra dit, men absolutt alle har fortalt meg at det ikke er noe å se det. Vel, til slutt fikk jeg lurt meg med noen til å bli med å sjekke det ut - og de som advarte meg hadde jo selvsagt rett. Det er bare hus der.

Men gøy var det, og jeg har vært der!

Ta-daaa!

Ubeskrivelig godt reisefølge

Onkel Toms Hütte ligger i den delen av Berlin som tilhørte amerikanerne da Berlin ble delt etter krigen, og de ser man med en gang man kommer dit. Alle bygningene ser ut som amerikanske versjoner av funkishus, triste, grå og med masse planter rundt. Ellers kan de skimte til med to utekafeer, piggtrå og en biologisk sjappe med nøtter og te og slikt. Noen ganger kan sånne turer vise seg å avsløre hemmelige og spennende steder man ikke visste om, andre ganger kan det visst bare være til hjelp for å temme nysgjerrigheten for en stund. Og for ha det hyggelig da.

____________

Karrieremesse på tysk: Connecticum 2012

Alt er større i Tyskland. Så når norske karrieremesser leker seg i en hall i Lillestrøm, da trenger Tyskerne en hel flyplass for å gjøre det samme. Denne uken arrangeres en av de største messene jeg kunne forestille meg, med utallige mulige arbeidsgivere, foredrag, jobbintervjusimuleringer og alt mulig annet man måtte syntes passer inn i en slik setting. Og hvis du vil sikre deg å få med deg din drømmearbeidsgiver, da får du passe på å planlegge godt, for det er langt fra alle som er der hver dag. Hallene ser angivelig helt forskjellige ut for hver dag som går. Herregud, så mange bedrifter det finnes i Tyskland!

Nå er det jo en stund til jeg skal søke jobb, men det er jo alltid spennende å se hvilke muligheter som er der ute. Flere av de kjente internasjonale aktørene jeg kjenner fra Norge var jo her også, men det er ikke like morsomt å være internasjonale studenter på messe i Tyskland, som det er å være norsk på messe i Norge: det skal nemlig mye til for at du blir ansatt i Tyskland med mindre du kan flytende tysk. For oss ble mye av utfordringene derfor å identifisere firmaer der det var mulig å snakke litt tysk og mest engelsk. Så kom plutselig yrkesvalget i andre rekke. Ah, vi får nå se hvordan det blir med denne planleggingen av karriere etterhvert. Kjekt og overveldende var det i alle fall å se alle bedriftene.Og årets forbruk av penner er definitivt sikret, skulle tro de fikk provisjon etter hvor mange penner de fikk delt ut, de elsker deg jo hvis du ber om å få. Så jeg takket jo selvsagt ja jeg, og tok gjerne et drops også.

Et forsøk på å vise hvor stort området var

Abhi titter ned i en bil som visstnok har en veldig imponerende motor, eller luftomdreining eller noe slikt. Ikke vet jeg, men det var i alle fall kø rundt den, så noe var det. Gutter på messe altså.

 

Wowa, som eneste tysker, og litt mer pratsom enn gjennomsnittet forsøker å få seg jobb hos Accenture.

Selv ble det ikke akkurat noe jobbsøking på meg, men jeg fikk med meg denne badeanden hjem. Er den ikke fin da? Han skal få flytte inn på skrivebordet mitt. Navneforslag taes imot med takk.

___________

Unntaket når det kommer til tæggere

Hvis noen hadde tægget denne til meg, da tror jeg faktisk jeg kunne funnet på å sette pris på grafitti jeg også....

Ah, jeg elsker Berlin

_______________

Inspirasjon

Sånn som dette skulle jeg ønske jeg turte å leve. Hver eneste dag. Alltid.





_____________

Kjære du....

En av de tyngste etappene er igang. Motbakkeløp.
Men du og jeg, vi spurter i motbakke vi, eller hva?

Husker du den kvelden på våren ifjor? Da vi satt der og konspirerte over hvordan det å trene hardere i motbakkene skulle gjøre oss sterkere fortere? Vi lastet ned app-er, eller, du lastet dem ned og jeg sa ja takk, fordi det var du som dro lasset ifjor. Lite visste vi hvor mye styrke du skulle komme til å trenge i tiden som lå foran oss.

De siste dagene har avisene vært fyllt med stoff om det. De siste dagene? Nei, vet du hva, det har søren meg ikke vært en dag uten siden det skjedde. De siste dagene har avisene vært overfyllt med enda mer stoff enn vanlig. Og alt jeg vil er å sette meg på et fly hjem. Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre, men det virker jo ikke som om jeg får gjort noe som helst herfra. Avisene er overfylt, og alt jeg kan gjøre er å lese om det. Lese og tenke på deg.

Jeg aner ikke om dette er den siste etappen, men det kommer nok til å virke som en evighet dette her. Bare husk at selv evigheter er mulige å komme seg videre fra. Det er forskjell på å bli merket for livet og å være skadet for livet. Vi kommer til å ha med oss den dagen alle sammen. Alle menneskene, alle vennene dine, vi vet det alle sammen. Vi vet det, og vi glemmer det aldri. Likevel må vi videre, for selv om vi alle skulle ønske det innimellom, stopper verden veldig sjeldent opp.

Vi ringte hverandre, meldte hverandre panisk, kontaktet alle vi kjente som kanskje kunne vite noe. Det var ingenting vi kunne gjøre for deg den dagen. Noen ganger lurer jeg på om jeg har gjort mitt i etterkant. Har jeg gjort det tydelig nok hvor gjerne jeg vil hjelpe?

Motbakkeløp. Det er lov å stoppe for å fange pusten, men til slutt vil bakken bare virke lengre jo lengre vi blir stående. Og bena våre blir sterkere av å ta bestemte skritt. Eller hva?



__________

Schloss Charlottenburg

Ah, jeg elsker å bo i Berlin! Det er så utrolig mange forskjellige ting man kan gjøre her, jeg er sikker på at man kunne sett en ny turistattraksjon som etterlot et helt nytt innntrykk enn de andre hver eneste dag hele livet dersom man hadde villet det her. Alt fra å stå i 40 minutters kø ved kiosken som laget den aller første kebaben i verden, til å ro båt i Neusee midt i sentrum - det finnnes en million verdener her og det finnes en for alle.

Så i anledningen påske og fint vær, var det bare en ting å gjøre i dag: ekskursjon! Jeg og en av de jeg bor med, Johannes, dro til neste slott på listen Schloss Charlottenburg. Slottet ligger midt i Berlin og er derfor kjempe lett å komme til gjennom kollektivsystemet her. I det flotte været var det en kjempe herlig opplevelse å se slottet og å gå på tur og prate i den fantastiske parken på baksiden.

Slottene her i Tyskland er jo av en helt annen dimensjon enn det norske slottet hjemme, og har man tid og interesse tror jeg definitivt det kan være verdt det å ta turen dit i løpet av et opphold i Berlin.

Et lite inntrykk av slottet. Jeg syntes ikke jeg klarte å få det like fint på bildene som det var i virkeligheten. På en måte minner dette litt om det norske slottet, gjør det ikke? Man må gange størrelsen opp noen ganger da vel å merke.  

Parken var også litt av en opplevelse i dette været, spesielt i godt selskap av en som kan fortelle  om hele parkens historie og finuerligheter mens man går:

Vakkert, eller hva?

____________

 

To all my friends and lovers...

Hvis du kunne velge akkurat hva du skulle bli husket for her i verden, og visst at det var mulig å oppnå, ville du hatt motet til å gjøre de tingene det krevde? Jeg vet at jeg hadde gjort det. Jeg har en konstant konsekvensanalyse gående inne i hodet mitt, som forteller meg om alle tingene som kan gå galt og hva som er grunnen til at jeg ikke burde ta sjansen på ting. Hvis det hadde vært mulig å fått en garanti for at livet kommer til å bli akkurat man bestemte seg for, da hadde jo all risikoen vært borte - og man kunne bare kjørt på. Det meste av innsats er jo verdt det dersom man kjenner og ønsker utfallet av det.

Det finnes ingen slike garantier i livet. Egentlig blir livet veldig sjeldent akkurat slik man forestiller seg og drømmer om tror jeg - det er jo så mange ting man ikke har kontroll over selv. Og godt er det. Livet mitt er ganske så totalt annerledes enn jeg så for meg bare for et par år siden, men fy søren så bra det har vist seg å bli. Da jeg skulle planlegge hva jeg skulle bli etter videregående, var det ikke så mye jeg visste egentlig - men jeg visste at jeg aldri mer ville ha tysk på skolen, jeg ville bo et sted der jeg kjente en del fra før, men var ny likevel og jeg skulle i alle fall aaaaldri gå på BI.

Jeg har jo endt opp med å gjøre ganske stikk motsatte ting en den trassige ungdommen i meg mente, og jeg har hatt det fantastisk bra underveis. Hadde den ungdommen fått bestemme hadde jeg vært et helt annet sted i dag som ville vært så fjernt fra det stedet jeg er på i dag at jeg klarer jo ikke å forestille meg det en gang. Bare det å tenke på alt jeg hadde gått glipp av blir litt overveldende - plutselig blir man jo veldig klar over hva man har.

Drøm om et bedre liv, men tørr å velge det du kjenner at gjør deg lykkelig her og nå også. Selv om det ikke er det du trodde det skulle være.

Hvis du kunne valgt en hvilket som helt ting som ville bli akkurat slik du ønsker det i livet ditt, hva ville du valgt? Ville du prioritert å få drømmemannen, drømmejobben, inntak på drømmestudiet, at de rundt deg var friske og lykkelige, en iPad 45, fred på jorden....? Jeg aner ikke hva jeg ville valgt. Egentlig er jeg ganske glad for at det ikke er mulig å velge en slik ting. For verden er urettferdig. Verden er urettferdig - og det er kjempe flott. Ingen får alt de drømmer om, og det kommer alltid til å virke som om noen får ting lettere enn en selv. Ingen ender opp med akkurat det de vil, men få ville vel egentlig utslettet det de fikk i stedet?

Det er selvsagt mulig å peile seg inn mot noe og jobbe målrettet for det. Jeg tror nok livet blir mye likere det man drømmer om dersom man jobber for det, men jeg er glad for at jeg ikke aner hva sluttresultatet mitt egentlig kommer til å bli. Det er jo det at vi ikke vet noe sikkert som tvinger oss til å leve. Man aner jo ikke hvilken skole, eller hvilke mennesker, eller hvilke verdier en har som kommer til å utgjøre forskjellen. Det er jo kjempe spennende!

Hvis du ser for den vennen du har som det virker som har alt det du drømmer om, ville du vært villig til å gi slipp på absolutt alt og alle du har for å få bytte? Det er lett å bli misunnelig på de der ute som det virker som om de får ting gratis her i livet, men stort sett er det egentlig ikke sånn. Det finnes ikke noe sånt som en gratis lunsj sies det, og jeg tror det stemmer.

Selv presidenter har vondt for å stå opp noen morgener. Vi kan velge å bli liggende, eller vi kan sette et ben foran det andre. Det finnnes ikke nok roser til at vi kan danse på dem hele livet uansett, men vi kan passe på å nyte det vi har. Tenk på alle menneskene du passerer hver eneste dag. De lever sine egne liv, har sine egne bekymringer og har kanskje andre verdier og prioriteringer enn deg. Tenk så flott det er at så mange mennesker som det er på denne planeten kan ha så forskjellige liv.

Hvis du fikk vite akkurat hvor lenge du hadde igjen å leve, ville du områkkert på planene dine for i morgen? Er det i så fall noen grunn til å vente?

_____________