Tuesday, May 31, 2011

Et lite visdomsord fra Ostehuset


Legger med denne utrolig nydelige sangen til slutt, fordi dere fortjener det. Den er faktisk helt fantastisk. Hørte den for en uke siden, og jeg har lett febrilsk etter den siden da. La meg presentere, grunnen til at verden er så herlig som den er:



Seal - Secret


___________

Min siste eksamen ved BI Stavanger er overstått

Håper jeg da, vel og merke! I dag hadde jeg avsluttende eksamen i prosjektledelse, eksamenen var verdt 15 studiepoeng, varte i fem skoletimer, og bestod av 16 oppgaver, tatt ut av de - hva er det, åtte pensumbøkene vi har? Spørsmålene handlet om alt mellom himmel og jord. Jeg tror det gikk ganske så bra, i alle fall med tanke på hvor mye mer tid jeg har brukt på å skrive bacheloroppgaven enn på å lese.

Fordelen med den avsluttende eksamenen, er jo at man skriver oppgave i det samme faget, så jeg merket jo at jeg fikk en del igjen for å ha gjort en jobb med det tidligere, og det er jo veldig kjekt da. Grunnen til at man har eksamen i tillegg til oppgaven, er for å dobbeltsjekke at ingen jukser seg inn på en gruppe uten å bidra, ikke egentlig å ta livet av den siste motivasjonen man har igjen midt i innspurten.

Selv om det gikk forholdsvis greit, gjorde jeg et par åpenbare feil, av den typen du kommer på det sekundet du går ut døren. Åh, jeg blir gal av sånt! Jeg skulle regne ut nåverdien av et prosjekt og endte opp med å gjøre prosjektet så lønnsomt at enhver idiot hadde investert. Adrenalinet mitt sperret visst litt for fornuften midt oppe i det hele, så jeg kjørte løpet ut jeg, og anbefalte prosjektet med hjertens lyst. Herlig! Det bar rett hjem for å vaske leiligheten og jogge et godt stykke etterpå for å si det sånn.

Overstått er det nå i alle fall, og plutselig mangler altså bare innleveringen av bacheloroppgaven, før min tid som student ved BI Stavanger er over. Det er utrolig deilig, men litt vemodig samtidig. Lurer på hvor veien egentlig kommer til å gå videre?





__________

Monday, May 30, 2011

En shopoholikers mareritt...

Frem til juli, eller hele sommeren, eller bare frem til fellesferien. Det dukker opp overalt. Plutselig vriker det som alle nettbutikkene i hele verden har gratis frakt, og jeg har ingen penger å handle for. I juni kommer det ikke stipend heller, så det går ikke an å trøste seg med at det kommer til å gå fint om et par uker. Og hva skjer? Jeg har selvfølgelig lyst på, nei jeg mener, jeg trenger alt mulig!

Det hadde vært veldig praktisk med de nye skoene jeg så hos Nelly, de hadde passet perfekt med den kjolen jeg så hos Forever21. Den ene hårsprayen min er i ferd med å gå tom, og herregud for en krise det hadde blitt om jeg gikk tom for mineralpudder uten å ha en i backup. Jeg tror kanskje jeg trenger hjelp eller noe, for plutselig virker ikke sparekontoen så hellig som den pleier. Hva skal jeg gjøre da?
Sitte her i hele evigheten?





__________

Sunday, May 29, 2011

Jeg syntes det er irriterende når...

Nyheter egentlig ikke er nyheter. Jeg lærte tidlig at dersom man ikke har noe fornuftig å si, da skal man heller være stille. Det har ikke journalistene lært seg:









___________

Friday, May 27, 2011

Menneskets beste trenings-buddy

Den morsomste formen for trening, er den man gjør sammen med noen andre. Min beste treningsbuddy er definitivt Leif! I dag har vi jogget i Godalen, og tro det eller ei, går det kjempe fint å jogge med denne lille skapningen av en mops. Treningen blir av typen sakte intervall da vel å merke, men han har det kjempe gøy mens vi løper. Han må jo uansett luftes, så hvorfor ikke lage en kombinert jogge/luftetur?

Jeg kommer, jeg kommer!

Leifs fantastiske holdning til det å ha trent


Han er litt mer positiv i forkant av turen da, han letter nesten når han skjønner hva at han får bli med når treningsklærne har kommet på.


Et lite klipp av vår effektive jogging. Ser det ut som vi har det gøy eller?


PS: hvis du skal prøve å jogge med hunden din hjemme, er det kjempe viktig at det skjer på dens premisser. Hunden -skal- være eldre enn 1,5 år, og du må ha med noe den kan drikke. Ta pauser når den sakker farten, og tenk at det kanskje blir lengre intervaller når dere har gjort dette noen ganger. Hunder sier ikke alltid ifra hvis de er slitne eller har det vondt, det må du følge med på! Lykke til, det er knallkjekt!


________

Jeg skriver bachelor, hva er din unnskyldning?

Det er nesten litt fascinerende hvor mye man får gjort i eksamensperioden. Selv det å tørke støv under hårsprayen som står oppå tørketrommelen virket utrolig viktig å få gjort i dag tidlig. Jeg har nå kommet meg opp på skolen, og har gjort utrolig mye bra, blant annet preket Guds budskap om å bruke riktig prevensjon (som jeg visstnok ikke får uttale meg om lenger), jeg har tatt igjen mye av det tapte med gamle kjente i administrasjonen, printet ut alle papirene som skal være med i søknaden til Berlin som må sendes nå hvert øyeblikk - og ikke minst: drukket fjorten (sikkert) kopper kaffe. Siden jeg jo har vært så frisk og fin i det siste, syntes jeg liksom det var en god ide da.

I går fikk jeg plutselig tilgang på uendelig mye spennende på TV2sumo av en fantastisk herremann jeg kjenner, mot at jeg ikke logget meg på samtidig som en eller annen engelsk fotballkamp. Aner ikke når den går jeg da, så jeg tok sjansen på at det ikke var i går og jeg fikk sett samtidlige episoder som lå ute av Frustrerte Fruer og The Good Wife. Livet er med andre ord ganske bra akkurat nå.


Har funnet meg et lite hi å gjemme meg i: BIS-kontoret på skolen. En fantastisk anledning til å knytte viktige kontakter videre i livet. Og å snakke om viktige ting som... "Hvor langt har du egentlig kommet med oppgaven nå?" Sånne folk blir sendt ut igjen med en gang.

Hard lesing om hvor viktig det er å fokusere og fordele ansvar så ting blir gjort. Jada...

Søknaden til Berlin, som skal bli utfyllt og fin hvert øyeblikk


Nå har jeg vært på skolen en evighet, og vurderer å gå hjem for å unne meg en ny episode av, ja, skal vi se... Criminal Minds i kveld kanskje? Ja takk, akkurat passe hjernedødt til at det er god nok grunn til ikke å skrive en liten stund. 

Ha en fin helg imens!
___________



Thursday, May 26, 2011

This is zo nice...

Tilbake fra hytteisolasjon med Helene, full av røde prikker på magen, og uten mulighet til å bevege meg noe sted uten å måtte løpe hjem igjen. Våknet på hytta til Helene i går med utrolig vondt i magen, og tilbragte neste natt hengende over doskålen. Aner ikke hva jeg har fått i meg, men noe har jeg reagert på, og det bør være noe jeg ikke trenger i det daglige. Håper jeg.Vi fikk i alle fall gjort masse bra med bacheloren før den tid, men i dag er dette så godt som det første jeg egentlig har klart å skrive sammenhengende.

Med oss hjem fra hytteturen har vi nå nesten alt vi må ha av tekst før drøftningen skal skrives, og det er ganske fantastisk å se lyset i enden av tunnelen, sånn nesten i alle fall. Jeg håper Helene tilgir meg for verdens mest uproduktive dag, så får jeg ta fått på disse her nå:




_________

Monday, May 23, 2011

the bachelorettes

Helene og jeg isolerer oss herved fra omverdenen, for å skrive bacheloroppgave og muligens drikke litt vin noen dager. Vi kan antageligvis bare nåes gjennom et fåtalls sosiale medier, pr telefon eller røyksignaler -dersom det er noe skikkelig alvorlig.

Vi har nemlig funnet ut at vi har et problem: vi er for sosiale på skolen. Det har vi konkludert med basert på følgende funn:

1. I dag fikk vi høre at vi er den gjengen som går og holder alle andre med selskap gjennom dørene til grupperommene på skolen.
2. Veiledning til oppgaven i dag:
Håkon: Hvordan går det med oppgaven da?
Helene og jeg: Joda, det går kjempe bra! Vi har skikkelig troen på denne oppgaven altså.
Håkon: Så bra da. Dere har kommet langt med skrivingen da?
Helene og jeg: Veeel... Vi har ikke skrevet den ennå, men vi har snakket mye om den!

9.juni skal den leveres. I dag er det 23.mai. Så da var det vel på tide å innse realitetene, vi må begynne å skrive. Nå.

Nå....




PS: Hvis du leser dette: send mer penger



_________

Sunday, May 22, 2011

Bare ikke gjør det hjemme, liksom...

Noen ting virker morsommere når kjendisene gjør det, enn når man gjør det på egenhånd. En av dem er SMS-rulett. Beklager alle som fikk gjennomgå på torsdag, enkelte av dere har sluppet å bli offentliggjort for å si det sånn. Ja, du vet godt hvem du er! Hater den regelen om at det ikke er lov å forklare seg uten å trekke seg fra leken...






___________


Friday, May 20, 2011

Norwegian Recycling

Hvis du ikke har lagt merke til dem, så er det søren meg på tide.
Her er mine definitive youtube-favoritter om dagen:


Norwegian Recycling - Singularity


Norwegian Recycling - Miracles


______________

Thursday, May 19, 2011

Det er bare umulig hvis du sier det selv

Du skal aldri finne deg i å bli fortalt at du ikke kommer til å klare noe. Hvis du tror det og vil det nok, er det lite som egentlig hindrer deg. Her i Norge kan janteloven noen ganger bli så stor og sterk at vi holder oss selv nede, fordi vi mister troen på oss selv også. Vi tør liksom ikke å skille oss ut og være stolte av hva vi kan få til.

Da jeg skulle begynne på videregående ante jeg ikke hva jeg ville bli. Videregående er en skikkelig rar periode i livet, du tar jo ikke nødvendigvis noen avgjørende valg for resten livet ved å velge linje, men for meg ble det nesten det likevel. Siden jeg ikke visste helt hva jeg ville, endte jeg til slutt opp på salg og service-linjen på Eidsvoll Videregående Skole. Nå går jeg jo markedsføring i dag, så det var nok et eller annet riktig med det valget allerede da, men jeg var ikke langt unna å gå på den største smellen i mitt liv. Hadde det ikke dukket opp noen som hadde troen på meg, hadde jeg antagelig sluttet på videregående etter det første året. 


Jeg tror det gikk tre uker inn i det første året mitt som videregåendeelev før jeg skjønte at linjen jeg gikk ikke var noe for meg. Alle vennene mine hadde begynt på allmenn, og jeg husker at jeg pleide å sette meg med dem i fritimene og gjøre de samme leksene som dem, heller enn mine egne. Det gikk to uker til, før jeg snakket med læreren min om at jeg ville bytte linje første gangen.  Han overtalte meg til å prøve en stund til, og jeg hørte på ham, selv om jeg allerede visste at det ikke ville fungere. Så jeg ventet en måned til før jeg gikk til en av veilederne på skolen og spurte hva jeg kunne gjøre.

Etter to/tre måneder inn i mitt liv som videregåendeelev fikk jeg beskjed om at det ville være for vanskelig å bytte over til allmenn nå, og at jeg kunne velge å fortsette på salg og service, eller vente til året etter og begynne på nytt. Det er rart hvordan det at noen ser deg inn i øynene og sier at du ikke kommer til å få det til kan få deg til å tro det. Jeg visste at jeg kunne få det til, men det de sa ble på en eller annen måte sant likevel. Nå har jeg vel aldri vært spesielt glad i å gi opp, så jeg gikk tilbake til timen og var dritsur, men bestemt på å fortsette. Tross alt skulle jeg da bli russ med de samme jentene som jeg hadde planlagt det med siden åttende klasse. Mange vil kanskje si at det er en litt dårlig grunn til å fortsette, men det var akkurat det målet som til slutt gjorde at jeg klarte meg gjennom videregående - etter veldig mye om og men.

Det er et eller annet med ting man gjør bare fordi man føler man må. Du begynner å slurve der du tror det ikke blir lagt merke til, du orker ikke bry deg så mye mer og fraværet sniker seg inn fra siden. I februar hadde jeg så mye fravær at det holdt på å gå skikkelig galt. Foreldrene mine merket på meg at noe ikke var som det stemte, og plutselig hadde vi møter med skolen og det som verre var. Der satt jeg; 16 år gammel og ba voksne mennesker om hjelp til å komme meg videre i livet mitt. Rektors melding var klar: det er for vanskelig å bytte linje i februar, du kommer aldri til å klare det. Enten fortsetter du, eller så begynner du på nytt neste år. Takk for den du, hvor ofte er det egentlig noen ber om det? Jeg fortsatte jeg, og tenkte at det jo bare var snakk om noen få år. ÅR? Tuller du? Hver eneste dag på skolen var drit, og hadde det ikke dukket opp en løsning i påskeferien, tror jeg ikke jeg hadde kommet i mål den våren.



Rett før påske fikk rektoren på Jessheim videregående høre om tingenes tilstand, og kalte oss inn på kontoret så snart ferien var over. Jeg tror jeg skylder den mannen mer enn jeg noen gang vil være i stand til å betale tilbake. Siden de aller fleste fagene man tar på videregående også kan taes som privatist, er det jo ingenting i verden som tilsier at det er umulig å klare videregående på kortere tid - det krever bare mer innsats.

Den høsten begynte jeg i andre klasse på allmennlinjen på Jessheim, jeg tok bussen en time hver vei hver morgen. Jeg hadde realfag som spesialisering, mens jeg tok førsteklassefagene som privatist. Det betød i praksis at jeg hadde fem eksamener ekstra på høsten og på våren det året, og ja - det var kjempe hardt. Og ja, det var SÅ verdt det. Hver tirsdag hele året satt jeg på biblioteket på skolen med en av lærerne på skolen, som tok seg tid til å svare på spørsmål og veilede meg og flere andre. I tillegg leste jeg andreklasse pensum, og da våren kom var jeg ajour med alle fagene jeg manglet. Det var helt fantastisk å være i et miljø der alle hadde troen på meg, og jeg fløt på en liten sky av selvtillitt i det karakterene mine steg i været i forhold til det de hadde gjort på Eidsvoll.

Vi kan ikke gå rundt og vente på at noen skal ordne opp for oss, selv om det noen ganger går bra på magisk vis likevel. Jeg er overbevist om at hvorvidt man omgir seg med mennesker som har troen på en er alfa omega. Du kan velge å tråkke de samme fotsporene hver dag fordi det virker som det eneste som kan gå, eller du kan utfordre deg selv. Selv om det kanskje kan gå galt, kan det jo faktisk hende det kommer til å fungere også.

Vi trenger å ha de menneskene rundt oss som oppfordrer oss om å ta store sjanser og sikte høyere enn vanlig. Hva skjer da? I mitt tilfelle gikk det kjempe bra. Jeg fullførte videregående på normert tid, jeg ble glad i å lære igjen og jeg fikk til det jeg ville mest der og da: jeg begynte i den tredjeklassen jeg burde ha begynt i tre uker inn i videregående og ble russ i det kullet jeg ville. Et mål som motiverte meg nok der og da til å drive meg gjennom de utallige regnestykkene og tekstbøkene. Enkelt, komplisert og jeg har ikke angret et sekund.


And the rest my darling friend is a completely different story...


_________


Wednesday, May 18, 2011

17.mai-feiring

Gratulerer med det jeg håper var en vel overstått 17.mai for alle sammen. Gårsdagen ble feiret hos Ivana med mat, champagne, mat, gode venninner og enda litt mer mat - til tross for at flere eksamensnerver gjorde seg gjeldene hos enkelte. Det er litt trist at vi ikke klarer å legge skolen helt fra oss, selv på 17.mai, men vi klarte å nyte noen herlige timer i godt lag i alle fall. På forhånd hadde vi disket opp en god del fantastiske retter, og jeg må si jeg er imponert over det vi fikk til jeg altså.

Mh! Lyden av et jordbær som treffer champagnen i glasset

Lakseruller, laget av undertegnede. Imponert?

To glass med fantastisk innhold. I bakgrunnen ser du kunstverket "Brownie med krater" laget av Therese




__________


Monday, May 16, 2011

Den som bare kunne vært russ igjen....

Nå er det søren meg fem år siden jeg var russ, og i det jeg ser en litt sliten rødkledd gjeng tusle forbi vinduet mitt, kjenner jeg jammen meg et lite sting av savn. Ikke at jeg tror jeg hadde taklet det kjøret det egentlig var å være russ, men det var utrolig gøy mens det varte da.

Vi var russ våren 2006, og jeg tror fortsatt ikke det finnes en låt jeg har danset(hoppet) mer til enn Botten Anna. Hver gang sangen kommer på blir jeg fyllt med en skrekkblandet fryd, og jeg får lyst til å holde meg for ørene ooog danse på samme tid. Herregud, det er fem år siden: jeg begynner å bli gammel jo..

Som alle andre, mener jeg selvfølgelig at jeg var på verdens beste russebil, med de aller beste jentene - og her kommer noen bilder fra Memory Lane:

På tross av at en av knutene jeg tok var den hvor man ikke skal vaske russebuksa i løpet av hele russetiden, har dessverre en del av hilsnene forsvunnet i etterkant. Det fantes jo nesten ikke en rød prikk igjen på buksa på slutten, vi løp jo rundt med pennger som gale unger. Noe av det første som skjedde etter at 17.mai 2006 var over, var nemlig at mamma slang buksa i vaskemaskinen på 60 grader. Kan den ha luktet vondt mon tro?



En av hilsnene er i alle fall inntakte, og den er fra Linn Therese. Siden jeg kom ny inn i tredje klasse, reddet på en måte Linn meg litt i begynnelsen, og jammen er hun en skikkelig god venninne den dag i dag! Linn holder til i Bergen da, som er alt for langt unna Stavanger selvfølgelig, men jeg jobber med å få kommet meg opp dit igjen så snart som mulig. Imens får vi nøye oss med minner om gamle dager og telefonsamtaler.


__________


Sønner av Norge

Denne helgen hadde vi årets siste styremøte med sentralledelsen. Møtet ble avholdt i Trondheim, noe som var utrolig kjekt - fordi akkurat denne helgen hadde Sønner av Norge kick-off der oppe. Det kunne vi jo ikke gå glipp av!

Sønner av Norge er egentlig to gutter som planlegger å ro over Atlanterhavet nå til vinteren, og de er i full gang med både trening og all ordningen som skal til for å få det til. Atlanterhavet er langt altså! Det de er i ferd med å begi seg ut på er utrolig imponerende, og det setter virkelig ting litt i perspektiv å se hvordan noen kan vie så mye tid og energi på noe slikt. Skulle ønske jeg turte det selv! På festen på fredag fortalte de mer om hva de egentlig er i ferd med å begi seg ut på og til slutt avduket de båten de skal avgårde med og døpte den. Kjempe kult å være med på!

Jeg har stjålet noen av bildene fra albumet deres på facebook, så jeg håper ikke de skyter meg nå. Her er i alle fall noen glimt fra herligheten:



Reisen er jo på mange måter allerede igang, men de setter avgårde over Atlanterhavet nå i desember. Selv om de skal ro uten særlig kontakt med omverdenen, har de lovt å legge ut bilder og blogge litt underveis, så det blir spennende.Gleder meg til å følge med på hvordan de klarer det!

Hvis du vil lese mer om hva Emil og Trond er i ferd med å begi seg ut på, kan du enten søke opp facebook-gruppen deres, eller gå inn på http://sonneravnorge.no/



__________



Friday, May 13, 2011

Nå er det sommer nå!

Jeg kom nettopp inn i gangen hjemme og innså at det har blitt sommer nesten uten at jeg har lagt merke til det. Vet ikke hvordan det kan ha gått meg så hus forbi, men da plutselig var det jo bare helt tydelig. Dette er bevisene mine:

 Skohylla mi har plutselig blitt full av sommersko!

Mitt daglige "brød" består igjen av piller, nesedråper og pustehjelp mot diverse pollen i luften


Maria og jeg har vært - ute - på byen på Solli Hagen i Oslo


Håvard og jeg drakk verdens største utepils på Aker Brygge.
Det var VARMT å sitte i singlet!


I tradisjon tro rakk jeg å nyte det fine været i ca to/tre dager før en blanding av forkjølelse og eksamensnerver slo inn for fullt. Det er mye jeg gleder meg til ved å bli skikkelig voksen og ha fri til å nyte solen i helger og ettermiddager. Imens får vi satse på at karakterene holder gjennom den siste eksamensperioden her i Stavanger. Jeg fikk nettopp beskjed om at jeg har kommet inn på politisk økonomi på BI Nydalen til høsten også. Gleder meg til å lese brevet som blir sendt fra heimen og hit!

Ha en fin helg!


_________


Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten