Day 4, dear diary and all that jazz

It`s already been four days here in Pune, and somehow I am already starting to feel at home. Everyone is incredible openminded, helpful and interested in getting to know us, and it feel a little like i am flying on this cloud of "everything is new and intersting". It helps a lot to live in a room with two others as well, since we are necessarily talking a lot all day. That way it gets more natural to ask all those questions I have during a day about where I should go, what I should try and things like that.

Right now I am trying to enjoy all that energy and adrenalin you get when everythin is new, and so far, I think I have been pretty good at it. There is a LOT to figure out with my classes at school and an enormous amount paperworks to fill out, but I am sure it is right now I have the most time and energy for it. Even the most interesting things become everyday things after a while, so I am trying to see as much of the city now - before all the schoolwork and exams hit my face.

OK, so these are a few things I have noticed and done since last time:
 
I had an amazing lecture in a class called Strategic Marketing Management today. And at the point that the class started, I would have never belived it. The class started with a bang, when the lecturer smacked the door and locked it. Slightly shocked, I guess I thought things could only get worse from there. But from there it got sooo good. We solved a casestudy in groups and in plenum, and for three hours we had an intense discussion. It was really cool, because even though people heavily disagreed, they agrued in an incredibly intelligent and impressive way. These guys obivously know what they are talking about, and I sat there and knew I am going to learn a lot from them. There is never a one true answer in marketing, which is pretty cool, praticularily because I already can see that they do have a different perspective on things here than we have back home - which is exactly why I wanted to come here too.

In the evening, one of the guys in my class took let me sit on the back of his scooter and showed me parts of the city. That was, I think, the very first time I have ever sat on a scooter. And man, it was so much fun! We drove around in quite a big part of the city, ate north Indian food (yes, there is a difference), ate ice cream with coconut taste and went to an Indian optician. That last one was a big mistake of course, since it turned out that I do in fact need glasses. After..six (already?) years of studying it turns out I have finally burned by eyes properly from the reading. Well, it has been a lot of fun too at least.
 
In India the price of one liter of gas is 72 rupess, which is something similar to 9 NOKs or 1,3 euros. A little bit cheaper than back home, but relatively it must be a lot more expensive here, given the average salary here. Still: nobody seems to be complaining about it on this side of the globe.

Hm... and yes, outside the campus I have noticed that I look a little different than the others walking the streets here. There are quite a few people who stops and looks at me in stores and on the street. A kid almost fell down the stairs at a store called D-mart, because he looked up at me instead of the steps. That was a little cute, but mostly horrible to realize. Anyways, till now I have just smiled and greeted them and it works just fine. Most people greet me back, some even stops and start talking. I like that. And not to sound arrogant or anything like that, but: god, how many phonenumbers I have been given. It seems like people spread them everywhere. I can call them aaanytime I want, for aaany kind of reason at all. At home I would have found this to be the dumbest pick-up-line/trick in the world, but here I think they actually seem to want to be helpful. It is either that - or I am a lot easier to charm than I was aware of.

Another thing I notice it by, is that the service workers are... a tiiiny bit... extra helpful. The rickshaw drivers, the waitorers, the store workers, they come after me the second they see me, and are willing to do whatever I need. In addition to that, they are more than willing to charge me a little extra too it seems.

I don`t think I have a jetlag, at least not anywhere else than in my stomack. I wake up at what is the middle of the night here, and suddenly I have to pee. It happens exactly half an hour after I usually went to the bathroom and then to bed in Berlin.  And of course, I have tasted a lot of good food. When I was about to leave from Norway, I was told to be very careful in the beginning. Major fail. I am kind of thinking I am bound to get food poisoning at one point or another anyways, and I have more time for it now, than when I am having exams in those 17 classes I am taking. Yap, 17. Also, without knowing it, I made the most epic fail of them all, without realizing it, already the first day I was here. I drank the o so dangerous tap water. It turns out the water in the cafeteria and in school is not really mineralwater, which I was thoughouly warned against drinking the first three weeks by my doctor at home, and the administration here. But I am perfectly fine, so when I found this out today, I figured I might as well continue drinking it.   Well, that is basically what I have to tell you so far, but I am building up a respectable amount of  pictures for you. Hopefully I will find a solution to this internett-issue at some point. In the meanwhile you will just have to "suffer and hang in there". If that turns out to be too hard, I have to say you need to get a life. As an alternative to that you could visit google.in and search for Hinjewadi. That is where I live at the moment.    Bits and piecesKaren  ____________  

I øyet av stormen

Det er jammen ikke mye tid til å blogge midt i den tyske eksamensperioden. De siste ukene har jeg hatt tre presentasjonseksamener, fire innleveringer og en hel haug med andre rare målinger på hvor mye jeg har lært det siste semesteret. Og nesten uten at jeg var klar over det, og definitivt uten at jeg har turt å tro det på forhånd - har jeg visst lært noe dette semesteret også. For selv om jeg er stresset og bekymret for alt sammen, så går det jo bra her nede.

Lars og Praveen i kampens hete i Strategic Performance Management 

Dagene blir stort sett tilbrakt foran PC-en nå, eller i et eller annet gruppemøte et eller annet sted i Berlin. Noen ganger føles det som om det eneste jeg gjør er å lage Power Point slider og å google meg frem til enda litt mer informasjon. Om ikke annet, så begynner jeg i alle fall å få teken på det å lage slider på tysk. For der er det jammen meg en stor forskjell fra hjemme! Mens vi hele tiden ble drillet i å lage dem enklest mulig hjemme, skal de helst ha bokser, farger og animasjoner ut av en annen verden her. Godt blandet med godt design da, må jeg innrømme etter noen måneder her. Jeg syntes jo de ser bra ut - når jeg nå begynner å skjønne "greia".

Relativt unorsk, men fortsatt ikke så verst, eller hva?

Men selv om jeg begynner å skjønne litt av det, så tror jeg det er bra det bare er to og en halv uke igjen av denne eksamensperioden, for jeg vet ikke hvor lenge jeg har godt av at kostholdet mitt stort sett består av dette: 

Og apropos kosthold! Jeg skrøt jo på meg at jeg skulle spise min første kebab mens jeg bodde her i Berlin. Det er ikke mange som vet det hjemme, men denne "herligheten" av en påstått Guds gave til mennesket ble nemlig ikke oppfunnet i Tyrkia, men her i Berlin.

Så en dag tok vi en (relativt) velfortjent pause i lesingen for å stå en time i kø for å bestille kebab hos Mustafas Gemüse Kebab. Der får man visstnok byens aller beste kebab, og skulle det smakes, måtte det jo gjøres ordentlig. Vi troppet altså opp vi, sammen med en uendelig mengde andre slitne berlinere og turister. Og til sist fikk jeg altså tatt min aller første bit av en kebab:

Og dette er altså hvor godt jeg syntes det var:

Noen ganger kan liksom et bilde si mer enn tusen ord. 

I tillegg til kebab har jeg også smakt noe av det aller beste jeg vet, på det stedet hvor de angivelig har den beste versjonen av dette også i Berlin. Du gjettet det kanskje ikke, men jo: det var makroner. Det fikk jeg dessverre ikke tatt bilder av, men det var fantastisk godt. Kafeen er definitivt verdt et besøk dersom man er i Berlin en helg. Man finner den i kjelleren i et kjøpesenter av det litt mer fifne slaget; Galerie La Fayette - som igjen ligger midt i mellom Brandenburger Tor, Alexander Platz og Check Point Charlie. Altså kan man ikke unngå å være i nærheten dersom man er i Berlin som turist i alle fall. Jeg vil personlig anbefale makronene som smaker sjokolade eller kaffe. 

Nam nam,,, Noen fikk bli med hjem også

Når jeg ikke spiser diverse usunne ting i lesepausene, så fyller jeg det stort sett med å heie på Tyskland. Og det er jo ganske så ålreit for tiden, de vinner jo enhver kamp de begir seg ut på. På syv ulike steder i Berlin kan man finne offentlige kampvisninger, og alle jeg har vært på er større enn noe jeg har opplevd hjemme. 

Det fortsetter å sette meg litt ut det at jeg ser de enorme folkemengdene over alt. Tenk at det kan finnes så mange mennesker som bor i samme by som meg. Jeg vet det jo egentlig, men man forholder seg jo aldri til alle sammen på daglig basis akkurat. Uansett, stemnigen er enormt god. Man trenger ikke akkurat være fotball-entusiast for å digge det. Det kommer av seg selv. Neste kamp blir på torsdag, kvelden før eksamen. Best å være flink til å forberede seg før det. Italia - Tyskland neste. Spennende!

Dett var dett for denne gang. På tirsdag har vi kanskje den tyngste eksamenen dette semesteret. Gruppeeksamen, så i morgen blir det møter store deler av dagen. 


Ha en fin uke!


___________

Min nye oppdagelse - og karenlogikk satt i system

Det er ingenting som får meg til å bruke så mye penger som når noe er på tilbud. For hvor mye penger føler man ikke at man sparer da, hæ? Når ting er på tilbud, da handler jeg ikke bare det jeg kommer til å trenge uansett og sparer penger på det, jeg handler litt nye ting også, for å prøve dem - og kanskje det viser seg at jeg helt uten å merke det sparte mye mer, fordi det viste seg å være nyttig det også. 

Karen-logikk på sitt beste med andre ord. Det har en 90% feilmargin omtrent, men noen ganger ender jeg opp med skikkelige røverkjøp også. Sånn som jeg gjorde forrige uke. Forrige fredag var det nemlig konkurssalg på en av "alt-mulig-apotek-sminke-tannbørste"butikkene her nede, og folk var helt gærne. Jeg foretrekker å si folk og ikke vi, fordi det da kan implementere for noen at jeg oppførte meg helt normalt og bare så på de andre menneskene som var gale. Det er vel omtrent 90% feil der også. I alle fall da, det var skikkelig sånne amerikansk kjøpesentersalg tendenser der, alle kastet seg over absolutt alt og sparte 30% på merkelige ting de ikke trengte. Og blant tingene jeg ikke visste at jeg trengte - men i etterkant jo har innsett at jeg alltid har hatt bruk for var disse:

Såler til å feste bak hælen på skoene! Herregud så fantastisk. Jeg har aldri rene sånne halve sokker når jeg vil gå med ballerina sko, eller converse, eller hva det nå enn skulle være - så jeg har alltid hatt et enormt forbruk av gnagesårplaster i stedet. Vel: aldri mer. Etter å ha oppdaget hvor fantastisk den pakken jeg kjøpte på salg var, gikk jeg tilbake til en annen butikk og kjøpte flere i dag. Det viste seg at de hadde 20% avslag på dem de også, så da kjøpte jeg noen ekstra sånn i tilfelle - og sparte enda mer.

Hva gir du meg?
Løp og kjøp


_________________

Karen lærer hindi

Dette er det viktigste man må kunne på Hindi:

1. Hvor får man tak i bra kaffe?
Yaha, koffee kaha milegih

2. Jeg vil kjøpe elefanten din:
Moje tomhara hati tjahie

3. Denne mannen skal betale for alt:
Ye sjriman sabb kutsj sjukta karenge

Jeg er med andre ord så godt som klar for å reise.


_____________

Fotball EM på Brandenburger Tor

Gjennom hele fotball EM, vil gaten bak Brandenburger Tor være stengt for all trafikk. Det er fordi de vil vise alle fotballkampene på storskjermer. Kult eller hva? I går var jeg og kanskje 300.000 andre mennesker på plass for å se Tyskland slå Portugal 1 - 0. Relativt unødvendig å si det kanskje - men det var ganske så god stemning der etterhvert. 

Jeg tror det kan bli en innmari bra måned dette her jeg, med så god stemning allerede dag 2. Dessuten hadde jeg fantastisk godt selskap med meg:

_______________

Da Karen møtte statsministern(e)

Det er lørdag morgen, og litt over et døgn siden jeg kom hjem fra det som ikke var en helt vanlig torsdag her i Berlin. Verden er ikke akkurat annerledes i dag enn den var på onsdag, men det har skjedd noe.Den ikke helt vanlige torsdagen inneholdt nemlig ikke mindre enn åtte timer med politiske samtaler med studenter fra 24 forskjellige land - inne i bygget der Angela Merkel jobber. Ikke Riksdagen altså, men det som kalles Bundeskanzleramt her i Berlin.

I tillegg til de 100 studentene som var med, var også Jens Stoltenberg, David Cameron og Angela Merkel med. Det er midt i eksamensperioden min her nede, men da jeg ble invitert til å bli med var det ikke så vanskelig å bestemme seg. Treffe tre statsministere på en dag, eller pugge til eksamen? Tja, jeg kunne vel kanskje avse et par timer da. 

Meg og ... Geir. Vi var vel like heldige med det bildet begge to, men hallo... Det er ikke hver dag man treffer sånne som Geir. 

Helle, Jacob og meg sammen med Angela Merkel

Grunnen til at vi ble invitert er et prosjekt Angela Merkel har satt igang som handler om å lære av hverandres politiske styrker og svakheter. Vi skulle rett og slett komme med innspill om hva vi mener fungerer godt hjemme i Norge, i forhold til opplevelsene vi sitter igjen med etter å ha bodd i Tyskland en stund. Det var utrolig kult å sitte der og diskutere politikk og vite at hun faktisk hadde interesse av å få vite hva vi mente. Da kjenner du på følelsen av å kunne gjøre en forskjell her i verden altså!

Mye av diskusjonene gikk på hvordan politikerne kan komme nærmere "folket" via sosiale medier, hvordan vi tror og ønsker at demokratiet vil se ut i fremtiden og hva vi mente måtte til for å oppnå det. De første timene ble vi delt inn i grupper der vi diskuterte med studenter fra hele verden, før vi på slutten av dagen møttes i pressefoajeen der det skulle debatteres og vi fikk stille spørsmål til alle de tre statsministerne. Passe OK kult.

På forhånd hadde jeg egentlig bestemt meg for å være skikkelig kul og nonsjalant og late som om jeg ikke syntes det var særlig spesielt å treffe disse her, men da alt kom til stykket var det ganske så stas å både treffe dem - og å sende bilde hjem til mamman min. 

- Noen - av journalistene. Da vi møtte statsministerne var det bare pressen som fikk lov til å ta bilder, men jeg fikk i alle fall tatt bilde av pressen. Vi var hundre studenter tilstede, men jeg tror det var ca like mange journalister der også.

Mens vi venter på at debatten skal begynne

Fancy øreklokker, eller hva? Her kunne man stille inn på hvilket språk man ville høre underveis i debatten. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å høre på det språket de snakket - jeg mener, jeg skal jo egentlig kunne tysk nå, etter å ha bodd her i syv måneder. Likevel var det ganske godt å ha dem da de begynte å debattere og stille spørsmål, for det gikk så fort og var så spennende at jeg ikke ville gå glipp av noe. Ikke at jeg syntes det var så ille heller - for Angela Merkel hadde sånne hun også. Den tyske statsministeren kan nemlig ikke engelsk. Rart, eller hva? Hun snakker russisk flytende da, til hennes forsvar. 

Da møtet var ferdig, ble alle de norske studentene invitert med til den norske "presseleiren" der vi ble sittende en stund med Jens Stoltenberg og tysk pilsner. Det var relativt kult det også. Blant annet fikk vi se hvor enormt raskt twitterfeeden hans beveger seg, og så fikk vi masse skryt for at vi har reist til nettopp Tyskland for å studere. Noe som jo også hjelper litt på et stresset eksamenshjerte midt oppe i det hele.

Dette bildet har jeg uærlig og uredelig tyvlånt fra E24. 

Så sånn var det altså Google plutselig var fyllt til randen av bilder av meg og de andre medlemmene i ANSA Berlin som drikker øl i solen i Berlin. Til vanlig hadde det kanskje ikke vært så stas å skrive hjem om akkurat det, men i dette tilfellet gjorde jo statsministeren det samme - og da går det liksom an.

Hvis du har lyst til å lese mer om det hele kan du for eksempel lese artikkelen som stod på E24, NRK eller Frankfurter Allgemeine






_______________

PS: Gratulerer med dagen i dag til pappan min!