Karen og Maria oppdager: Panorama Punktet på Potsdamen Platz

Denne helgen har Maria vært på besøk her i Berlin, og sammen har vi oppdaget en ny skatt midt i Berlin sentrum. Jeg hadde ingen anelse om at den fantes en gang, før vi nesten snublet inn i inngangen til den. I en av de aller høyeste bygningene på Potsdamer Platz fant vi nemlig en utkikkspost der man har full oversikt over heeeele byen. Potsdamer Platz er jo ganske så midt i alle de kjente stedene her, så man fikk sett dem på ganske så nært hold. Ovenfra. Ikke var det så dyrt å dra opp dit heller, sammenlignet med det mest kjente utkikkspunktet i Berlin: TV-tårnet. Så hvis noen lurer på hvilket de burde velge, kommer jeg til å anbefale dette hver gang.


Og nedenfor kommer noen bildedryss fra hva som skjedde der oppe og hva vi så:

TV-tårnet og Berliner Domen

Sony Centeret sett ovenfra og nedenfra

Riksdagen og Brandenburger Tor

Photo-shoot in action

En ekte bjørneklem til den høyest plasserte Berlinbjørnen

Og turistene på nært hold:

_______________

Hjemmelaget tapas: Dadler med bacon

Nok en av mine favoritter fra tapasmenyen, og det er kjempe enkelt å lage. Skal dere få oppskriften? Selvfølgelig. Det meste av tapas kan lages ganske så raskt, mens det kan være lurt å planlegge litt rundt denne retten dersom du skal lage mange ting. Her skal det rulles, stekes og ovnsbakes. La meg presentere:

Dadler med bacon

Dette trenger du:

- Dadler (eller fiken, man tager det man haver)
- Bacon i strimler

- Tannpirkere
- Ildfast form, eller aluminiumsfolie

Slik gjør du det:

1. Sett ovnen på 225 grader
2. Del baconskivene opp i store nok biter til at de kan rulles en gang rundt daddelen
3. Rull skivene rundt daddelen
4. Fest dem med en tannpirker
5. Stek dadlene på litt sterk varme til baconet blir brunt
6. Legg dadlene i ovnen og stek dem i  ca10 minutter til de er varme helt i gjennom

Det var alt om skulle til. Blir det for komplisert, er du for gammel. Eller hvordan man nå skal si det. Resultatet er altså så fantastisk godt, at jeg kan anbefale det til alle å prøve det en gang.

Jo, også kan det nok holde å lage tre/fire til hver. De er ganske mektige.



___________

Min bror, fysioterapeuten

Vet dere hva storebroren min har gjort? Han har blitt med på å starte et firma. Imponerende, eller hva?  Jeg syntes i alle fall at det er ganske så stas å være søstern til en som tør å ta sjansen på noe slikt! Nyutdannet og greier - så har han bare satt i gang. Så hvis du av en eller annen grunn skulle trenge en skikkelig flink fysioterapeut eller personlig trener i Stor-Oslo området, da kan det være verdt å sjekke ut denne siden:

Høvik Hørsel og Manuellterapi



_________

Hjemmelaget tapas: Ovnsbakt Chevre

Jeg elsker det når noe som ser fancy ut og smaker godt viser seg å være enkelt å lage. Ovnsbakt chevre for eksempel er kanskje noe av det aller beste jeg har smakt når jeg har spist tapas på restaurant, og i kveld har vi rett og slett knekket koden og laget det selv.

Slike statshemmeligheter som dette har jeg selvsagt ikke noe imot å skrive ned og dele med alle jeg er glad i, eller i alle fall de jeg er glad i som i tillegg leser bloggen min. La meg presentere: *dam ta dam*

Ovnsbakt Chevre med honning og lime

 Det du trenger er:

- Chevre (geitost, selges i vanlige OK utstyrte butikker)

- Honning

- Raspet limeskall

- Ildfast form, eller aluminiumsfolie

Det du gjør er:

1. Sett ovnen på 200 grader
2. Del opp osten i slike biter som du liker best
    - det kan være tynne skiver, eller en stor tykk bit - alt fungerer
3. Legg dette oppi formen du skal bruke, eller på et stykke alumuiniumsfolie
   -  det skal ikke pakkes inn i folien, det er bare for at det skal ha noe å ligge på
4. Bruk en teskje for å la honningen renne over osten
5. Strø limeskallet over
   - eventuelt kan du blande dette inn i honningen, det er veldig godt
6. Sett herligheten inn i ovnen
7. La det stå der til osten er smeltet

 

Dette smaker også utrolig godt med ristede nøtter, eller angivelig på toppen av en ristet brødskive.

Bon appetit!


___________

And such as...

- Frokost i solen i en bakgård på Grünerløkka
- Frappuchino med gamle kjente på bryggekanten
- En god bok

- Terningsspill med mamma og pappa
- En klem fra en du ikke har sett på en evighet
- Årets første solbrente armer

- Å bli vekket av at mopsen slikker deg i fjeset
- En time i telefonen med en gammel venn
- Et glass vin hos storebror
- Når middagen varer i fire timer uten at man merker det
- Spille enspretten i skolegården
- Støl etter yogatimen

- Tapas
- Hjemmelaget sushi
- Å si ja når noen spør om du mestrer noe
- Å si nei til noe du syntes du burde, men ikke har lyst til
- Tur langs Akerselva i solen
- Chablis på is
- Jordbær

- Våkne uthvilt klokken ni
- Danse på bordet midt på dagen
- En god samtale med en du aldri har møtt før
- Å le godt med en du var redd du hadde mistet




____________

The Asian Invasion - #7 - Aking volum 2

Fant nettopp denne, film fra da jeg hadde med fire asiatere i klassen min hjem i julen:



Gotta love it :)


_____________

Ta sjansen!

Det er den tiden av året nå. Bloggstatistikken er fyllt opp av søkeord som motivasjonsbrev, studier i utlandet, master på engelsk og andre spennende studierelaterte temaer. Det er på tide for uendelig mange studenter å ta et valg. Hva skal jeg bli? Og hvor kan jeg bli det?

Jeg tror vi er utrolig heldige som vokser opp akkurat nå. Da foreldrene våre studerte var det sjeldent de hadde muligheten til å reise lenger enn Danmark. Jeg tror jeg må fløyet mer enn 10 ganger enn mormoren min, selv om hun er tre ganger så gammel som meg. Og hvor jeg har fløyet? Rundt i hele verden. Verdens ende er bare en flytur unna, og det samme er de mest fantastiske studiemulighetene. Til de av dere som er i ferd med å bestemme dere akkurat nå vil jeg bare få si: ta sjansen! Sikt litt høyere enn du tror er realistisk og vurder noe du ikke har tenkt på, enten det gjelder studieretning, kontinent eller om alle bekymringene dine kan legges til side.

Siden jeg begynte på BI var det fullt av muligheter til å reise på utveksling, men jeg var utrolig mye flinkere til å komme på grunner til å bli hjemme enn jeg var til å reise. Det til tross for at jeg hele tiden var fristet til å reise - og var kjempe misunnelig på de som dro. Nå når jeg endelig har kommet meg avgårde skulle jeg ønske jeg kunne snakket til meg selv for tre år siden. I så fall ville jeg ristet i meg selv og fått fart på de søknadene jeg skrev med en eneste gang. Alle grunnene til å velge å bli kjente jeg jo - men jeg kjente jo ikke til halvparten av de gode grunnene til å reise; alle de små tingene som gjør at jeg trives så godt i Berlin nå.

Det kommer alltid til å være grunner til å la være å gjøre noe, til å heller velge den tryggheten man kjenner enn usikkerheten rundt det nye. Nye ting vil alltid være nye og virke litt skumle, men ting som er ukjente kan skjule de mest utrolige opplevelsene også. Tør å hoppe i det, tør å drømme om å studere på en strand i Sør Amerika, eller om å ha en penthouse i Beijing, eller om å bli komme inn på NYU. Drøm om det, og prøv det ut! Det er ikke sikkert det blir akkurat slik du har drømt at det skulle bli, antageligvis blir det mye bedre - på en helt annen måte.

Ta sjansen, det verste som kan skje, er at det ikke fungerer, i så fall kan man alltid dra tilbake der man kom fra - hvis man ikke har fått smaken på det allerede.

Leif blir gjerne med og reiser, det skal ikke stå på ham

_________________

To gode venner

Ah, i dag har det vært helt magisk bra vær. Derfor tok jeg og to gode venner av meg turen ut i naturen her i Eidsvoll. Jeg er ganske sikker på at både de to og jeg hadde det kjekt. De er ganske forskjellige typer de to, men det er rart med det - med å fokusere på det begge liker best har de det gøy sammen likevel.

Og det de har til felles? Det er slikt som pinner, skinkebiter og trær andre hunder har tisset på før dem. For et enkelt liv.

Hva lukter det på treet ditt..?

 

Jeg elsker ferie!

____________

Hva er det egentlig du holder på med for tiden?

Det er ferie, og i tradisjon tro gjør jeg derfor egentlig minst mulig. men... Samtidig som dette er den siste ferien jeg har på.... Halvannet år, er det også den siste muligheten jeg har til å jobbe inn litt ekstra penger til jeg flytter til India. Derfor jobber jeg derfor en del, mens jeg bor hjemme hos mamma og pappa på østlandet. Jobbingen skjer på barneskolen jeg gikk på da jeg var liten, og så langt har jeg vært heimkunnskapslærer og jobbet på SFO. Jeg har med andre ord blit -skikkelig- god på å lage kyllingsalat og legobriller. Herregud så skjønne unger kan være. Det er slitsomt, men de er utrolig skjønne.

Mens jeg har vært hjemme har jeg også rukket å hilse på mange gamle kjente, og jeg har lest en tredjedel av Shantaram. Det er en bok som blant annet handler om å bo i Mumbai, et tema jeg jo er litt interessert i for tiden. Uten at jeg helt vet hvorfor liksom. Jeg er igjen like amazed av det at leselysten bare treffer meg med et smell det sekundet jeg har fullført semesterets siste eksamen. Hvor blir det av evnen til å lese 150 sider på en kveld når jeg skal prestere?

Ellers har jeg fått besøk av mopsen Leif igjen, noe som er utrolig hyggelig. Herregud som jeg savner det firbente nurket når jeg er i Berlin. Det er egentlig når jeg har ham her at jeg forstår at morgenet mitt ligger langt inne i benmargen min et sted. Langt inne et sted da, godt fortrengt av reisetrangen min. Og godt er det, for trist som det er - så er det jo ikke min hund lenger.

Jo, også har jeg fått meg ny hobby: svare på spørsmål om utenlandsstudier på mail. Jeg får masse mail om motivasjonsbrev, søknader, tester og Berlin. Kjempe morsomt! Stort sett kommer mailene som et resultat av at folk har LEST BLOGGEN MIN. Og det skal jeg rett og slett si, at det syntes jeg er ganske stas. Slike mailer er hjertelig velkommen, selv om jeg håper jeg ikke blir tolket som fasiten av noen da...

Det var denne gangens update, så nå vet dere hva som skjer. Hvis du er på Østlandet må du gjerne si ifra, så er jeg defintivt interessert i å utveksle klemmer og lignende.



______________

Sørlandsperlen

Borte bra, men hjemme best sier de. Jeg syntes ikke det er så verst i Kragerø heller jeg.

__________________

Siden sist...

Foredelen med å ikke få betalt for å blogge, er at man ikke er nødt til å blogge når man ikke har noe å si. De siste to ukene har jeg virkelig ikke hatt noe å melde fra om, men etter at jeg nå har mottat muntlige og skriftlige meldinger om at det søren meg er på tide å blogge igjen, begynte jeg å vurdere det. Da jeg våknet i dag tidlig til en delvis seriøs trussel om å melde meg savnet til politiet, fant jeg ut at det kanskje var best å skrive et eller annet her da. Sånn for sikkerhets skyld.

Så for de av dere som lurer, så har livet mitt de siste to ukene stort sett bestått av dette:

Og dette:

Og dette:

Og dette:

Og dette:  

Og dette:

Innnholdsrikt, eller hva?

Kort oppsummert:

Jeg har lest til eksamen.

Jeg har lest mye til eksamen.

Og gjort det bra, håper jeg.

Jeg har spist mye god mat,

hatt besøk av Therese

og fått semesterferie.

Den skal nytes

Vil du være med, så heng på!

____________

En liten bit av norsk historie

I dag fikk jeg kanskje den kuleste overraskelsespresenten jeg noen gang har fått i mitt liv. Moren til en av dem jeg bor med fant et gammelt smykke innerst i skuffen sin, og skulle til å kaste det da noen tenkte på meg. Selv om armbåndet nå har vært i Tyskland i lengre tid er det nemlig laget av eldgamle tiøringer fra Norge. Den eldste mynten i armbåndet er fra 1925 - altså er  deler av dette smykket hele 87 år gammelt. Tenk på all historien disse myntene har vært en del av!

Grunnen til at armbåndet skulle kastes, er at en del av festet er ødelagt og det må antageligvis en gullsmed til for å reparere det. En ganske så liten pris å betale spør du meg, og jeg syntes rett og slett det er ganske stas å kunne legge dette til i smykkesamlingen min:

____________

Jeg har blitt bloggportrettert

Hvis du er en sånn som liker sånt, kan du trykke på linken under for å lese intervjuet Kari (Lillesmurf) har gjort med meg og lagt ut på bloggen sin. Intervjuet handler om det å skrive blogg, om å bo i Berlin og ellers relativt store bekymringer som blåbær og mopser og slikt.

Jeg vet ikke heeelt sikkert hva jeg syntes om det hele, men jeg tror i alle fall jeg syntes det er litt stilig å være intervjubjekt, men det er første gangen det har skjedd, og jeg har ikke så mye mer å si om den saken enn at jeg forholder meg til det omtrent sånn som dette:

Her finner du det altså (",)

_____________

Visste du at....

I India kan man kjøpe seg sin egen elefant for 1000 euro.

Ja takk, jeg tar gjerne en sånn

____________

Mondays at Sausalitos

Ca annenhver mandag møtes vi på en mexikansk restaurant kalt Sausalitos. Ca fordi det noen ganger er litt for mye å gjøre på skolen til å tørre å dra ut, men når vi først drar -  da har vi det utrolig gøy. På mandager har de halv pris på hele matmenyen og det er happy hour på alle drinker frem til klokken åtte. Slikt er det lett å samle fattige studenter til.

Vi har det fantastisk kjekt sammen og i tillegg til dette er maten fantastisk god! Hver eneste gang bestiller jeg noe nytt, og alt smaker så godt at jeg vet på forhånd at jeg kommer til å bli fornøyd. Spesielt fordi menneskene som er med er så fantastiske. Jeg har kanskje nevnt det allerede?

Det å gå ut og spise i Berlin er ganske mye billigere enn hjemme i Norge, noe som gjør at jeg jo befinner meg ute en del mer enn jeg har vært vant til. Det blir en helt annen måte å være sosial på, og alle er utrolig fornøyde hver eneste gang vi drar dit. Mandag på restaurant er en herlig start på uken, og det er deilig å få ut litt frustrasjoner etter diverse kjipe test-scores, hangovers og andre inntrykk de siste ukene har hatt å by på.

I dag slo det meg at jeg virkelig begynner å trives skikkelig godt i Berlin. Det er så mange mennesker jeg ler godt med, deler gode historier med og virkelig gleder meg til å treffe igjen. Ikke bare merker jeg det fordi alle ser rart på meg av at jeg sitter og smiler for meg selv på metroen - bildene jeg finner når jeg kommer hjem er jo fulle av morro også:

 

Hvis du har lyst til å besøke restauranten mens du er i Berlin, finner du den i en av parallellgatene til Kurfürstendamm, like ved metrostasjonen Zoologischer garten. Det er bare å google Sausalitos Berlin. Og har du ikke plukket det opp ennå, så kan det altså anbefales.

________________

Sans Souci - sorgløs

I dag tok vi toget ut fra Berlin til nabobyen Potsdam. Der kan man nemlig finne det nydelige slottet Sans Souci. Tyskland er fyllt av slott, og jeg har utrolig lyst til å se dem alle sammen om jeg får muligheten. Sans Souci er fransk for sorgløs, og ble visstnok bygget av en tysk prins på leting etter et sted å glemme alle bekymringene han hadde. Myten om sorgene hans sier at faren tok livet av bestevennen hans foran ham for å lære ham å bli en tøff nok konge. Stemningen var ganske tung der ute, og man kan nesten kjenne det når man er der.

Slottet var utrolig imponerende, og nå er det vel bare type 400 slott igjen å se før jeg har sett dem alle. De blir jo vakrere og vakrere jo flere man ser også.

Det ligner jo nesten litt på det norske slottet, gjør det ikke?

Det er en viss størrelsesforskjell da...

 

___________________

 

Om å komme fra et ganske så lite sted

Nyhetene har vært stappet fulle av den påkjørselen av faren til Stella de siste dagene. Saken er jo selvfølgelig helt horribel, en uskyldig mann ble påkjørt og forlatt døende i veikanten. Det er ingenting med det man kan le av, eller unnskylde. Jeg aner ingenting om hva som skjedde, men jeg håper inderlig at dersom det noen gang skulle være meg som er så uheldig å bli involvert i noe slikt, så tar alle involverte parter det ansvaret de har i saken.
Jeg har vokst opp på dette stedet hvor pappan til Stella døde. Jeg har kjørt langs den veien utallige ganger, og da facebook begynte å fylles opp av gateadresser og pekefingre, kjente jeg at det var nysgjerrigheten og ikke avskyen som meldte seg først. Det er litt ekkelt å kjenne igjen et hus på TV hvor de mener det bor en potensiell drapsmann.

Som i tettsteder i flest, tror jeg, vet "alle" hvem det er snakk om med en gang.  I gamledager møttes man i butikken, eller på kaffeslaberas eller hvordan i alle verden man spredte sladder i gamle dager. Jeg aner ikke, jeg tror det var før min tid. Med sosiale medier og google maps skal det lite til å vite hvem det er snakk om selv om jeg bor i Berlin. Hadde jeg villet, kunne jeg antageligvis visst akkurat hvem det var snakk om i løpet av fem minutter. Jeg har fått meldinger på mobilen med rykter om hva som skjer, konspirasjonene sprer seg og jeg sier jo ikke akkurat ifra at jeg ikke vil ha noe av det. Jeg er ikke det spor bedre.

Janteloven trer i kraft når noen gjør det bra, men det er mye av det samme som sprer seg når det skjer noe i nærheten også. Alle tror de kjenner alle i sånne situasjoner. Jeg har aldri møtt noen av dem, så vidt jeg vet, men nå kjenner jeg dem jo. Jeg tar det rett og slett litt personlig når noe slikt kan skje med "mitt" hjemsted, med "mine". Samtidig har jeg jo faktisk ingenting med dette å gjøre.

Egentlig er det litt ekkelt å vite så mye, lenge før saken er oppklart. Og når noen først er pekt ut, skal det mye mer til for å faktisk bli kvitt stempelet igjen, når du er dømt på trykk på nett. Mest sannsynlig blir det aldri helt borte når det først har skjedd.  Noen ting passer kanskje fortsatt bedre på kaffeslaberas enn i sosiale medier?


__________________

God morgen igjæn

Jeg fikk meg en ny PC nå i julen, og har derfor begynt å legge ulike filer fra gamledager inn i den nye. Det er mye rart som dukker opp, og jeg har sittet og lest helt tilbake til oppgavene jeg skrev på videregående. Herregud, så rart det er å se seg selv for lenge siden! For det er ikke meg på film jeg har sett, det er meg på bildene, det er ordene mine og det tingene jeg var opptatt av. Alt er her.

Noen ganger blir jeg spurt om hvorfor jeg skriver blogg. For min del er det ikke pengene, ikke at det er noen penger i det for min del heller, det er ikke promoteringen, det kan godt hende det er litt det at jeg liker tanken på at jeg kan styre hva andre har muligheten til å vite om meg - men min viktigste motivasjon er faktisk det at denne bloggen her gir meg et lite inntrykk av hvem jeg har vært også. Jeg har blogget siden folkehøyskolen. Som alle andre jeg kjenner har jeg ups and downs og det å se minner i form av ord og bilder er helt fantastisk kjekt når man er litt nede. I tillegg er det utrolig rart å se hva jeg bekymret meg for - for så å oppdage at det jo ordnet seg nesten absolutt alt sammen, bare det fikk litt tid.

Vi har uendelig mange ting vi kan bekymre oss for, bare vi tillater det. Er det en ting jeg passer på å lære mest av når jeg ser bakover, så er det at fremtiden stort sett er lysere enn vi frykter. Den er spennende, givende og stort sett veldig veldig annerledes enn vi forventer.

_________________

Det finnes bare en gud

The Iron Woman - Margaret Thatcher



___________

Natterabling

Herregud, jeg burde ha kommet meg i seng for lenge siden. Med lysene av altså. For i seng har jeg jo kommet meg, det er bare det å faktisk sove som har blitt et problem denne kvelden. I morgen tidlig har jeg forelesning klokken åtte, og jeg trenger virkelig søvn nå. Likevel er jeg ganske gira, og ikke trøtt i det hele tatt. Egentlig.

I dag fikk jeg vite min første fullførte karakter her i Berlin, og jeg begynner jo å innse at  jeg kan klare ganske mange ting, bare jeg setter meg noe fore. Det er bare å gjøre det da. Prokastinasjon. Min verste fiende - og tydeligvis beste venn midt i eksamensperioden. Ham og jeg, vi går langt langt tilbake i tid.

Min venn prokastinasjon - sniker seg inn fra siden og ser spennende ut der og da...

I helgen fikk jeg vite at det å flytte til India nok kommer med sine - ikke forutsette - utfordringer. Jeg gleder meg jo selvsagt som en unge, men... Det er fellesvasking av klær på skolen, jenter anbefales ikke å sende med undertøyet sitt, for det kommer ikke tilbake. Det er egne timer på treningssenteret på skolen for når jentene har lov til å være der. Jeg kjenner vel egentlig ingen som har vært i India uten at noen i reisefølget har blitt skikkelig skikkelig syke. Det kommer til å være regntid i opptil de første to månedene jeg bor der. Det er egne hus med sovesaler for gutter og jenter på skolen. Etter et visst tidspunkt har man ikke lov til å gå ut av husene, og man har ikke lov til å gå inn i huset til guttene hvis man er jente. Jeg begynner å skjønne hvorfor alle indere er så effektive studenter.

På den andre siden må jeg jo innrømme at det er enormt, vilt, sykt, fantastisk kult å skulle reise!!! Jeg tror kanskje ikke jeg har gledet meg så mye til noe så mye siden jeg fikk det for meg at jeg kanskje en dag ville treffe igjen roboten jeg måtte forlate på teknisk museum i Oslo da jeg var fem. Det er antageligvis ikke nødvendig å påpeke at han var mitt livs store kjærlighet.

Hvert eneste sekund endrer det seg hva jeg gleder meg mest til, men akkurat nå gleder jeg meg kanskje aller mest til å flytte til et sted der det hverken er 14 minusgrader eller en sibirsk storm. Når jeg er ute i Berlin nå, føler jeg meg ganske akkurat som han her:

Ellers har jeg egentlig ikke gjort så mye annet enn å spise indisk mat i det siste. Det er mye lesing, og mye mat. Det er rart hvordan jeg nesten har blitt immun mot det eksamenspresset jeg følte de første årene som student, men samtidig merker jeg jo den positive effekten av å ha være igjennom dette stresset noen ganger før også. Jeg er ganske mye mer rett på sak nå, vet hva jeg trenger å lese to ganger, og hva jeg kan hoppe videre fra. Det er ganske deilig å innse det, når man sitter der pensumboken for å pugge, at dette med studier, det funker liksom.

Trenger man likevel en pause fra slikt her nede, er det jo ikke uendelig langt til nærmeste Starbucks heller, en kafè som tjener særdeles bra i disse tider. Det å gå inn der og betale for en sterkt overpriset kaffe latte og en tørr bagel er nesten som å komme til himmelen for meg tror jeg. Eller i alle fall som å finne en appesinbit for denne karen her: (Jeg har alltid sett for meg at han der, han har det akkurat som hun der brunetten i fructis-shampoo reklamen)

Nå er klokken faretruende nær ett på natten, og klokken min skal ringe om fem timer. Jeg  burde lagt meg for lenge siden, men jeg aner ikke når jeg kommer til å sovne. Hodet er i hundre med alle tankene om alle de spennende tingene som skal skje om ikke så lenge, alle tingene jeg burde gjøre de neste dagene og hvor viktig det er at jeg sovner nå, før det bare er enda færre timer til jeg skal opp.

Lykke til med alt som skjer de neste dagene alle sammen.

_____________