Det er ikke ofte det blir gravalvorlige innlegg i denne bloggen, men i dag har jeg noe jeg bare må få utløp for.
Leste i Aftenposten i dag at Vigrid nå får stille til valg i Buskerud. Og jeg er utrolig skuffet over Høyre. Mens regjeringspartiene nå prøver å forandre loven, vil ikke Høyre blande seg inn i saken. det er greit nok at vi ikke skal nekte noen å kjempe, men akkurat nazisme ved makten trodde jeg vi var ferdige med.
Jeg er jo Høyrejente, og vil alltid være en forkjemper av ytringsfriheten i media. Jeg støtter Irvings reise til Norge denne uken, for jeg mener det er bedre at disse meningene kommer ut i offentligheten - for så å bli slaktet forhåpentligvis. Likevel føler jeg ikke det er riktig å la et parti som setter rase som en av sine viktigste punkter i sin ideologi stille ved stortingsvalget.
Det er kvalmende å tenke på at en halvtime unna der jeg vokste opp - der lillebroren min fortsatt bor, der mange av mine venner og kanskje jeg også en dag vil fostre opp barna våre - ligger et av hovedkvarterene til Vigrid. For all del, tro på Tor, Odin og Loke. Personlig tror jeg det er mer hold i det enn i at en eller annen Gud alene har skapt hele denne verden, men det de holder på med har ingenting med religion å gjøre. Dette kan ikke likestilles med Kristeligfolkeparti, og det kan definitivt ikke rettferdiggjøres i et land der vi fortsatt har mennesker som så vidt overlevde forrige verdenskrig. En krig som startet med grunnlag i nettopp dette hatet.
Det er kanskje ikke rettferdig å sammenligne finanskrisen i dag, med den verdenen de levde i på trettitallet, men den gangen, som nå, levde mennesker i usikkerhet om hva fremtiden ville bringe. Jeg håper ikke vi igjen vil se at verden får utløp for usikkerheten på samme måte. Har vi egentlig lært?
Wednesday, May 27, 2009
Monday, May 25, 2009
et stressa hjerte ble med et litt roligere, men tungt var det...
I dag har jeg sagt opp jobben på Ovenpaa. Det var litt lettende med tanke på arbeidsmengden, men ganske trist å sitte ved baren og innse at det var over. Har hatt utrolig mye morro i den baren. Kommer til å savne denne gjengen, men forhåpentligvis får jeg fortsatt slippe inn der innimellom.
Med litt mindre arbeid kan det jo plutselig hende jeg får energi til å gå ut der litt mer også! Om det er en fordel å ha bedre tid til å gå på byen vet jeg egentlig ikke ennå, men den som lever får følge med her, så får vi se.
Når jeg kom hjem fra jobb i stad, sov jeg bedre enn noen gang før. Og i sola! For tro det eller ei, i Stavanger er det SOL. Jeg elsker denne byen i fint vær, gatene våkner til live som jeg ikke har sett i noen annen by, god stemning, men ikke rølpefyll heller.. Deilig!
Så om jeg er fornøyd med å ha fått meg leilighet her?
Oh, YES!
Med litt mindre arbeid kan det jo plutselig hende jeg får energi til å gå ut der litt mer også! Om det er en fordel å ha bedre tid til å gå på byen vet jeg egentlig ikke ennå, men den som lever får følge med her, så får vi se.
Når jeg kom hjem fra jobb i stad, sov jeg bedre enn noen gang før. Og i sola! For tro det eller ei, i Stavanger er det SOL. Jeg elsker denne byen i fint vær, gatene våkner til live som jeg ikke har sett i noen annen by, god stemning, men ikke rølpefyll heller.. Deilig!
Så om jeg er fornøyd med å ha fått meg leilighet her?
Oh, YES!
Sunday, May 24, 2009
Arbeidshelg..
Nå nærmer det seg sommer og stipendfri.. Det er deilig med sommer, men det er nesten umulig å unne seg en ordentlig sommerferie som student. Tror ikke jeg har hatt ekte sommerferie siden jeg begynte på videregående. Et par fridager mer enn i skoletida selvfølgelig, men sommer for meg har de siste årene betydd jobbing.. For når juni og juli kommer, er man ikke bare fattig student. Man står på bar bakke.
For å gjøre det litt godt igjen, har jeg forsøkt å gjøre litt opp for pengelensheten igjen med å jobbe underveis, og kan heldigvis se frem til skatte og feriepenger etterhvert. Men med eksamener i hele mai, så jeg frem mot en mai der lønningen var lavere enn bussutgiftene mine. Det er utrolig vanskelig å finne den riktige balansen mellom jobbing og eksamenslesing nå i skoleinnspurten. Ikke det at jeg sitter og leser konstant, men hver gang jeg gjør noe annet kjenner jeg skyldfølelsen vokse innvendig. Samtidig er man nødt til å tjene litt i mai også, for å kunne betale husleie og mat i juni. Ingen stipendpenger --> ingen morro.
Under et snev av panikkangst for "ikke dekning" kastet jeg meg over de vaktene jeg kunne få tak i denne helgen, før lesing til neste eksamen begynner....
Kjempe lurt pengemessig, men lite gjennomtenkt.. Med to jobber jeg sjonglerer, har jeg nå endt opp med dobble skift fire dager på rad. Det går akkurat, med litt søvn på natta etter å ha vært bartender, og litt søvn etter guidede turer på dagen, men jeg begynner å kjenne at det gjør fysisk vondt i kroppen. Glad jeg ikke levde i jernalderen, slik jeg guider om, tviler på at jeg hadde holdt spesielt lenge. Ikke rart de ble "pensjonert" som førtiåringer.
De nye naboene må jo tenke sitt også, når jeg flyr ut og inn av dørene med nye skift og et hastig blikk hver sjette time..
Jeg har i alle fall lært at man ikke bør ha skolekalender, men helårskalender å stole på, slik at man har oversikt over sommeren også.
For å gjøre det litt godt igjen, har jeg forsøkt å gjøre litt opp for pengelensheten igjen med å jobbe underveis, og kan heldigvis se frem til skatte og feriepenger etterhvert. Men med eksamener i hele mai, så jeg frem mot en mai der lønningen var lavere enn bussutgiftene mine. Det er utrolig vanskelig å finne den riktige balansen mellom jobbing og eksamenslesing nå i skoleinnspurten. Ikke det at jeg sitter og leser konstant, men hver gang jeg gjør noe annet kjenner jeg skyldfølelsen vokse innvendig. Samtidig er man nødt til å tjene litt i mai også, for å kunne betale husleie og mat i juni. Ingen stipendpenger --> ingen morro.
Under et snev av panikkangst for "ikke dekning" kastet jeg meg over de vaktene jeg kunne få tak i denne helgen, før lesing til neste eksamen begynner....
Kjempe lurt pengemessig, men lite gjennomtenkt.. Med to jobber jeg sjonglerer, har jeg nå endt opp med dobble skift fire dager på rad. Det går akkurat, med litt søvn på natta etter å ha vært bartender, og litt søvn etter guidede turer på dagen, men jeg begynner å kjenne at det gjør fysisk vondt i kroppen. Glad jeg ikke levde i jernalderen, slik jeg guider om, tviler på at jeg hadde holdt spesielt lenge. Ikke rart de ble "pensjonert" som førtiåringer.
De nye naboene må jo tenke sitt også, når jeg flyr ut og inn av dørene med nye skift og et hastig blikk hver sjette time..
Jeg har i alle fall lært at man ikke bør ha skolekalender, men helårskalender å stole på, slik at man har oversikt over sommeren også.
Friday, May 22, 2009
Sunday, May 17, 2009
Når man egentlig skulle gjort noe annet
Det er ikke ofte jeg tar meg selv i å sitte og gjøre ingenting når jeg vet det er mye å gjøre. Denne gangen er det den evinnelige psykologien det gjelder, og jeg merker at alt futtet bare er ute. Kjempe irriterende, for jeg har jo likt dette faget så godt underveis. Nå er oppgaven så konkret at jeg hele veien tar meg i å surfe på facebook, eller.. ja, skrive i bloggen.. lurer på hvor lenge dette egentlig skal fortsette... sett i gang og jobb menneske :p
17.mai i dag. Unnet meg fri fra lesing og var på en kjempe hyggelig 17.mai frokost hos Thomas. Fikk endelig brukt den nye fantastiske rosa kjolen. Følte meg fjong og fin, og kjenner jeg er glad for at Norge har en sånn hyggelig nasjonaldagsfeiring. I mange land har de jo militærparader på sine lands bursdager, det syntes jeg ikke noe om.. Hvordan skal man kunne gjøre ære på landet sitt ved å vise innnbyggerne sine akkurat hvor skumle myndighetene er? Snakk om å bygge samhold!
men men, det må vel leses litt mer..
hej så lenge
17.mai i dag. Unnet meg fri fra lesing og var på en kjempe hyggelig 17.mai frokost hos Thomas. Fikk endelig brukt den nye fantastiske rosa kjolen. Følte meg fjong og fin, og kjenner jeg er glad for at Norge har en sånn hyggelig nasjonaldagsfeiring. I mange land har de jo militærparader på sine lands bursdager, det syntes jeg ikke noe om.. Hvordan skal man kunne gjøre ære på landet sitt ved å vise innnbyggerne sine akkurat hvor skumle myndighetene er? Snakk om å bygge samhold!
men men, det må vel leses litt mer..
hej så lenge
Friday, May 15, 2009
Der skapet skal stå
Uke to i den nye leiligheten, og i går kveld var endelig skapet i gangen på plass. Etter tre lange dager er det endelig ferdig. Nesten i alle fall. Etter en hard ferd i en liten Opel Corsa kom den opp i leiligheten, med bare en, nokså stor vel og merke, skramme. Etter fire personers innsats, litt blod, mye svette og noen tårer er det nå oppe, og både sko og jakker er plassert.
Bare jeg får litt bedre råd, kommer jeg aldri til å kjøpe noe på ikea som inneholder en skrue man skal sette inn selv. Tanken på at man sparer noen penger, straffer seg i det emosjonelle kaoset som herjer når man prøver å sette delene sammen etterpå. Lurer på hvordan i all verden regjeringen kan tillate en sånn høyrisikosport. De har da forbudt så mye annet?
skrives det egentlig forbudt i perfektum?
Det er godt å ha sin egen blogg, for jeg er jo ikke akkurat avhengig av seertall eller noe i den duren, det betyr at jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Derfor vil jeg bare nevne et par ting jeg har irritert meg over i dag. For det første mine egne tekniske ferdigheter. Min bitre fiende på BI, mikrobølgeovnen i kantina har for alvor lagt meg for hat i dag. Brukte sikkert ti minutter på å prøve å få den på i dag, trykket på alle mulige knapper, dro ut ledningen, satt den inn igjen og dro meg i håret. Det fikk jeg ikke satt inn igjen, så jeg ga opp og spiste kald vårrull til middag. To minutter etter at jeg hadde spist opp, kom det to jenter inn i kantina - trykket på EN knapp, og vips så var den på. Gratulerer lille meg - sertifikat i blondine?
Det andre er dette opplegget som er satt opp i psykologien. Jeg merket tidlig i året at psykologi var et fag jeg ville trives med å studere, jeg ble rett og slett litt engasjert i det. Så viste det seg at det er tre av tolv gitte oppgaver vi blir bedt om å skrive. Snakk om å drepe alt giv i et fag da. Herregud, da får man jo ingenting igjen for å jobbe jevnt med det faget. Med fire andre eksamener er det jo ikke spesielt mange som er interessert i å diskutere et plankefag mer enn de siste dagene før. Merker jeg er i ferd med å trå tilbake i mine gamle nerdespor når jeg blir sint fordi eksamen blir forutsigbar.. Makan..
Jaja, vi får håp det blir likar i mårra.. Livet kan jo egentlig ikke være så ille hvis det er det en bekymrer seg for mener jeg. Følg med videre, i neste episode: jakten på barbenken ;)
Bare jeg får litt bedre råd, kommer jeg aldri til å kjøpe noe på ikea som inneholder en skrue man skal sette inn selv. Tanken på at man sparer noen penger, straffer seg i det emosjonelle kaoset som herjer når man prøver å sette delene sammen etterpå. Lurer på hvordan i all verden regjeringen kan tillate en sånn høyrisikosport. De har da forbudt så mye annet?
skrives det egentlig forbudt i perfektum?
Det er godt å ha sin egen blogg, for jeg er jo ikke akkurat avhengig av seertall eller noe i den duren, det betyr at jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Derfor vil jeg bare nevne et par ting jeg har irritert meg over i dag. For det første mine egne tekniske ferdigheter. Min bitre fiende på BI, mikrobølgeovnen i kantina har for alvor lagt meg for hat i dag. Brukte sikkert ti minutter på å prøve å få den på i dag, trykket på alle mulige knapper, dro ut ledningen, satt den inn igjen og dro meg i håret. Det fikk jeg ikke satt inn igjen, så jeg ga opp og spiste kald vårrull til middag. To minutter etter at jeg hadde spist opp, kom det to jenter inn i kantina - trykket på EN knapp, og vips så var den på. Gratulerer lille meg - sertifikat i blondine?
Det andre er dette opplegget som er satt opp i psykologien. Jeg merket tidlig i året at psykologi var et fag jeg ville trives med å studere, jeg ble rett og slett litt engasjert i det. Så viste det seg at det er tre av tolv gitte oppgaver vi blir bedt om å skrive. Snakk om å drepe alt giv i et fag da. Herregud, da får man jo ingenting igjen for å jobbe jevnt med det faget. Med fire andre eksamener er det jo ikke spesielt mange som er interessert i å diskutere et plankefag mer enn de siste dagene før. Merker jeg er i ferd med å trå tilbake i mine gamle nerdespor når jeg blir sint fordi eksamen blir forutsigbar.. Makan..
Jaja, vi får håp det blir likar i mårra.. Livet kan jo egentlig ikke være så ille hvis det er det en bekymrer seg for mener jeg. Følg med videre, i neste episode: jakten på barbenken ;)
Wednesday, May 06, 2009
Strike one
Første eksamen denne våren er endelig overstått, og jeg legger lovsamlingen på hylla for denne gang. Nå er det en uke til neste eksamen, en uke, akkurat passe vil jeg si, for da rekker jeg å lande litt fra nummer en før neste treffer for fullt.
Med bindende avtaler, gyldige styrer og atter fred på jorden, håper jeg nå at helgen kan komme snikende uten for mye stress. I morgen er det tidlig opp for svømming, før en liten klikkerunde at the mall, før makro hela da`n efteråt. Jeg er redd dette blir det vanskeligste faget jeg har jobbet med i mine eldre dager, men har i alle fall en god innstilling, og håper den vil ta meg en lang vei.
Jeg lurer på hva det er som gjør at uansett hvor store planer man har i august og januar om å jobbe hardt hele året, ender man alltid opp med en eller annen form for skippertak på slutten av året. Tror man glemmer den panikkfølelsen man sitter med noen dager før eksamen når man innser at det er for sent å redde toppkarakteren. Blir så sinnsykt irritert på meg selv, for jeg vet det er mulig å oppnå A`en hvis jeg bare tvinger meg selv til å jobbe godt nok. Hvor blir det av det der de kaller selvdisiplin???
Fra høsten av.. DA
Med bindende avtaler, gyldige styrer og atter fred på jorden, håper jeg nå at helgen kan komme snikende uten for mye stress. I morgen er det tidlig opp for svømming, før en liten klikkerunde at the mall, før makro hela da`n efteråt. Jeg er redd dette blir det vanskeligste faget jeg har jobbet med i mine eldre dager, men har i alle fall en god innstilling, og håper den vil ta meg en lang vei.
Jeg lurer på hva det er som gjør at uansett hvor store planer man har i august og januar om å jobbe hardt hele året, ender man alltid opp med en eller annen form for skippertak på slutten av året. Tror man glemmer den panikkfølelsen man sitter med noen dager før eksamen når man innser at det er for sent å redde toppkarakteren. Blir så sinnsykt irritert på meg selv, for jeg vet det er mulig å oppnå A`en hvis jeg bare tvinger meg selv til å jobbe godt nok. Hvor blir det av det der de kaller selvdisiplin???
Fra høsten av.. DA
Wednesday, April 29, 2009
En dag igjen :)
Jeg kan nesten ikke tro det, i dag, en dag som er helt vanlig, er den siste dagen før jeg overtar den nye leiligheten. Herregud som jeg gleder meg!¨
Gleder meg til å kjøpe seng, sofa, tallerkner, hyller til dusjen og Gud vet hva mer jeg trenger! Turen i morgen går til Ikea, og til innflytningsvors før russereunion på kvelden. Den aller første dagen i resten av mitt liv, og jeg tror det kommer til å bli veldig bra!
Er litt redd for dette steget, for nå har jeg på en måte bestemt meg for å bli her i Stavanger en stund da. Første gang i mitt liv at jeg har gjort noe så stort, men jeg er merkelig rolig. Har vanligvis friket ut når jeg har skullet bestemme meg hvor jeg skulle handle, dette er jo relativt mye større enn det. Men det føles bra, shit man, jeg er i ferd med å bli voksen.
Apro pos voksen! Var på Aborèet med Morten og gikk tur i dag, har hørt veldig mye om det, og gledet meg veldig. Dessverre tror jeg vi var litt tidlig ute, for det var mest knopper på trærne ennå. Kanskje de venter på startskuddet de også?
I det siste har jeg brukt irriterende mange tanker på å finne ut hva uttrykket nord og ned egentlig betyr. Har en teori om at det handler om dette varme helvetet denne siste delen i hele tatt, men har ikke klart å finne ut av det helt ennå. Kommer tilbake på dette senere ;)
Gleder meg til å kjøpe seng, sofa, tallerkner, hyller til dusjen og Gud vet hva mer jeg trenger! Turen i morgen går til Ikea, og til innflytningsvors før russereunion på kvelden. Den aller første dagen i resten av mitt liv, og jeg tror det kommer til å bli veldig bra!
Er litt redd for dette steget, for nå har jeg på en måte bestemt meg for å bli her i Stavanger en stund da. Første gang i mitt liv at jeg har gjort noe så stort, men jeg er merkelig rolig. Har vanligvis friket ut når jeg har skullet bestemme meg hvor jeg skulle handle, dette er jo relativt mye større enn det. Men det føles bra, shit man, jeg er i ferd med å bli voksen.
Apro pos voksen! Var på Aborèet med Morten og gikk tur i dag, har hørt veldig mye om det, og gledet meg veldig. Dessverre tror jeg vi var litt tidlig ute, for det var mest knopper på trærne ennå. Kanskje de venter på startskuddet de også?
I det siste har jeg brukt irriterende mange tanker på å finne ut hva uttrykket nord og ned egentlig betyr. Har en teori om at det handler om dette varme helvetet denne siste delen i hele tatt, men har ikke klart å finne ut av det helt ennå. Kommer tilbake på dette senere ;)
Tuesday, April 28, 2009
Juss, jobb og solskinn..
Åh, for et vær det er her nå!
Elsker at solen skinner og man faktisk kan gå i kjole eller tskjorte uten å fryse på armene. I dag har jeg ligget i solen og lest juss på Randaberg, i begrenset tid selvfølgelig, allergiker som jeg nå engang er. Det er ikke noe problem å ha eksamenstid når man har gode venner å lese med og kan bli litt brun samtidig.
Første gang jeg sitter i resepsjonen på jobb alene, og det er veldig rolig akkurat nå. Stille før stormen kanskje, for om litt over en time skal det være barnebursdag her. For min del er det kjekt med barnebursdag, - gleder meg litt, for de ville skrikende gjestene vil være ca. tretti år yngre enn de jeg er vant til fra Ovenpaa..
Ting jeg setter pris på i dag:
- at hunder kan finne morro i et Pringlesrør
Elsker at solen skinner og man faktisk kan gå i kjole eller tskjorte uten å fryse på armene. I dag har jeg ligget i solen og lest juss på Randaberg, i begrenset tid selvfølgelig, allergiker som jeg nå engang er. Det er ikke noe problem å ha eksamenstid når man har gode venner å lese med og kan bli litt brun samtidig.
Første gang jeg sitter i resepsjonen på jobb alene, og det er veldig rolig akkurat nå. Stille før stormen kanskje, for om litt over en time skal det være barnebursdag her. For min del er det kjekt med barnebursdag, - gleder meg litt, for de ville skrikende gjestene vil være ca. tretti år yngre enn de jeg er vant til fra Ovenpaa..
Ting jeg setter pris på i dag:
- at Stavanger ligger så nærme havet at det er sommer i April
- at man kan spise sjokolade midt i uken når man bor alene- at hunder kan finne morro i et Pringlesrør
- at det er jentekveld hos Kamilla i kveld
- at det ennå er en uke til eksamen
Sunday, April 26, 2009
klær klær klær
Åh, nå nærmer det seg sommer igjen, og det er endelig vær til å ha på kjole. Problemet er bare at selv om jeg sikkert har førti kjoler hengende i skapet, er ingen akkurat den jeg vil ha på når jeg åpner skapet om morgenen. Hvorfor er det egentlig sånn at man aldri blir fornøyd med det man allerede har?
Jeg lurer på hva sannsynligheten egentlig er for at jeg blir fornøyd med det neste plagget dersom jeg "bare" kjøper eeen til.. Det finnes så utallig mange fine når jeg sitter og drømmer på nettbutikkene, men det kommer til et punkt der man uansett vil ha noe mer tror jeg. Denne våren skal alle pengene mine gå inn i leiligheten, jeg skal ikke bruke penger på klær jeg bruker fire ganger før de blir hengende. Problemet er bare at hver eneste gang jeg ser noen jeg syntes er pent kledd, får jeg lyst på noe mer.
Denne våren har jeg hver uke hatt tre timer forelesning i forbrukeratferd, og har studert grunnene til at dette fungerer. Jeg er redd jeg er et levende bevis. På torsdag var jeg en av de gale jentene som stod i kø utenfor hennes og maurits for å få en bit av Mattew Williamson
kolleksjonen. Og jeg MÅTTE bare ha en rosa kjole jeg hadde siklet etter på nettet i ukesvis. Fire dager senere er den blitt enda en kjole i samlingen. Når jeg kommer til å bruke den? Aner ikke, men det føltes bra!
Lurer på hva det er med oss jenter, som gjør at vi bruker utallige tusner på klesplagg. Det finnes så mye viktigere ting her i livet, og vi vet det alle sammen. Likevel gjør vi det igjen og igjen. Vi drar kortet og får kick av å kjøpe klær vi bruker sjeldnere og sjeldnere. For jo flere klær vi eier, jo mindre har vi å ta på oss når vi står og ser inn i mengden. Så hva gjør vi? Vi handler enda mer.
Makan...
Jeg lurer på hva sannsynligheten egentlig er for at jeg blir fornøyd med det neste plagget dersom jeg "bare" kjøper eeen til.. Det finnes så utallig mange fine når jeg sitter og drømmer på nettbutikkene, men det kommer til et punkt der man uansett vil ha noe mer tror jeg. Denne våren skal alle pengene mine gå inn i leiligheten, jeg skal ikke bruke penger på klær jeg bruker fire ganger før de blir hengende. Problemet er bare at hver eneste gang jeg ser noen jeg syntes er pent kledd, får jeg lyst på noe mer.
Denne våren har jeg hver uke hatt tre timer forelesning i forbrukeratferd, og har studert grunnene til at dette fungerer. Jeg er redd jeg er et levende bevis. På torsdag var jeg en av de gale jentene som stod i kø utenfor hennes og maurits for å få en bit av Mattew Williamson
kolleksjonen. Og jeg MÅTTE bare ha en rosa kjole jeg hadde siklet etter på nettet i ukesvis. Fire dager senere er den blitt enda en kjole i samlingen. Når jeg kommer til å bruke den? Aner ikke, men det føltes bra!Lurer på hva det er med oss jenter, som gjør at vi bruker utallige tusner på klesplagg. Det finnes så mye viktigere ting her i livet, og vi vet det alle sammen. Likevel gjør vi det igjen og igjen. Vi drar kortet og får kick av å kjøpe klær vi bruker sjeldnere og sjeldnere. For jo flere klær vi eier, jo mindre har vi å ta på oss når vi står og ser inn i mengden. Så hva gjør vi? Vi handler enda mer.
Makan...
Wednesday, April 15, 2009
Freshy
Første innlegg med helt fersk PC. Den gamle tok kvelden nå i påsken, og jeg holdt på å få hetta da det skjedde. Egentlig skjedde det vel ikke noe spesielt heller, den sluttet bare å fungere over natta. Relativt kjedelig kan jeg melde.
Reiser tilbake til vestlandet i kveld, tror det blir bra. Hjem til varmen og ny leilighet! Gleder meg sinnsykt til å flytte inn nå. Ikke lenge til jeg kan begynne å flytte klær -og ting- og bygge det opp slik jeg vil ha det. Jeg håper jeg får det så fint som jeg ser for meg i hodet, det hadde vært kjekt å få et sted jeg kan invitere folk til.
Nå har jeg altså en helt ny PC i fanget, minst halvparten så liten som den forrige, og det er egentlig ganske deilig. Problemet er at jeg ikke har noe musikk inne på denne her. Har det inne på iPhonen, men er nødt til å finne ut hvordan jeg kan få reddet den ut derfra igjen etterhvert.
for now: thank you and good night
Reiser tilbake til vestlandet i kveld, tror det blir bra. Hjem til varmen og ny leilighet! Gleder meg sinnsykt til å flytte inn nå. Ikke lenge til jeg kan begynne å flytte klær -og ting- og bygge det opp slik jeg vil ha det. Jeg håper jeg får det så fint som jeg ser for meg i hodet, det hadde vært kjekt å få et sted jeg kan invitere folk til.
Nå har jeg altså en helt ny PC i fanget, minst halvparten så liten som den forrige, og det er egentlig ganske deilig. Problemet er at jeg ikke har noe musikk inne på denne her. Har det inne på iPhonen, men er nødt til å finne ut hvordan jeg kan få reddet den ut derfra igjen etterhvert.
for now: thank you and good night
Wednesday, March 25, 2009
jakten på leiligheten
Må innrømme at det var en stund jeg hadde bestemt meg for aldri å kjøpe noe ordentlig i mitt liv. Tanken på å ta opp lån og skylde mer enn en hundrings her og der skremte livet av meg, og jeg forstod ikke hvordan noen kunne ønske å gjøre det. Nå er jeg der selv. Sitter og henger på finn.no og lurer på hvorfor i all verden ikke flere kan legge ut leiligheter klokka tre om natta.
Var på visning på en leilighet i går. Den var så utrolig fin. 32 kvadrat, så jeg var litt skeptisk til hvordan den egentlig kunne være, men ble veldig positivt overrasket. Det er kjempe høyt under taket, walkincloset og badet var kjempefint. Det er seng på hems, noe som gjør at jeg kan bruke hele boflaten til å ha stæsj, og sengen er litt skjult når jeg har besøk. Her jeg bor nå er det jo det første man ser når man kommer inn. Så nå bruker jeg vært våkne minutt til å drømme om hvilke møbler jeg vil ha, og hvor jeg kan henge ting jeg eier fra før.
Hvert våkne minutt har dessverre vist seg å bety mer enn det jeg pleide å være våken. I natt satt jeg oppe på finn.no til kanskje fire på natta og tittet på de samme bildene om og om igjen. Freak, jeg?
Åh, det skal bli så deilig å ha noe som er ordentlig mitt! Kunne henge ting der jeg vil på veggene og ikke tenke på at jeg må spørre noen om lov eller hvordan det kommer til å se ut i etterkant. Gleder meg til å kunne invitere til vorsspiel og nachspiel, til å ha folk over og fortelle at dette er det jeg som eier :)
og som jeg gleder meg til å innrede alt sammen! Lurer sånn på hvordan jeg vil ha det.. Helt rosa? svart sofa, rød, masse ting, noen enkle? Med sovesofa så jeg kan ha besøk, eller fancy skinnsofa sånn som Alte?
Så mange valg å ta for et så lite hode..
Var på visning på en leilighet i går. Den var så utrolig fin. 32 kvadrat, så jeg var litt skeptisk til hvordan den egentlig kunne være, men ble veldig positivt overrasket. Det er kjempe høyt under taket, walkincloset og badet var kjempefint. Det er seng på hems, noe som gjør at jeg kan bruke hele boflaten til å ha stæsj, og sengen er litt skjult når jeg har besøk. Her jeg bor nå er det jo det første man ser når man kommer inn. Så nå bruker jeg vært våkne minutt til å drømme om hvilke møbler jeg vil ha, og hvor jeg kan henge ting jeg eier fra før.
Hvert våkne minutt har dessverre vist seg å bety mer enn det jeg pleide å være våken. I natt satt jeg oppe på finn.no til kanskje fire på natta og tittet på de samme bildene om og om igjen. Freak, jeg?
Åh, det skal bli så deilig å ha noe som er ordentlig mitt! Kunne henge ting der jeg vil på veggene og ikke tenke på at jeg må spørre noen om lov eller hvordan det kommer til å se ut i etterkant. Gleder meg til å kunne invitere til vorsspiel og nachspiel, til å ha folk over og fortelle at dette er det jeg som eier :)
og som jeg gleder meg til å innrede alt sammen! Lurer sånn på hvordan jeg vil ha det.. Helt rosa? svart sofa, rød, masse ting, noen enkle? Med sovesofa så jeg kan ha besøk, eller fancy skinnsofa sånn som Alte?
Så mange valg å ta for et så lite hode..
Thursday, March 19, 2009
testing testing
Det er blitt ymtet ønske om at jeg skal begynne å bruke denne bloggen litt igjen, så jeg får vel prøve da.. Selv om det er seks og en halv time til jeg skal opp og på skolen, er det som alltid mye kjekkere å finne gode grunner til å være våken, så for all del ;)
Har alltid hatt størst problemer med onsdagene, mange som sliter med mandag, men for meg er onsdag den verste fienden.. Da er uka halvveis, og mangelen på søvn etter sen helg og tidlig opp et par dager slår inn.. Hardt å komme opp om morgenen, vanskelig å legge seg om kvelden. Nå har jeg akkurat tatt opp igjen kontakten med en fyr på Facebook som jeg festet en kveld med i sommer, hyggelig nok han, men klokka halv et når man skal opp syv? Det klinger ikke så bra i mitt eget skapnerdhode i alle fall.
Livet er ganske så bra om dagen, nettopp takket ja til ny sommerjobb, fått meg en plan om å flytte litt på meg (ikke ut av byen eller noe selvfølgelig), og jeg har vært og hilst på valpen i dag. Det må jeg si, valp virker ganske kjekt! Tror ikke jeg hadde klart å passe på en valp akkurat for tiden, men litt på sikt trengtes det ikke mer enn et par timer på Randaberg for å få lyst på en.
nå skal jeg lete frem dovendyrtøflene jeg fikk av broren min til jul, så blir det natta for denne gang. Håper innlegget blir godkjent av sjefen selv?
Har alltid hatt størst problemer med onsdagene, mange som sliter med mandag, men for meg er onsdag den verste fienden.. Da er uka halvveis, og mangelen på søvn etter sen helg og tidlig opp et par dager slår inn.. Hardt å komme opp om morgenen, vanskelig å legge seg om kvelden. Nå har jeg akkurat tatt opp igjen kontakten med en fyr på Facebook som jeg festet en kveld med i sommer, hyggelig nok han, men klokka halv et når man skal opp syv? Det klinger ikke så bra i mitt eget skapnerdhode i alle fall.
Livet er ganske så bra om dagen, nettopp takket ja til ny sommerjobb, fått meg en plan om å flytte litt på meg (ikke ut av byen eller noe selvfølgelig), og jeg har vært og hilst på valpen i dag. Det må jeg si, valp virker ganske kjekt! Tror ikke jeg hadde klart å passe på en valp akkurat for tiden, men litt på sikt trengtes det ikke mer enn et par timer på Randaberg for å få lyst på en.
nå skal jeg lete frem dovendyrtøflene jeg fikk av broren min til jul, så blir det natta for denne gang. Håper innlegget blir godkjent av sjefen selv?
Friday, November 14, 2008
Saturday, October 11, 2008
Thursday, January 24, 2008
my life in a nutshell
Det jeg likte best med å flytte til Stavanger, var å begynne helt på nytt. Jeg skulle bli bedre til å trene, ta mer ansvar og endelig være noe mer enn en Gunnerud. Var ganske lei av å være "søstera til ..." eller "Dattera til ...". Det har sine sider og jeg liker det jo kjempe godt, ikke misforstå meg der, men jeg har alltid gledet meg til at folk skulle forholde seg til meg som den jeg er, ikke fordi jeg står i relasjon med noen andre.
Tanken på at endelig skulle jeg kunne være meg uten at andre på forhånd trodde jeg var sånn eller sånn fordi "hun er jo søstera hans, så hun må jo syntes det er kult hun også". Nå har jeg bodd her et halvt år, og begynner å se at det kanskje var en ønskedrøm.
Man har bestandig en forestilling om hvordan andre er. Har du sett en person en gang, tror du du vet litt om personen. Og mens jeg har vært så opptatt av at alle skulle bli kjent med meg som nettopp meg, har jeg glemt alle som har vært rundt, de jeg ikke har snakket med, de jeg ikke har sluppet innpå meg. Jeg har tenkt at de kjente meg jo ikke, så hvorfor skulle de ha en forestilling om hvem jeg var?
Men det er ikke slik verden fungerer. De siste ukene har jeg gang på gang løpt rett inn i situasjoner der det at jeg er meg har gitt meg dilemmaer jeg virkelig ikke har ønsket å ta stilling til. Det at det forventes at jeg skal oppføre meg slik og slik, mene det ene eller andre og si ting på bestemte måter - det møter man visst samme hvor man er. Skal man trenge å bestandig nikke og smile pent for å lykkes her i verden?
Jeg liker å engasjere meg, jeg liker å vise at jeg duger til ting, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å skille meg ut, jeg liker å være sosial og jeg liker meg selv. Alt dette til tross, jeg trenger å kunne være litt usynlig innimellom, å kunne sette meg bakerst i rommet og oppleve at verden går videre likevel.
Mamma har prøvd å få meg til å prioritere i en evighet. Finne ut hva som er viktigst, og fokusere på det. Så hva er problemet? Hallo?
Nå skal jeg ordne tingene mine, begynner tross alt å bli litt eldre. Selv om jeg er en unge på innsiden er det å tide å bevise at jeg klarer det jeg setter meg fore - om ikke for noen andre, så i alle fall for meg selv.
Tanken på at endelig skulle jeg kunne være meg uten at andre på forhånd trodde jeg var sånn eller sånn fordi "hun er jo søstera hans, så hun må jo syntes det er kult hun også". Nå har jeg bodd her et halvt år, og begynner å se at det kanskje var en ønskedrøm.
Man har bestandig en forestilling om hvordan andre er. Har du sett en person en gang, tror du du vet litt om personen. Og mens jeg har vært så opptatt av at alle skulle bli kjent med meg som nettopp meg, har jeg glemt alle som har vært rundt, de jeg ikke har snakket med, de jeg ikke har sluppet innpå meg. Jeg har tenkt at de kjente meg jo ikke, så hvorfor skulle de ha en forestilling om hvem jeg var?
Men det er ikke slik verden fungerer. De siste ukene har jeg gang på gang løpt rett inn i situasjoner der det at jeg er meg har gitt meg dilemmaer jeg virkelig ikke har ønsket å ta stilling til. Det at det forventes at jeg skal oppføre meg slik og slik, mene det ene eller andre og si ting på bestemte måter - det møter man visst samme hvor man er. Skal man trenge å bestandig nikke og smile pent for å lykkes her i verden?
Jeg liker å engasjere meg, jeg liker å vise at jeg duger til ting, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å skille meg ut, jeg liker å være sosial og jeg liker meg selv. Alt dette til tross, jeg trenger å kunne være litt usynlig innimellom, å kunne sette meg bakerst i rommet og oppleve at verden går videre likevel.
Mamma har prøvd å få meg til å prioritere i en evighet. Finne ut hva som er viktigst, og fokusere på det. Så hva er problemet? Hallo?
Nå skal jeg ordne tingene mine, begynner tross alt å bli litt eldre. Selv om jeg er en unge på innsiden er det å tide å bevise at jeg klarer det jeg setter meg fore - om ikke for noen andre, så i alle fall for meg selv.
Monday, January 21, 2008
ingen løsning takk
Det er en utbredt greie det at jenter misforståes til tide og utide. Virker som om det bare er to forskjellige verdner vi er oppdratt i. Jeg tror ikke akkurat at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, men at det er en viktig forskjell er jeg hellig overbevist om.. Eller.. jeg bør vel heller si, "jeg har lært". For mens noen krangler så det fyker har jeg stort sett vært veldig... eh.. konservativ.. når jeg kommer dit.
Jeg hater å avklare personlige problemer.
"Syntes du det er drit at oppvasken ikke ble tatt?
- Hvorfor gjør dere det bare ikke sånn i stedet? "
Jeg prøver ikke å finne en løsning på det jeg sliter med.
Jeg vil snakke om det.
Og vil vi ikke snakke om det, da kan du banne på at det er mye som egentlig vil ut. Venninna mi og jeg snakker i evigheter i telefonen. Ikke om de problemene vi vet er årsaken til at den andre ringte, men om alle små detaljer som har skjedd siden sist. For det er terapi uansett, bare det å åpne munnen, la ord om alt mulig flyte ut i det som for alle andre må høres ut som en konstant lydstrøm uten mening.
Det er en grunn til at mens jeg snakker med mamma sikkert fire timer i uka, kan det hende jeg sender tre meldinger med pappa. Gutter leter etter løsninger, jenter leter etter samtaleemner. Før jeg fikk mobilen min fikk jeg telefonforbud hjemme en ukes tid, etter å ha sittet konstant i telefonen med ei venninne i fem timer. Tre ganger på rad. Bare avbrutt av middag, kvelds og frokost.
Og jeg skjønner det godt, at gutter sliter med å forstå oss. Det er ikke til å forstå. Mens jeg kan mene førti ting med et ord, betyr "bra" nettopp "bra" for dem. Men men, er de glade nok i oss får de finne seg i det. For som jeg så i bokkafeen i dag: "vi skal ikke forstås, vi skal elskes" ;)
Jeg hater å avklare personlige problemer.
"Syntes du det er drit at oppvasken ikke ble tatt?
- Hvorfor gjør dere det bare ikke sånn i stedet? "
Jeg prøver ikke å finne en løsning på det jeg sliter med.
Jeg vil snakke om det.
Og vil vi ikke snakke om det, da kan du banne på at det er mye som egentlig vil ut. Venninna mi og jeg snakker i evigheter i telefonen. Ikke om de problemene vi vet er årsaken til at den andre ringte, men om alle små detaljer som har skjedd siden sist. For det er terapi uansett, bare det å åpne munnen, la ord om alt mulig flyte ut i det som for alle andre må høres ut som en konstant lydstrøm uten mening.
Det er en grunn til at mens jeg snakker med mamma sikkert fire timer i uka, kan det hende jeg sender tre meldinger med pappa. Gutter leter etter løsninger, jenter leter etter samtaleemner. Før jeg fikk mobilen min fikk jeg telefonforbud hjemme en ukes tid, etter å ha sittet konstant i telefonen med ei venninne i fem timer. Tre ganger på rad. Bare avbrutt av middag, kvelds og frokost.
Og jeg skjønner det godt, at gutter sliter med å forstå oss. Det er ikke til å forstå. Mens jeg kan mene førti ting med et ord, betyr "bra" nettopp "bra" for dem. Men men, er de glade nok i oss får de finne seg i det. For som jeg så i bokkafeen i dag: "vi skal ikke forstås, vi skal elskes" ;)
Wednesday, December 26, 2007
har jeg introdusert deg for katten min? Da Vinci er verdens særeste katt, livredd for mennesker, men fullstendig avhengig av oppmerksomhet. I dag har Linn og jeg og Da Vinci hatt filmkveld, og hun ble gal hvis hun ikke ble klappet på. Problemet er jo bare at hun ikke kan se at noen klapper på henne. Get my point here?
åh, jeg vet ikke om det er allergi eller om hun bare er veldig rørende, men her sitter jeg nå i alle fall og snufser :p
jeg har vel egentlig ikke ønsket dere god jul heller, men sjekk her:
http://www.smis.no/artikler/2007/desember/565/o_salige_jul.html
åh, jeg vet ikke om det er allergi eller om hun bare er veldig rørende, men her sitter jeg nå i alle fall og snufser :p
jeg har vel egentlig ikke ønsket dere god jul heller, men sjekk her:
http://www.smis.no/artikler/2007/desember/565/o_salige_jul.html
Saturday, December 01, 2007
derpå
Jeg hadde ikke tenkt til å drikke i går jeg.
Jeg dro faktisk på byen bevisst uten alkohol og penger.
Skulle bare være litt sosial et par timer, fordi det er hyggelig.
Hvorfor blir man alltid full når man går ut sånn? Jeg mener, hvor kommer alkoholen fra? Aldri igjen, nå forblir jeg edru
- herfra til hele evigheten
Jeg dro faktisk på byen bevisst uten alkohol og penger.
Skulle bare være litt sosial et par timer, fordi det er hyggelig.
Hvorfor blir man alltid full når man går ut sånn? Jeg mener, hvor kommer alkoholen fra? Aldri igjen, nå forblir jeg edru
- herfra til hele evigheten
Saturday, November 24, 2007
forviklinger på fjernt nivå
I min verden er ting stort sett skumle til det motsatte er bevist. Siden jeg var liten har jeg alltid fått høre hvordan folk alltid trodde jeg var veldig sjenert, frem til de ble kjent med meg. Egentlig har jeg aldri tenkt spesielt igjennom akkurat det. "Alle er vel litt sjenerte i begynnelsen"....
Problemet med meg er vel heller at når jeg blir trygg på noen, tar jeg det for gitt at det er greit å være åpen med vedkommende. Det har aldri slått meg at folk som blir kjent med meg, har noe annet i tankene enn at det er hyggelig. Greia er vel heller at jeg blir venner med folk, som den lille sjenerte eidsvollingen. Når den lille sjenerte eidsvollingen plutselig ikke er særlig sjenert lenger pleier det enten å føre meg inn i gode vennskap eller så er det ikke noe mer.
Er det ikke sånn det er da? Man blir kjent med folk, for så å finne ut om man trives i hverandres selskap. Det er ikke sånn lenger, som på barneskolen, at man er nødt til å komme overens. Jeg har hele veien bare tenkt at på vår alder gidder man ikke bruke tid på ting man skjønner ikke har noe for seg. Likevel har det ikke betydd at dersom man bruker tid på hverandre, er det nødvendigvis mer i det enn et ønske om vennskap.
Tipper 90% av de gode vennene jeg har hatt opp igjennom livet mitt har vært gutter. Derfor har jeg et ganske avslappet forhold til det å snakke med gutter, og jeg har aldri tenkt at det har betydd noe mer når jeg har snakket med en kompis enn ei venninne.
Nå sitter jeg med en av de mest forvirrende meldingene jeg har fått i innboksen min, og ærlig talt så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare en gang. Sendte en melding med bilde av et pepperkakehus, og fikk igjen at jeg var blitt for intim på SMS. Jeg mener... Hallo? Hvor intimt kan egentlig en bildemelding av et bakeverk bli? "åh, se på denne brune nonstopen, skjønner du hvor lyst jeg har på deg eller?"
Mæn ass, gi meg en stein jeg kan gjemme meg under! What to do and how to manage? Er det meg som har gått hus forbi et over et gammelt sjekketriks eller noe?
Problemet med meg er vel heller at når jeg blir trygg på noen, tar jeg det for gitt at det er greit å være åpen med vedkommende. Det har aldri slått meg at folk som blir kjent med meg, har noe annet i tankene enn at det er hyggelig. Greia er vel heller at jeg blir venner med folk, som den lille sjenerte eidsvollingen. Når den lille sjenerte eidsvollingen plutselig ikke er særlig sjenert lenger pleier det enten å føre meg inn i gode vennskap eller så er det ikke noe mer.
Er det ikke sånn det er da? Man blir kjent med folk, for så å finne ut om man trives i hverandres selskap. Det er ikke sånn lenger, som på barneskolen, at man er nødt til å komme overens. Jeg har hele veien bare tenkt at på vår alder gidder man ikke bruke tid på ting man skjønner ikke har noe for seg. Likevel har det ikke betydd at dersom man bruker tid på hverandre, er det nødvendigvis mer i det enn et ønske om vennskap.
Tipper 90% av de gode vennene jeg har hatt opp igjennom livet mitt har vært gutter. Derfor har jeg et ganske avslappet forhold til det å snakke med gutter, og jeg har aldri tenkt at det har betydd noe mer når jeg har snakket med en kompis enn ei venninne.
Nå sitter jeg med en av de mest forvirrende meldingene jeg har fått i innboksen min, og ærlig talt så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare en gang. Sendte en melding med bilde av et pepperkakehus, og fikk igjen at jeg var blitt for intim på SMS. Jeg mener... Hallo? Hvor intimt kan egentlig en bildemelding av et bakeverk bli? "åh, se på denne brune nonstopen, skjønner du hvor lyst jeg har på deg eller?"
Mæn ass, gi meg en stein jeg kan gjemme meg under! What to do and how to manage? Er det meg som har gått hus forbi et over et gammelt sjekketriks eller noe?
Friday, November 09, 2007
Check
Jasså du bussen, du trodde du kunne slå meg så lett?
Skal mer til enn bare å kjøre inn i meg for å få feie meg av banen.. Eller fotgjengerfeltet som man kaller det i Stavanger. Egentlig så ble jeg jo strengt talt feid av fotgjengerfeltet, det er jo ikke noen overdrivelse, men jeg står oppreist igjen. Fem timer på sykehus og uendelig mange røntgenbilder til tross, jeg lever ennå! Så kom ikke her :-) Ich bin uovervinnelig mein freund.
Ja, det stemmer, på tirsdag kom det en buss inn i meg fra siden. Du lurer kanskje litt å hva den hadde der å gjøre, og det gjør egentlig jeg og. Den hadde ikke tid til å stoppe og si hei etterpå en gang. Må nok lage en liste over ting jeg har gjort også.. "Bli påkjørt av en rutebuss? Check"
Følg med videre i hybel medusa! I neste episode: hvordan jeg ikke gjorde dumme ting på hytteturen til helgen...............
Skal mer til enn bare å kjøre inn i meg for å få feie meg av banen.. Eller fotgjengerfeltet som man kaller det i Stavanger. Egentlig så ble jeg jo strengt talt feid av fotgjengerfeltet, det er jo ikke noen overdrivelse, men jeg står oppreist igjen. Fem timer på sykehus og uendelig mange røntgenbilder til tross, jeg lever ennå! Så kom ikke her :-) Ich bin uovervinnelig mein freund.
Ja, det stemmer, på tirsdag kom det en buss inn i meg fra siden. Du lurer kanskje litt å hva den hadde der å gjøre, og det gjør egentlig jeg og. Den hadde ikke tid til å stoppe og si hei etterpå en gang. Må nok lage en liste over ting jeg har gjort også.. "Bli påkjørt av en rutebuss? Check"
Følg med videre i hybel medusa! I neste episode: hvordan jeg ikke gjorde dumme ting på hytteturen til helgen...............
Saturday, November 03, 2007
now what
du fikk rett igjen..
du hadde alltid rett du..
skulle ønske jeg kunne snakket med deg bare en siste gang, men vi sees jo ikke før jeg kommer opp til deg, eller ned, hvem vet hvor du endte etter alt det rare vi fant på en stund.. urettferdig at du reiste så tidlig..
du hadde alltid rett du..
skulle ønske jeg kunne snakket med deg bare en siste gang, men vi sees jo ikke før jeg kommer opp til deg, eller ned, hvem vet hvor du endte etter alt det rare vi fant på en stund.. urettferdig at du reiste så tidlig..
Subscribe to:
Posts (Atom)
Andre blogginnlegg
