Dali in Berlin

I dag har vi vært på galleriet til Salvador Dali. Det er altså en spansk kunstner som jeg egentlig ikke kjente så veldig godt til fra før, men som er høyst elsket av en av disse kjære menneskene i klassen min. Kanskje ikke det jeg kommer til å ta med venner som er i Berlin for første gang på, men de som kommer på besøk for å gjøre noe annet en helg, og som i tillegg liker sånne galleriopplevelser, de kan nok finne på å syntes det er verdt en tur. Bildene hans var veldig varierte, så jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig kan sette fingeren på hva som egentlig var stilen hans, men jeg likte det mye av det ganske godt.

Det var fotoforbud inne i utstillingen så klart, men vi knipset noen bilder på utsiden... sånn for å kunne bevise hvor intellektuelle vi var. Vi skulket jo tross alt ikke en hel lesedag for å gå rundt i byen og se på ingenting.

 

Jeg blir til stadighet mobbet for dette med denne bloggen da, men vil de være med på bildene? Ja, de stiller opp og smiler de, på ekte speilbildevis. Og jeg? Jeg går hjem og blogger om det jeg.

 

______________

Om å studere i Tyskland #1

Nå har jeg studert i Berlin i tre uker omtrent, og jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan jeg har opplevd det så langt. Det er helt sikkert fullstendig annerledes dersom man tar utveksling som Erasmus-student, tar en bachelor, eller studerer ved en annen skole eller universitet, men dette er altså hvordan jeg har hatt det til nå. Dette innlegget kommer til å handle om hvordan det er å gå på skolen. Det sosiale har jeg jo skrevet ganske mye om andre steder allerede.

Jeg går altså på Berlin School of Economics and Law, eller handelshøyskolen i Berlin som det oversettes til på norsk. Skolen er ikke et universtitet, men fungerer på samme måte som høyskoler i Norge. Det minner egentlig veldig om å gå på BI i Stavanger, bare at undervisningen går på engelsk, og at det er mye mer gruppearbeid, presentasjoner og praktiske oppgaver i timene enn jeg var vant til. Klassen min består av 18 elever, der jeg tror ni av oss er fra andre land enn Tyskland. To av de fire fagene våre har vi sammen med en annen klasse, så da blir vi enda flere, det er jo ganske hyggelig. Det er obligatorisk oppmøte, så det er alltid flere i forelesningene enn jeg var vant til "hjemmefra".

Det første som overrasket meg da jeg begynte, var at det ikke er fadderuker på masternivå i Tyskland. Hvorvidt det er det på bachelornivå vet jeg egentlig heller ikke, men det har uansett ikke vært noe stort problem for klassen vår. Vi laget oss bare en klassegruppe og en eventgruppe på facebook, hvor folk poster beskjeder, spørsmål og ting de har lyst til å finne på hver dag. Etter det dukker de som har lyst opp på de forskjellige tingene. Det var jeg jo vant til fra BI, og det tok ikke mer enn noen timer før vi hadde det oppe for fullt.

Flere andre klasser har hatt vanskelig med å lykkes med dette, så det er faktisk noen studenter fra andre mastergrader på skolen som har blitt med i eventgruppen vår. Det er kanskje fordelen med å ha en klasse fyllt med konsultentstudenter da. Vi studerer jo det å organisere oss til suksess.

Forelesningene går altså på engelsk, men dette er en av veldig få mastere jeg vurderte i Tyskland som gjør det. Alle de tyske studentene snakker tysk utenfor forelesningene, og absolutt alt av informasjon og underholdning kommer på tysk. Siden skolen i tillegg tilbyr tyskundervisning utenfor forelesingene, er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å lære meg tysk ganske godt uansett. Jeg var derimot litt bekymret for hvordan det skulle bli å ha tyske forelesere som snakket engelsk - tyskere er jo ikke akkurat kjent for å være flinkest til det. Null problem. Disse foreleserne har så mye utenlandserfaring at det er til å bli rørt av. Ikke er det noe problem å følge med på engelsk i timen heller, hvis man klarer å se en tv-serie på engelsk hjemme, kommer man til å takle dette helt fint også.

Erfaringen til foreleserne ja. Det er helt fantastisk å høre om. Alle foreleserne våre er utdannede professorer, men det er resten av bakgrunnen deres som virkelig er spennende. En av foreleserne våre har jobbet 10 år i Boston Consulting Group, en annen startet sitt eget konsulentfirma - men valgte å bli foreleser i stedet da firmaet hadde lyktes internasjonalt. En tredje er Senior Executive i Bombardier (de som har laget flytoget og lager småflyene til en god del kjendiser i USA) - han kommer bare innom annenhver lørdag for å undervise oss litt sånn på fritiden.

En annen ting som overrasket meg, var dette med tysk disiplin. Så langt virker det ganske så overvurdert. Det er ingen som har et så relativt forhold til når timen begynner som tyskere. Har du hørt om det akademiske kvarter? Det første kvarteret er det helt ok å komme tuslende inn i timen. Det er faktisk så ok, at forelesern også plutselig kan være en halvtime forsinket, uten forvarsel. Ingen reagerer på det.

Innleveringer også. Tidspunktet er relativt. På BI ble vi jo strøket dersom kopimaskinen klikket og vi leverte to minutter over tolv. Derfor har jeg alltid blitt stresset hvis jeg ikke har levert et par dager i forveien jeg. I dag skjedde det samme på skolen hos oss. Nettverket mellom PCen og skriveren klikket på hele skolen, og ikke en eneste av de tyske elevene viste tegn til bekymring. Foreleseren henter nemlig aldri oppgavene før et par timer senere uansett.

Så langt har det eneste som har vært omtrent slik jeg forventet det (og jeg har på ingen måte blitt skuffet over noe av det andre) vært arbeidsmengden. Jeg vet ikke om det er fordi vi er på masternivå nå, eller om det er fordi jeg er i et nytt land, men ja, det er mye mer å gjøre og lese enn jeg er vant til. Både med tanke på innleveringer, gruppearbeid og selvstudier forventes det mer. Vi har allerede hatt to innleveringer, og skal ha muntlige presentasjoner, skriftlig eksamen og innleveringer i alle de fire fagene før semesteret er over i februar.

Det er tøffe vilkår, men egentlig syntes jeg det er litt ålreit, for da vet man at alle i klassen virkelig er motiverte for å gå der. Likevel jeg er veldig glad for at jeg har spart opp nok til å ikke trenge å jobbe ved siden av. Skal jeg jobbe ved siden av i år, blir det fordi jeg kjenner jeg har lyst på erfaringen. I Tyskland er arbeidserfaring integrert i studiene på en helt annen måte enn hjemme. Her har de for eksempel lagt opp til at man kan arbeide opp til 20 timer i uken som det som kalles "werkstudent" eller working student innenfor et relevant arbeidsområde. Bedriftene skatter ikke av å ha studentene der, og vi får muligheten til å få erfaringer fra arbeidslivet. Det er ikke spesielt godt betalt i forhold til en deltidsjobb i Norge, men det lønner seg kanskje desto mer når man skal ut å søke jobb i etterkant.



Det er også veldig mange av disse studentene som får fast jobb der de nå jobber deltid i etterkant. I klassen min er det studenter som har fått deltidsjobber hos blant annet KPMG og PwC allerede etter tre uker, og tidligere studenter sier de får utrolig mye igjen for dette underveis i studiene. Disse jobbene er så attraktive at det er studenter som reiser til andre byer for å jobbe i disse bedriftene. Elevene i klassen min her er mye mer åpne om hvor ambisiøse de er, enn det jeg er vant til fra Norge. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt tøffere i hva jeg tør å håpe på selv også.

I tillegg til denne muligheten, må alle studentene på linjen min gjennomføre et internship i en bedrift før de får begynne å skrive masteroppgaven. Bedriften kan man velge selv hvor som helst i verden, men det må være relevant i forhold til studiene våre. Dette var egentlig mye av grunnen til at jeg valgte å søke på nettopp HWR Berlin. Selv om jeg har jobbet litt ved siden av studiene, går jeg ofte rundt etter en eksamen og lurer på hva jeg skal bruke tingene jeg har lært til.

Vel, det er vel egentlig det jeg klarer å komme på at jeg har lært om å gå på skole i Tyskland. Jeg håper jeg har klart å inspirere noen av dere (Hilde) til å få lyst til å følge i fotsporene mine neste år. Det er utrolig overveldende, lærerikt og spennende å oppleve alt det nye som følger med en ny by.  Hver eneste dag venter det nye inntrykk, og for hvert sekund blir jeg mer og mer glad for at jeg dro. Så får vi vente å se til karakterene kommer da, om jeg er like fornøyd etterpå. Tror det skal gå fint jeg - det skal det jo bare.

Vil du vite mer om det, blir du nødt til å komme tilbake hit ved en senere anledning, for lenger har jeg ikke kommet i historien min ennå.



___________

En shopoholiker får stipend

Ok.... Når man studerer i utlandet får man plutselig stipendet for hele semesteret utbetalt på en gang. Det er ganske mange penger, og de fikk jeg ganske så nylig. Så da tok jeg turen til bokhandelen da, for å kjøpe skolebøker, og andre nyttige ting til studiene.

Problemet med den bokhandelen som har skolebøkene, er at den ligger inne i et kjøpesenter med uendelig mange butikker som ikke finnes i Norge. Uendelig mange butikker med fine høstklær, og fine andre klær. Så da kom jeg hjem med en del poser da. Heldigvis er euroen lav, og prisene er jo en del lavere enn i Norge fra før, så jeg har fortsatt råd til mat i år. Skulle jeg tro...

Fikk jeg ikke mye fint da? Til sammen tror jeg kanskje jeg har brukt 200 euro, det er vel ikke så verst med tanke på hvor mange nye plagg jeg fikk...?

 

I tillegg til de fine nye klærne, fikk jeg jo handlet inn det jeg trenger for å komme igang på skolen også. Nye permer til hvert fag, og masse annet kjekt slik at skole skal bli gøy i år. For meg handler det mye om å gjøre det mulig å være kreativ i det meste har jeg funnet ut, så da har jeg lagt forholdene til rette for det:

Se så kjekke fag jeg har da. Jeg tror dette semesteret kommer til å bli skikkelig bra!

___________

Språk er gøy!

Ja takk, jeg tar gjerne en sånn:

Adele - We could have had it aaaall
(Rolling in the deep)

 

___________

If your city doesn`t sleep...

... then neither should you! Jeg hadde akkurat postet innlegget om hvor sliten jeg var etter den lange dagen jeg hadde hatt, da det ble bestemt at vi skulle ut på sightseeing i Berlin. Denne uken er det nemlig lysfestival i Berlin, noe som innebærer at alle de store serverdighetene i byen er lyst opp i ulike farger.

Da var det bare å ta av seg joggebuksene igjen, og kaste seg på første buss. Vi tuslet rundt i flere timer, og det var utrolig koselig! Berlin er jo enormt stor, så vi fikk ikke sett alle serverdighetene, men det var ikke så verst lite vi fikk sett heller. Festivalen arrangeres i oktober hver eneste år, og dersom du tar turen til Berlin på dette tidspunktet av året, kan det definitivt anbefales. Dette er noe av det kvelden inneholdt:

Brandenburger Tor

TV tårnet og gode venner

Trærne i Unter den Linden

Potsdamer Platz

Berliner domen

Og til slutt, en stopp for å få litt påfyll.

__________

Tropical Islands

Ah, nå har jeg akkurat kommet meg inn i leiligheten etter en fantastisk dag på Tropical Islands - Tysklands største badeland, og visstnok Europas største innendørs tropiske øyanlegg. Nå har jeg aldri vært på noe annet tysk badeland, og jeg aner ikke om det finnes noe som helst annet tropisk øyanlegg i Europa, men vi har definitivt hatt det gøy. Denne uken har nemlig onkelen min, mormoren min og to av kusinene mine vært på besøk her i Berlin, og da måtte vi jo selvsagt sjekke ut dette sagnomsuste stedet.

Badelandet var større enn noe jeg har sett noen gang, og vi var der hele dagen, frem til de andre måtte rekke flyet sitt. Inne i hallen var gikk det levende papegøyer og skilpadder og masse mennesker som snakket rare tyske dialekter. Best av alt (i alle fall sånn rent overfladisk sett): jeg har fått farge i dag. I tillegg har vi hatt vannballongkrig, spilt minigolf og spist masse god tysk mat og spist enormt mye iskrem.

Nå sitter jeg helt utslitt på kjøkkenet mitt hjemme igjen, men dum som jeg var kjøpte jeg med en dobbel latte på Starbucks i det jeg skulle sette meg på bussen på vei hjem fra flyplassen. Øynene mine er vidåpne, selv om kroppen bare vil ligge rett ut. Så da blir det picturetime i stedet. Siden vi var så opptatt av å ha det gøy, har jeg egentlig ikke så mange bilder, men et lite inntrykk tror jeg da jeg skal klare å gi.

En av verdens søteste kusiner, som er alt for søt og ung til å bli vist frem offentlig var ganske så imponert over hvor mye spennende man kunne gjøre der inne. Det var egentlig jeg også.

Vi har hatt det fantastisk morsomt, og det var kjempe stas å kunne vise frem den nye byen "min" denne uken. Flere besøkende ønskes hjertelig velkommen, og i den sammenhengen vil jeg gjerne få påpeke at Norwegian nettopp la ut skikkelig billige billetter til Berlin ;)

_________

Om å trene på tysk

Ah, jeg var så stolt av meg selv da jeg meldte meg inn på et treningssenter her nede. Det var jo en helt fantastisk ide for å få magen inn på det nivået den befant seg i før disse første ukene i Tyskland. Det skal nemlig ikke stikkes under en stol - eller inn under bukselinjen tydeligvis - at jeg ikke akkurat har levd det sunneste livet her nede. Det er jo så billig her! I tillegg er det å gå ut og ta noen glass vin og spise ute på en måte greia på masternivå. Bortsett fra sene kvelder i helgene, så er medstudentene mine rett og slett ganske fornuftige mennesker.

Så da var det bare å finne seg et treningssenter da. Ikke bare for forbrenningens skyld, men mest fordi jeg kanitna på skolen ligger i femte etasje - noe som har vist seg å være uendelig mange trapper. Det er skikkelig flaut å være anpusten når man kommer til andre etasje, samtidig som det å ikke komme seg opp jo betyr en forelesning uten kaffe. Strengt talt helt uaktuelt klokken åtte om morgenen.


Ok, nå falt jeg visst litt ut her, men poenget var at jeg altså har meldt meg inn på et treningssenter. Det er jo vel og bra. De ser ganske så akkurat helt like ut som i Norge, bortsett fra at  de ikke har spinning og at man må legge på penger for å få lov til å dusje med masse mennesker man ikke kjenner. Noe som er forholdsvis ok, når man kan gå hjem og dusje alene heller. Gratis.

Problemet med tyske treningsstudioer er at instruktørene også snakker tysk. Ikke at det kom som noe stort sjokk, men jeg sliter jo nok med å følge med på hva jeg skal gjøre i gruppetimene hjemme. Her blir jeg stående som en idiot, mens alle andre løfter linkes bein trekvart meter opp i luften, svirrer tre ganger rundt seg selv og viser jazz-fingers. Aerobic er herved strøket som mulige treningstimer for undertegnede dette året. Fra nå av blir det japanske yogastillinger og vektløft på denne spjælingen. Så får vi se om jeg kanskje kan turne meg opp til kantinen.


___________

Cigarettes on the floor

______________

The importance of being idle

I Berlin går livet sin... eh... vante gang? Det er fortsatt utrolig mye å venne seg til med denne nye tilværelsen. For eksempel hadde vi forelesning i dag fra klokken ni på morgenen. På en lørdag. Det er nemlig seks dagers uker på handelshøyskolen i Berlin. Det hadde jo vært helt ok det, hvis man bare hadde tid til å finne en seng i andre enden. Akkurat den biten er det verre med. Tingene har gått i ett i dag, med forelesning, trening, middag og kafè med roomisen og nå... Vorspiel fra klokken elleve. Hviledagen skal garantert holdes hellig i morgen.

You can`t get a life if your heart`s not in it

___________

Sååå billig er det i butikkene i Berlin

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å komme over hvor billig det er i butikkene her. Her er hva jeg har handlet i butikkene de siste gangene, og prisene? Ja, de kan jeg faktisk leve med.

Vaskemidler, laksefilet, scampi, nøtter, diverse frukt og grønt, mozzarela kuler, cottage cheese, bær og krydder - pris: 37 euro

Egg, yoghurt, laks, bacon, kyllingfilet, sjokolade, diverse frukt og grønt - pris: 22 euro

Det er søren meg ikke verst, eller hva? Jeg vurderer nesten å bli værende her nede og studere resten av livet jeg. Sånn.. rent bortsett fra at lånekassen nettopp minnet meg på at studielånet mitt er på 467.000 kroner allerede. Før denne masteren altså. Så da kommer det kanskje godt med da, dette prisnivået her.

___________

Har du lest avisen i dag?

De neste to dagene vil jeg anbefale alle som har muligheten til å lese papirutgaven av Aftenposten om å gjøre nettopp det. I det jeg skulle legge meg i natt leste jeg artikkelen som skal komme ut om ungdommene som overlevde ved å gjemme seg i Skolestua på Utøya.

Jeg fikk ikke sove på tre timer etter å  ha lest den. Tre timer en kveld. Mange av disse ungdommene sliter fortsatt hver eneste dag. Artikkelen er skrevet på en måte som gjør den ubeskrivelig sterk, og den bør leses dersom dere ønsker å virkelig forstå hvordan de hadde det. Vi kommer vel aldri til å forstå det helt ut, men jeg kjente virkelig på panikken da jeg leste artikkelen. Ut og kjøp avis!

Noe av artikkelen kan du også lese på nett her

 

__________

Hvem er det du tror du er a?!

Vet du hva det mest irriterende jeg vet er? Folk som tror de vet svaret på hvem andre er. Folk som treffer deg, hører deg si en ting, og som er helt sikre på at de vet hvem du er. Innimellom er jeg også folk. Jeg kan være så rendyrket folk jeg, og for å være ærlig så tror jeg faktisk at alle jeg kjenner noen ganger er folk. Så godt som hver eneste dag er vi folk - tror jeg. Alle sammen. Og det irriterer me det også.

Et enkelt inntrykk kan ha så sykt mye å si. "De første 20" lærte vi om da jeg var med i Unge Høyre. De første tjue sekundene du er inne i et rom, de første tyve ordene du sier, de første skrittene du tar.... Folk bestemmer seg for hvem du er i løpet av mye kortere tid enn det tror jeg. Jeg tror folk er nødt til det for å klare seg i den verdenen vi lever i. For i løpet av en dag møter folk milliarder av ulike inntrykk. Noen spennende inntrykk, noen faresignaler, noen fristende hendelser, plakater, logoer, mennesker, lukter, smaker.... Hadde vi ikke plassert disse inntrykkene i ulike kategorier, tror jeg vi hadde kjørt på noen titalls gir for mange hele tiden - alle sammen. Det hadde kanskje fungert i en halvtime det, hvis vi var heldige.

Jeg tror folk er nødt til å plassere andre folk litt i kategorier. Problemet for meg, det jeg irriterer meg over, det er når folk lar førsteinntrykkene bestemme videre også. Når man "bare vet hvordan noen er", etter en setning, ut fra hvordan noen er kledd en enkelt kveld, eller etter de første tjue skrittene de tok på vei inn i det første møtet man treffes på.

Alle kan være folk, men noen ganger er det faktisk folk sin skyld at noen faller utenfor. En ting er når intuisjonen vår forteller folk å trekke seg unna farlige situasjoner, eller når mennesker gir folk en skikkelig dårlig følelse på trikken, men den verste versjonen av meg selv er når jeg er folk - det er den hvor jeg tror at andre er annerledes enn meg på et vis. Enten når jeg tror at de tror det er det, eller når jeg forventer at de er det.

Noen av de mest ensomme folkene jeg kjenner er fantastiske vesener, som har vært så vakre, eller nydelige, eller flinke at andre folk har gått ut fra at de uansett klarte seg fint. Jeg kjenner sånne folk, som andre folk igjen har trukket seg unna - ikke av sjalusi, men av ren forventning, slik at de har blitt så alene at de har sluttet på aktiviteten eller til og med skolen, fordi det ble for trist og ensomt.

Jeg har møtt en helt ny verden her i Berlin nå. Så når jeg tar meg selv i å være folk nå, da passer jeg på at jeg slipper til noen flere inntrykk før jeg lar meg selv tro jeg har svaret. Folk flest har tross alt flere lag innenfor det vi ser fra utsiden. Og kommer man på innsiden, så har de ofte en helt ny verden man kan bli kjent med. Sånne folk liker jeg.


____________

Fra byen Berlin til meg...

Som fulltidsstudent i Berlin, får man kjøre så mye kollektivtrafikk man vil - gratis.

__________

National Unity Day

I dag er en av de mange historiske dagene i Tyskland, det var nemlig på denne dagen Tyskland ble gjenforent til et land i 1990. I Berlin har de feiret dette helt siden fredag, og den store toppen ble nådd i går på Brandenburger Tor under Festival of Happiness. Hele helgen har gaten bak portalen vært fyllt av boder, aktiviteter og uendelig mange mennesker. Vi var en gjeng fra klassen som tok turen, og det var kjempe kjekt.

På forhånd ble det antatt at det kom til å være rundt 500.000 mennesker der, men det var antageligvis enda flere. Siden hele festivalen og alle konsertene var gratis har de ingen sikre tall, men uansett var det helt enormt å være der. Min egen definisjon av hva mange mange mennesker er; den er i ferd med å endres ganske kraftig.

På bildet over ser dere noen av de i klassen min, og et par stykker som har sneket seg med fra økonomi. Representert er Kazaksthan, India, Tsjekkia, Tyskland, USA og Canada.

I tillegg til at det er Unity Day, er det jo Oktober i Tyskland også, så disse fantastiske mennene er å finne nesten overalt. Love it!

I løpet av dagen gikk vi egentlig bare rundt og spiste Bratwurst og så på alle de forskjellige bodene og menneskene som fantes. Den gaten de har sperret av er 1,7 kilometer lang, og det var boder nedover hele - i tillegg til sidegatene. Det var nok å finne på med andre ord. Da det gikk mot kvelden, begynte selve konsertene. Fem band spilte, noen var bra, noen ikke. Noen var tyske, noen var svenske. Bra liv var det i alle fall, og jeg var passe sliten da jeg fant sengen her hjemme i går. Sliten, men definitivt fornøyd med dagen.

Mando Diao - Dance With Somebody

______________

German dance moves

Har vært på festival i dag. Der var det flere mennesker enn det bor i hele Oslo. Det var gøy. Jeg skal sove nå, men du kan se på hvordan de danser i Tyskland imens hvis du vil. Var det ikke Westlife da, som danset sånn for femten år siden?

Chulcha Candela - Berlin City Girl

_____________