Dagene flyr forbi nesten uten at jeg rekker å registrere det her nede. Samtidig vet jeg jo at det er en del hjemme som lurer veldig på hvor de skal søke videre studier neste år, så her kommer neste ledd i rekken av argumenter for å velge studier i Tyskland. Igjen vil innlegget dreie som om hva som faktisk skjer på skolen, det sosiale er jo helt fantastisk her det også, men det dreier jo store deler av hele denne bloggen seg om for tiden. Det er bare å bla da, hvis du vil lese mer om det.
Så kjapp oppsummering... Skal vi se, jeg går altså på en master i International Business and Consulting ved Berlin School of Economics and Law. Masteren er ganske annerledes bygget opp enn en vanlig norsk mastergrad, men dette tror jeg er mer unikt for denne skolen, enn et typisk trekk ved tyske mastere. Klassen min består av ca 40 elever, det varierer litt i de ulike kursene. I tillegg er klassen delt inn i to spesialiseringer; personalledelse og internasjonal strategisk ledelse. Jeg går altså i den siste, og trives kjempe godt. Under, kan du se nesten alle de andre som går sammen med meg også:
Alle forelesningene går altså på engelsk, og som et resultat av det, er klassen veldig internasjonal også. Studenene kommer fra blant annet USA, Ghana, Mexico, India og Kina i tillegg til ulike land i Europa. Ikke bare er det spennende å høre om alle de ulike kulturene kommer fra, men man lærer veldig mye om hvordan man arbeider seg frem mot resultater i andre land også.
Det er ganske mye læring i å arbeide med mennesker fra andre verdensdeler, særlig når man skal levere noe alle har troen på at får en god karakter. Alle er vant til ulike fremgangsmåter, tilnærminger og måter å uttrykke seg på. Jeg er utrolig glad for at jeg får prøve meg på dette nå, før jeg er ute i arbeidslivet og skal prestere for en arbeidsgiver. Samtidig blir jeg jo mer og mer overbevist om at jeg har lyst til å jobbe i et internasjonalt miljø, man lærer utrolig mye om mennesker hver eneste dag.
Forelesningene våre er veldig mye mer praktisk orienterte enn jeg er vant til hjemmefra. Masteren jeg tar er en master of arts, altså tilsvarer det en høyskolemaster fra Norge - man må gjennomføre og lære det samme som om man tar en master of science (universitetsmaster), men man blir vurdert mye mer ut fra faktisk forståelse enn hva man klarer å pugge seg til og forklare igjen. Det er i alle fall det de forklarer som forskjellen da, når man spør her nede. Så langt kan jeg jo bekrefte at det stemmer slik jeg opplever det.
Med alt gruppearbeidet og presentasjonene blir man kastet mye mer inn i klassemiljøet også, og vi har virkelig blitt en skikkelig god gjeng. Mange av de jeg kjenner som har studert i utlandet tidligere har hatt mye av vennegjengen sin utenfor studiene, men her er det liksom vi som er gjengen. Vi henger i kantinen etter forelesning, møtes på kveldene og lager mat sammen, og sjekker ut utelivet sammen i helgene. På mange måter er jeg nesten bedre kjent med klassen min her allerede, enn jeg jeg opplevde å være hjemme (Selv om tiden på BI Stavanger var helt fantastisk). Det at vi har blitt så godt kjent, gjør jo igjen at vi tør å hjelpe hverandre når vi vurderer hverandres gruppeoppgaver og presentasjoner også.
Arbeidsmengden i mastergraden er ganske overkommelig så langt. Hvert semester består av fire kurs, og hver uke har vi fire forelesningstimer i hvert kurs. Forberedelsene består av noe fastlagt pensumlitteratur, aktuelle artikler, nyere forskning og research i ulike casestudier. Det er omtrent det samme som på bachelornivå på BI hjemme, men det er ikke like lett å stille uforberedt og heller lese det senere som hjemme. De stiller en del spørsmål og slikt. Jeg syntes jo egentlig det er kjekt da, man får gode diskusjoner med foreleseren av slikt.
Kravene i forhold til karakterer vet jeg ikke så mye om ennå, jeg har hatt noen innleveringer som har gått veldig bra, men hvorvidt det går like bra på presentasjonene og prøvene vi får karakter på, det gjenstår å se.
I tillegg har skolen lagt veldig godt opp til å hjelpe de internasjonale studenene å bli kjent med Berlin og hverandre. Jeg har blitt med i skolens Cross Culturing programme, som i praksis går ut på at de som ønsker det får blir med rundt i Berlin for å bli kjent med historien og kulturen vi befinner oss i. Det er kjempe kjekt! Forrige helg var vi altså på historisk museum, ellers har turen gått til Riksdagen og den største TV-kanalen i Tyskland så langt. I og med at skolen er så internasjonal, syntes jeg det er litt rart og ganske morsomt å hele tiden bli gjenkjent som "hun fra Norge". Ser du på bildet under, ser du kanskje hvorfor de tar den så lett...
Ovenfor er altså noen av erfaringene mine med skolen,
her kommer noen tips og andre positive ting til det generelle livet i Berlin/Tyskland:
- I tillegg til at skolen virkelig ønsker oss velkommen, gjør byen Berlin det også: som ny student i Berlin får man 100 euro i Welcome Money. De har jeg nettopp gjort krav på, og 100 euro er egentlig ganske mye penger her nede. Særlig når man får dem bare fordi man har kommet. Det liker jeg. Det hjelper jo ganske godt på når man skal kjøpe julegaver også.
- Flytt inn i et kollektiv. Selv for de som er vant til å bo alene fra tidligere, har mye å vinne på å bo med andre som prøver å bli - eller allerede er - kjent i den nye byen. All offentlig informasjon i Tyskland er på tysk, og alle offentlig ansatte snakker tysk. Da er det greit å ha noen å spørre eller eventuelt stange hodet i bordet med når ting er tungvindte.
- Meld deg inn i ANSA, studentforeningen for Norske studenter i utlandet. De har gode forsikringsordninger mens man studerer i utlandet, er gode å ha dersom det skulle oppstå noen problemer, og har kjekke eventer der man kan treffe andre norske studenter. Man aner virkelig ikke hvor glad man er i sitt eget språk før man hører og snakker det igjen for første gang på noen uker.
- Bruk tiden de første ukene av studiet til å bli med på ALT som skjer. Etterhvert i studiene skjer det så mye, at dagene bare flyr avgårde.
- Viktigst av alt: vurderer du å søke på skole i Tyskland eller et annet sted i utlandet: bare gjør det. Opplevelsene er helt fantastiske, og man kjenner på kroppen at man lærer noe hele tiden.
_____________
