verden i mine øyne: Gi meg 28.000 kroner er du snill

Wednesday, September 01, 2010

Gi meg 28.000 kroner er du snill

To ganger i året svir det ganske heftig å være BI-student, en av de gangene var når jeg åpnet postkassen i dag. Det er ganske sykt å se kontoen tappes for nesten tretti tusen kroner på en gang. Nå sitter jeg her og skriver inn kid-nummeret på et beløp jeg nesten kunne reist jorden rundt for, eller i alle fall en måneds tid til USA. Likevel er jeg ganske overbevist om at det er verdt det til slutt. Krysser fingrene for det!

Eventuell sponsing taes imot med takk

___________

2 comments:

Gitte said...: Kjenner følelsen! Haha.. Summen man skal betale er nesten like lang som KID-nummeret!; 3:31 PM, September 02, 2010
Karen Marie said...: ja, hehe, det er lett å gå i surr med de to...; 4:20 PM, September 02, 2010

Post a Comment

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Denne bloggen handler om livet mitt og andre sånne uinteressante ting som det. Bloggen er ganske koselig (håper jeg), forholdsvis ironisk, og skiller seg antageligvis ikke så mye ut fra noen av de andre bloggene der ute, men den handler altså om meg og mitt- og for det meste ting som er hyggelig med det.

For øyeblikket skriver jeg derfor altså om livet mitt som engasjert - men fattig - masterstudent, shopoholiker, reise - og dyreglad, kafègjenger og ellers ganske avslappa. Jeg tar for tiden en double degree i International Business på Berlin School of Economics and Law i Tyskland og Symbiosis International University i India. Det betyr at hvis jeg får det til, har jeg en europeisk master og en asiatisk MBA i slutten av dette året. Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få muligheten til, men jeg søkte og plutselig var det blitt sånn. Så langt har det gått... hm... fint, og med alt jeg har fått være med på har jeg følt meg som en unge som bor i en sjokoladefabrikk.

Ellers? Jeg blir irritert på folk som klager over at verden er urettferdig, for det vet alle fra før. Den er drit urettferdig. Særlig hvis du bare står og ser på. Ingenting av det blir bedre av at man fokuserer på det som er kjipt i alle fall. Jeg tror det handler om å gjøre det beste ut av ting, og å tørre å ta de sjansene man drømmer om. Så får vi heller være der for hverandre da, de gangene ting ikke går som de skal.