En dag igjen :)

Jeg kan nesten ikke tro det, i dag, en dag som er helt vanlig, er den siste dagen før jeg overtar den nye leiligheten. Herregud som jeg gleder meg!¨

Gleder meg til å kjøpe seng, sofa, tallerkner, hyller til dusjen og Gud vet hva mer jeg trenger! Turen i morgen går til Ikea, og til innflytningsvors før russereunion på kvelden. Den aller første dagen i resten av mitt liv, og jeg tror det kommer til å bli veldig bra!

Er litt redd for dette steget, for nå har jeg på en måte bestemt meg for å bli her i Stavanger en stund da. Første gang i mitt liv at jeg har gjort noe så stort, men jeg er merkelig rolig. Har vanligvis friket ut når jeg har skullet bestemme meg hvor jeg skulle handle, dette er jo relativt mye større enn det. Men det føles bra, shit man, jeg er i ferd med å bli voksen.

Apro pos voksen! Var på Aborèet med Morten og gikk tur i dag, har hørt veldig mye om det, og gledet meg veldig. Dessverre tror jeg vi var litt tidlig ute, for det var mest knopper på trærne ennå. Kanskje de venter på startskuddet de også?

I det siste har jeg brukt irriterende mange tanker på å finne ut hva uttrykket nord og ned egentlig betyr. Har en teori om at det handler om dette varme helvetet denne siste delen i hele tatt, men har ikke klart å finne ut av det helt ennå. Kommer tilbake på dette senere ;)

Juss, jobb og solskinn..

Åh, for et vær det er her nå!
Elsker at solen skinner og man faktisk kan gå i kjole eller tskjorte uten å fryse på armene. I dag har jeg ligget i solen og lest juss på Randaberg, i begrenset tid selvfølgelig, allergiker som jeg nå engang er. Det er ikke noe problem å ha eksamenstid når man har gode venner å lese med og kan bli litt brun samtidig.

Første gang jeg sitter i resepsjonen på jobb alene, og det er veldig rolig akkurat nå. Stille før stormen kanskje, for om litt over en time skal det være barnebursdag her. For min del er det kjekt med barnebursdag, - gleder meg litt, for de ville skrikende gjestene vil være ca. tretti år yngre enn de jeg er vant til fra Ovenpaa..

Ting jeg setter pris på i dag:

- at Stavanger ligger så nærme havet at det er sommer i April

- at man kan spise sjokolade midt i uken når man bor alene
- at hunder kan finne morro i et Pringlesrør

- at det er jentekveld hos Kamilla i kveld

- at det ennå er en uke til eksamen

klær klær klær

Åh, nå nærmer det seg sommer igjen, og det er endelig vær til å ha på kjole. Problemet er bare at selv om jeg sikkert har førti kjoler hengende i skapet, er ingen akkurat den jeg vil ha på når jeg åpner skapet om morgenen. Hvorfor er det egentlig sånn at man aldri blir fornøyd med det man allerede har?

Jeg lurer på hva sannsynligheten egentlig er for at jeg blir fornøyd med det neste plagget dersom jeg "bare" kjøper eeen til.. Det finnes så utallig mange fine når jeg sitter og drømmer på nettbutikkene, men det kommer til et punkt der man uansett vil ha noe mer tror jeg. Denne våren skal alle pengene mine gå inn i leiligheten, jeg skal ikke bruke penger på klær jeg bruker fire ganger før de blir hengende. Problemet er bare at hver eneste gang jeg ser noen jeg syntes er pent kledd, får jeg lyst på noe mer.

Denne våren har jeg hver uke hatt tre timer forelesning i forbrukeratferd, og har studert grunnene til at dette fungerer. Jeg er redd jeg er et levende bevis. På torsdag var jeg en av de gale jentene som stod i kø utenfor hennes og maurits for å få en bit av Mattew Williamson kolleksjonen. Og jeg MÅTTE bare ha en rosa kjole jeg hadde siklet etter på nettet i ukesvis. Fire dager senere er den blitt enda en kjole i samlingen. Når jeg kommer til å bruke den? Aner ikke, men det føltes bra!

Lurer på hva det er med oss jenter, som gjør at vi bruker utallige tusner på klesplagg. Det finnes så mye viktigere ting her i livet, og vi vet det alle sammen. Likevel gjør vi det igjen og igjen. Vi drar kortet og får kick av å kjøpe klær vi bruker sjeldnere og sjeldnere. For jo flere klær vi eier, jo mindre har vi å ta på oss når vi står og ser inn i mengden. Så hva gjør vi? Vi handler enda mer.
Makan...

Freshy

Første innlegg med helt fersk PC. Den gamle tok kvelden nå i påsken, og jeg holdt på å få hetta da det skjedde. Egentlig skjedde det vel ikke noe spesielt heller, den sluttet bare å fungere over natta. Relativt kjedelig kan jeg melde.

Reiser tilbake til vestlandet i kveld, tror det blir bra. Hjem til varmen og ny leilighet! Gleder meg sinnsykt til å flytte inn nå. Ikke lenge til jeg kan begynne å flytte klær -og ting- og bygge det opp slik jeg vil ha det. Jeg håper jeg får det så fint som jeg ser for meg i hodet, det hadde vært kjekt å få et sted jeg kan invitere folk til.

Nå har jeg altså en helt ny PC i fanget, minst halvparten så liten som den forrige, og det er egentlig ganske deilig. Problemet er at jeg ikke har noe musikk inne på denne her. Har det inne på iPhonen, men er nødt til å finne ut hvordan jeg kan få reddet den ut derfra igjen etterhvert.

for now: thank you and good night

jakten på leiligheten

Må innrømme at det var en stund jeg hadde bestemt meg for aldri å kjøpe noe ordentlig i mitt liv. Tanken på å ta opp lån og skylde mer enn en hundrings her og der skremte livet av meg, og jeg forstod ikke hvordan noen kunne ønske å gjøre det. Nå er jeg der selv. Sitter og henger på finn.no og lurer på hvorfor i all verden ikke flere kan legge ut leiligheter klokka tre om natta.

Var på visning på en leilighet i går. Den var så utrolig fin. 32 kvadrat, så jeg var litt skeptisk til hvordan den egentlig kunne være, men ble veldig positivt overrasket. Det er kjempe høyt under taket, walkincloset og badet var kjempefint. Det er seng på hems, noe som gjør at jeg kan bruke hele boflaten til å ha stæsj, og sengen er litt skjult når jeg har besøk. Her jeg bor nå er det jo det første man ser når man kommer inn. Så nå bruker jeg vært våkne minutt til å drømme om hvilke møbler jeg vil ha, og hvor jeg kan henge ting jeg eier fra før.

Hvert våkne minutt har dessverre vist seg å bety mer enn det jeg pleide å være våken. I natt satt jeg oppe på finn.no til kanskje fire på natta og tittet på de samme bildene om og om igjen. Freak, jeg?

Åh, det skal bli så deilig å ha noe som er ordentlig mitt! Kunne henge ting der jeg vil på veggene og ikke tenke på at jeg må spørre noen om lov eller hvordan det kommer til å se ut i etterkant. Gleder meg til å kunne invitere til vorsspiel og nachspiel, til å ha folk over og fortelle at dette er det jeg som eier :)

og som jeg gleder meg til å innrede alt sammen! Lurer sånn på hvordan jeg vil ha det.. Helt rosa? svart sofa, rød, masse ting, noen enkle? Med sovesofa så jeg kan ha besøk, eller fancy skinnsofa sånn som Alte?

Så mange valg å ta for et så lite hode..

testing testing

Det er blitt ymtet ønske om at jeg skal begynne å bruke denne bloggen litt igjen, så jeg får vel prøve da.. Selv om det er seks og en halv time til jeg skal opp og på skolen, er det som alltid mye kjekkere å finne gode grunner til å være våken, så for all del ;)

Har alltid hatt størst problemer med onsdagene, mange som sliter med mandag, men for meg er onsdag den verste fienden.. Da er uka halvveis, og mangelen på søvn etter sen helg og tidlig opp et par dager slår inn.. Hardt å komme opp om morgenen, vanskelig å legge seg om kvelden. Nå har jeg akkurat tatt opp igjen kontakten med en fyr på Facebook som jeg festet en kveld med i sommer, hyggelig nok han, men klokka halv et når man skal opp syv? Det klinger ikke så bra i mitt eget skapnerdhode i alle fall.

Livet er ganske så bra om dagen, nettopp takket ja til ny sommerjobb, fått meg en plan om å flytte litt på meg (ikke ut av byen eller noe selvfølgelig), og jeg har vært og hilst på valpen i dag. Det må jeg si, valp virker ganske kjekt! Tror ikke jeg hadde klart å passe på en valp akkurat for tiden, men litt på sikt trengtes det ikke mer enn et par timer på Randaberg for å få lyst på en.

nå skal jeg lete frem dovendyrtøflene jeg fikk av broren min til jul, så blir det natta for denne gang. Håper innlegget blir godkjent av sjefen selv?

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Følg min blogg med bloglovin

my life in a nutshell

Det jeg likte best med å flytte til Stavanger, var å begynne helt på nytt. Jeg skulle bli bedre til å trene, ta mer ansvar og endelig være noe mer enn en Gunnerud. Var ganske lei av å være "søstera til ..." eller "Dattera til ...". Det har sine sider og jeg liker det jo kjempe godt, ikke misforstå meg der, men jeg har alltid gledet meg til at folk skulle forholde seg til meg som den jeg er, ikke fordi jeg står i relasjon med noen andre.

Tanken på at endelig skulle jeg kunne være meg uten at andre på forhånd trodde jeg var sånn eller sånn fordi "hun er jo søstera hans, så hun må jo syntes det er kult hun også". Nå har jeg bodd her et halvt år, og begynner å se at det kanskje var en ønskedrøm.
Man har bestandig en forestilling om hvordan andre er. Har du sett en person en gang, tror du du vet litt om personen. Og mens jeg har vært så opptatt av at alle skulle bli kjent med meg som nettopp meg, har jeg glemt alle som har vært rundt, de jeg ikke har snakket med, de jeg ikke har sluppet innpå meg. Jeg har tenkt at de kjente meg jo ikke, så hvorfor skulle de ha en forestilling om hvem jeg var?

Men det er ikke slik verden fungerer. De siste ukene har jeg gang på gang løpt rett inn i situasjoner der det at jeg er meg har gitt meg dilemmaer jeg virkelig ikke har ønsket å ta stilling til. Det at det forventes at jeg skal oppføre meg slik og slik, mene det ene eller andre og si ting på bestemte måter - det møter man visst samme hvor man er. Skal man trenge å bestandig nikke og smile pent for å lykkes her i verden?

Jeg liker å engasjere meg, jeg liker å vise at jeg duger til ting, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å skille meg ut, jeg liker å være sosial og jeg liker meg selv. Alt dette til tross, jeg trenger å kunne være litt usynlig innimellom, å kunne sette meg bakerst i rommet og oppleve at verden går videre likevel.

Mamma har prøvd å få meg til å prioritere i en evighet. Finne ut hva som er viktigst, og fokusere på det. Så hva er problemet? Hallo?
Nå skal jeg ordne tingene mine, begynner tross alt å bli litt eldre. Selv om jeg er en unge på innsiden er det å tide å bevise at jeg klarer det jeg setter meg fore - om ikke for noen andre, så i alle fall for meg selv.

ingen løsning takk

Det er en utbredt greie det at jenter misforståes til tide og utide. Virker som om det bare er to forskjellige verdner vi er oppdratt i. Jeg tror ikke akkurat at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, men at det er en viktig forskjell er jeg hellig overbevist om.. Eller.. jeg bør vel heller si, "jeg har lært". For mens noen krangler så det fyker har jeg stort sett vært veldig... eh.. konservativ.. når jeg kommer dit.

Jeg hater å avklare personlige problemer.
"Syntes du det er drit at oppvasken ikke ble tatt?
- Hvorfor gjør dere det bare ikke sånn i stedet? "

Jeg prøver ikke å finne en løsning på det jeg sliter med.
Jeg vil snakke om det.

Og vil vi ikke snakke om det, da kan du banne på at det er mye som egentlig vil ut. Venninna mi og jeg snakker i evigheter i telefonen. Ikke om de problemene vi vet er årsaken til at den andre ringte, men om alle små detaljer som har skjedd siden sist. For det er terapi uansett, bare det å åpne munnen, la ord om alt mulig flyte ut i det som for alle andre må høres ut som en konstant lydstrøm uten mening.

Det er en grunn til at mens jeg snakker med mamma sikkert fire timer i uka, kan det hende jeg sender tre meldinger med pappa. Gutter leter etter løsninger, jenter leter etter samtaleemner. Før jeg fikk mobilen min fikk jeg telefonforbud hjemme en ukes tid, etter å ha sittet konstant i telefonen med ei venninne i fem timer. Tre ganger på rad. Bare avbrutt av middag, kvelds og frokost.

Og jeg skjønner det godt, at gutter sliter med å forstå oss. Det er ikke til å forstå. Mens jeg kan mene førti ting med et ord, betyr "bra" nettopp "bra" for dem. Men men, er de glade nok i oss får de finne seg i det. For som jeg så i bokkafeen i dag: "vi skal ikke forstås, vi skal elskes" ;)

har jeg introdusert deg for katten min? Da Vinci er verdens særeste katt, livredd for mennesker, men fullstendig avhengig av oppmerksomhet. I dag har Linn og jeg og Da Vinci hatt filmkveld, og hun ble gal hvis hun ikke ble klappet på. Problemet er jo bare at hun ikke kan se at noen klapper på henne. Get my point here?

åh, jeg vet ikke om det er allergi eller om hun bare er veldig rørende, men her sitter jeg nå i alle fall og snufser :p

jeg har vel egentlig ikke ønsket dere god jul heller, men sjekk her:
http://www.smis.no/artikler/2007/desember/565/o_salige_jul.html

derpå

Jeg hadde ikke tenkt til å drikke i går jeg.
Jeg dro faktisk på byen bevisst uten alkohol og penger.
Skulle bare være litt sosial et par timer, fordi det er hyggelig.

Hvorfor blir man alltid full når man går ut sånn? Jeg mener, hvor kommer alkoholen fra? Aldri igjen, nå forblir jeg edru
- herfra til hele evigheten

forviklinger på fjernt nivå

I min verden er ting stort sett skumle til det motsatte er bevist. Siden jeg var liten har jeg alltid fått høre hvordan folk alltid trodde jeg var veldig sjenert, frem til de ble kjent med meg. Egentlig har jeg aldri tenkt spesielt igjennom akkurat det. "Alle er vel litt sjenerte i begynnelsen"....

Problemet med meg er vel heller at når jeg blir trygg på noen, tar jeg det for gitt at det er greit å være åpen med vedkommende. Det har aldri slått meg at folk som blir kjent med meg, har noe annet i tankene enn at det er hyggelig. Greia er vel heller at jeg blir venner med folk, som den lille sjenerte eidsvollingen. Når den lille sjenerte eidsvollingen plutselig ikke er særlig sjenert lenger pleier det enten å føre meg inn i gode vennskap eller så er det ikke noe mer.

Er det ikke sånn det er da? Man blir kjent med folk, for så å finne ut om man trives i hverandres selskap. Det er ikke sånn lenger, som på barneskolen, at man er nødt til å komme overens. Jeg har hele veien bare tenkt at på vår alder gidder man ikke bruke tid på ting man skjønner ikke har noe for seg. Likevel har det ikke betydd at dersom man bruker tid på hverandre, er det nødvendigvis mer i det enn et ønske om vennskap.

Tipper 90% av de gode vennene jeg har hatt opp igjennom livet mitt har vært gutter. Derfor har jeg et ganske avslappet forhold til det å snakke med gutter, og jeg har aldri tenkt at det har betydd noe mer når jeg har snakket med en kompis enn ei venninne.

Nå sitter jeg med en av de mest forvirrende meldingene jeg har fått i innboksen min, og ærlig talt så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare en gang. Sendte en melding med bilde av et pepperkakehus, og fikk igjen at jeg var blitt for intim på SMS. Jeg mener... Hallo? Hvor intimt kan egentlig en bildemelding av et bakeverk bli? "åh, se på denne brune nonstopen, skjønner du hvor lyst jeg har på deg eller?"

Mæn ass, gi meg en stein jeg kan gjemme meg under! What to do and how to manage? Er det meg som har gått hus forbi et over et gammelt sjekketriks eller noe?

Check

Jasså du bussen, du trodde du kunne slå meg så lett?
Skal mer til enn bare å kjøre inn i meg for å få feie meg av banen.. Eller fotgjengerfeltet som man kaller det i Stavanger. Egentlig så ble jeg jo strengt talt feid av fotgjengerfeltet, det er jo ikke noen overdrivelse, men jeg står oppreist igjen. Fem timer på sykehus og uendelig mange røntgenbilder til tross, jeg lever ennå! Så kom ikke her :-) Ich bin uovervinnelig mein freund.

Ja, det stemmer, på tirsdag kom det en buss inn i meg fra siden. Du lurer kanskje litt å hva den hadde der å gjøre, og det gjør egentlig jeg og. Den hadde ikke tid til å stoppe og si hei etterpå en gang. Må nok lage en liste over ting jeg har gjort også.. "Bli påkjørt av en rutebuss? Check"

Følg med videre i hybel medusa! I neste episode: hvordan jeg ikke gjorde dumme ting på hytteturen til helgen...............

now what

du fikk rett igjen..
du hadde alltid rett du..
skulle ønske jeg kunne snakket med deg bare en siste gang, men vi sees jo ikke før jeg kommer opp til deg, eller ned, hvem vet hvor du endte etter alt det rare vi fant på en stund.. urettferdig at du reiste så tidlig..

sammenlign dette din gris

Jeg blir så irritert! Hva skjer med at i enhver sammenheng der noe skiller seg ut, kommer det alltid en eller annen dust om sier "det kan ikke sammenlignes" med hva det nå en gang er de uttaler seg om?
La meg ta et eksempel jeg så for noen uker siden. "Livet i Norge og Burma kan ikke sammenenlignes på noen måte" bla bla bla "der nede har de ikke innlagt vann, og levestandarden er av en mye lavere kvalitet". Nei nei, for det du akkurat gjorde, det var i alle fall ikke å sammenligne de livene!

Jada, liten greie, ingen blir skadet, men altså..

weirdo

I dag tror jeg jeg har vært innom alle følelsene i reportoaret mitt.. Har vært stressa, redd, über lykkelig, sint, glad, det har kilt både godt og kaldt nedover ryggen på meg, jeg har vært forvirra, ensom, jeg har gleda meg, blitt forbauset, skuffa, overrasket, sliten, opplagt, lei meg og det er bare begynnelsen. En skikkelig schizo dag, med alle mulige hendelser.

Jeg har aldri helt skjønt hvofor ikke gode dager kan få være helt bra, og hvorfor man ikke bare kan ha noen dager der man kan være trist. Egentlig er det jo litt bra at triste dager kan bli bedre, for det hadde jo vært ganske.. trist.. men de gode dagene burde fått lov å være gode.

Denne dagen begynte jo helt fucka, i og med at jeg forlot mitt kjære hjemland; Østlandet, og dro tilbake til Stavanger. Satt ved siden av en skikkelig breial kar som ikke nok med å ta sitt eget seete godt i bruk, hadde albuen langt over boka jeg satt og leste i. Med et allerede depresivt utgangspunkt ble flyturen bare uendelig lang. Lander på Sola til regn og fryd og gammen, men egentlig var det litt deilig med uvær akkurat da. Litt gode gamle hvis du skjønner.
Venter på bagasjen og tar meg litt god tid til å sende noen "nå har jeg landa"meldinger. Rusler ut til bussen, men hva møter meg der? En helt tom busslomme, ja, og litt mer regn. For suprise suprise, mens jeg sendte meldinger, var buss nummer 9 på holdeplassen. Fantastisk. Hver halvtime går den bussen, eller, hvert 45 minutt i mitt tilfelle, for den neste var forsinka.

Jaja, jeg har aldri vært den som er sint for sånne ting lenge, på bussen var det varmt og deilig, regnet gikk over til den var fremme og snart lå jeg under dyna og purket med et lite vanntett "jeg leser ex.phil"alibi. Digg! Tre telefoner kom det. I say no more.

Jo! Første dag på jobb i dag :) Kjempe ålreit altså. Tror det blir knall! Ikke nok med at det var kjekt å møte folk, det startet to timer senere enn jeg trodde også, så jeg kunne sove enda lenger enn planlagt. Veldig bra utgangspunkt for en Gunnerud. Folka virker kjempe kjekke, og sjefen min må jo være drømmesjefen! Jeg har fått fri hele juleferien for å dra hjem og nesten hver torsdag for å være med på unge høyre ting.
Merker allerede at jeg har dobbeltbooket meg en del ganger, men det får jeg heller finne ut av senere. Er noen gøye ting jeg ikke får vært med på i november :( likevel blir det veldig bra, I can feel it!

Nå er det straks raske menn, og det er jo tross alt ikke noe å kimse av.
men gud så bra aktivitetsnivå det har blitt her nå ;-)

Very nice!

Stuff to do

ting jeg skal gjøre før jeg dør
- hoppe i fallskjerm
- redde et liv
- kjøre cabriolet (som i -ikke sitte på)
- reise på feire alene
- besøke minst et land i hver verdensdel
- være 100% lykkelig
- stå foran 100 mennesker og gjøre noe bra
- jobbe et år som frivillig
- lære å surfe ordentlig
- være med i en debatt
- stå opp mot en jeg virkelig er uenig med
- lære døvespråk
- gifte meg
- feire jul på christmas island
- få navnet mitt på trykk i VG
- være to steder på en gang
- snakke et døgn i telefon sammenhengende
- ta med meg noen på gata på kafe
- Være der når Viking vinner seriegull
- Bo et år i New York

nå kommer det seg her,
tre på så kort tid, hum?

driti ut..

jeg er på østlandet... hadde nettopp brukt alle pengene mine på å fly hit, da jeg kom på at jeg skal på opplæring på mandag.. faen.. jaja, jeg lar være å spise..

octoberdowner

er det sånn at alle blir deppa i oktober?

Ligger her og lurer, hva i all verden er det jeg driver med? Hvorfor er det sånn at jeg aldri gjør det jeg vil aller mest? Jeg bare slår meg til ro med det jeg har, selv om det jeg vil egentlig ikke er så langt unna som jeg skal ha det til. Klokka er to, det er natt til tirsdag og vanligvis hadde jeg snorket i flere timer allerede på dette tidspunktet. De siste dagene derimot, har jeg ligget og vridd meg i timesvis - uten så mye som et tungt øyelokk.

Venninna mi har nettopp reist til Afrika for et år. Herregud - som jeg beundrer henne. Kunne ønske jeg turte å gjøre det samme, turte å bevege meg litt lenger ut i livet enn bare til kanter jeg kjenner og er trygg. At jeg turte å gjøre noe, bare fordi jeg ville, ikke fordi det er det som forventes av meg.

Jeg har det jo bedre enn sikkert nitti prosent av verdens befolkning, jeg har foreldre som er glade i meg, tak over hodet, har fått meg jobb, er blitt valgt til styremedlem i RUH, har en som ligger og tenker på meg, gode venninner og egentlig alt man kan ønske seg. Likevel er jeg så egoistisk at jeg ligger her og ønsker meg mer. Og det jeg drømmer om, det er det søren meg bare opp til undertegnede å oppnå. Det er ikke synd på meg - what so ever - for hadde jeg ikke vært så sinnsykt redd for forandringer, for "tenkomhvisomatte", kunne jeg antagelig vært der allerede.

Så at jeg syntes det er rart at folk ikke forstår seg på meg, det er jo egentlig det rareste av alt, for jeg forstår meg ikke selv en gang.

lille søte bloggen min

Statistikken viste det,
Ekspertene forutså det, (les: Erik Andreas)
jeg nektet å slå meg til ro med det,
likevel har det visst blitt et faktum..


Du ligger her, uke etter uke og bare håper på å bli oppdatert, og hva skjer? -ingenting. Lille blogg, unnskyld. Det er ikke din feil, du bare ligger her du, trofast, håper på at i dag, idag skjer det. Heldigvis, så er det ingen andre enn meg selv som leser dette, så det blir litt som å skrive til seg selv. (Er man like gal hvis man skriver, som hvis man snakker, til seg selv?) Siden du kjenner meg så godt lille blogg, vet du jo at det plager meg også at jeg alltid er så dårlig til å få tid til det jeg har aller mest lyst til.
" -Kino i kveld sier du? Åh, det hadde vært kjekt, det er bare det at.."

Her er jeg nå altså igjen, lenge siden sist, men like hyggelig som alltid. Og du vil sikkert høre mine dårlige unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har hatt tid til deg, eller hva? ;-) Du skal da få høre det om du vil eller ikke. Det er det som er så deilig med deg lille blogg, du er jo bare nødt til å "høre" å meg.

Det har vært noen hektiske uker siden sist, selv om jeg egentlig ikke husker så mye av dem.. Hehe.. Jeg har jo kommet meg igang her nede i klissvåte Stavanger, fått meg to herlige romvenninner som jeg digger, og alt er bare fryd og gammen. Studiet henger jeg veldig etter på, men det er jo relativt typisk meg da, men det er faktisk veldig spennende! Klassen er jo genial, fått meg noken folk eg kan henga me åg då.. hehe.. Ooog, kjære bloggen, hovedgrunnen til at du har blitt litt alene i det siste, jeg er blitt journalist. Skoleavisa har tatt bokstavene dine. Men jeg må innrømme at jeg liker det litt, navnet mitt er blitt en fast linje i avisen, hver gang den kommer ut, står det det minst en plass i avisa. Lois og Clark kan bare gå og gjemme seg bak en stein, her kommer den verdens berømte KM Gunnerud.

Endelig ble jeg tjue forrige uke. Tallet er 20, 2 - 0. Og må jeg få si at det var SiNnSyKt deilig! Fredrik kom på besøk, og det var den beste bursdagen jeg har hatt! Krone og kake fikk jeg, og masse kjempe fine presANGER. Den siste der var bare for å understreke en liten diskusjon jeg har hatt gående de siste dagene, jeg vet jeg tapte, men det hater jeg, så jeg gjør litt ut av det her likevel. Jo, pakker ja, vors og fest, gratulasjonsmeldinger, <-- i like, i like, klemmer og mye annet jeg ble glad av!

Jeg har fått meg jobb.. og tro det eller ei bloggen, jeg har blitt medlem av SiS Sportssenter. Ikke nok med det, jeg trener også! Vel, det hender jeg tenker på det i alle fall. Man bør ikke ta hele børen første dagen, så jeg tar det litt med ro nå i begynnelsen, hehe..
Med andre ord, min verden er veldig bra om dagen. Verden blir jo snart bittelitt større også, for på torsdag vender jeg nesa mot det store eplet. Det kan man jo ikke mislike. Imens skal jeg bli frisk med Fredriks super tips.

Tre sanger jeg har hatt på hjernen siden sist:
I`m yours - Jason Mraz
Super Girl - Minor Majority
Lykkelige meg - Trang Fødsel

Snakkes om lenge

Flytteklar

Når mamma begynner å hoppe opp og ned, med skrikende stemme og øyne som flyr i alle retninger; er det ikke lenger tvil. Det nærmer seg avgang. Gunnerud familiens eneste datter er igjen i ferd med å bevege seg ut av hjemmet.

Jeg har stresset med å pakke i flere dager nå og i dag har vi fått alt inn i bilen. I morgen går altså ferden mot mitt nye hjem. En liten dubletthybel like ved Universitetet i Stavanger ligger klar og venter. Den må nok vente til onsdag, for selv om mamma, Linn Therese og jeg reiser i morgen, er vi ikke fremme før da. Cause we`re gonna have a sleepover in Kragerø!

Kjære blogg
- jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. De siste ukene har jeg jo som du kanskje har plukket opp at jeg har fått et lite ønske om å være her litt lenger. Anyways, nå er det ingen vei tilbake. Dessuten er det jo bare en flytur, hvis det skulle bli behov. Right? :-)