God jul alle sammen! Det er mye man kan blogge om, men en av de tingene en sånn dagbokblogg bør inneholde, er hvordan man feirer jul – syntes nå jeg (dette kan antagelig oppleves som et hint for enkelte, og ja, det er det ment som også). Man tenker ofte at julen var best når man var liten, mens man fortsatt trodde på nissen og alt var mye større. I år derimot har jeg hatt mye av den samme følelsen. Kjernefamilien var samlet rundt middagsbordet, og det i seg selv er et mirakel i denne familien for tiden. Tror det har skjedd en gang før de siste to årene at alle søsknene har sittet rundt samme bord og spist middag.
Formiddagen ble selvsagt fylt med julehefter, romantisk komedie og tre nøtter til Askepott. I tillegg snødde det mer enn på lenge i forkant av kvelden, noe som vekker julestemningen i en hver østlendings hjerte. Med åtte kilo ribbe til fem mennesker er det trygt å si at vi hadde mer enn nok mat også.
Omtrent slik ble altså juletreet seende ut til slutt. Med flotte lys, gammel og ny pynt, en valpesikker nedre del og med fiskesnøre festet i toppen til taket så det ikke skulle bli noen uheldige situasjoner.
Et herlig julemåltid! Mh, kan vi gjøre det en gang til? Det er virkelig ingenting som kan måle seg med maten man får servert hjemme på julaften. Hos oss er det altså ribbe det går i. Vi har tross alt forstått hva julen egentlig går ut på. Jeg er veldig glad i Stavanger altså, men verken pinnekjøtt eller fisk kan måle seg med ordentlig ribbe.
Jeg tror egenlig ikke Balder skjønte så mye av dette jule-greiene, annet enn at alle var veldig opptatt av å stappe griseører og andre kjekke saker bort til ham hver gang noe skulle ut av ovnen eller opp av gavesekken. Med andre ord tror jeg nok julaften ble en ganske positiv ting for ham. Han fikk Kong og redningsvest i present også, uten at han tenkte noe videre på det der og da så det ut til.
_________
Leif feirer jul med en annen mops i år, 7 måneder gamle Daisy. Trist at vi ikke får feire den første julen sammen, men sånn er det med hunder som har en familie i hver havn.
Sist jeg hørte fra ham var han i alle fall storfornøyd, og han har selvsagt fått julegave jeg vet kommer til å falle i smak. Gleder meg masse til å se ham igjen rett over nyttår! Det er litt trøst, men samtidig litt trist å ha en annen valp å leke med her i mellomtiden.
God jul imens engelen min!!
________
Det føltes som om pakkeåpningen varte en evighet i år. Ikke en sånn kjedelig evighet man bare venter på at skal gå over, men en g
ledesevighet. Det var kjempe mange herlige pakker i år, deriblant en dritkul kalender fra
Linn Therese, en herlig tehylle fra
Maria, TO turer til Budapest, penger til Budapest, ØREMERKEDE penger til klær, hjemmestrikkede selbuvotter, sminke,masse deilige klær til kalde vinterkvelder, reisebøker og ny iPhone-lader (vet ikke helt hvordan telefonen ville overlevd stort lenger uten). Tusen takk til ALLE sammen!
Etter å ha tråkket i det siste birdaget til vårt ennå ikke helt stuerene familiemedlemmet vårt, ble resten av kvelden tilbrakt i nye herlige sokker fra Ivana og verdens deiligste joggebukse fra kjæresten min. Min ”nedre del” ser derfor omtrent slik ut nå:
Synderen måtte pent vente utenfor badet mens jeg skiftet, der har han nemlig ikke lov til å være. En noe angrende og ganske ensom liten valp blir derfor siste bilde i dette innlegget. Oi da, dette skulle egentlig være en kort liten hilsen siden ingen egentlig har tid til å lese blogg i julestria, men det ble det lengste jeg har skrevet så langt. Jaja, det er jo tross alt jul. Noen flere som får lyst på Golden Retriever? ;-)
Denne julen var jeg hjemme og feiret med den nærmeste familien min, personer jeg ofte tar litt for gitt. Ikke at jeg ikke setter pris på dem, men de har alltid vært der. Aldri sviktet eller forlatt meg. Jeg er priviligert. For julen blir antagelig aldri den samme igjen når jeg ikke lenger har mulighet til å feire sammen med dem lenger. Noen forandringer skulle man gjerne vært foruten. 
Denne julen var jeg hjemme og feiret med den nærmeste familien min, personer jeg ofte tar litt for gitt. Ikke at jeg ikke setter pris på dem, men de har alltid vært der. Aldri sviktet eller forlatt meg. Jeg er priviligert. For julen blir antagelig aldri den samme igjen når jeg ikke lenger har mulighet til å feire sammen med dem lenger. Noen forandringer skulle man gjerne vært foruten. 
