Flytteklar

Når mamma begynner å hoppe opp og ned, med skrikende stemme og øyne som flyr i alle retninger; er det ikke lenger tvil. Det nærmer seg avgang. Gunnerud familiens eneste datter er igjen i ferd med å bevege seg ut av hjemmet.

Jeg har stresset med å pakke i flere dager nå og i dag har vi fått alt inn i bilen. I morgen går altså ferden mot mitt nye hjem. En liten dubletthybel like ved Universitetet i Stavanger ligger klar og venter. Den må nok vente til onsdag, for selv om mamma, Linn Therese og jeg reiser i morgen, er vi ikke fremme før da. Cause we`re gonna have a sleepover in Kragerø!

Kjære blogg
- jeg gleder meg, men jeg gruer meg også. De siste ukene har jeg jo som du kanskje har plukket opp at jeg har fått et lite ønske om å være her litt lenger. Anyways, nå er det ingen vei tilbake. Dessuten er det jo bare en flytur, hvis det skulle bli behov. Right? :-)

en siste gang, for sure

Det var en stund jeg ville gjort hva som helst for deg. En lang stund, for å være ærlig. Hadde du bedt meg hoppe, ville jeg antagelig spurt deg hvor høyt opp du ville ha meg. Hadde du bedt meg la være å flytte i fjor, ville jeg blitt igjen. Hadde du bedt meg tømme bankkontoen og følge deg til nordpolen, tror jeg at jeg ville gjort det også. Og du vet hvilken frysepinne jeg er!

Å være forelska kan være helt jævelig, særlig når man ikke får gjengjeldt følelsene. Jeg har brukt evig mange timer på å se for meg hvordan det kunne blitt; hvis bare. Det verste er, at jeg har jo ikke villet slippe noen andre ordentlig inn på meg heller. Jeg ventet jo på deg. Men hvor var du? I en helt annen verden. Var klar over det hele tiden, at det aldri egentlig ville skje. Likevel håpet jeg at det kanskje en dag ville ordne seg. Jeg visste hvor dum jeg var, visste hvor idiotisk det var å bare gå rundt i mellomtiden. Hvilken rett hadde vel et menneske som ikke ville ha noe med meg å gjøre til å riste rundt så mye inni meg med jevne mellomrom. Det kilte i magen min da du logget deg på MSN og det ilte nedover ryggen min hvis noen snakket om deg. Som jeg har ventet, bare på et blikk som kunne gitt meg bekreftelse på at det en dag kunne skje.

Er det en ting her i livet jeg skulle ønske jeg hadde kontroll over, så er det følelsene mine. Det har tatt alt for lang tid før hodet mitt har fått hjertet til å forstå at det ikke vil bli slik det ville. Likevel tror jeg faktisk jeg har klart det. Da jeg så deg denne uken, var det bare sinne jeg kjente inni meg. "Der er han som har tatt så mye av tiden, hvorfor gadd jeg?". Du så nesten ikke på meg en gang, jeg vet ikke om du virkelig så meg en gang. Fullstendig opptatt av ditt eget som alltid, men denne gangen gjorde det ikke noe. Kanskje jeg ikke har latt meg selv gå videre før nå. Ønsket om å bli ettopp å bli ønsket ødela så jeg ikke lot meg føle det. Jeg vet jeg fortjener bedre. Vet jeg bør la meg selv få det også.
Fingre som krysser hverandre.
En hånd i en annen.

Du vet det kanskje ikke; du fikk en del av livet mitt.
Men nå får du ikke mer