På denne siden kan du lese litt om hvordan det egentlig var.
Det hele startet i september, da BI Stavanger skulle velge ut fire studenter til caselaget de skulle sende til Oslo og den nasjonale casekvalifiseringen. Der skulle laget konkurrere mot de andre BI skolene. Vinneren herfra skulle representere BI videre internasjonalt.
Da jeg ble spurt om å være med, hadde jeg aldri trodd vi kom til å komme så langt. Ikke visste jeg hva en casekonkurranse egentlig var heller, annet enn at vi har løst noen case i ulike fag på BI. Jeg så mitt snitt til å få litt ekstra trening i presentasjonsteknikk - og kanskje å få sove et par netter på hotell. I etterkant kan man jo trygt si jeg har fått en god del av begge deler. Vi vant BIs nasjonale konkurranse og derfra har veien vært helt utrolig. Jeg hadde aldri trodd at det gikk an å lære så sykt mye om ting jeg allerede hadde pugget - og om meg selv på så kort tid!
Etter at vi vant den nasjonale finalen på BI Nydalen, har vi blitt fulgt opp av rektor og resten av administrasjonen på BI, i tillegg til flere aktører i næringslivet i Stavanger. De ni nettene i Canada ble tilbrakt på Hilton hotell, det vi bodde sammen med de 23 andre lagene som var med i konkurransen. Så da fikk jeg jo mer av både presentasjonsteknikk-treningen og hotellnetter for å si det sånn.
Siden det eneste vi visste om de andre lagene før vi dro, var navnene på skolene, hadde vi egentlig ikke så store ambisjoner om å hevde oss. I Hong Kong og Singapore har de casetreninger fra man går på ungdomsskolen, vi jo løste vårt første case fem måneder før vi dro. Det var kjempe skummelt å reise dit å konkurrere mot dem, men i og med at vi ikke trodde vi kunne komme til å måle oss med de andre, reiste vi dit med en innstilling om at det uansett var en god anledning til å feste og oppleve litt av Montreal.
Etter de innledende rundene viste det seg at vi tydeligvis var inne på noe likevel. Vi vant de første tre casene! Både vi på laget - og Hege som var coachen vår var helt satt ut av overraskelse og gledesfrydespenning.
Etter de innledende rundene viste det seg at vi tydeligvis var inne på noe likevel. Vi vant de første tre casene! Både vi på laget - og Hege som var coachen vår var helt satt ut av overraskelse og gledesfrydespenning.
Skolene vi konkurrerte mot i Canada
Det siste caset inn mot finalen var mye mer omfattende, det skulle løses på 24 timer, uten at vi fikk ha kontakt med noen utenfra. Det hadde ingen av oss på laget gjort før, men vi klarte likevel å karre til oss en finaleplass. Der møtte vi University of Hong Kong, Singapore Management University, University of British Columbia, Carlton University og University of Alberta. I finalen skulle vi presentere det fjerde caset vi løste; foran hele styret av bedriften dette caset handlet om. I tillegg satt ca 150 mennesker i salen og så på. Da blir du ganske strippet hvis du ikke har stålkontroll på det du holder på med. Muntlig eksamen kan gå hjem og legge seg i forhold, sensoren er tross alt bare en av de skeptiske menneskene i salen.
Det høres kanskje skummelt ut, men jeg skulle likt å finne et lignende adrenalinkick et annet sted. Først har du tjue minutter til å presentere det du har bestemt deg for, så får styret 15 minutter til å stille deg spørsmål rundt alle detaljene du nettopp har presentert. Du må bruke hver celle i hjernen for å kunne svare for deg. Åh, det kan skremme vettet av deg å stå der oppe, men stort sett digget jeg det.
Vi var det første laget ut i finalen, og da vi var ferdige fikk vi se de andre lagene også. Du lærer utrolig mye av å se hvordan andre har tatt fatt på den samme oppgaven som deg. Det tok ikke lang tid før vi forstod hvor mye flinkere et par av de lagene var enn oss, så da plasseringene ble avslørt senere på kvelden var vi kjempe fornøyde med en fjerde plass. Spesielt med tanke på hvor mye vi så opp til de andre deltagerne før vi dro. Dessuten ble BI-laget kåret til vinnerne av utelivet i Montreal denne uken. Som var helt fantastisk, i tilfelle noen vurderer å ta en tur over.
Vi var det første laget ut i finalen, og da vi var ferdige fikk vi se de andre lagene også. Du lærer utrolig mye av å se hvordan andre har tatt fatt på den samme oppgaven som deg. Det tok ikke lang tid før vi forstod hvor mye flinkere et par av de lagene var enn oss, så da plasseringene ble avslørt senere på kvelden var vi kjempe fornøyde med en fjerde plass. Spesielt med tanke på hvor mye vi så opp til de andre deltagerne før vi dro. Dessuten ble BI-laget kåret til vinnerne av utelivet i Montreal denne uken. Som var helt fantastisk, i tilfelle noen vurderer å ta en tur over.
Med oss hjem har vi ingen pokal, men visittkort og kontakter til professorer og studenter ved 23 ulike universiteter i verden. Ikke så dumt når vi de neste månedene skal bestemme oss for hva vi skal bli her i verden. Nettopp den verdenen har blitt tjue ganger mindre, både med tanke på hvor mye sikrere jeg er på hva jeg kan - og fordi jeg faktisk ser for meg at dette er mennesker jeg kan kontakte dersom jeg beveger meg over deres landegrenser. Forhåpentligvis var dette bare første gang jeg traff dem i “forretningssammenheng“.
Hvis du vil lese det jeg har blogget om casene før, kan du finne mer her: http://karenmie.blogspot.com/search/label/Casekonkurransene
________
Hva er et case?
Et case er en oppgave med et strategisk beslutningsproblem. I casekonkurranser løses oppgaven i en gruppe på fire personer, og det forventes at man benytter både strategiske-, økonomiske- og markeds-analyser for å begrunne valget man tar. Når man har løst caset, skal resultatet presenteres foran et dommerpanel, som kårer vinnere ut fra faglig baserte kriterier. I tillegg belønnes man for å tenke realistisk og kreativt.
Case er i ferd med å bli vanligere og vanligere i ansettelsesprosesser og benyttes også i flere fag på BI. Det å delta på skolens lag mens man studerer er en fantastisk måte å få trening og veiledning man får bruk for i løpet av disse prosessene.
