Ode to Word of Mouth

Endelig er det ingenting å stresse med noen dager. Sola skinner, det er ikke jobbing før i morgen og jeg nyter sjøluften her nede. Har ikke så mye å melde nå i solen egentlig, dagen skal tilbringes med mindt mulig å grue over, før det blir en siste hard helg med dobbelt opp med jobbing.

Det eneste jeg tenkte jeg måtte gjøre, er å skryte litt av meg selv og selvfølgelig opphavet til min nyeste yndling: Maria. I bloggen sin har nemlig Maria en oversikt over ting hun er avhengig av, og de plukket jeg opp et hårskum for noen uker siden som var helt fantastisk: Tigi Fashionista.

I Love it!

Håret mitt er gourgious!

Kom ikke her og si blogging og Word of Mouth er noe som bare er inn i tiden, det hjelper en faktisk en del også :)

Pakke?

*All this time - Maria Mena*

For en drøy uke siden, snart to, bestilte jeg en herlig pakke til meg selv på nettet. I slutten av forrige uke fikk jeg hente lapp på posten, men har fortsatt ikke plukket den opp. Lurer på hva det er som gjør at jeg stadig utsetter ting til siste øyeblikk? Jeg forstår det halvveis når det handler om innleveringer, vasking av kjøkkenet eller andre kjedelige ting som det, men hva skjer med pakker og regninger?

Det er jo ting som uansett skal gjøres, og som man stort sett vil få, eller har fått, noe hyggelig ut av. Regninger blir ikke spesielt kjekkere underveis, og pakkene risikerer å bli returnert. Lurer på om vi har fått det så bra at vi trenger å kjenne på risikoen for at ting ikke går som vi vil. Kjempe irriterende er det i alle fall å sitte her nå og vite at enda en dag har jeg glemt å gå og hente "post i butikk".

Apropos irriterende, jeg har et nytt ordtak jeg lurer på: Pokka nødt
Anyone?

om å grue seg og sånt..

I morgen tidlig skal jeg gjennom det nærmeste jeg har vært major surgery så langt i mitt liv. Skal ikke knekke opp brystet, eller sette inn noen knær eller noe, men jeg må innrømme at jeg er relativt anspent når jeg sitter og skriver her nå.

Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig har hatt det litt for godt i oppveksten min. Jeg har jo egentlig aldri hatt noen kjempe store moralske utfordringer, hatt alvorlige sykdommer i familien eller opplevd å ikke ha råd til mat. Det er rart hvor skjermet livet egentlig er, og hvordan jeg likevel har endt opp med så mange rare nykker og ting jeg engster meg for.

Da jeg var liten var jeg ikke redd for en ting i denne verden. Jeg fikk til det jeg ville og ingenting fikk vippet meg av pinnen. Nå er jeg redd for torden, tannlegen og til tider vekkerklokken. Ting som for mange i verden er luksuss. Herregud, så godt man har det når man i det hele tatt kan gå til tannlegen. Hvor heldig er jeg ikke egentlig når jeg kan ligge i min egen leilighet og være redd fordi det buldrer litt ute?

Men det hjelper ikke en millimeter å tenke at ting er verre andre steder, når det lever et lite dyr i magen som innimellom beveger seg litt opp i halsen. Et lite dyr som skriker at nå er det ikke lenge igjen før en settes på prøve og må være tøff for å gå inn en dør.

En dag skal jeg bli noe stort og være et forbilde- om ikke for hele verden, så i alle fall for en liten Gunnerud - og jeg håper ikke mine barn får større bekymringer enn høyst nødvendig. Men er det sånn at man aldri er helt bekymringsløs? Håper jeg en dag opplever en like lykkelig dag som 5 år og snøhule på gårdsplassen igjen.....

Endelig ferie

Da jeg leverte inn nitten sider i går, sank skuldrene mine sikkert med en halv meter. Det er sykt hvor anspent man egentlig blir når man sitter midt i de ukene opp mot "the big moment".

Nå er det endelig lov å være oppe om kvelden, gå ut på byen, se søppel-tv hele dagen, danse på bordet, sove lenge, ligge i sola uten skolebøker og bare nyte livet. Samtidig blir det rart å bare gå rundt. Komme hjem fra jobb og ikke trenge å lese et kapittel eller tre...

Sommeren skal bli tilbragt her i Stavanger stort sett, og det er meldt strålende vær. Very nice!

I dag løste jeg ordtakmysteriet mitt!
Nord og ned mine kjære vender, er som tidligere spekulert, veien til helvete, tilbake til gamle norrøne tider. Nu kan vi entligen sove lugnt om nettorna