Pakke?

*All this time - Maria Mena*

For en drøy uke siden, snart to, bestilte jeg en herlig pakke til meg selv på nettet. I slutten av forrige uke fikk jeg hente lapp på posten, men har fortsatt ikke plukket den opp. Lurer på hva det er som gjør at jeg stadig utsetter ting til siste øyeblikk? Jeg forstår det halvveis når det handler om innleveringer, vasking av kjøkkenet eller andre kjedelige ting som det, men hva skjer med pakker og regninger?

Det er jo ting som uansett skal gjøres, og som man stort sett vil få, eller har fått, noe hyggelig ut av. Regninger blir ikke spesielt kjekkere underveis, og pakkene risikerer å bli returnert. Lurer på om vi har fått det så bra at vi trenger å kjenne på risikoen for at ting ikke går som vi vil. Kjempe irriterende er det i alle fall å sitte her nå og vite at enda en dag har jeg glemt å gå og hente "post i butikk".

Apropos irriterende, jeg har et nytt ordtak jeg lurer på: Pokka nødt
Anyone?

om å grue seg og sånt..

I morgen tidlig skal jeg gjennom det nærmeste jeg har vært major surgery så langt i mitt liv. Skal ikke knekke opp brystet, eller sette inn noen knær eller noe, men jeg må innrømme at jeg er relativt anspent når jeg sitter og skriver her nå.

Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig har hatt det litt for godt i oppveksten min. Jeg har jo egentlig aldri hatt noen kjempe store moralske utfordringer, hatt alvorlige sykdommer i familien eller opplevd å ikke ha råd til mat. Det er rart hvor skjermet livet egentlig er, og hvordan jeg likevel har endt opp med så mange rare nykker og ting jeg engster meg for.

Da jeg var liten var jeg ikke redd for en ting i denne verden. Jeg fikk til det jeg ville og ingenting fikk vippet meg av pinnen. Nå er jeg redd for torden, tannlegen og til tider vekkerklokken. Ting som for mange i verden er luksuss. Herregud, så godt man har det når man i det hele tatt kan gå til tannlegen. Hvor heldig er jeg ikke egentlig når jeg kan ligge i min egen leilighet og være redd fordi det buldrer litt ute?

Men det hjelper ikke en millimeter å tenke at ting er verre andre steder, når det lever et lite dyr i magen som innimellom beveger seg litt opp i halsen. Et lite dyr som skriker at nå er det ikke lenge igjen før en settes på prøve og må være tøff for å gå inn en dør.

En dag skal jeg bli noe stort og være et forbilde- om ikke for hele verden, så i alle fall for en liten Gunnerud - og jeg håper ikke mine barn får større bekymringer enn høyst nødvendig. Men er det sånn at man aldri er helt bekymringsløs? Håper jeg en dag opplever en like lykkelig dag som 5 år og snøhule på gårdsplassen igjen.....

Endelig ferie

Da jeg leverte inn nitten sider i går, sank skuldrene mine sikkert med en halv meter. Det er sykt hvor anspent man egentlig blir når man sitter midt i de ukene opp mot "the big moment".

Nå er det endelig lov å være oppe om kvelden, gå ut på byen, se søppel-tv hele dagen, danse på bordet, sove lenge, ligge i sola uten skolebøker og bare nyte livet. Samtidig blir det rart å bare gå rundt. Komme hjem fra jobb og ikke trenge å lese et kapittel eller tre...

Sommeren skal bli tilbragt her i Stavanger stort sett, og det er meldt strålende vær. Very nice!

I dag løste jeg ordtakmysteriet mitt!
Nord og ned mine kjære vender, er som tidligere spekulert, veien til helvete, tilbake til gamle norrøne tider. Nu kan vi entligen sove lugnt om nettorna

Når landet er i krise, da dukker fanden opp..

Det er ikke ofte det blir gravalvorlige innlegg i denne bloggen, men i dag har jeg noe jeg bare må få utløp for.

Leste i Aftenposten i dag at Vigrid nå får stille til valg i Buskerud. Og jeg er utrolig skuffet over Høyre. Mens regjeringspartiene nå prøver å forandre loven, vil ikke Høyre blande seg inn i saken. det er greit nok at vi ikke skal nekte noen å kjempe, men akkurat nazisme ved makten trodde jeg vi var ferdige med.

Jeg er jo Høyrejente, og vil alltid være en forkjemper av ytringsfriheten i media. Jeg støtter Irvings reise til Norge denne uken, for jeg mener det er bedre at disse meningene kommer ut i offentligheten - for så å bli slaktet forhåpentligvis. Likevel føler jeg ikke det er riktig å la et parti som setter rase som en av sine viktigste punkter i sin ideologi stille ved stortingsvalget.

Det er kvalmende å tenke på at en halvtime unna der jeg vokste opp - der lillebroren min fortsatt bor, der mange av mine venner og kanskje jeg også en dag vil fostre opp barna våre - ligger et av hovedkvarterene til Vigrid. For all del, tro på Tor, Odin og Loke. Personlig tror jeg det er mer hold i det enn i at en eller annen Gud alene har skapt hele denne verden, men det de holder på med har ingenting med religion å gjøre. Dette kan ikke likestilles med Kristeligfolkeparti, og det kan definitivt ikke rettferdiggjøres i et land der vi fortsatt har mennesker som så vidt overlevde forrige verdenskrig. En krig som startet med grunnlag i nettopp dette hatet.

Det er kanskje ikke rettferdig å sammenligne finanskrisen i dag, med den verdenen de levde i på trettitallet, men den gangen, som nå, levde mennesker i usikkerhet om hva fremtiden ville bringe. Jeg håper ikke vi igjen vil se at verden får utløp for usikkerheten på samme måte. Har vi egentlig lært?

et stressa hjerte ble med et litt roligere, men tungt var det...

I dag har jeg sagt opp jobben på Ovenpaa. Det var litt lettende med tanke på arbeidsmengden, men ganske trist å sitte ved baren og innse at det var over. Har hatt utrolig mye morro i den baren. Kommer til å savne denne gjengen, men forhåpentligvis får jeg fortsatt slippe inn der innimellom.

Med litt mindre arbeid kan det jo plutselig hende jeg får energi til å gå ut der litt mer også! Om det er en fordel å ha bedre tid til å gå på byen vet jeg egentlig ikke ennå, men den som lever får følge med her, så får vi se.

Når jeg kom hjem fra jobb i stad, sov jeg bedre enn noen gang før. Og i sola! For tro det eller ei, i Stavanger er det SOL. Jeg elsker denne byen i fint vær, gatene våkner til live som jeg ikke har sett i noen annen by, god stemning, men ikke rølpefyll heller.. Deilig!
Så om jeg er fornøyd med å ha fått meg leilighet her?
Oh, YES!

Arbeidshelg..

Nå nærmer det seg sommer og stipendfri.. Det er deilig med sommer, men det er nesten umulig å unne seg en ordentlig sommerferie som student. Tror ikke jeg har hatt ekte sommerferie siden jeg begynte på videregående. Et par fridager mer enn i skoletida selvfølgelig, men sommer for meg har de siste årene betydd jobbing.. For når juni og juli kommer, er man ikke bare fattig student. Man står på bar bakke.

For å gjøre det litt godt igjen, har jeg forsøkt å gjøre litt opp for pengelensheten igjen med å jobbe underveis, og kan heldigvis se frem til skatte og feriepenger etterhvert. Men med eksamener i hele mai, så jeg frem mot en mai der lønningen var lavere enn bussutgiftene mine. Det er utrolig vanskelig å finne den riktige balansen mellom jobbing og eksamenslesing nå i skoleinnspurten. Ikke det at jeg sitter og leser konstant, men hver gang jeg gjør noe annet kjenner jeg skyldfølelsen vokse innvendig. Samtidig er man nødt til å tjene litt i mai også, for å kunne betale husleie og mat i juni. Ingen stipendpenger --> ingen morro.

Under et snev av panikkangst for "ikke dekning" kastet jeg meg over de vaktene jeg kunne få tak i denne helgen, før lesing til neste eksamen begynner....

Kjempe lurt pengemessig, men lite gjennomtenkt.. Med to jobber jeg sjonglerer, har jeg nå endt opp med dobble skift fire dager på rad. Det går akkurat, med litt søvn på natta etter å ha vært bartender, og litt søvn etter guidede turer på dagen, men jeg begynner å kjenne at det gjør fysisk vondt i kroppen. Glad jeg ikke levde i jernalderen, slik jeg guider om, tviler på at jeg hadde holdt spesielt lenge. Ikke rart de ble "pensjonert" som førtiåringer.
De nye naboene må jo tenke sitt også, når jeg flyr ut og inn av dørene med nye skift og et hastig blikk hver sjette time..

Jeg har i alle fall lært at man ikke bør ha skolekalender, men helårskalender å stole på, slik at man har oversikt over sommeren også.

Testen på om BI egentlig er noe for meg..

Very NICE!

http://www.aftenposten.no/jobb/article2963789.ece

Når man egentlig skulle gjort noe annet

Det er ikke ofte jeg tar meg selv i å sitte og gjøre ingenting når jeg vet det er mye å gjøre. Denne gangen er det den evinnelige psykologien det gjelder, og jeg merker at alt futtet bare er ute. Kjempe irriterende, for jeg har jo likt dette faget så godt underveis. Nå er oppgaven så konkret at jeg hele veien tar meg i å surfe på facebook, eller.. ja, skrive i bloggen.. lurer på hvor lenge dette egentlig skal fortsette... sett i gang og jobb menneske :p

17.mai i dag. Unnet meg fri fra lesing og var på en kjempe hyggelig 17.mai frokost hos Thomas. Fikk endelig brukt den nye fantastiske rosa kjolen. Følte meg fjong og fin, og kjenner jeg er glad for at Norge har en sånn hyggelig nasjonaldagsfeiring. I mange land har de jo militærparader på sine lands bursdager, det syntes jeg ikke noe om.. Hvordan skal man kunne gjøre ære på landet sitt ved å vise innnbyggerne sine akkurat hvor skumle myndighetene er? Snakk om å bygge samhold!
men men, det må vel leses litt mer..
hej så lenge

Der skapet skal stå

Uke to i den nye leiligheten, og i går kveld var endelig skapet i gangen på plass. Etter tre lange dager er det endelig ferdig. Nesten i alle fall. Etter en hard ferd i en liten Opel Corsa kom den opp i leiligheten, med bare en, nokså stor vel og merke, skramme. Etter fire personers innsats, litt blod, mye svette og noen tårer er det nå oppe, og både sko og jakker er plassert.

Bare jeg får litt bedre råd, kommer jeg aldri til å kjøpe noe på ikea som inneholder en skrue man skal sette inn selv. Tanken på at man sparer noen penger, straffer seg i det emosjonelle kaoset som herjer når man prøver å sette delene sammen etterpå. Lurer på hvordan i all verden regjeringen kan tillate en sånn høyrisikosport. De har da forbudt så mye annet?
skrives det egentlig forbudt i perfektum?

Det er godt å ha sin egen blogg, for jeg er jo ikke akkurat avhengig av seertall eller noe i den duren, det betyr at jeg kan skrive akkurat det jeg vil. Derfor vil jeg bare nevne et par ting jeg har irritert meg over i dag. For det første mine egne tekniske ferdigheter. Min bitre fiende på BI, mikrobølgeovnen i kantina har for alvor lagt meg for hat i dag. Brukte sikkert ti minutter på å prøve å få den på i dag, trykket på alle mulige knapper, dro ut ledningen, satt den inn igjen og dro meg i håret. Det fikk jeg ikke satt inn igjen, så jeg ga opp og spiste kald vårrull til middag. To minutter etter at jeg hadde spist opp, kom det to jenter inn i kantina - trykket på EN knapp, og vips så var den på. Gratulerer lille meg - sertifikat i blondine?

Det andre er dette opplegget som er satt opp i psykologien. Jeg merket tidlig i året at psykologi var et fag jeg ville trives med å studere, jeg ble rett og slett litt engasjert i det. Så viste det seg at det er tre av tolv gitte oppgaver vi blir bedt om å skrive. Snakk om å drepe alt giv i et fag da. Herregud, da får man jo ingenting igjen for å jobbe jevnt med det faget. Med fire andre eksamener er det jo ikke spesielt mange som er interessert i å diskutere et plankefag mer enn de siste dagene før. Merker jeg er i ferd med å trå tilbake i mine gamle nerdespor når jeg blir sint fordi eksamen blir forutsigbar.. Makan..

Jaja, vi får håp det blir likar i mårra.. Livet kan jo egentlig ikke være så ille hvis det er det en bekymrer seg for mener jeg. Følg med videre, i neste episode: jakten på barbenken ;)

Strike one

Første eksamen denne våren er endelig overstått, og jeg legger lovsamlingen på hylla for denne gang. Nå er det en uke til neste eksamen, en uke, akkurat passe vil jeg si, for da rekker jeg å lande litt fra nummer en før neste treffer for fullt.

Med bindende avtaler, gyldige styrer og atter fred på jorden, håper jeg nå at helgen kan komme snikende uten for mye stress. I morgen er det tidlig opp for svømming, før en liten klikkerunde at the mall, før makro hela da`n efteråt. Jeg er redd dette blir det vanskeligste faget jeg har jobbet med i mine eldre dager, men har i alle fall en god innstilling, og håper den vil ta meg en lang vei.

Jeg lurer på hva det er som gjør at uansett hvor store planer man har i august og januar om å jobbe hardt hele året, ender man alltid opp med en eller annen form for skippertak på slutten av året. Tror man glemmer den panikkfølelsen man sitter med noen dager før eksamen når man innser at det er for sent å redde toppkarakteren. Blir så sinnsykt irritert på meg selv, for jeg vet det er mulig å oppnå A`en hvis jeg bare tvinger meg selv til å jobbe godt nok. Hvor blir det av det der de kaller selvdisiplin???

Fra høsten av.. DA

En dag igjen :)

Jeg kan nesten ikke tro det, i dag, en dag som er helt vanlig, er den siste dagen før jeg overtar den nye leiligheten. Herregud som jeg gleder meg!¨

Gleder meg til å kjøpe seng, sofa, tallerkner, hyller til dusjen og Gud vet hva mer jeg trenger! Turen i morgen går til Ikea, og til innflytningsvors før russereunion på kvelden. Den aller første dagen i resten av mitt liv, og jeg tror det kommer til å bli veldig bra!

Er litt redd for dette steget, for nå har jeg på en måte bestemt meg for å bli her i Stavanger en stund da. Første gang i mitt liv at jeg har gjort noe så stort, men jeg er merkelig rolig. Har vanligvis friket ut når jeg har skullet bestemme meg hvor jeg skulle handle, dette er jo relativt mye større enn det. Men det føles bra, shit man, jeg er i ferd med å bli voksen.

Apro pos voksen! Var på Aborèet med Morten og gikk tur i dag, har hørt veldig mye om det, og gledet meg veldig. Dessverre tror jeg vi var litt tidlig ute, for det var mest knopper på trærne ennå. Kanskje de venter på startskuddet de også?

I det siste har jeg brukt irriterende mange tanker på å finne ut hva uttrykket nord og ned egentlig betyr. Har en teori om at det handler om dette varme helvetet denne siste delen i hele tatt, men har ikke klart å finne ut av det helt ennå. Kommer tilbake på dette senere ;)

Juss, jobb og solskinn..

Åh, for et vær det er her nå!
Elsker at solen skinner og man faktisk kan gå i kjole eller tskjorte uten å fryse på armene. I dag har jeg ligget i solen og lest juss på Randaberg, i begrenset tid selvfølgelig, allergiker som jeg nå engang er. Det er ikke noe problem å ha eksamenstid når man har gode venner å lese med og kan bli litt brun samtidig.

Første gang jeg sitter i resepsjonen på jobb alene, og det er veldig rolig akkurat nå. Stille før stormen kanskje, for om litt over en time skal det være barnebursdag her. For min del er det kjekt med barnebursdag, - gleder meg litt, for de ville skrikende gjestene vil være ca. tretti år yngre enn de jeg er vant til fra Ovenpaa..

Ting jeg setter pris på i dag:

- at Stavanger ligger så nærme havet at det er sommer i April

- at man kan spise sjokolade midt i uken når man bor alene
- at hunder kan finne morro i et Pringlesrør

- at det er jentekveld hos Kamilla i kveld

- at det ennå er en uke til eksamen

klær klær klær

Åh, nå nærmer det seg sommer igjen, og det er endelig vær til å ha på kjole. Problemet er bare at selv om jeg sikkert har førti kjoler hengende i skapet, er ingen akkurat den jeg vil ha på når jeg åpner skapet om morgenen. Hvorfor er det egentlig sånn at man aldri blir fornøyd med det man allerede har?

Jeg lurer på hva sannsynligheten egentlig er for at jeg blir fornøyd med det neste plagget dersom jeg "bare" kjøper eeen til.. Det finnes så utallig mange fine når jeg sitter og drømmer på nettbutikkene, men det kommer til et punkt der man uansett vil ha noe mer tror jeg. Denne våren skal alle pengene mine gå inn i leiligheten, jeg skal ikke bruke penger på klær jeg bruker fire ganger før de blir hengende. Problemet er bare at hver eneste gang jeg ser noen jeg syntes er pent kledd, får jeg lyst på noe mer.

Denne våren har jeg hver uke hatt tre timer forelesning i forbrukeratferd, og har studert grunnene til at dette fungerer. Jeg er redd jeg er et levende bevis. På torsdag var jeg en av de gale jentene som stod i kø utenfor hennes og maurits for å få en bit av Mattew Williamson kolleksjonen. Og jeg MÅTTE bare ha en rosa kjole jeg hadde siklet etter på nettet i ukesvis. Fire dager senere er den blitt enda en kjole i samlingen. Når jeg kommer til å bruke den? Aner ikke, men det føltes bra!

Lurer på hva det er med oss jenter, som gjør at vi bruker utallige tusner på klesplagg. Det finnes så mye viktigere ting her i livet, og vi vet det alle sammen. Likevel gjør vi det igjen og igjen. Vi drar kortet og får kick av å kjøpe klær vi bruker sjeldnere og sjeldnere. For jo flere klær vi eier, jo mindre har vi å ta på oss når vi står og ser inn i mengden. Så hva gjør vi? Vi handler enda mer.
Makan...

Freshy

Første innlegg med helt fersk PC. Den gamle tok kvelden nå i påsken, og jeg holdt på å få hetta da det skjedde. Egentlig skjedde det vel ikke noe spesielt heller, den sluttet bare å fungere over natta. Relativt kjedelig kan jeg melde.

Reiser tilbake til vestlandet i kveld, tror det blir bra. Hjem til varmen og ny leilighet! Gleder meg sinnsykt til å flytte inn nå. Ikke lenge til jeg kan begynne å flytte klær -og ting- og bygge det opp slik jeg vil ha det. Jeg håper jeg får det så fint som jeg ser for meg i hodet, det hadde vært kjekt å få et sted jeg kan invitere folk til.

Nå har jeg altså en helt ny PC i fanget, minst halvparten så liten som den forrige, og det er egentlig ganske deilig. Problemet er at jeg ikke har noe musikk inne på denne her. Har det inne på iPhonen, men er nødt til å finne ut hvordan jeg kan få reddet den ut derfra igjen etterhvert.

for now: thank you and good night

jakten på leiligheten

Må innrømme at det var en stund jeg hadde bestemt meg for aldri å kjøpe noe ordentlig i mitt liv. Tanken på å ta opp lån og skylde mer enn en hundrings her og der skremte livet av meg, og jeg forstod ikke hvordan noen kunne ønske å gjøre det. Nå er jeg der selv. Sitter og henger på finn.no og lurer på hvorfor i all verden ikke flere kan legge ut leiligheter klokka tre om natta.

Var på visning på en leilighet i går. Den var så utrolig fin. 32 kvadrat, så jeg var litt skeptisk til hvordan den egentlig kunne være, men ble veldig positivt overrasket. Det er kjempe høyt under taket, walkincloset og badet var kjempefint. Det er seng på hems, noe som gjør at jeg kan bruke hele boflaten til å ha stæsj, og sengen er litt skjult når jeg har besøk. Her jeg bor nå er det jo det første man ser når man kommer inn. Så nå bruker jeg vært våkne minutt til å drømme om hvilke møbler jeg vil ha, og hvor jeg kan henge ting jeg eier fra før.

Hvert våkne minutt har dessverre vist seg å bety mer enn det jeg pleide å være våken. I natt satt jeg oppe på finn.no til kanskje fire på natta og tittet på de samme bildene om og om igjen. Freak, jeg?

Åh, det skal bli så deilig å ha noe som er ordentlig mitt! Kunne henge ting der jeg vil på veggene og ikke tenke på at jeg må spørre noen om lov eller hvordan det kommer til å se ut i etterkant. Gleder meg til å kunne invitere til vorsspiel og nachspiel, til å ha folk over og fortelle at dette er det jeg som eier :)

og som jeg gleder meg til å innrede alt sammen! Lurer sånn på hvordan jeg vil ha det.. Helt rosa? svart sofa, rød, masse ting, noen enkle? Med sovesofa så jeg kan ha besøk, eller fancy skinnsofa sånn som Alte?

Så mange valg å ta for et så lite hode..

testing testing

Det er blitt ymtet ønske om at jeg skal begynne å bruke denne bloggen litt igjen, så jeg får vel prøve da.. Selv om det er seks og en halv time til jeg skal opp og på skolen, er det som alltid mye kjekkere å finne gode grunner til å være våken, så for all del ;)

Har alltid hatt størst problemer med onsdagene, mange som sliter med mandag, men for meg er onsdag den verste fienden.. Da er uka halvveis, og mangelen på søvn etter sen helg og tidlig opp et par dager slår inn.. Hardt å komme opp om morgenen, vanskelig å legge seg om kvelden. Nå har jeg akkurat tatt opp igjen kontakten med en fyr på Facebook som jeg festet en kveld med i sommer, hyggelig nok han, men klokka halv et når man skal opp syv? Det klinger ikke så bra i mitt eget skapnerdhode i alle fall.

Livet er ganske så bra om dagen, nettopp takket ja til ny sommerjobb, fått meg en plan om å flytte litt på meg (ikke ut av byen eller noe selvfølgelig), og jeg har vært og hilst på valpen i dag. Det må jeg si, valp virker ganske kjekt! Tror ikke jeg hadde klart å passe på en valp akkurat for tiden, men litt på sikt trengtes det ikke mer enn et par timer på Randaberg for å få lyst på en.

nå skal jeg lete frem dovendyrtøflene jeg fikk av broren min til jul, så blir det natta for denne gang. Håper innlegget blir godkjent av sjefen selv?

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på norske bloggkart!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Følg min blogg med bloglovin

my life in a nutshell

Det jeg likte best med å flytte til Stavanger, var å begynne helt på nytt. Jeg skulle bli bedre til å trene, ta mer ansvar og endelig være noe mer enn en Gunnerud. Var ganske lei av å være "søstera til ..." eller "Dattera til ...". Det har sine sider og jeg liker det jo kjempe godt, ikke misforstå meg der, men jeg har alltid gledet meg til at folk skulle forholde seg til meg som den jeg er, ikke fordi jeg står i relasjon med noen andre.

Tanken på at endelig skulle jeg kunne være meg uten at andre på forhånd trodde jeg var sånn eller sånn fordi "hun er jo søstera hans, så hun må jo syntes det er kult hun også". Nå har jeg bodd her et halvt år, og begynner å se at det kanskje var en ønskedrøm.
Man har bestandig en forestilling om hvordan andre er. Har du sett en person en gang, tror du du vet litt om personen. Og mens jeg har vært så opptatt av at alle skulle bli kjent med meg som nettopp meg, har jeg glemt alle som har vært rundt, de jeg ikke har snakket med, de jeg ikke har sluppet innpå meg. Jeg har tenkt at de kjente meg jo ikke, så hvorfor skulle de ha en forestilling om hvem jeg var?

Men det er ikke slik verden fungerer. De siste ukene har jeg gang på gang løpt rett inn i situasjoner der det at jeg er meg har gitt meg dilemmaer jeg virkelig ikke har ønsket å ta stilling til. Det at det forventes at jeg skal oppføre meg slik og slik, mene det ene eller andre og si ting på bestemte måter - det møter man visst samme hvor man er. Skal man trenge å bestandig nikke og smile pent for å lykkes her i verden?

Jeg liker å engasjere meg, jeg liker å vise at jeg duger til ting, jeg liker å hjelpe andre, jeg liker å skille meg ut, jeg liker å være sosial og jeg liker meg selv. Alt dette til tross, jeg trenger å kunne være litt usynlig innimellom, å kunne sette meg bakerst i rommet og oppleve at verden går videre likevel.

Mamma har prøvd å få meg til å prioritere i en evighet. Finne ut hva som er viktigst, og fokusere på det. Så hva er problemet? Hallo?
Nå skal jeg ordne tingene mine, begynner tross alt å bli litt eldre. Selv om jeg er en unge på innsiden er det å tide å bevise at jeg klarer det jeg setter meg fore - om ikke for noen andre, så i alle fall for meg selv.

ingen løsning takk

Det er en utbredt greie det at jenter misforståes til tide og utide. Virker som om det bare er to forskjellige verdner vi er oppdratt i. Jeg tror ikke akkurat at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, men at det er en viktig forskjell er jeg hellig overbevist om.. Eller.. jeg bør vel heller si, "jeg har lært". For mens noen krangler så det fyker har jeg stort sett vært veldig... eh.. konservativ.. når jeg kommer dit.

Jeg hater å avklare personlige problemer.
"Syntes du det er drit at oppvasken ikke ble tatt?
- Hvorfor gjør dere det bare ikke sånn i stedet? "

Jeg prøver ikke å finne en løsning på det jeg sliter med.
Jeg vil snakke om det.

Og vil vi ikke snakke om det, da kan du banne på at det er mye som egentlig vil ut. Venninna mi og jeg snakker i evigheter i telefonen. Ikke om de problemene vi vet er årsaken til at den andre ringte, men om alle små detaljer som har skjedd siden sist. For det er terapi uansett, bare det å åpne munnen, la ord om alt mulig flyte ut i det som for alle andre må høres ut som en konstant lydstrøm uten mening.

Det er en grunn til at mens jeg snakker med mamma sikkert fire timer i uka, kan det hende jeg sender tre meldinger med pappa. Gutter leter etter løsninger, jenter leter etter samtaleemner. Før jeg fikk mobilen min fikk jeg telefonforbud hjemme en ukes tid, etter å ha sittet konstant i telefonen med ei venninne i fem timer. Tre ganger på rad. Bare avbrutt av middag, kvelds og frokost.

Og jeg skjønner det godt, at gutter sliter med å forstå oss. Det er ikke til å forstå. Mens jeg kan mene førti ting med et ord, betyr "bra" nettopp "bra" for dem. Men men, er de glade nok i oss får de finne seg i det. For som jeg så i bokkafeen i dag: "vi skal ikke forstås, vi skal elskes" ;)

har jeg introdusert deg for katten min? Da Vinci er verdens særeste katt, livredd for mennesker, men fullstendig avhengig av oppmerksomhet. I dag har Linn og jeg og Da Vinci hatt filmkveld, og hun ble gal hvis hun ikke ble klappet på. Problemet er jo bare at hun ikke kan se at noen klapper på henne. Get my point here?

åh, jeg vet ikke om det er allergi eller om hun bare er veldig rørende, men her sitter jeg nå i alle fall og snufser :p

jeg har vel egentlig ikke ønsket dere god jul heller, men sjekk her:
http://www.smis.no/artikler/2007/desember/565/o_salige_jul.html

derpå

Jeg hadde ikke tenkt til å drikke i går jeg.
Jeg dro faktisk på byen bevisst uten alkohol og penger.
Skulle bare være litt sosial et par timer, fordi det er hyggelig.

Hvorfor blir man alltid full når man går ut sånn? Jeg mener, hvor kommer alkoholen fra? Aldri igjen, nå forblir jeg edru
- herfra til hele evigheten