Bilder fra Delhi #3 - Sightseeing-spots

Jeg gjorde mange utypiske turistting i Delhi, men er man på et nytt sted, så må man jo nesten bare gå på sight seeing også. Rundt i Delhi er det ekstremt mange ting man kan se, men det er alt for mange til å en gang tenke på å rekke alle. Midt under Indias største høytid var det også et poeng å klare å plukke ut viktige steder å se, samtidig som ikke dagene ble borte i kø. Som "utlending" i India koster billettene stort sett 25 til 50 ganger så mye som for en indisk statsborger, noe som i alle fall jeg syntes var litt urettferdig, helt til jeg forstod at det inkludert i prisen var en egen kø for utlendinger - som var kanskje en million ganger kortere enn den vanlige køen. 

I tillegg til sight-seeing i Delhi, var jeg jo veldig gira på å endelig få se Taj Mahal. Dessverre så det lenge ut til at jeg ikke kom til å rekke å se bygningen, fordi alt av kollektivtrafikk-billetter til Agra var utsolgt hele uken. Til slutt satt jeg lørdag kveld sammen med et par andre fra klassen og konspirerte meg frem til å lure dem med inn i en taxi som kjørte oss hele veien dit og tilbake. Noen ganger må man bare bestemme seg og dra før man rekker å tenke seg om. Jeg angret ikke et sekund. Dessuten koster en taxi tur på åtte timer i India 4000 rupee, noe som er ca 500 kroner - og deretter kan det også deles på alle som er i bilen. Vi kjørte fra Delhi klokken to om natten og kom frem klokken seks om morgenen på søndag. Det betød blant annet at vi måtte vente en time utenfor før det åpnet, men også at vi fikk se Taj Mahal i det solen stod opp. Herregud. Det var verdt det, for å sei det på den måden.

Dette er noen av stedene jeg besøkte:

The Red Fort:

Old Delhi:

Taj Mahal i soloppgang:

Nå har jeg det på teip! Uansett hvor jeg går i dette landet så stirrer folk på meg - eller enda verre: de snikfotograferer! Uah, etter noen måneder her, har ieg i alle fall begynt å prise meg lykkelig for at jeg ikke er kjendis.

Forsøk på å lage kult bilde til å legge ut på facebook. Fail.

India gate:

Parken utenfor India gate

Grunnen til at parken har blitt sin egen Spot, er jo selvsagt på grunn av alle de søte parene i tråbåtene, noe som kanskje er det mest kommersielle, men også nydeligste jeg har sett siden jeg kom. Åh, jeg elsker sånne klisje romantiske ting.

_____________

Denne helgen døde en av de store lederne i delstaten jeg bor i. Som resultat av det, sørget hele delstaten i flere dager. Butikkene var stengt, bussene gikk ikke, taxiene kom ikke...

En gutt på min alder skrev på Facebook-profilen sin at han syntes det var i meste laget at hele staten skulle settes på pause på grunn av et menneskes død på den måten. En jente likte oppdateringen hans. De er i fengsel begge to nå.


____________

Bilder fra Delhi #2 - Millioner av sjelefrender

Flere bilder fra denne sinnsyke byen, som jo mer jeg prater med folk om det, virker å ha etterlagt ulike inntrykk hos alle. For en by altså, så uendelig mange mennesker, rikdom, fattigdom, glede og fortvilelse overalt. En fantastisk by på mange måter, samtidig som det var veldig overveldende å være der. Bussene, metroene, rickshawene, de er stappfulle alle sammen - og det er selvsagt slik der som alle andre steder, at det er uendelig mange av dem når du ikke trenger dem, og ikke en eneste en når du faktisk vil ha tak i noen. 

Siden jeg bodde hjemme hos to venninner, fikk jeg jo et lite innblikk i det skikkelige Delhi-livet og ikke bare det jeg hadde klart å lese meg til på egenhånd. Det var fantastisk kjekt! De viste med bydeler og markeder jeg nok aldri hadde begitt meg ut på på egenhånd, og jeg var med på slakterier, bakerier og restauranter jeg aldri hadde gått inn på på egenhånd - for så å oppdage at det jo var fantastiske opplevelser rett bak dørene. 

Litt av en tur!

____________

Bilder fra Delhi #1 - Diwali

Jeg har tilbragt den siste uken i Delhi, en fantastisk uke fyllt med festival, sightseeing, venner og shopping - blant annet. Det er uendelig mange bilder å vise frem, og google syntes det ble for mange å laste opp på en gang. Derfor har jeg prøvd å sortere dem litt etter tema, og litt etter når de ble tatt. Første runde: bilder fra Diwali, en av de aller største festivalene i India. Jeg tilbragte dagene under festivalen hjemme hos to av jentene på internatet mitt: Radhika og Aparna - noe som var utrolig kjekt, jeg fikk bli med i tempel, jeg fikk spise hjemmelaget indisk festmat og jeg ble litt skremt ihjel av ungene som lekte med fyrverkeriene i hendene. For en fest!

 

Indiske søtsaker: 

Feiring og bønner:

____________

Hårkur for blonde piker i India - og kanskje hjemme også?

Siden jeg kom hit har håret mitt bare blitt tørrere og tørrere, uten at det har virket som om det var noe å gjøre med det. Jeg har lufttørket håret, skiftet shampoo, brukt leave-in kurer og det ene og det andre. Ingenting har fikset det. Før jeg nå for noen dager siden kjøpte noe som endelig ser ut til å gjøre en forskjell, eller om ikke annet så har det i alle fall en ellevill placeboeffekt. Håret mitt ser endelig litt nærmere likt ut som før.

Ulempen med India er altså at luften er veldig annerledes enn hjemme, noe som ser ut til å tvinge meg til å kjøpe flere hårprodukter - men fordelen er jo at det er veldig mye billigere å kjøpe dem her enn hjemme. Nå har jeg kjøpt denne hårkuren, og så langt er jeg veldig fornøyd i alle fall. Den taes i om kvelden, og vaskes ut morgenen etter. Ta-da: shiny og mindre pistrete hår, Just like that.Håret blir ikke kjempe klissete eller noe sånt, noe som gjør at det ikke går ut av håret og videre inn i sengetøyet eller noe. I like it.

______________

Jakten på den forsvunnede vesken

Jeg skrev jo for en stund siden om vesken min som ble ødelagt og hvor trist og forferdelig livet ble etter det. Det var på det tidspunktet jeg innså at jeg er et materialistisk vesen, men at jeg i motsetning til det vi lærer om materialistiske mennesker på skolen - så har altså den vesken i mange år fulgt med meg og gjort meg overfladisk lykkelig uten at jeg visste det. Så falt den fra hverandre, og siden har den tilbragt dagene ved siden av sengen min til irritasjon for alle bortsett fra meg, som syntes det er det minste jeg kan gjøre etter alle gledene og sorgens vi har delt sammen.

Jeg har brukt ukevis på å finne en ny. Eller, egentlig har jeg jo studert til de 18 eksamnene jeg har hatt på 20 dager, men jeg har tenkt at jeg skulle lete og prokrastinert på et nytt nivå over hvordan den nye vesken måtte bli. I går fant jeg den. Den er sort, enkel, stilren og kostet ikke så alt for mye. Den har plass til det meste, men ikke alt - noe som i tillegg til at den er skikkelig fin, etterlater et behov for å kjøpe en til når jeg skal på shopping i Delhi neste uke. Perfekt med andre ord.

Jeg ble litt motvillig dratt inn i en butikk kalt Accessorize (typisk indisk), og jeg så den og visste at vi var ment for hverandre. Det var ikke noe å lure på og med hjem ville jeg ha den. Så jeg kjøpte den - og var overmåtelig fornøyd.

Så begynner historien.

De siste to dagene har jeg nettopp hatt besøk her i Pune, av Nina og Maren -Nina fra jentekveldene hjemme i Stavanger og Maren som bodde med Nina i Kingston og bor i Stavanger og gikk på BI rett før meg. Det var vi som var på shopping, og det var vi som senere endte opp med å rase rundt i gatene i en Rickshaw på jakt etter en annen Rickshaw med en helt nyglemt veske i. Skikkelig "follow that car" øyeblikk, bare med trehjulte rickshawer i stedet.

Vi reiste fra kjøpesenteret og skulle spise på Hard Rock Cafe, da vi underveis fant ut at vi trengte en stopp på veien for å plukke opp enkelte ting til senere jentekvelds-lykke. I all ståheien ble posene flyttet på i alle retninger og vesken og jeg ble skilt ad uten at jeg la merke til det - før vi var ute av rickshawen igjen. Det var et litt sånn panikken brer seg i deg øyeblikk da vi skjønte hva som skjedde - samtidig som vi så den lille sorte og gule kulen bli mindre og mindre i horisonten. Vi løp litt halvhjertet etter, iden den allerede var flere kilometer unna, men det virket ikke som om det var noe håp - før en annne Rickshaw sjåfør plukket opp hva som skjedde og stilte til disposisjon.

Dam-tada-da! Vi råkjørte gjennom hele byen, gjennom trange gater og travle kryss i full fart - og mistet ham. Shit.

Vi endte med å hele veien tilbake til kjøpesenteret vi var på, hvor vi ble møtt av en hel gjeng med sjåfører som var kjempe gira på å hjelpe, og som alle mente han måtte dukke opp igjen der like etterpå. Og guess what? Det gjorde han! Fem minutter etter kom han tilbake og posen med vesken kom tilbake til sin ennå lykkeligere nye eier - meg. Snakker om eventyr.

Den rickshawsjåføren har antageligvis aldri fått så mye tips i sitt liv. Og antageligvis fortalte han litt av en historie i det han satte seg ved middagsbordet den kvelden. Historien om hvordan han kjørte byen rundt på tre blonde jenter på jakt etter en veske.

Jaja, han får bare fortelle. Jeg endte jo opp med å blogge om det jeg også.


__________

Dag XY

Dette kommer til å bli et av de litt for åpne og ærlige innleggene tror jeg. Jeg må bare få si på forhånd at jeg trives utrolig utrolig godt her, men det er jo ikke sånn at ting er super bra absolutt hele tiden. Så nå skal dere få høre litt om hva som kanskje er litt mer slitsomt en morsomt med å studere i India. Det landet som angivelig er det tyngste landet i verden å studere i. Eksamensperioden er i gang her nå, og hodet går litt i spinn. I dag hadde jeg den åttende eksamenen, noe som hjemme stort sett ville betydd at det var over for litt siden.

Her gjenstår det ni til til før det er over 10.november. Så akkurat nå vil jeg ikke akkurat argumentere imot den påstanden om at det er krevende å være student her. Det er litt sånn inn med hodet først og informasjonen du har pugget hengende etter. Fingrene krysset for at det du har rukket å pugge ikke blir forvekslet med den du skal ha halvannen time senere, eller den fra dagen før. Søvnmangelen sniker seg inn bak i nakken, sammen med det litt halvtapre smilet du sender i alle retninger sammen med lykkeønsker til de 1500 andre du møter på vei inn. Og for første gang i mitt liv kjennes det ut som om lykken faktisk kan være alfa omega når jeg entrer eksamenslokalet. Jeg har alltid vært godt forberedt til eksamen, eller i alle fall trygg på at jeg kunne nok til å svare noe skikkelig, uavhengig av hva de skulle finne på å spørre om. Nå kjenner jeg  pulsen presser litt i brystet de siste øyeblikkene før eksamensoppgaven legges foran meg. For det er bare ikke mulig å ha full oversikt over alt, ikke bare det, men oppgavene spør på en helt annen måte enn jeg er vant til hjemmefra,  noe som gjør at jeg alltid trenger litt mer tid bare på å analysere hva de egentlig er ute etter å få svar på, og hvordan jeg kan svare på en god måte.

Herregud, hva er det jeg har begitt meg ut på? Jeg kan ikke forstå at dette er hverdagen medstudentene mine har forholdt seg til i årevis. At de har holdt ut. For meg er det virkelig helt uforståelig at noen kan kreve så mye av studentene sine som skolene gjør her. Likevel er det noe med det at alle andre går igjennom akkurat det samme som deg. Det at alle andre også er helt utslitt, så lei av kantinematen at de ikke spiser nok, at de også bommet på utregningen som hadde vært kjempe enkel hadde du bare sovet nok... og så videre... det hjelper deg litt videre på veien. Vi gråter litt sammen, kaster eksamenspapirer i veggen og hjelper hverandre videre. For det er ikke tid til å bekymre seg for det som har skjedd. Man er nødt til å se videre frem mot den neste.

Den kortsiktige motivasjonen som holder meg oppreist akkurat nå er de 7 dagene med fri som venter i midten av november. Bare tanken på en natt uten noe som burde vært gjort bedre til dagen etter - det virker helt himmelsk. Jeg skal bli med romvenninnen min til Delhi og endelig endelig se noe av dette landet jeg har hørt så mye om, men som jeg egentlig ikke merker så mye til at jeg bor i. Vi skal feire Deewali - den største festivalen i India, vi skal spise foreldrelaget mat, og bare slappe av. Jeg er allerede i god gang med å planlegge alle stedene jeg vil se, bøkene jeg vil lese og de lange morgenene uten vekkerklokke.  Kanskje jeg til og med får tilgang på trådløst nett som slipper meg inn her, sånn at jeg kan få vist dere noen bilder? Hallo, luksus.

Jeg gleder meg veldig, men fy søren så misunnelig jeg er på de som skal hjem til foreldrene sine også. For første gang i mitt liv er jeg så langt unna hjemme at jeg ikke har råd til å reise hjem, og bare å vite akkurat det gjør det jo selvsagt en million ganger lettere å tenke på det i stedet for alle de kjekke tingene jeg kan gjøre her. Tenk at jeg ikke kanskje ikke skal feire jul i år, hvor trist er ikke det? Ingen ribbe, ingen gaveåpning med gjettelek, ingen famile, ingen snø! ææh.. det kommer jo til å være tretti grader her da, om ikke mer. Jeg vil hjem!

Det er mye å holde hodet opptatt med for tiden med andre ord. Det er ikke bare bare å bo så langt hjemmefra. Likevel er det innmari spennende. Jeg kjenner jeg forandrer meg litt hver dag, ting jeg syntes var skikkelig rart i begynnelsen, er i ferd med å bli til daglige vaner. Jeg begynner å forstå deler av det folk snakker om når de snakker Hindi og jeg kjenner at jeg får til ting på samme nivå som de rundt meg. Det er rett og slett ganske kult å merke på kroppen at man begynner å skli inn i en kultur fra den andre siden av jorden. Borte bra, men hjemme best - defintivt.

Men det er ikke så verst borte heller.
Når det kommer til stykket



__________________

Access denied

Til de av dere som lurer på hvorfor jeg ikke gir så mye lyd fra meg om dagen, så har jeg laget en liten kolasje  som dere kan kose dere med frem til jeg er ferdig med eksamnene 10.november - og igjen har tid til å komme meg ut av campus. 

______________