forviklinger på fjernt nivå

I min verden er ting stort sett skumle til det motsatte er bevist. Siden jeg var liten har jeg alltid fått høre hvordan folk alltid trodde jeg var veldig sjenert, frem til de ble kjent med meg. Egentlig har jeg aldri tenkt spesielt igjennom akkurat det. "Alle er vel litt sjenerte i begynnelsen"....

Problemet med meg er vel heller at når jeg blir trygg på noen, tar jeg det for gitt at det er greit å være åpen med vedkommende. Det har aldri slått meg at folk som blir kjent med meg, har noe annet i tankene enn at det er hyggelig. Greia er vel heller at jeg blir venner med folk, som den lille sjenerte eidsvollingen. Når den lille sjenerte eidsvollingen plutselig ikke er særlig sjenert lenger pleier det enten å føre meg inn i gode vennskap eller så er det ikke noe mer.

Er det ikke sånn det er da? Man blir kjent med folk, for så å finne ut om man trives i hverandres selskap. Det er ikke sånn lenger, som på barneskolen, at man er nødt til å komme overens. Jeg har hele veien bare tenkt at på vår alder gidder man ikke bruke tid på ting man skjønner ikke har noe for seg. Likevel har det ikke betydd at dersom man bruker tid på hverandre, er det nødvendigvis mer i det enn et ønske om vennskap.

Tipper 90% av de gode vennene jeg har hatt opp igjennom livet mitt har vært gutter. Derfor har jeg et ganske avslappet forhold til det å snakke med gutter, og jeg har aldri tenkt at det har betydd noe mer når jeg har snakket med en kompis enn ei venninne.

Nå sitter jeg med en av de mest forvirrende meldingene jeg har fått i innboksen min, og ærlig talt så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare en gang. Sendte en melding med bilde av et pepperkakehus, og fikk igjen at jeg var blitt for intim på SMS. Jeg mener... Hallo? Hvor intimt kan egentlig en bildemelding av et bakeverk bli? "åh, se på denne brune nonstopen, skjønner du hvor lyst jeg har på deg eller?"

Mæn ass, gi meg en stein jeg kan gjemme meg under! What to do and how to manage? Er det meg som har gått hus forbi et over et gammelt sjekketriks eller noe?

Check

Jasså du bussen, du trodde du kunne slå meg så lett?
Skal mer til enn bare å kjøre inn i meg for å få feie meg av banen.. Eller fotgjengerfeltet som man kaller det i Stavanger. Egentlig så ble jeg jo strengt talt feid av fotgjengerfeltet, det er jo ikke noen overdrivelse, men jeg står oppreist igjen. Fem timer på sykehus og uendelig mange røntgenbilder til tross, jeg lever ennå! Så kom ikke her :-) Ich bin uovervinnelig mein freund.

Ja, det stemmer, på tirsdag kom det en buss inn i meg fra siden. Du lurer kanskje litt å hva den hadde der å gjøre, og det gjør egentlig jeg og. Den hadde ikke tid til å stoppe og si hei etterpå en gang. Må nok lage en liste over ting jeg har gjort også.. "Bli påkjørt av en rutebuss? Check"

Følg med videre i hybel medusa! I neste episode: hvordan jeg ikke gjorde dumme ting på hytteturen til helgen...............

now what

du fikk rett igjen..
du hadde alltid rett du..
skulle ønske jeg kunne snakket med deg bare en siste gang, men vi sees jo ikke før jeg kommer opp til deg, eller ned, hvem vet hvor du endte etter alt det rare vi fant på en stund.. urettferdig at du reiste så tidlig..