Det er ikke ofte jeg er våken under soloppgangene om sommeren. Solen står jo opp rundt halv fem om dagen, men i og med at vi var på overlapping i helgen, hadde jeg fortsatt ikke funnet sengen da den fant sted i går. Jeg har aldri vært en sånn en som reiser opp på fjellet for å få den beste utsikten til den, men jeg begynner å skjønne hva folk ser i soloppgangene. Det er er et ganske vakkert syn, og den beviser så mye mer enn at det er i ferd med å bli morgen.
Jeg kunne ikke unngå å bli liggende å tenke på hvor vakker den er. Det sterke lyset som presser seg gjennom skyene og gir liv til en ny dag, samme hvor man befinner seg og hva man gjør. Den gir ikke mer lys til noen enn noen andre - og alle som vil kan nyte godt av den.
Jeg er utrolig glad i klisjeer. Gi meg en klisje, og jeg er solgt med en gang! Jeg elsker ordtak alle himler med øynene av - jo flere runder jo bedre. Og hva finnes det vel egentlig flere klisjeer om enn solen? Et av dem går noe sånt som at en hver soloppgang er en ny mulighet. Nå tviler jeg sterkt på at det kunne gått bra å starte fullstendig på nytt hver morgen. Jeg hadde blitt gal av å skulle gjøre alt annerledes hver eneste gang, men jeg liker å tenke at vi i alle fall har muligheten. Solen står opp uansett, og det er vårt eget ansvar å gjøre det meste ut av de dagene vi får.
De dagene virker ofte lange og vi bruker uendelig mange dager på å glede oss til andre. Ganske synd egentlig, for man aner ikke hvor mange dager det egentlig er i sitt eget menneskeliv. Da jeg så på soloppgangen i går ble jeg liggende og tenke på alle forandringene som skjer i livet mitt om dagen. Ingen forferdelig store forandringer, men likevel er det mye nytt å skulle vende seg til for tiden. Jeg gleder meg veldig til de neste dagene, og har jeg rett - får jeg se mange flere soloppganger de neste ukene.
_________
Andre blogginnlegg
No comments:
Post a Comment