Den store fikse-dagen

Det er mange avgjørelser som må taes denne uken. 15.april er den dagen hvor alle fristene går ut, og jeg har nesten ikke tellingen på hvor mange muligheter jeg må ta stilling til denne uken her. Jeg vet godt hva jeg vil bli når jeg blir stor, men jeg aner ikke hva jeg egentlig bør gjøre for å gjøre for å komme dit.

En stund innbilte jeg meg at jeg kunne gjøre hva som helst, men sånn er det jo heller ikke. Det skal karakterer, motivasjonsbrev og overbevisning til for å komme dit man vil, og jeg holder på å bli sprø av at det er så mange faktorer jeg ikke har kontroll over i tillegg. Nå er det heldigvis bare denne uken igjen, så er det opp til noen andre hvor det egentlig blir av meg til høsten. Hvis det blir av meg noe sted som helst.

Akkurat nå sitter jeg og skriver motivasjonsbrev for å få lov til å begynne på en hyggelig skole kalt BI, på master i politikk og økonomi. Det jeg kjenner til fra den skolen så langt er jo veldig bra så nå håper jeg de vil ha meg. BI har noen utrolig spennende utvekslingsmuligheter på masternivå, så jeg tror ikke det hadde blitt så verst. Jeg er litt spent på hvordan det er å få råd til en leilighet som er stor nok for en ung frøken og en mops i Oslo, men jeg håper på det beste.

Midt mellom alle de ulike valgene, sitter jeg og lager system ut av noe av det som jeg kan få kontroll på akkurat nå: reiseregningene for den siste måneden. Schjerve, som er økonomiansvarlig i sentralstyret, skal få verdens hyggeligste påskehilsen for å si det sånn. Det er en ganske heftig bunke med kvitteringer å gå igjennom.

Lurer på om det kommer til å være sånn for alltid? Kvitteringer på t-bane... kvitteringer for flytog...mat mens vi ventet på neste møte... Jeg skjønner godt at voksne mennesker får seg regnskapsførere når jeg sitter med dette, for det er er litt av en jobb. Forhåpentligvis får jeg tilbakebetalt noen penger ved å gjøre det da, Schjerve er ganske hyggelig sånn.

____________