Det glade hundeliv

I dag var Nina og jeg ute og gikk tur med Leif og puddelen Mozart. Egentlig bare en vanlig luftetur, hadde det ikke vært for at det ble med et kamera på veien. Kamera + tur betyr fotosession, og modellene var selvsagt hundene. Om de nå enn var litt motvillige til tider.

Mozart midt i et flott svev

"Vent på meg!"

"Greit at du kanskje er en krokodille, men jeg er faktisk mops"

Ganske herlig han her, eller hva?

Det er viktig å belønne godt, men enkelte hadde litt lett for å føle seg glemt også...

____________

Jeg er på Karmøy!

Denne høsten er alle eksamensppgavene våre innleveringsoppgaver, fristen er i desember, men vi vet allerede hva vi må svare på. Derfor bestemte Helene og jeg oss for å begynne allerede nå. Vi har valgt å skrive om noen organisasjoner i Karmøy og omegn, sånn at vi virkelig kommer oss ut av hiene våre i Stavanger. For det er faktisk utrolig vanskelig å ha skikkelig effektive dager når man jobber hjemme i sofaen. Samtidig kommer jo Helene fra Karmøy, så vi fikk litt drahjelp gjennom gamle kjente av henne - OG vi fikk være på besøk hjemme hos Helene hvor de har verdens deiligste arbeidsplass:

Ikke verst å jobbe med denne utsikten eller hva?

 

Det noteres flittig, bare se hvor flinke vi var:

Markedsplanen vår i notatform!

Det er viktig med påfyll!

Dagen har vært utrolig effektiv! På denne ene dagen har vi forberedt oss til tre store oppgaver, fått oppdragsgivere, snevret inn temaet, fått godkjent gruppe til undersøkelser og startet med notatene. Nå gjenstår bare resten, og fortsetter det sånn som dette tror jeg vi kommer til å klare oss skikkelig bra!

Til den ene oppgaven vår hadde vi et intervju i Haugesund, og den ene butikken der hadde verdens kuleste dør. Er døren stengt? Javel, hva tror du det kommer av???

__________

Linjefest på BI

Da jeg begynte på BI her i Stavanger, ble jeg kjent med utrolig mange studenter bare i fadderuken. Det var mye kule folk, men etter kort tid viste det seg at de aller fleste jeg kjente gikk økonomi eller eiendomsmegling. Fadderuken på BI er jo lagt opp slik at man skal bli kjent med alle uansett hvilken linje man går på og det fungerer veldig godt.

Likevel savnet jeg det å bli kjent med klassen min, og ikke minst studenter som hadde gått det samme som meg før. Derfor tok jeg initiativ til å arrangere fester for hver linje et par uker etter fadderukene i år. Det vil si at de gikk av stabelen forrige helg og denne. Vi fikk støtte av SiS til å kjøpe inn mat, og hadde en fest for eiendomsmeglerne, en for markedsførerne og en for økonomistudentene. Med 550 studenter på hele BI, visste vi ikke helt hvor mange vi kunne forvente at kom, og det var litt varierende oppmøte på de ulike festene. Alt i alt var det god stemning likevel, og jeg håper de fleste hadde det like kjekt som meg. Ikke bare ble det gode fester av det, men jeg har også nok kinamat med meg hjem til å overleve i ukesvis!

Det beste med det å arrangere tre fester for tre ulike gjenger med studenter, er at man får jo være med på alle sammen. Her er et lite utvalg bilder av det som foregikk:

Det er i studie-fri-tiden de gode samtalene finner sted. Og de gode dansene, ikke minst!

Mh! Jeg får vann i munnen bare av å se på det

Det obligatoriske selvportrettet i det jeg er i vei i seng... De pleier egentlig å bli slettet umiddelbart, men dette fikk bli med. Rart med det, hvordan antallet bilder av en selv øker med mengden alkohol man har på innsiden.

_________

Siste rest av sommer

Jeg vet ikke om det kalles sommer når det er september, men de siste dagene har været vært helt fantastisk. Det er varmt ute, sola skinner og man kan gå lettere kledd enn vi har gjort store deler av sommeren. Om å gjøre å nyte den solen vi får tenkte vi, og vendte nesa mot Bore-stranden. Det er antageligvis den fineste plassen jeg vet om, og vi trasket rundt i timesvis. Helt herlig!

Innimellom lurer jeg på om det er en mops eller sel vi egentlig har...

Vannet var bittelitt kaldt, men det er jo høst, man må vasse mens man har muligheten..

___________

God morgen, du!

Hvorfor sove alene, når man kan våkne opp med disse to?

__________

Jeg er i antioksidanthimmelen!

Det er kanskje ikke så mye blåbær å finne i skogen i år, men i butikkene finnes det massevis, og det holder lenge for meg. Akkurat nå er jeg ganske hekta på smaken, og når jeg har sånne perioder smaker nesten alt godt så lenge det kan serveres med blåbær. Det går mye i youghurt med blåbær, cottage cheeese med blåbær, pannekaker og blåbær... Inneholder maten blåbær, har jeg egentlig fått det jeg trenger, så det skal ikke mye til for å gjøre meg lykkelig for tiden kan du si. Og hvem kan egentlig klandre meg, det ser utrolig fristende ut, gjør det ikke?

Hvis du ikke har noe å gjøre, er du hjertelig velkommen til et lite blåbær-gilde her hos meg.
Alt du trenger å ta med er.. blåbær?

________

Gi meg 28.000 kroner er du snill

To ganger i året svir det ganske heftig å være BI-student, en av de gangene var når jeg åpnet postkassen i dag. Det er ganske sykt å se kontoen tappes for nesten tretti tusen kroner på en gang. Nå sitter jeg her og skriver inn kid-nummeret på et beløp jeg nesten kunne reist jorden rundt for, eller i alle fall en måneds tid til USA. Likevel er jeg ganske overbevist om at det er verdt det til slutt. Krysser fingrene for det!

Eventuell sponsing taes imot med takk

___________

Fascinert av Leif..

Noen ganger blir jeg veldig fascinert av den lille firbente kompisen min. Hvordan har det seg for eksempel at Leif - på en kilometers avstand kan skjønne at den ene av disse er en hund, og den andre er en katt?

Han er nødt til å være smartere enn han ser ut til å være, eller hva?

___________

Lange dager

Skolen har endelig begynt igjen, og ja, jeg mener det når jeg sier endelig. Det blir så mye mer struktur på ting når man må opp og på forelesning. Dessuten har vi fått en ny og fantastisk foreleser denne høsten, noe som gjør at jeg ser desto lysere på tiden som kommer. Pensumbøkene er kjøpt inn, penalet er fylt opp, stipendet har endelig kommet inn. Dagene flyr forbi, og akkurat nå har jeg egentlig ganske mye å blogge om, men lite tålmodighet til å sette meg ned å skrive. Det er så mye spennende som skjer, at jeg stort sett heller kaster meg ut i dem, enn å sette meg ned på sofaen. Heldigvis er det helg nå, så jeg får pustet litt ut. Og slikt.

Det nærmer seg bursdagen min og min herlige kjæreste har bestilt ferietur til oss den helgen. Turen ser ut til å gå til London, og jeg gleder meg veldig! Morten har vært en del i London før, og ser ut til å kjenne en ganske annen side av byen enn meg. Kanskje ikke så vanskelig med tanke på at det jeg kan best er å finne handlegater, mens Morten jo er ..en mann.. Visse interessekonflikter der, eller i alle fall veldig ulike interesser.

Akkurat nå sitter jeg og knoter med en Power Point-presentasjon på jobb. Det er ikke en eneste besøkende på museumet her nå. Da er det ikke spesielt mye å sette fingrene i når klokken er langt over vanlig stengetid - på en fredag. Presentasjonen skal jeg holde på Nasjonalt Styreforum i Drammen om noen uker. Det tror jeg blir skikkelig spennende.

På NSF kommer styremedlemmene fra alle de regionale BI-skolene sammen og læres opp i vervene sine, utveksler erfaringer og har en god porsjon moro i tillegg. Jeg har vært mye i Drammen tidligere, men jeg har aldri egentlig vært i Drammen så jeg er veldig spent på hvordan det blir også. Dersom noen har noen tips til ting man bør få med seg er det bare å komme med dem!

Mye spenning i dette innlegget, men det får heller være.
Bloggen er jo tross alt min...

__________

Fadderuken del 2

Dag to i fadderuken er over, og mens jeg skriver dette holder jeg på å sovne. Er helt utslitt og jeg har vært edru i kveld. Vi skysset alle førsteklassingene ut til Sandnes - det var god stemning, men kanskje litt dyr pils i lengden for en gjeng uskyldige studenter.

På Actionball har de masse ulike ballspillaktiviteter, og både utendørs og innendørs sandvolleyballbaner. Vi var ikke så verst heldige med været, og det var sinnsykt deilig med en aktivitet som ikke først og fremst dreide seg om å drikke mest mulig. Selv om mange drakk litt også da selvfølgelig.

Happy days i fadderuken til BI Stavanger med andre ord. Er du ikke med, får du heller sitte og glede deg til neste år =)


_________

Fadderuken del 1

Ny uke,
Nytt skoleår,
Nye muligheter...

Jeg sitter her nå, og første dag av skoleåret 2010/2011 er over. Det har vært en spennende dag, fadderuken er igang - en fadderuke jeg virkelig har troen på. Det har vært temafest på kroa i dag, og herregud så kjekt det var. For første gang har jeg beveget meg rundt i BIS Sentralstyret-klær, og folk har stoppet opp og pratet med meg om alt mulig. Det er litt merkelig, men samtidig utrolig kult å merke at det finnes mennesker som legger merke til hvilken jobb man legger ned i noe, uten at man egentlig har hilst på dem personlig. Må innrømme at gnisten for en sånn jobb blir tent mer for hver gang jeg hilser på nye mennesker nå.

Det er et nytt skoleår, men det føles som om det var i går jeg satt og leste til eksamen. Hvor ble det egentlig av denne sommeren? Når noen spør meg hva jeg har brukt den til, klarer jeg ikke helt å sette fingeren på det. Jeg har hverken tjent spesielt mye penger, reist spesielt mange kule steder, eller opplevd noe særlig varme. Likevel har den da vært ganske bra? Jeg har vært i Berlin med Morten, i London et døgn, på hyttetur med folkehøyskole-folkene mine, hjemme og hilst på gamle kjente, jeg har klart å betale regningene som har dukket opp (herregud, hvordan klarer egentlig studenter å ta skikkelig sommerferie og likevel betale husleie, tvlisens, strømregninger og mat uten å jobbe?? Kan ikkw huske å ha hatt ordentlig fri i sommerferien siden ungdomsskolen...)

I dag var det altså kick-off til fadderuka, og det må jeg bare få si: jeg er utrolig imponert over programmet de har mekket sammen disse to fantastiske menneskene som har ansvaret for fadderuken på BI Stavanger. I det jeg skal ikle meg selv bastskjørt og kokosnøtter i morgen ettermiddag skal jeg ikke røpe for mye; men går du ikke på BI får du vær så god å vurdere det.
I love this!

Vi er alle glade i noen skikkelig go`bilder, er vi ikke?



___________

Sommerferiedagen

Herregud for en herlig dag!

Solen har kanskje ikke skint hele dagen, men bortsett fra det har ikke denne dagen vært langt fra perfekt. Dagen har vært fyllt med English breakfast, bringebær- og ripsplukking, kafèbesøk, trening og brownies med kjæresten min. Det er ikke særlig mange flere dager uten planer igjen denne sommeren, men blir de like bra som denne - kan jeg med hånden på hjertet si at sommeren har vært bra likevel.

Her har dere noen små glimt fra dagen:

Nina hadde fantastisk mye god mat i huset, så vi disket sammen en vidunderlig frokost!

- English style!

Vi har plukket masse masse bær!

Og vi fikk hjelp av Leif...

Det kan hende dere har lagt merke til tunga, men hallo...?
Ikke en gang jeg visste at den er så lang som dette!

Ripsplukking og trillebårkjøring

Endelig har jeg fått litt sommerstemning jeg også! Det skal egentlig ikke så mye til, bare man legger godviljen til. Hvis man lener seg bakover, går dagene utrolig fort. Bruker man litt tid på å gjøre dagen skikkelig bra, får man noe helt fantastisk tilbake.

I morgen skal jeg på intervju på BI. Ønsk meg lykke til!


__________

Ovnsbakt laks med pesto

Det er tross alt Glamat festival for tiden, så jeg tenkte det var en god anledning til å komme med en ny matoppskrift. Nå er jo ikke jeg noen gourmet-kokk, men jeg syntes alltid det er kjekt med noen nye tips, så her kommer ukens hit: 

Ovnsbakt laks med pesto

Dette trenger du:

1 eller 2 laksefileter pr person

1 glass pesto

Diverse grønnsaker
- vi brukte squash, paprika, sjampinjong og løk

Slik gjør du det:

Ha olivenolje, litt forskjellig krydder i bunnen av en ildfast form.

Sett ovnen på 225 grader.

Skjær opp grønnsaker i passe biter, jo større du lar dem være, jo mer fuktighet holder seg i dem

Laksefiletene skal stå i ovnen i 40 minutter hvis de er frosne, 25 minutter hvis de allerede er tint. Er laksen tint, kan du ha grønnsakene i formen samtidig med laksen, men skal laksen stå i førti minutter bør du ta i grønnsakene når det er ca 25 minutter igjen, ellers blir de veeeldig myke - det kan vi ikke ha noe av. Sjampinjong kan godt være i ovnen i 40 minutter, så de kan bare bli med fra begynnelsen av.

Legg pesto på toppen av fisken og grønnsakene før du setter det i ovnen, da går smaken skikkelig inn i dem. Og ja: varm pesto er kjempe godt. Hilsen pesto-elskeren.

Ble du sulten eller? Nina virket i alle fall fornøyd

_________

Så du vet hvem jeg er altså?

Noe av det verste jeg vet er når folk jeg ikke kjenner plutselig har "funnet ut hvordan jeg er". Noen ganger skal det bare et par setninger til før folk vet hvem du er, hvordan du tenker, hva du syntes er morsomt og hvilke verdier du har. Jeg har en tendens til å ikke tenke lenger, enn til at jeg gjør det jeg er komfortabel med der og da. Og det er slik det egentlig skal være, er det ikke det da?

Innimellom blir det faktisk et problem at dersom man er seg selv, er det alltid noen som har en mening om det, noen som oppfatter det annerledes enn en gjør selv. Med mindre man alltid er helt politisk korrekt, er det alltid noen som tolker det en gjør eller sier negativt. Vi kan være så utrolig forutintatte. - For hvem er vi egentlig som kan anta at vi vet alt om noen? Og hva vet vi egentlig om noen ut fra et par detaljer? Hvordan noen er kledd eller en uheldig kommentar kan for mange jeg kjenner være mer enn nok til å gå ut fra hvordan vedkommende er. Jeg håper virkelig ikke jeg legger igjen noe inntrykk hos noen om at jeg vet hvem de er, for jeg vet at det er så mye mer ved mennesker enn det man ser.

Jeg møter stadig på ulike holdninger når folk finner ut at jeg er interessert i politikk - alle skal skyte inn et eller annet om hvorvidt de er enige med meg, hva de tenker om det, eller diskutere det. Og ja, jeg mener faktisk at det er kjempe spennende! Ofte kan jeg diskutere et tema i timesvis og være like engasjert i etterkant. Likevel er jeg ikke en gjennomsyret politiker, og jeg syntes ikke det er morsomt når noen går ut fra at fordi jeg mener noe, er jeg garantert sånn eller sånn. Det er mange flere sider ved meg enn politikk, og har du ikke sett dem, har du faktisk ikke noe grunnlag for å vite hvordan jeg fungerer. Det hender stadig vekk at noen bryter av en diskusjon med setninger som "ja, men du tar feil, fordi du er politiker". Da kan du banne på at jeg er halvveis opp i taket før de er ferdige med å si det. Problemet mitt med mennesker jeg ikke kjenner, er at jeg syntes det er kjempe vanskelig å si ifra dersom det er noe jeg er ukomfortabel med. Dersom det er noen som ikke tar hintet om at jeg ikke liker det de sier, tar det ofte litt tid før jeg klarer å sette ned foten. Ganske rart kanskje, siden jeg enkelt kunne gått opp til en politiker og sagt rett ut hvor uenig jeg er med noe som betyr noe for meg. Ting er så mye vanskeligere når det føles personlig.

Jeg syntes det er helt forferdelig når jeg møter nye mennesker og de spøker med rasisme, terrorisme eller forteller meg jødevitser - for så å forvente at jeg skal le. Samme hvordan de ser ut, eller hvilken religion de har, er jeg aldri komfortabel med å le av slikt første gangen jeg snakker med noen, ikke senere heller for den sakens skyld. Hva i all verden får deg til å tro at jeg syntes det er morsomt? Ser jeg sånn ut? Det er greit at noe er ment ironisk, og jeg elsker ironi, men noen ting er bare ikke morsomt å spøke med. Uansett; Selv om jeg syntes situasjonen er helt forferdelig, går jeg ikke rundt og tror det er fæle fæle mennesker allikevel.

Hvis du av en eller annen grunn leser dette, så gjør meg en tjeneste og tenk på deg selv neste gang du er ute blant noen. Viser du noen gang hele sjelen din første gang du møter noen? Hvis ikke, er det ganske urettferdig å forvente noe annet av noen andre. Man ender ofte opp med helt andre mennesker rundt seg enn man forventer og graver man litt dypere inn i noen, finner man alltid noe man er enige om, eller har til felles. Finner man det, skal det ofte ikke så mye til før man har det hyggelig sammen likevel.


___________

Å være en av dem om ikke kan gå ut om sommeren...

Alle liker sommeren.
Alle vil ut og slikke sol om sommeren.
Alle ligger i gresset og slapper av om sommeren.

men ikke jeg - for jeg ligger inne og klør meg i øynene i timesvis og får ikke sove om natten - hvis jeg så mye som tenker på å legge meg ned i gresset.  Det er utrolig frustrerende å være den som ikke kan være med, på grunn av noe ingen forstår, med mindre de har det på samme måten selv. Det går helt fint å være på jobb, det er ikke noe problem å fungere, det er alt det kjekke man gjør om sommeren som ender i smertefulle timer i etterkant. Man skal kanskje ikke spøke med allergier, men det går ikke an å komme seg gjennom disse dagene uten litt galgenhumor. Det er grunnen til at jeg har funnet frem denne lille listen jeg laget for noen år siden:

Fordeler med pollenallergi:
- man kan sove så lenge man vil uten dårlig samvittighet
- allergimedisin gjør at man fortere blir i ..godt humør.. på byen
- selv det at det blir høst er en positiv ting
- man får mye tid til å ligge og se på kjæresten sin i senga
- man trenger ikke bekymre seg for bikinisesongen, for man skal være inne uansett
- folk syntes du ser godt ut hvis du ikke har rennende øyne
- hvis man ikke har lyst til å gjøre noe, trenger man ikke finne på en unnskyldning, for hei, man kunne ikke blitt med om man ville heller..
- man får sett masse filmer man burde ha sett for lengst
- man kan lese gode bøker
- det er lov å reise til syden selv om det er varmt hjemme
- å klø seg i øynene blir like deilig som en dag på spa
- man kan spise masse trøstemat uten at noen sier noe
- man har til enhver tid oversikt over alt som skjer i verden
- man har tid til å finne nye kanaler på TVen man ikke visste man hadde
- kontakter gjenopptas på facebook
- derfor er det også alltid nye notifications når man logger seg inn
- man kan se alle de gode filmene som kommer på kino som alle andre går glipp av


________

De små tingene betyr mye

I dag stod jeg opp tidlig og laget jeg meg en skikkelig bra lunsj til å ha med på jobb. Salat, yougurth, nøtter - åh, det var et vakkert syn. Så: til min store forferdelse ble hele lunsjen stående på benken hjemme da jeg dro på jobb. Det var ganske trist da jeg åpnet vesken på jobb og skjønte at det var alt for lite oppi den. Til min o´ store lykke kom Morten seilende inn døren med lunsjen i hendene:

Har jeg verdens beste kjæreste eller hva?

_______

Denne bloggeren har tatt sommerferie

I anledningen fint vær og god grillmat blir det rolige tider her inne frem til.. tja.. august omtrent?





_________