jeg bare lurer

Er det sånn at det finnes en person der ute vi bare er ment å ende opp med? En vi vet innerst inne at er riktig for seg? Tror alle på en måte har en person de aldri helt kommer over. En som gjør at det kiler i magen bare det spretter opp en melding om at vedkommende logger seg på MSN, en som blir blokket, slettet, lagt til igjen på utallige nettsteder, telefonliste og andre ulike kontaktsteder.
Min er det ikke sjanse for at det ordner seg med, jeg vet det kjempe godt, og sier det til meg selv hele tiden. Likevel fortsetter en liten del av meg å lage bittesmå forhåpninger, en liten kribling som irriterende nok dukker opp hver gang den finner en ny mulighet. "Åh, han snakker til meg i fylla, dette kommer til å ordne seg" "oi, en melding, nå skjer det" "han SÅ på meg, iiiiik".. Hvor dum går det an å bli egentlig? jeg bor i bitte lille Eidsvoll, det er umulig å ikke omgås hverandre, det trenger IKKE bety at han er keen bare fordi han tilfeldigvis støter på deg på butikken. Seriøst, hvorfor finnes det ikke en knapp man kan skru av? Kommer til å bli gal snart.
Skulle ønske det var som i the Sims, der kommer det grønne piler over de det gjelder. Det kunne kommet en pil over den det var meningen at du skulle bli sammen med, den pilen kunne løst alle problemer! "Hei se her, han står rett bak deg. Det er han blir lykkelig med"

Finnes det noen garanti på at det ordner seg til slutt da? Nei, det er folk som dør alene. Folk som aldri treffer den de bør finne, og lever hele livet i uvitenhet om hva de går glipp av. Jeg er ikke en av de som ikke unner andre å være lykkelige, jeg syntes det er kjempe koselig å se folk finne hverandre, ærlig talt er det jo den eneste kjærligheten jeg ser noe til om dagen. Skulle bare ønske jeg fikk oppleve det jeg også. At jeg fikk et lite hint om at det kommer, at etter hvert kommer det til å skje.

Kjære blogg
Ja, jeg har en litt deppa dag,
det er bra ingen leser bloggen min