octoberdowner

er det sånn at alle blir deppa i oktober?

Ligger her og lurer, hva i all verden er det jeg driver med? Hvorfor er det sånn at jeg aldri gjør det jeg vil aller mest? Jeg bare slår meg til ro med det jeg har, selv om det jeg vil egentlig ikke er så langt unna som jeg skal ha det til. Klokka er to, det er natt til tirsdag og vanligvis hadde jeg snorket i flere timer allerede på dette tidspunktet. De siste dagene derimot, har jeg ligget og vridd meg i timesvis - uten så mye som et tungt øyelokk.

Venninna mi har nettopp reist til Afrika for et år. Herregud - som jeg beundrer henne. Kunne ønske jeg turte å gjøre det samme, turte å bevege meg litt lenger ut i livet enn bare til kanter jeg kjenner og er trygg. At jeg turte å gjøre noe, bare fordi jeg ville, ikke fordi det er det som forventes av meg.

Jeg har det jo bedre enn sikkert nitti prosent av verdens befolkning, jeg har foreldre som er glade i meg, tak over hodet, har fått meg jobb, er blitt valgt til styremedlem i RUH, har en som ligger og tenker på meg, gode venninner og egentlig alt man kan ønske seg. Likevel er jeg så egoistisk at jeg ligger her og ønsker meg mer. Og det jeg drømmer om, det er det søren meg bare opp til undertegnede å oppnå. Det er ikke synd på meg - what so ever - for hadde jeg ikke vært så sinnsykt redd for forandringer, for "tenkomhvisomatte", kunne jeg antagelig vært der allerede.

Så at jeg syntes det er rart at folk ikke forstår seg på meg, det er jo egentlig det rareste av alt, for jeg forstår meg ikke selv en gang.