Det er Gandhis bursdag i dag, og for første gang på tre uker har jeg en forelesningsfri dag. Jeg har hatt alle mulige planer klare for hva jeg skulle bruke denne dagen på i en evighet, men nå som den har kommet har jeg visst endt opp med å bruke hele formiddagen foran PCen likevel. Man blir nesten litt apatisk når det kommer et rolig øyeblikk her. Kroppen og hodet tror nesten ikke på at det er sant.
I tillegg har Gandhi, som det ellers virker som var en forholdsvis fredfylt og likevel effektiv fyr, forsikret seg om at absolutt alt er stengt til ære for ham. Det er helt ærlig verre enn første påskedag hjemme. Treningssenteret og svømmehallen er stengt, kiosken er stengt, bussen til byen har fri og til og med biblioteket er stengt for dagen. Så det er liksom ikke overveldende mange muligheter til å komme seg rundt og ta igjen det tapte.
I morgen har vi en eksamen og to presentasjoner, så det er jo nok å gjøre likevel. Og ikke nok med deg, la meg få presentere, trikset å snik-mopsifisere enhver presentasjon:
Livets små gleder har kanskje aldri vært så gledesfylt før.
I tillegg til prøven og presentasjonene i morgen, bruker jeg dagen på i alle fall å komme litt i forkant av det som venter de neste to ukene også. Her er listen over hva som kommer av eksamener i oktober:
Alt av studieteknikker, motivasjonstips og lignende taes for øyeblikket imot med takk. For å si det sånn. Men stemningen er god. Det er mye å glede seg over også, som at jeg husket å ta med Bergansjakken min hit, og at mamma har sendt meg makrell i tomat. De to tingene gjør at jeg kan 1: gå ut litt oftere enn de andre her når det regner som verst og 2) At jeg strengt tatt har alt jeg trenger for å være lykkelig inne også.
Tilbake til arbeidet. Herfra går det bare fremover.
________________
No comments:
Post a Comment