12.august. Det er mindre enn en måned igjen. Mindre enn en måned til jeg er nødt til å være ferdig. Ferdig med masteroppgaven min. Den oppgaven som for øyeblikket virker så uendelig langt unna å bli ferdig om en måned, at jeg vurderer å bare flytte til en øde øy og ikke komme tilbake igjen. Det ville for så vidt løst mange andre bekymringer også, som det faktum at jeg sikkert har bidratt til å hugge en hel skog i prosessen med å skrive ut artikler, eller det at jeg jo egentlig ikke aner hva det siste året med skriving egentlig har ført til, etter at jeg i dag - igjen - leste en artikkel med et helt nytt perspektiv jeg var fullstendig enig i. Dessverre var det perspektiver spesielt uenig i det aller meste jeg har lest til nå. Som vanlig. På`n igjen.
På den andre siden er det etter hvert en del ting jeg ikke bekymrer meg for lenger. Jeg er for eksempel ikke lenger i tvil om hvorvidt jeg er blitt avhengig av kaffe, etter at jeg tok meg selv i å vurdere å løpe til butikken 5 kilometer unna, for å kjøpe ny dose, heller enn å bare åpne en av pakkene i skuffen tre meter unna. Det kunne jo uansett være greit å få ut noe av den energien som hadde bygget seg opp fra de syv andre koppene jeg hadde drukket tidligere. Det er, helt ærlig, ganske sannsynlig at jeg må sendes på koffein-rehab når jeg har levert. Jeg er heller ikke bekymret for hvorvidt det er et behov for å vaske hyllene i kjøleskapet, siden jeg allerede har tatt meg av det to ganger de siste to ukene. For ikke å nevne at jeg ikke lenger trenger å lure på hvordan jeg skal bruke den første lønnen min, etter at jeg har satt opp verdens nydeligste budsjett i Excel, en helt nødvendig ting å ta seg av selvfølgelig, sånn... hva blir det? tre måneder før den lønna faktisk kommer inn på kontoen min. Det er godt å få gjort det liksom.
Jeg har rett og slett blitt en handlingens kvinne denne våren og sommeren. Alt som ikke er master gjøres umiddelbart, og med den største selvfølgelighet. Jeg har perfeksjonert kunsten å lage egne knekkebrød, grovt brød, ostekake, kjøttboller... Og ja, det har faktisk skjedd flere ganger at jeg har fått en sånn "ut av meg sjæl opplevelse" hvor jeg virkelig har trodd at jeg satt og leste korrektur på oppgaven min, men i virkeligheten stod med en JIF-sprayflaske i hånden og vasket noe, eller leste noe utrolig spennende om... jeg vet ikke; effekten av å trene med bildekk hengende på slep?
Redd meg nå.
På en øde øy ville jeg dessuten vært i stand til å gå ut og nyte det uendelig fine været som helt sikkert ikke bare ville vært rett utenfor vinduet jeg sitter og ser ut av akkurat nå, men også der. Jeg skjønner ikke hva jeg tenkte på, da jeg søkte meg inn på en master hvor sommersemesteret er tiden hvor man skal skrive oppgave. Det kjennes ut som den minst gjennomtenkte avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv. Jo, takk, det kan hende jeg også skjønner at den sikkert ikke er det, men det kjennes sånn ut akkurat nå. For hver eneste gang jeg logger meg på Facebook, eller leser "nyt finværet nå" på forsiden av en eller annen nettavis, blir det litt vanskeligere å sitte her og tenke at jeg får mer igjen for å skrive, enn å legge meg ute i solen.
Den fineste sommeren i manns minne og jeg sitter inne. Med dette kaoset her:
12.august.
Det er ikke lenge igjen.
Måtte gudene, og uværet være med meg.
_____________
No comments:
Post a Comment