Noe av det beste jeg vet når jeg er stressa, er å sette meg ned med et ullteppe og en god bok. Likevel blir jeg alltid frustrert når jeg er halvveis i boken og ikke har fått noe ut av den. Derfor pleier jeg å lese bøker som noen jeg liker godt har anbefalt meg. På den måten tenker jeg at jeg øker sannsynligheten for at jeg liker bøkene jeg åpner også, samtidig som jeg får helt ny input til hva det kan være verdt å lese. Derfor tenkte jeg å komme med noen anbefalinger til bøker du kanskje / kanskje ikke har hørt om før, til noe jeg jo har vært så heldig å lære litt om etterhvert; indisk litteratur. Vær så god, her kommer min uferdige liste om:
Gode bøker man kan lære litt om India fra:
Gode bøker man kan lære litt om India fra:
_________________________
God of Small Things fikk jeg anbefalt flere år før jeg flyttet til India, og selv om den er utrolig trist og tragisk gir den et fantastisk innblikk i livet som fattig i Sør-India. Denne boken er kanskje den jeg vil anbefale aller først for alle som vil oppholde seg i India over lenger tid.
Boken handler om en familie som forsøker alt for å holde famileæren ved like, noe som jo selvfølgelig gjør ting enda verre for hvert steg de tar. Boken gir også en liten smak av hvor sterkt kastesytemet i India står, eller i alle fall har stått, noe som gjør at boken har lagt igjen et inntrykk hos alle jeg kjenner som har lest den. Et definitivt must for de som liker realismen, men det er ikke akkurat noen happy ending, for dem som liker sånt.
_________________________
Boken handler om en mann som hele livet drømmer om et bedre liv, og hvordan han sakte, men likevel usikkert jobber seg mot dette, på tross av alle problemene han møter underveis. Med en litt indisk holdning om at det som skjer, det skjer, får han et innblikk i hvordan de rike lever og tråkker på dem rundt seg, noe som etterhvert gjør det uimotståelig for ham å ikke la seg friste. The White Tiger ble jeg anbefalt å lese av onkelen min før jeg reiste, og som med alt han anbefaler er også denne noe som underholder og legger igjen et inntrykk. Hvorvidt historien ender godt, avhenger av akkurat hvem du spør.
_________________________
Life of Pi er en helt fantastisk bok, uavhengig av om man leser den for å lære om India, eller bare fordi man vil lese en bok man vil vite er bra før man begynner. Boken er hverken skrevet i India eller av noen inder, men historien begynner i Sør-India og veldig veldig mye av det som skjer underveis forklares med hovedpersonens indiske verdier.
Man får med andre ord lært litt om hvordan indere tenker, nesten helt gratis. Som med så mange andre "book turned movie"s er denne boken enda bedre enn filmen, men du bør kanskje ha et opphold på noen måneder før du angriper den, dersom du allerede har sett den. For, ja, den er veldig annerledes. Boken handler om en ung indisk gutt som skal flytte fra India for å søke et bedre liv med familien sin. Underveis forliser skipet og Pi blir isolert på en livbåt med en tiger i månedsvis. Herlig urealistisk, med plass til masse fantasi underveis.
_________________________
Midnights Children ble jeg anbefalt av en i klassen som en bok jeg burde lese hvis jeg "ville forstå en ting eller to om oss" - og det inderne selv har et skikkelig elsk/hat forhold til den. Det tror jeg kanskje jeg har også, men antageligvis av andre grunner enn dem.
Boken handler om en ung gutt som blir født samme natt som India blir erklært uavhengig, og ved å lese denne boken får man forklart utrolig mange betydningsfulle historiske øyeblikk i India. Det er jo ganske spennende å lære slikt uten å måtte sette seg ned med en ren historiebok. Boken er både morsom, spennende og godt skrevet. Likevel syntes i alle fall jeg at Salman Rushdie bruker unødvendig mye tid på å komme til poenget. Jeg tror at dersom du leser den for å forstå litt mer om indisk historie og tankegang, får du en del ut av den, men som ren underholdning kan den bli litt for langtekkelig.
_________________________
I too had a love story er favorittboken til romvenninnen min i India. Med god grunn. Dette er en nydelig bok med en tragisk historie, basert på - åh, ja! Kjærligheten og hvor trist utfallet kan bli. En skikkelig "er det verdt det eller er det ikke, å blottlegge følelsene sine" bok.
Kanskje ikke så mye å lære om India, men det er lett å forstå hvorfor den legger seg tett inn på hjertet til noen. Pass på at dersom du kjøper boken, bør den være oversatt i Europa, ellers er faktisk mye av den skrevet på Hindi, et språk som er vakrere dersom man skjønner hva som står der.
_________________________
Shantaram kom som en storm over verden for noen år siden, og har du ikke lest den ennå, burde du virkelig lure på hva du har holdt på med. Ikke bare er boken skrevet utrolig bra, men den har lurt veldig mange av vennene mine til å ta turen til Mumbai. Det er jo selvsagt grunnen til at jeg syntes alle bør lese den nå, slik at jeg kan bli med de som reiser.
Shantaram handler om en tidligere narkoman som rømmer fra fengsel i Australia, og skjuler seg i en av Mumbais største slumområder. Livet der er ikke akkurat noen dans på roser, og man får et innblikk i mye av den forferdeligheten man kan møte i India av fattigdom og urettferdighet. Likevel beskriver boken også noe av det flotteste jeg vet med India; hvordan ingen der borte klager over hvordan de har det - og heller gjør det beste ut av den situasjonen de er i. En åpenbar pageturner, og det er om å gjøre å lese den nå, før Johnny Depp dukker opp på lerretet i filmen.
_________________________
Handlingen er lagt til Mumbai, og beskriver den indiske nysgjerrigheten og samholdet / nabokjerringholdningen utrolig godt. Likevel tar den litt for gitt av man forstår hvordan India fungerer og kan kanskje sett fra norske øyne bli litt i overkant.Indere derimot elsker den, noe som kanskje betyr at det er blant de mest realistisk forklarende bøkene på denne listen.
_________________________
We are like that only er ikke en roman, men en bok skrevet av en inder litt på humor, og litt seriøst, for å forklare den indiske konsumentens måte å tenke på for utenforstående - og for inderne selv. "It`s like that only" er en talemåte i India, som de ofte bruker når noe bare må aksepteres, selv om man ikke liker det man ser eller opplever.
Verdens mest irriterende setning, men også etterhvert noe som sier veldig mye om hvordan indere er. For de er rare hvis man kommer utenfra - helt til man forstår dem. De tenker annerledes, de snakker annerledes og de aksepterer helt andre ting enn jeg stort sett gjorde før jeg bodde med dem. Det er en viss sannsynlighet for at jeg likte den fordi jeg har bodd i India og studert markedsføring, men dersom du liker bøker som Breakout Nations, Black Swan, Blue Ocean Strategies og så videre, kan det godt hende du syntes den er verdt tiden.
_________________________
Lykke til med lesingen, og for all del: du er hjertelig velkommen til å anbefale neste bok til nattbordet.
______________
No comments:
Post a Comment