Det har gått fire dager her i Pune, og jeg begynner egentlig å føle meg som hjemme allerede. Alle er utrolig hyggelige og hjelpsomme og interessert i å bli kjent, så jeg går rundt og flyter på en sky av "alt er nytt og spennende". Det hjelper jo også en del å bo på rom med to til, for jvi prater jo nødvendigvis en del med hverandre. Da er det jo ganske mye lettere å spørre om ting jeg lurer på, og få tips til hvor jeg bør gå, og hva jeg bør prøve.
Akkurat nå prøver jeg å nyte all den energien man får i det ting er nytt, og så langt syntes jeg egentlig jeg har vært ganske flink til det. Det er veldig mye å ordne og finne ut av med skolen og papirarbeid, men jeg tenker som så at det jo er nå jeg har aller mest å gå på. Selv spennende ting blir til hverdager etterhvert, så jeg håper jeg får sett meste parten av byen før fokuset flytter seg over på eksamener og skolearbeid.
Så dette er noe av det som har skjedd og det jeg har lært siden sist:
Jeg hadde en helt fantastisk forelesning i dag i strategisk markedsføringsledelse. Timen begynte med at foreleseren smalt igjen døren og låste den med et brak. Lettere sjokkert, tenkte jeg vel egentlig at dette bare måtte bli skikkelig fælt. Derfra ble det plutselig innmari bra. Vi løste et casestudie i grupper og plenum, og i tre timer hadde vi skikkelig heftige diskusjoner. Det var kjempe kjekt, for alle som snakket er åpenbart skikkelig smarte og visste nøyaktig hva de snakket om. Likevel er det jo aldri noe fasitsvar i markedsføring, så man kan være så totalt uenig som man bare vil. I tillegg skjønte jeg ganske raskt at jeg kommer til å lære masse av å være her, for de har et helt annet fokus her enn vi har hjemme.
På kvelden tok en av guttene i klassen min meg med ut på scooteren sin for å vise meg byen. Det var, tror jeg, den aller første gangen jeg satt på en sånn en. Og fy søren, så gøy det var! Vi tøffet rundt i ganske store deler av Pune, spiste mat på nord indisk restaurant (ja, det er forskjell på dem), spiste is med kokosnøttsmak og gikk til indisk optiker. Det var selvsagt en skikkelig tabbe å bli med dit for det viste seg at jeg trenger briller. Etter..seks(?) år med studier, å har jeg altså endelig klart å svi synet mitt for godt. Det har i alle fall vært en hyggelig reise hit da.
I India koster forresten bensin 72 rupees pr liter, noe som er ca 9 kroner. Billigere enn hjemme altså, men så er det jo en relativt stor forskjell på inntektene også. Likevel har jeg ikke hørt noen si noe på det på denne kanten av kloden ennå.
Og ja, utenfor campus er det ganske lett å merke at jeg ser litt annerledes ut enn de andre som bor her. Det er ganske mange som "glaner" på meg når jeg går i butikkene eller på gaten. Til nå har jeg bare smilt og hilst på dem, og det virker ganske bra. De fleste hilser tilbake, og noen stopper opp og prater. Og ikke for å høres høy på pæra ut, men herregud så mange visittkort og telefonnumre jeg har fått! Det virker som om de bare sprer dem om seg. Det er baaare å ringe hvis jeg skulle lure på noe, eller trenger hjelp til noe eller bare har lyst til å gjøre et eller annet. Hjemme hadde jeg tatt det som et skikkelig dårlig sjekketriks, men her tror jeg faktisk at de mener det som akkurat det de sier det er. Enten det, eller så er jeg kanskje litt lettere å sjarmere enn jeg var klar over.
En annen ting som gjør at jeg merker det, er at alle servicearbeiderne er ..litt.. ekstra hjelpsomme. Rickshaw-sjåførene, servitørene, butikkmedarbeiderne, de står nærmest på pinne når de ser meg og er villige til å gjøre nesten hva som helst. De er også mer enn villige til å ta skikkelig godt betalt for det.
Jeg har egentlig ikke noe særlig jetlag, i noen annet sted enn magen. Jeg våkner til det som er midt på natten her, og må plutselig helt akutt ,late vannet'. Det skjer ganske nøyaktig en halvtime etter at jeg pleide å legge meg i Berlin. Dag 4, Jo, også har jeg smakt på utrolig mye god mat da. Da jeg reiste fikk jeg ganske tydelig beskjed om å være veldig forsiktig i begynnelsen. Det har jeg ikke vært. Je tenker at jeg antageligvis kommer til å få matforgiftning på et eller annet tidspunkt uansett, og jeg har bedre tid til å få det nå, enn når jeg skal til å ha eksamener i disse 17 fagene jeg har. Dessuten gikk jeg litt ubevisst på den største faren av dem alle allerede første dagen, og jeg fant ikke ut av det før i dag. Det o store springvannet. Alle vannautomatene i kantina, på skolen og i gangene er nemlig av den sorten jeg fikk beskjed av både legen hjemme og admsitrasjonen her om å holde meg unna de første tre ukene. Det har gått helt fint det, så nå er det jo ingen grunn til å kutte det ut igjen syntes jeg. Mye av grunnen til at det går fint, kan nok være at jeg går på sånne mageregulerende piller da, frem til immunforsvaret mitt har rukket å venne seg til de nye bakteriene. Jeg vurderer allerede å få sendt flere, sånn at jeg kan reise rundt i dette landet under hele oppholdet uten å risikere noe.
Jeg vet ikke om jeg har så mye mer å fortelle helt ennå, men jeg begynner å opparbeide et visst lager med bilder. Forhåpentligvis finner jeg en løsning på dette nettverkene på et tidspunkt, men imens får dere bare "holde ut", eller eventuelt gå inn påidt Google.in og søke på Hinjewadi. Det er der jeg bor lizzom.
___________
Akkurat nå prøver jeg å nyte all den energien man får i det ting er nytt, og så langt syntes jeg egentlig jeg har vært ganske flink til det. Det er veldig mye å ordne og finne ut av med skolen og papirarbeid, men jeg tenker som så at det jo er nå jeg har aller mest å gå på. Selv spennende ting blir til hverdager etterhvert, så jeg håper jeg får sett meste parten av byen før fokuset flytter seg over på eksamener og skolearbeid.
Så dette er noe av det som har skjedd og det jeg har lært siden sist:
Jeg hadde en helt fantastisk forelesning i dag i strategisk markedsføringsledelse. Timen begynte med at foreleseren smalt igjen døren og låste den med et brak. Lettere sjokkert, tenkte jeg vel egentlig at dette bare måtte bli skikkelig fælt. Derfra ble det plutselig innmari bra. Vi løste et casestudie i grupper og plenum, og i tre timer hadde vi skikkelig heftige diskusjoner. Det var kjempe kjekt, for alle som snakket er åpenbart skikkelig smarte og visste nøyaktig hva de snakket om. Likevel er det jo aldri noe fasitsvar i markedsføring, så man kan være så totalt uenig som man bare vil. I tillegg skjønte jeg ganske raskt at jeg kommer til å lære masse av å være her, for de har et helt annet fokus her enn vi har hjemme.
På kvelden tok en av guttene i klassen min meg med ut på scooteren sin for å vise meg byen. Det var, tror jeg, den aller første gangen jeg satt på en sånn en. Og fy søren, så gøy det var! Vi tøffet rundt i ganske store deler av Pune, spiste mat på nord indisk restaurant (ja, det er forskjell på dem), spiste is med kokosnøttsmak og gikk til indisk optiker. Det var selvsagt en skikkelig tabbe å bli med dit for det viste seg at jeg trenger briller. Etter..seks(?) år med studier, å har jeg altså endelig klart å svi synet mitt for godt. Det har i alle fall vært en hyggelig reise hit da.
I India koster forresten bensin 72 rupees pr liter, noe som er ca 9 kroner. Billigere enn hjemme altså, men så er det jo en relativt stor forskjell på inntektene også. Likevel har jeg ikke hørt noen si noe på det på denne kanten av kloden ennå.
Og ja, utenfor campus er det ganske lett å merke at jeg ser litt annerledes ut enn de andre som bor her. Det er ganske mange som "glaner" på meg når jeg går i butikkene eller på gaten. Til nå har jeg bare smilt og hilst på dem, og det virker ganske bra. De fleste hilser tilbake, og noen stopper opp og prater. Og ikke for å høres høy på pæra ut, men herregud så mange visittkort og telefonnumre jeg har fått! Det virker som om de bare sprer dem om seg. Det er baaare å ringe hvis jeg skulle lure på noe, eller trenger hjelp til noe eller bare har lyst til å gjøre et eller annet. Hjemme hadde jeg tatt det som et skikkelig dårlig sjekketriks, men her tror jeg faktisk at de mener det som akkurat det de sier det er. Enten det, eller så er jeg kanskje litt lettere å sjarmere enn jeg var klar over.
En annen ting som gjør at jeg merker det, er at alle servicearbeiderne er ..litt.. ekstra hjelpsomme. Rickshaw-sjåførene, servitørene, butikkmedarbeiderne, de står nærmest på pinne når de ser meg og er villige til å gjøre nesten hva som helst. De er også mer enn villige til å ta skikkelig godt betalt for det.
Jeg har egentlig ikke noe særlig jetlag, i noen annet sted enn magen. Jeg våkner til det som er midt på natten her, og må plutselig helt akutt ,late vannet'. Det skjer ganske nøyaktig en halvtime etter at jeg pleide å legge meg i Berlin. Dag 4, Jo, også har jeg smakt på utrolig mye god mat da. Da jeg reiste fikk jeg ganske tydelig beskjed om å være veldig forsiktig i begynnelsen. Det har jeg ikke vært. Je tenker at jeg antageligvis kommer til å få matforgiftning på et eller annet tidspunkt uansett, og jeg har bedre tid til å få det nå, enn når jeg skal til å ha eksamener i disse 17 fagene jeg har. Dessuten gikk jeg litt ubevisst på den største faren av dem alle allerede første dagen, og jeg fant ikke ut av det før i dag. Det o store springvannet. Alle vannautomatene i kantina, på skolen og i gangene er nemlig av den sorten jeg fikk beskjed av både legen hjemme og admsitrasjonen her om å holde meg unna de første tre ukene. Det har gått helt fint det, så nå er det jo ingen grunn til å kutte det ut igjen syntes jeg. Mye av grunnen til at det går fint, kan nok være at jeg går på sånne mageregulerende piller da, frem til immunforsvaret mitt har rukket å venne seg til de nye bakteriene. Jeg vurderer allerede å få sendt flere, sånn at jeg kan reise rundt i dette landet under hele oppholdet uten å risikere noe.
Jeg vet ikke om jeg har så mye mer å fortelle helt ennå, men jeg begynner å opparbeide et visst lager med bilder. Forhåpentligvis finner jeg en løsning på dette nettverkene på et tidspunkt, men imens får dere bare "holde ut", eller eventuelt gå inn påidt Google.in og søke på Hinjewadi. Det er der jeg bor lizzom.
___________
No comments:
Post a Comment