Friday, July 30, 2010

Ovnsbakt laks med pesto

Det er tross alt Glamat festival for tiden, så jeg tenkte det var en god anledning til å komme med en ny matoppskrift. Nå er jo ikke jeg noen gourmet-kokk, men jeg syntes alltid det er kjekt med noen nye tips, så her kommer ukens hit: 


Ovnsbakt laks med pesto

Dette trenger du:
1 eller 2 laksefileter pr person
1 glass pesto
Diverse grønnsaker
- vi brukte squash, paprika, sjampinjong og løk

Slik gjør du det:
Ha olivenolje, litt forskjellig krydder i bunnen av en ildfast form.
Sett ovnen på 225 grader.

Skjær opp grønnsaker i passe biter, jo større du lar dem være, jo mer fuktighet holder seg i dem

Laksefiletene skal stå i ovnen i 40 minutter hvis de er frosne, 25 minutter hvis de allerede er tint. Er laksen tint, kan du ha grønnsakene i formen samtidig med laksen, men skal laksen stå i førti minutter bør du ta i grønnsakene når det er ca 25 minutter igjen, ellers blir de veeeldig myke - det kan vi ikke ha noe av. Sjampinjong kan godt være i ovnen i 40 minutter, så de kan bare bli med fra begynnelsen av.

Legg pesto på toppen av fisken og grønnsakene før du setter det i ovnen, da går smaken skikkelig inn i dem. Og ja: varm pesto er kjempe godt. Hilsen pesto-elskeren.


Ble du sulten eller? Nina virket i alle fall fornøyd


_________


Tuesday, July 27, 2010

Så du vet hvem jeg er altså?

Noe av det verste jeg vet er når folk jeg ikke kjenner plutselig har "funnet ut hvordan jeg er". Noen ganger skal det bare et par setninger til før folk vet hvem du er, hvordan du tenker, hva du syntes er morsomt og hvilke verdier du har. Jeg har en tendens til å ikke tenke lenger, enn til at jeg gjør det jeg er komfortabel med der og da. Og det er slik det egentlig skal være, er det ikke det da?

Innimellom blir det faktisk et problem at dersom man er seg selv, er det alltid noen som har en mening om det, noen som oppfatter det annerledes enn en gjør selv. Med mindre man alltid er helt politisk korrekt, er det alltid noen som tolker det en gjør eller sier negativt. Vi kan være så utrolig forutintatte. - For hvem er vi egentlig som kan anta at vi vet alt om noen? Og hva vet vi egentlig om noen ut fra et par detaljer? Hvordan noen er kledd eller en uheldig kommentar kan for mange jeg kjenner være mer enn nok til å gå ut fra hvordan vedkommende er. Jeg håper virkelig ikke jeg legger igjen noe inntrykk hos noen om at jeg vet hvem de er, for jeg vet at det er så mye mer ved mennesker enn det man ser.

Jeg møter stadig på ulike holdninger når folk finner ut at jeg er interessert i politikk - alle skal skyte inn et eller annet om hvorvidt de er enige med meg, hva de tenker om det, eller diskutere det. Og ja, jeg mener faktisk at det er kjempe spennende! Ofte kan jeg diskutere et tema i timesvis og være like engasjert i etterkant. Likevel er jeg ikke en gjennomsyret politiker, og jeg syntes ikke det er morsomt når noen går ut fra at fordi jeg mener noe, er jeg garantert sånn eller sånn. Det er mange flere sider ved meg enn politikk, og har du ikke sett dem, har du faktisk ikke noe grunnlag for å vite hvordan jeg fungerer. Det hender stadig vekk at noen bryter av en diskusjon med setninger som "ja, men du tar feil, fordi du er politiker". Da kan du banne på at jeg er halvveis opp i taket før de er ferdige med å si det. Problemet mitt med mennesker jeg ikke kjenner, er at jeg syntes det er kjempe vanskelig å si ifra dersom det er noe jeg er ukomfortabel med. Dersom det er noen som ikke tar hintet om at jeg ikke liker det de sier, tar det ofte litt tid før jeg klarer å sette ned foten. Ganske rart kanskje, siden jeg enkelt kunne gått opp til en politiker og sagt rett ut hvor uenig jeg er med noe som betyr noe for meg. Ting er så mye vanskeligere når det føles personlig.

Jeg syntes det er helt forferdelig når jeg møter nye mennesker og de spøker med rasisme, terrorisme eller forteller meg jødevitser - for så å forvente at jeg skal le. Samme hvordan de ser ut, eller hvilken religion de har, er jeg aldri komfortabel med å le av slikt første gangen jeg snakker med noen, ikke senere heller for den sakens skyld. Hva i all verden får deg til å tro at jeg syntes det er morsomt? Ser jeg sånn ut? Det er greit at noe er ment ironisk, og jeg elsker ironi, men noen ting er bare ikke morsomt å spøke med. Uansett; Selv om jeg syntes situasjonen er helt forferdelig, går jeg ikke rundt og tror det er fæle fæle mennesker allikevel.

Hvis du av en eller annen grunn leser dette, så gjør meg en tjeneste og tenk på deg selv neste gang du er ute blant noen. Viser du noen gang hele sjelen din første gang du møter noen? Hvis ikke, er det ganske urettferdig å forvente noe annet av noen andre. Man ender ofte opp med helt andre mennesker rundt seg enn man forventer og graver man litt dypere inn i noen, finner man alltid noe man er enige om, eller har til felles. Finner man det, skal det ofte ikke så mye til før man har det hyggelig sammen likevel.


___________

Saturday, July 24, 2010

Å være en av dem om ikke kan gå ut om sommeren...

Alle liker sommeren.
Alle vil ut og slikke sol om sommeren.
Alle ligger i gresset og slapper av om sommeren.

men ikke jeg - for jeg ligger inne og klør meg i øynene i timesvis og får ikke sove om natten - hvis jeg så mye som tenker på å legge meg ned i gresset.  Det er utrolig frustrerende å være den som ikke kan være med, på grunn av noe ingen forstår, med mindre de har det på samme måten selv. Det går helt fint å være på jobb, det er ikke noe problem å fungere, det er alt det kjekke man gjør om sommeren som ender i smertefulle timer i etterkant. Man skal kanskje ikke spøke med allergier, men det går ikke an å komme seg gjennom disse dagene uten litt galgenhumor. Det er grunnen til at jeg har funnet frem denne lille listen jeg laget for noen år siden:

Fordeler med pollenallergi:
- man kan sove så lenge man vil uten dårlig samvittighet
- allergimedisin gjør at man fortere blir i ..godt humør.. på byen
- selv det at det blir høst er en positiv ting
- man får mye tid til å ligge og se på kjæresten sin i senga
- man trenger ikke bekymre seg for bikinisesongen, for man skal være inne uansett
- folk syntes du ser godt ut hvis du ikke har rennende øyne
- hvis man ikke har lyst til å gjøre noe, trenger man ikke finne på en unnskyldning, for hei, man kunne ikke blitt med om man ville heller..
- man får sett masse filmer man burde ha sett for lengst
- man kan lese gode bøker
- det er lov å reise til syden selv om det er varmt hjemme
- å klø seg i øynene blir like deilig som en dag på spa
- man kan spise masse trøstemat uten at noen sier noe
- man har til enhver tid oversikt over alt som skjer i verden
- man har tid til å finne nye kanaler på TVen man ikke visste man hadde
- kontakter gjenopptas på facebook
- derfor er det også alltid nye notifications når man logger seg inn
- man kan se alle de gode filmene som kommer på kino som alle andre går glipp av


________

De små tingene betyr mye

I dag stod jeg opp tidlig og laget jeg meg en skikkelig bra lunsj til å ha med på jobb. Salat, yougurth, nøtter - åh, det var et vakkert syn. Så: til min store forferdelse ble hele lunsjen stående på benken hjemme da jeg dro på jobb. Det var ganske trist da jeg åpnet vesken på jobb og skjønte at det var alt for lite oppi den. Til min o´ store lykke kom Morten seilende inn døren med lunsjen i hendene:


Har jeg verdens beste kjæreste eller hva?

_______

Friday, July 02, 2010

Denne bloggeren har tatt sommerferie

I anledningen fint vær og god grillmat blir det rolige tider her inne frem til.. tja.. august omtrent?





_________

Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten