The vikings are back

Du vet du har vært stengt inne i et rom med tre gutter for lenge når humoren din stort sett består av John Fredriksen sitater. Nå er til og med veggen på hotellrommet mitt prydet med teambuilding i form av plakater som denne:

Vi har det utrolig gøy her borte. Jeg har plutselig fått venner fra alle kanter av verden, og jeg kjenner at jeg har utrolig godt av å bli satt litt ut av den vanlige hverdagen og oppleve andre kulturer på kroppen. Når man er på byen med en gruppe kinesere, en gjeng finner, amerikanere og irer samtidig, må hodet kverne litt hardere enn vanlig for å holde tritt med språkene, talemåtene og de ulike tingene folk syntes er morsomt.

Likevel er det ganske fascinerende hvor mye jeg egentlig har til felles med mennesker som har vokst opp på den andre siden av jorden. Vi går jo aldri tom for ting å snakke om!

I går var vi på det største bryggeriet i Quebec: The John Molsom Brewery. Den mannen har jo navnet sitt på alt i denne byen! På bryggeriet var det fri bar, buffet og endelig kunne vi nyte baren som vi ville - siden vi har fri nå i dag. De hadde utrolig mye god øl der også, vi kunne velge mellom i alle fall 15 typer, og flere av dem var smakstilsatt slik at det smakte nesten som drinker man får på byen. Min nye favorittøl er herved lys øl med sitronsmak. Nesten som Corona med lime, bare enda litt lysere og med mindre ettersmak.

Så.. Konkurransen i går? I går møtte vi et lag fra Elon University i USA. Caset handlet om en kjent kleskjede i Canada som holder på å gå konkurs. Oppgaven var dermed å komme opp med en løsning som ville gjøre at butikkene tjente nok penger til å betale alle kreditorene innen juni, og samtidig hjelpe dem å reposisjonere seg slik at de kunne klare seg på lang sikt. I tillegg besto budsjettet for markedsføring i hele Canada av bare 100.000 dollar, noe som hadde vært lite selv i lille Norge. Et utrolig spennende oppgdrag! Vi lagde et skikkelig kult forslag med opplegg med bloggere og konkurranser inne i butikkene, og når vi kom ut følte vi oss som kongene på haugen. Det gikk kjempe bra! 

Juryen kjøpte ideen vår, og dermed var vi sikret enda en seier - et stort skritt nærmere en finaleplass på lørdag. Sykt eller hva? Når vi reiste hit håpet vi intenst at vi i alle fall ikke skulle komme på siste plass. Til nå har vi vunnet alt som har vært mulig. Det er en utrolig følelse å innse at man er flink i noe. For nå begynner vi virkelig å føle oss flinke. Jobben til Hege (coachen vår) har med andre ord blitt ganske forandret i løpet av de siste dagene. Fra å prøve å oppmuntre oss på søndag når vi satt og leste om de andre uovervinnelige deltagerne, må hun nå prøve å få oss litt ned på jorden igjen.

Men hallo: vi har vunnet over tre anerkjente handelshøyskoler fra to ulike kontinenter.

Det skal jo egentlig ikke gå an.

In action

Midt i gledesrusen i går begynte vi å forberede oss på den neste utfordringen vi skal få. I morgen tidlig får vi nemlig utdelt et case vi har 24 timer på å løse. På forhånd fikk vi beskjed om at alle hjelpemidler var tillatt, og at vi fritt kunne kontakte alle vi ønsket å få hjelp fra underveis. Caset skulle være så likt virkeligheten som mulig, og derfor var også det å kontakte andre tillatt. Flere av lagene gikkd derfor igang med å engasjere medelevene hjemme. Vi laget en gruppe på facebook i går, som i løpet av kvelden fikk over 200 medlemmer som sa seg villige til å hjelpe oss med research underveis.

At det skulle bli så mange tilhengere ante ingen av oss. Det gjorde heller ikke arrangørene, som nok innså at det på mange måter var hele skoler som deltok i stedet for de fire deltagerne på hvert lag. Derfor bestemte de seg for å endre reglene av caset.

Gruppen må legges ned, og kontakt med omverdenen er strengt forbud mellom klokken ni i morgen og lørdag. Det blir litt av en utfordring! Heldigvis er Thomas, Georg og Mats antageligvis de beste lagkameratene jeg kan få, så jeg tror nok vi skal komme oss gjennom det likevel.

Det blir spennende å se hva resultatet av caset vårt blir, i forhold til de Asiatiske maskinene vi konkurrerer mot. Vi har aldri løst et så stort case før, så vi er veldig spente på hvordan det egentlig blir. I tillegg til innsamling av informasjon til caset, blir det derfor en del ordning med anskaffelse av mat, kaffe og sinnsro etter 24 timer låst inne på 30 kvadratmeter. Synd det ikke er lov å kommunisere, ellers skulle dere fått sett det på live TV - snakker om realityserie!

Ønsk oss lykke til!

Rescent news - Canada #2

Dag to er overstått, men før jeg legger meg kommer en liten oppdatering på hvordan det har gått i dag. Vi kom nettopp hjem fra cocktailer og et fantastisk akrobatshow litt utenfor Montreal. Showet var utrolig imponerende, men etterhvert begynte jeg å kjenne at klokken faktisk er fire om natten hjemme nå. Vet ikke om jeg kan skylde på jetlag, mangel på søvn eller bare all spenningen - til sammen blir jo det en passe god miks av forklaringer på hvorfor jeg er helt utkjørt nå.

Vi er forsidesak på nettsidene til konkurransen for øyeblikket

Så hva har skjedd i konkurransen i dag? Vel, i dag møtte vi National University of Singapore - et av de lagene vi har vært aller mest spente på å møte. De er jo kjent for å være maskiner, og vi så dem presentere på mandag. Vi var med andre ord ganske sikre på at dagen i dag gjalt det bare å holde seg flytende, siden de jo har trent på dette i årevis på forhånd.  

Caset handlet om et firma som ønsket å reposisjonere seg i et marked som allerede var overfylt med konkurrenter, uten at markedet viste tegn til videre vekst. Et skikkelig markedsføringscase med andre ord, så jeg hadde litt av hvert å sette fingrene i. Guttene fikk en del å gjøre de også, i og med at mye av deres jobb måtte fylles inn med "myke verdier og kreativ langsiktighet".

Femten minutter før tiden gikk ut hang plutselig PCen vi brukte seg opp. Vi hadde lagret ca ti minutter før, så vi mistet ikke så mye, men en del av de aller siste forandringene våre ble ikke med. Foilene var ikke dårlige likevel, men du vet den følelsen du får rett før du skal prestere noe, og du ombestemmer deg og gjør noe annet i stedet? Vel, alle de tingene vi gjorde om ble borte. Så da var det bare å stå der og late som om vi var superfornøyde med det vi hadde, prøve å holde pokerfjeset på og å vise hva vi hadde å komme med.

Det virket som om presentasjonen varte en evighet. Rekkefølgen på foilene var ikke som planlagt, og de engelske glosene ble værende igjen i det rommet vi forberedte oss. Da vi gikk ut etter presentasjonen, var vi ikke spesielt høye i hatten noen av oss.

Hege stakkars, som alltid er positiv og prøver å få oss til å se fremover hadde litt av en jobb med oss de 45 minuttene det tok fra vi var ferdige, til vi fikk vite resultatet. Og på et eller annet magisk vis slo vi Singapore med et hårstrås lengde. (!!) Jeg har aldri blitt så satt ut i mitt liv, som da jeg innså at vi hadde vunnet igjen. Over de som var de store heltene våre på forhånd. Det skal egentlig ikke være mulig.

Vi er vel egentlig litt satt ut ennå, men det er fortsatt flere case å løse før vi vet hvordan det går. Allerede har vi jo kommet mye lenger enn vi trodde vi kunne på forhånd, og vi har lært utrolig mye. Spesielt må vi nok jobbe med å psyke hverandre opp når verden faller litt sammen.

Godt vi har noen case til å prøve oss på!

__________



So far in Canada

Siden vi landet i Montreal på fredag, har tingene gått ganske i ett. Nå har jeg akkurat kommet på rommet etter den første av i alt fire runder med konkurranser. Så langt har tiden gått med til å bli kjent med det området av Montreal vi bor i (hovedgaten når det kommer til shopping i denne byen), sosiale aktiviteter (byturer, restuaranter og diverse cocktailing) med de andre deltagerne og til å takle en viss jetlag - som tross alt kunne vært verre. Livet er med andre ord helt overkommelig her borte.

I går ble de 24 lagene som deltar i konkurransen delt inn i seks ulike divisjoner. Vi ble altså satt inn i en divisjon med tre andre lag, og det er lagene i denne divisjonen vi skal konkurrere mot de neste fem dagene. Vi blir med andre ord målt opp mot et lag fra NSU - Singapore, et fra Elon (USA) og et lag Charlottetown(Canada).

Disse er konkurrentene våre i tre case som løses i løpet av tre ulike dager, uten hjelpemidler og til slutt i et case vi skal løse på 24 timer der alt er lov. Hver dag kåres vinnere av casene, der alle lagene får poeng. Vi får vite hvilket lag som vinner, men ikke hvor mange poeng hvert lag får før alt er over. Det betyr at selv om man får vite hvilken plassering man får, aner man ikke hvor likt man ligger an i forhold til de andre lagene.

Dette er de andre skolene som deltar:

Til slutt kåres en vinner internt i de seks ulike divisjonene - ut fra hvor mange poeng man har sammenlagt fra alle de ulike casene. Disse seks lagene skal til en finale, der disse skal presentere løsningen de laget på det siste caset foran hele styret i den aktuelle bedriften. Det blir ganske spennende å se hvem det blir! Imens kan vi bla frem og tilbake i brosjyrene og lage våre egne teorier på nettopp dette, vi har nemlig fått en full oversikt. Dette er oss:

Og dette er Thomas en gang til,
sammen med laget han snek seg inn på, i tilfelle vi ikke klarte oss så bra...

Caset vi løste i dag handlet om en matvarekjede som ønsket å opprettholde markedsandelene sine, selv om Wal-Mart nå skal entre Montreal og Quebec. Det kule med caset var at dette faktisk kommer til å skje om fire måneder, og en av lederne i selvskapet satt i juryen mens vi fortalte hva vi mente var den beste strategien.

Etter å ha presentert løsningen i 20 minutter, hadde juryen ti minutter til å stille oss spørsmål. Meningen med spørsmålsrunden er at juryen skal klare å finne hull i undersøkelsene våre, så det er om å gjøre å holde tunga rett i munnen - og å holde pokerfjeset.

En litt sliten gjeng, rett etter at vi har presentert.

Vi ante ingenting om hva vi egentlig skulle til å møte her. Vi har hørt rykter om lagene som deltar fra Singapore og Kina, men aldri egentlig sett noen andre presentere, så vi var veldig spente. Etter at vi presenterte fikk vi tibakemeldinger fra juryen - som tross alt var ganske positive.

Vi hadde hatt litt vanskelig for å forstå de ulike konkurrentene i markedet, men det syntes jeg ikke er så rart da, med tanke på at vi ikke kjenner de Canadiske kjedene noe særlig. Det synter nok dommerne også, for da vi ble sendt inn igjen neste gang fikk vi verdens beste beskjed: Vi vant caseløsningen etter dag 1!!!

Så ja, så langt er livet fullstendig overkommelig i Montreal. Nå skal vi ut og spise med de andre lagene, så jeg må kaste av med dressen og få på meg noen nye filler. Lykke ønsker til i morgen taes imot med takk! Jeg kjenner på nervene at det kan komme godt med.

__________

Herlige Næringslivsdagen

I dag ble Næringslivsdagen ved BI Stavanger arrangert, og før jeg sier noe annet, må jeg få si at dette var en braksuksess! Det er lenge siden jeg har sett så mange mennesker på skolen, ledd så mye - og blitt så inspirert på en og samme dag. Formålet med dagen er at studentene på BI skal få en smakebit på hva næringslivet i Stavanger har å by på - i en setting der man har det kjekt og får muligheten til å bli kjent med aktørene der ute.

Dagen blir arrangert av studentene som går på BI - gjennom næringslivskomiteen - og jeg kjente jeg ble utrolig stolt av å være student ved BI Stavanger i dag. Dette er noe av det NLD Stavanger inneholdt i år:

Kjempe mange spennende bedrifter - alle på jakt etter nye arbeidstakere. Det passet jo meg perfekt, siden jeg blir ferdig med bacheloren nå denne våren. Forhåpentligvis.

Noen av bedriftene som holdt stand var Ernst and Young, DnB Nor, Optium, Subsea7, Eiendomsmegler1 og GE Money Bank. Og det var bare noen av dem! Til sammen må det ha vært over 20 ulike stands inne i aulaen på BI.

Mange, mange engasjerte og spente studenter! Selv stod jeg på stand for BIS Sentralstyret, sammen med Stian og Kristoffer. Landsmøtet er jo om to måneder, og BIS har nå landstournè for å rekruttere neste års styre.

Kjempe flinke og interessante foredragsholdere: blant annet dem en fra ledelsen i Accenture, lederen av Rogaland Eiendomsmeglerforening, styrelederen i Acta, Jan Fredrik Karlsen og gründeren bak JustMoosing

Og kanskje det aller beste: en helt fantastisk konferensier!

Konferensieren var som du kanskje ser på bildet: Håvard Lilleheie. En mann jeg kommer til å anbefale til et hvert seminar og arrangement fra nå av. Han var kjempe morsom, og hadde tydeligvis gjort en grundig research av alle som skulle frem og snakke. Kjempe flink!

I tillegg kom han rett fra gårdsdagens innspilling av Manshow, med en hårfarge fra helvete. Det visste han, og han var forberedet på å shave hele manken før NLD var over. Derfor fikk flere og flere studenter lov å barbere en stripe av den stadig mer synlige skallen hans, mens de filmet til neste TV2-sending. Jeg fikk også prøve - så det er ikke umulig at det dukker opp et lysglimt av meg på Manshow denne uken! Må nesten få noen til å ta det opp, siden jeg jo reiser i morgen tidlig.

  

Alt i alt var altså arrangementet en kjempesuksess, det satt standarden for hva vi skal klare på BI fremover for å si det sånn. Ingen annen vei enn fremover nå! Vi er tross alt morgendagens ledere, er vi ikke?


__________

Forberedelser, forberedelser, forberedelser...

Nå er det to dager til vi skal sette oss på flyet mot Montreal, og det er utrolig mye som skjer. Vi har løst og presentert utallige case, vi har fått presentasjonsteknikkurs, vi har brukt utallige timer og blitt intervjuet av det som etterhvert har blitt en del journalister også. Det er utrolig spennende alt som skjer nå, men jeg merker det skal bli deilig å bare komme dit, og å komme i gang.

Vi har fått så mange innspill, og alle har sine meninger om hvordan disse casene kan bli løst best. Alt man vet er feil, og alle mener forskjellige ting. Det er nesten så jeg ikke husker hva jeg syntes var best selv lenger en gang. Heldigvis er de som tipser og råder oss plukket ut nettopp fordi de vet hva de snakker om, og de resultatene vi produserer nå, er ganske mye mer avanserte enn de var i begynnelsen.

I dag er vi på forsiden av Jobb og Utdanning i Stavanger Aftenblad. Gjett om det skal skrives hjem om dette. Hvis du er interessert, kan du finne en  kortversjon av artikkelen her.

I går fikk vi det endelige programmet også, så nå skal det ikke være noe tvil om hvor vi skal befinne oss et eneste sekund mens vi er i Montreal. Vi reiser jo nå på fredag, så vi har en ekstra dag i Montreal til å kvitte oss med det verste jet-laget, før de andre deltagerne kommer. Er vi heldige, rekker vi til og med å se litt av byen på lørdagen også.

Godt er det - for det blir ikke mye tid til sight-seeing underveis. Ikke shopping heller. Det siste der kan jeg visst bare innfinne meg med at det uansett ikke kan bli noe særlig av, ettersom vi har fått en ganske strict liste over antrekk til de ulike eventene i løpet av uken. I tillegg til disse plaggene, er det jo i tillegg klær til fem presentasjoner, og klær til å gå i utenom disse arrangementene - som jo virker helt vilt. Alt sammen skal da altså pakkes ned i en eneste koffert, som ikke kan veie mer enn 23 kilo. Høres det ikke så ille ut?

Vel, her er et lite utdrag av det vi får være med på i løpet av uken, listen er egentlig på nesten syv sider:

Jada, her skal det altså pakkes til ti ulike antrekk i offentlige settinger. I en koffert?? Det kan trygt sies at jeg tar alle pakketips imot med takk.

Mer om konkurransen kan du lese her

____________

Den nye BI-reklamen

Syntes faktisk den nye BI-filmen er utrolig bra. Sangen er Do The Stomp av The Snowdroppers. Ikke forbli en junior!



Så gjenstår det å se nå da, om det holder for å få meg videre i riktig retning.
I`ve been working hard...



_____________

Dagens visdomsord

Sitat: Beates facebookstatus i går
Opprinnelse: ukjent

________________

Saturday night fever

Det er lenge siden jeg har hatt skikkelig fri på en lørdag. Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det er å bare sitte for seg selv og gjøre ingenting annet enn å spise mat og se på gamle TVserier. Leif og jeg har funnet favorittplassene våre, og vi har ligget her siden jeg kom hjem fra yogatimen med Linn klokka elleve. Snakker om total avslapning.

Regnet meg frem til at dette er den siste planløse dagen min på nesten tre uker nå, så resten av den skal brukes til absolutt ingenting fornuftig - bare sjokolade og the Black Swan med Ivana. Enda godt det bare er tre/fire dager siden Hemsedal, ellers kjenner jeg et par som hadde gitt meg pryl for å være edru. Men fuck it, jeg vil bare kose meg. Sofadyret....

Anyways, det var virkelig ikke mye nyttig som kom ut av fingertuppene i dag, så jeg tror jeg kutter dette superinteressante innlegget før jeg driter meg mer ut.

Ha en fin helg alle sammen!



__________

Tilbake fra Hemsedal

Etter fem døgn i Hemsedal er jeg nå trygt tilbake i sofaen i Stavanger. Det har vært noen ganske harde dager, men fy søren så mye moro vi har hatt. Sene kvelder, puddersnø og pils er noe av det helgen har bragt med seg. Selv om man tar det ganske mye roligere som arrangør i Hemsedal, enn som deltager, kjenner jeg på kroppen at det nok ikke hadde holdt særlig mye lenger. Lurer på om jeg er i ferd med å bli gammel?
Her er noen glimt fra dagene som har gått:

Vi hadde temafest. Tema: Sensation White.
Kvelden var fylt med mennesker kledd i hvitt og lightsticks all over the place

Hyttekos og utdeling av pizza til alle deltagerne fra alle skolene

Og selvfølgelig, when in Hemsedal: puddersnø og latter i bakkene. Beste med hele turen!

____________

Veien til vinterlekene

I går stod jeg opp klokken seks, klar for avreise til Hemsedal og BIS Vinterleker 2011. Turen tok 14 timer. Jada. Fjorten. Jeg er kanskje ikke verdens mest objektive passasjer, men jeg trodde jeg nesten kom til å dø da vi etter 12 timer med reise stod fast oppe på Hemsedalsfjellet og ventet på at neste kolonne kunne krysse fjellet i uværet. Heldigvis hadde jeg hyggelig selskap da, og på underlig vis var det faktisk ganske god stemning i bilen likevel.

Da jeg satt meg på flyet 12 timer før det, var det så mye turbulens at det var en sak om det på nyhetene. Ja, det var bittelitt ekkelt. Jeg har aldri egentlig hatt noe problem med det å fly i turbulens, men jeg kjente et visst ubehag i går altså. Og ung og dum  og naiv som jeg var, klarte jeg ikke å regne meg frem til at dette også var dårlige nyheter for fjellovergangene også. Turen skulle jo gå videre fra Bergen pr bil.

Fremme ved fjellovergangene var det klart for kolonnekjøring, det hadde jeg aldri gjort før, så selv om jeg hatet tanken på å sitte stille så lenge - gledet jeg meg jammen litt også. Freak? Vel, akkurat da kolonnen kom tilbake fra andre siden av fjellet åpnet de kolonnene igjen, så jeg må visst vente til neste gang.

Nå er det klart for noen ville dager i Hemsedal, festen begynner i morgen kveld. I mellomtiden har vi hatt styremøte i sentralledelsen og morgendagen skal vel tilbringes i bakken eller i et tappert forsøk på å få resten av gjengen trygt gjennom det uværet de melder skal hindre bussene i å komme opp hit.

Ha en fin helg!

__________

Noen glimt fra en travel tid

Det er litt hektisk her for tiden, så jeg tenkte jeg skulle la den siste tiden forklare seg selv i bilder. Det går mye i caseløsning, bachelorskriving, Leif og litt i lapper fra Morten (har jeg verdens beste kjæreste eller hva?). Nå pakker jeg og gjør meg klar til nesten en uke i Hemsedal på BIS Vinterleker. Here goes nothing:

Jeg har PLANLAGT hva jeg skal ha med, fordi jeg ikke hadde rukket å pakke hvis jeg skulle gjort det på den vanlige "oi, ja, den trenger jeg" måten

Vi er i avisa!

Du kan lese artikkelen her

Therese har vært på ferie, og jeg fikk kort! Herlig! Syntes kortet var både konkret og hyggelig jeg. Dessuten skulle jeg ønske det var jeg som hadde hatt tid til å reise på ferie nå.

Jeg fant denne skjønne lappen i skapet på kjøkkenet fra min kjære.

Jeg var i Kragerø med mamma og pappa i helgen, og vi laget sushi:

Det ser ikke så verst ut, eller hva?

Nå: søvn.

Snart: fly
Så: fem timer bilkjøring. Bah..
Så: Hemsedal! Jeg har med snowblades, det blir bra!

__________