verden i mine øyne: Tilbake fra Hemsedal

Wednesday, February 09, 2011

Tilbake fra Hemsedal

Etter fem døgn i Hemsedal er jeg nå trygt tilbake i sofaen i Stavanger. Det har vært noen ganske harde dager, men fy søren så mye moro vi har hatt. Sene kvelder, puddersnø og pils er noe av det helgen har bragt med seg. Selv om man tar det ganske mye roligere som arrangør i Hemsedal, enn som deltager, kjenner jeg på kroppen at det nok ikke hadde holdt særlig mye lenger. Lurer på om jeg er i ferd med å bli gammel?
Her er noen glimt fra dagene som har gått:

Vi hadde temafest. Tema: Sensation White.
Kvelden var fylt med mennesker kledd i hvitt og lightsticks all over the place

Hyttekos og utdeling av pizza til alle deltagerne fra alle skolene

Og selvfølgelig, when in Hemsedal: puddersnø og latter i bakkene. Beste med hele turen!

____________

2 comments:

Unknown said...: åååh :) Det så skikkelig koselig ut! Du er snill og flink du Karen.; 10:25 PM, February 09, 2011
Karen Marie said...: Ja, det var utrolig kjekt! Får ikke åpnet profilen din, så jeg er litt usikker på hvilken Hilde du er, men kanskje du får blitt med neste år? ;); 11:12 PM, February 12, 2011

Post a Comment

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Denne bloggen handler om livet mitt og andre sånne uinteressante ting som det. Bloggen er ganske koselig (håper jeg), forholdsvis ironisk, og skiller seg antageligvis ikke så mye ut fra noen av de andre bloggene der ute, men den handler altså om meg og mitt- og for det meste ting som er hyggelig med det.

For øyeblikket skriver jeg derfor altså om livet mitt som engasjert - men fattig - masterstudent, shopoholiker, reise - og dyreglad, kafègjenger og ellers ganske avslappa. Jeg tar for tiden en double degree i International Business på Berlin School of Economics and Law i Tyskland og Symbiosis International University i India. Det betyr at hvis jeg får det til, har jeg en europeisk master og en asiatisk MBA i slutten av dette året. Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få muligheten til, men jeg søkte og plutselig var det blitt sånn. Så langt har det gått... hm... fint, og med alt jeg har fått være med på har jeg følt meg som en unge som bor i en sjokoladefabrikk.

Ellers? Jeg blir irritert på folk som klager over at verden er urettferdig, for det vet alle fra før. Den er drit urettferdig. Særlig hvis du bare står og ser på. Ingenting av det blir bedre av at man fokuserer på det som er kjipt i alle fall. Jeg tror det handler om å gjøre det beste ut av ting, og å tørre å ta de sjansene man drømmer om. Så får vi heller være der for hverandre da, de gangene ting ikke går som de skal.