The vikings are back

Du vet du har vært stengt inne i et rom med tre gutter for lenge når humoren din stort sett består av John Fredriksen sitater. Nå er til og med veggen på hotellrommet mitt prydet med teambuilding i form av plakater som denne:

Vi har det utrolig gøy her borte. Jeg har plutselig fått venner fra alle kanter av verden, og jeg kjenner at jeg har utrolig godt av å bli satt litt ut av den vanlige hverdagen og oppleve andre kulturer på kroppen. Når man er på byen med en gruppe kinesere, en gjeng finner, amerikanere og irer samtidig, må hodet kverne litt hardere enn vanlig for å holde tritt med språkene, talemåtene og de ulike tingene folk syntes er morsomt.

Likevel er det ganske fascinerende hvor mye jeg egentlig har til felles med mennesker som har vokst opp på den andre siden av jorden. Vi går jo aldri tom for ting å snakke om!

I går var vi på det største bryggeriet i Quebec: The John Molsom Brewery. Den mannen har jo navnet sitt på alt i denne byen! På bryggeriet var det fri bar, buffet og endelig kunne vi nyte baren som vi ville - siden vi har fri nå i dag. De hadde utrolig mye god øl der også, vi kunne velge mellom i alle fall 15 typer, og flere av dem var smakstilsatt slik at det smakte nesten som drinker man får på byen. Min nye favorittøl er herved lys øl med sitronsmak. Nesten som Corona med lime, bare enda litt lysere og med mindre ettersmak.

Så.. Konkurransen i går? I går møtte vi et lag fra Elon University i USA. Caset handlet om en kjent kleskjede i Canada som holder på å gå konkurs. Oppgaven var dermed å komme opp med en løsning som ville gjøre at butikkene tjente nok penger til å betale alle kreditorene innen juni, og samtidig hjelpe dem å reposisjonere seg slik at de kunne klare seg på lang sikt. I tillegg besto budsjettet for markedsføring i hele Canada av bare 100.000 dollar, noe som hadde vært lite selv i lille Norge. Et utrolig spennende oppgdrag! Vi lagde et skikkelig kult forslag med opplegg med bloggere og konkurranser inne i butikkene, og når vi kom ut følte vi oss som kongene på haugen. Det gikk kjempe bra! 

Juryen kjøpte ideen vår, og dermed var vi sikret enda en seier - et stort skritt nærmere en finaleplass på lørdag. Sykt eller hva? Når vi reiste hit håpet vi intenst at vi i alle fall ikke skulle komme på siste plass. Til nå har vi vunnet alt som har vært mulig. Det er en utrolig følelse å innse at man er flink i noe. For nå begynner vi virkelig å føle oss flinke. Jobben til Hege (coachen vår) har med andre ord blitt ganske forandret i løpet av de siste dagene. Fra å prøve å oppmuntre oss på søndag når vi satt og leste om de andre uovervinnelige deltagerne, må hun nå prøve å få oss litt ned på jorden igjen.

Men hallo: vi har vunnet over tre anerkjente handelshøyskoler fra to ulike kontinenter.

Det skal jo egentlig ikke gå an.

In action

Midt i gledesrusen i går begynte vi å forberede oss på den neste utfordringen vi skal få. I morgen tidlig får vi nemlig utdelt et case vi har 24 timer på å løse. På forhånd fikk vi beskjed om at alle hjelpemidler var tillatt, og at vi fritt kunne kontakte alle vi ønsket å få hjelp fra underveis. Caset skulle være så likt virkeligheten som mulig, og derfor var også det å kontakte andre tillatt. Flere av lagene gikkd derfor igang med å engasjere medelevene hjemme. Vi laget en gruppe på facebook i går, som i løpet av kvelden fikk over 200 medlemmer som sa seg villige til å hjelpe oss med research underveis.

At det skulle bli så mange tilhengere ante ingen av oss. Det gjorde heller ikke arrangørene, som nok innså at det på mange måter var hele skoler som deltok i stedet for de fire deltagerne på hvert lag. Derfor bestemte de seg for å endre reglene av caset.

Gruppen må legges ned, og kontakt med omverdenen er strengt forbud mellom klokken ni i morgen og lørdag. Det blir litt av en utfordring! Heldigvis er Thomas, Georg og Mats antageligvis de beste lagkameratene jeg kan få, så jeg tror nok vi skal komme oss gjennom det likevel.

Det blir spennende å se hva resultatet av caset vårt blir, i forhold til de Asiatiske maskinene vi konkurrerer mot. Vi har aldri løst et så stort case før, så vi er veldig spente på hvordan det egentlig blir. I tillegg til innsamling av informasjon til caset, blir det derfor en del ordning med anskaffelse av mat, kaffe og sinnsro etter 24 timer låst inne på 30 kvadratmeter. Synd det ikke er lov å kommunisere, ellers skulle dere fått sett det på live TV - snakker om realityserie!

Ønsk oss lykke til!