Veien til vinterlekene

I går stod jeg opp klokken seks, klar for avreise til Hemsedal og BIS Vinterleker 2011. Turen tok 14 timer. Jada. Fjorten. Jeg er kanskje ikke verdens mest objektive passasjer, men jeg trodde jeg nesten kom til å dø da vi etter 12 timer med reise stod fast oppe på Hemsedalsfjellet og ventet på at neste kolonne kunne krysse fjellet i uværet. Heldigvis hadde jeg hyggelig selskap da, og på underlig vis var det faktisk ganske god stemning i bilen likevel.

Da jeg satt meg på flyet 12 timer før det, var det så mye turbulens at det var en sak om det på nyhetene. Ja, det var bittelitt ekkelt. Jeg har aldri egentlig hatt noe problem med det å fly i turbulens, men jeg kjente et visst ubehag i går altså. Og ung og dum  og naiv som jeg var, klarte jeg ikke å regne meg frem til at dette også var dårlige nyheter for fjellovergangene også. Turen skulle jo gå videre fra Bergen pr bil.

Fremme ved fjellovergangene var det klart for kolonnekjøring, det hadde jeg aldri gjort før, så selv om jeg hatet tanken på å sitte stille så lenge - gledet jeg meg jammen litt også. Freak? Vel, akkurat da kolonnen kom tilbake fra andre siden av fjellet åpnet de kolonnene igjen, så jeg må visst vente til neste gang.

Nå er det klart for noen ville dager i Hemsedal, festen begynner i morgen kveld. I mellomtiden har vi hatt styremøte i sentralledelsen og morgendagen skal vel tilbringes i bakken eller i et tappert forsøk på å få resten av gjengen trygt gjennom det uværet de melder skal hindre bussene i å komme opp hit.

Ha en fin helg!

__________