Kjære du

Det er ikke min historie å fortelle, den er din. Jeg har ingenting med å fortelle noe om hva jeg møtte, men i dag fikk jeg et lite innblikk i hva du har vært igjennom. Det er så mange inntrykk. Jeg forstod litt mer av hvordan det må ha vært, og det var flott å se hvor godt de tar vare på dere. Hvordan dere tar vare på hverandre. Det var forferdelig, men samtidig var det litt fint å få være med deg ut dit i dag.

De er ikke mine traumer, de er dine. I dag fikk jeg oppleve en liten del av hvordan Norges mest omfattende terrorhandling faktisk var. Jeg fikk se noe av all den jævelskapen som fant sted på Utøya 22. juli 2011. Mens du var der. Jeg tror aldri noen av oss som ikke var der noen gang kommer til å forstå.

De var ikke mine venner, de var dine. Du er en av mine, og i dag skjønte jeg nøyaktig hvor heldig jeg er som fortsatt har deg i hverdagen min. Herregud, så glad jeg er for at jeg fortsatt har deg. Selv om jeg ikke var der selv, kjente jeg i dag hvor preget jeg har blitt av dette. Det var som jeg skrev helt forferdelig, det som møtte meg, men det satt så mange brikker på plass. Jeg håper jeg fikk vært der for deg, på den måten du trengte.

De er ikke mine opplevelser, de er dine. Jeg er utrolig takknemlig for at du tok meg med, at du valgte meg av alle, som den du tok med deg ut på Utøya i dag. Det er kanskje det aller tøffeste jeg har vært med på - og jeg har vel ingen forutsetninger for å forstå hvor vanskelig det må ha vært for deg. Det var så flott å legge ned roser med deg der for de tre fra Rogaland. De som på en måte var våre. Og at du midt i alt sammen ble med meg for å legge ned en rose der han fra Eidsvoll - min egen hjemkommune - ble funnet også.

Det er ikke jeg som må arbeide meg gjennom alt sammen, det er du. Jeg håper jeg klarer å være der på alle måtene du trenger meg.


________