Etter å ha vandret der inne i tjue/tretti minutter, dukker det opp ting som faktisk ikke bare hadde vært kjekt å ha; tingene blir etterhvert nesten livsnødvendige. Det å gå ut av den butikken uten de tingene man står med i hendene vil rett og slett komme til å bli et skikkelig nederlag. Det blir snakk om en investering i egen lykke og livskvalitet. I alle fall virker det sånn der og da. I går for eksempel fant jeg masse kjempe nødvendig negle-stæsj. Følte meg som en dust da jeg satt på flyet rett etterpå, og hadde svidd av 14 euro på to penner som visstnok skulle være magiske. Hjem kom jeg i alle fall, og med meg hadde jeg stæsj jeg tross alt var nødt til å prøve ut.
Og jada, det viste seg at dersom man har 14 euro til overs, så kan det være noe i det å kjøpe disse to her:
Ta-daaa, en neglelakkfjerner-penn og en penn med hvit lakk inni, som brukes til å franskmanikyrere de ytterste tuppene på neglene.Begge er fra ArtDeco da, så det er jo egentlig ganske pussig at jeg fant dem i Berlin. Jada, for kanskje 3/4 av de som leser dette, høres det helt latterlig ut. Flaks for dere, det sparer dere mye penger på når dere er i tax-freen.
For resten, er dette kanskje et OK tips til hva som kan være livsnødvendig neste gang de er i samme situasjon som jeg var i igår. Herlig, eller hva?
Begge fungerer i alle fall veldig fint, sånn.. rent bortsett fra at det rett og slett er ganske vanskelig å tegne hvite runde fine streker på neglene på høyrehånden. Ikke at det er noe stort problem å gjøre det fint igjen da, når man nettopp har fått seg en sånn fancy penn som fjerner det som ikke skal være der. Hva gir du meg? Verdenen min ble nettopp enda et hakk mer materialistisk. Siden jeg hadde behov for det liksom.
____________
No comments:
Post a Comment