Ventedagen...

Nå er så godt som alt jeg tror jeg trenger pakket ferdig til Tyskland, og det er bare den siste jævelige tingen som gjenstår før jeg er klar til å sette alle koffertene på båndet og flytte. Dette er ikke sånt man blogger om, yet here I am. Før jeg flyr i morgen kveld, skal jeg nemlig inn og ta flere prøver av den o-store fienden min, herr Føflekk. Og jeg mener, herr Føflekk og jeg, vi har kjent hverandre lenge vi. Selv syntes jeg ikke den er noe skummel, jeg vet ikke når han dukket opp, men vi har vært igjennom mye sammen han og jeg. Det var først da -noen- påpekte at den der burde jeg få sjekket opp at problemene startet. Takk for deeet.

For jeg lo det jo vekk til å begynne med, men ble selvsagt ikke kvitt den tanken igjen. Så jeg gikk på apoteket og tok bilder og analyser og det som verre er. Mye raskere enn den uken jeg ble lovet senere ble jeg vekket på roadtrip og fikk beskjed om at ikke bare burde jeg sjekke den opp mer, jeg fikk også snike i ventelistene fordi jeg skulle flytte til utlandet. For all del - jeg ble ikke nervøs.

I morgen skal jeg altså inn til Aleris i Oslo og finne ut om den er like harmløs som jeg håper, eller om jeg mister håret mitt snart. Selvsagt vet jeg at det er helt urimelig å gå og tenke sånn, men jeg har til og med gått til det skrittet å ta bilde av siden min i speilet, slik at jeg kunne studere den videre. Flere ganger. Den ser ut som den alltid har gjort spør du meg, men etter at Google gjorde det så lett å gi seg selv en diagnose, så har jeg jo funnet ut hvor mye som kan være feil da. Det hjelper jo en del. Eller ikke...

Ønsk meg lykke til eller noe da!


_________