Uansett har jeg kommet frem til at innlegg blir det, og det kommer til å inneholde de viktigste tingene, og noen små ting som bare betydde mye for meg uten at de nødvendigvis virker så veldig imponerende for alle andre. For meg har mange av de små øyeblikkene gjort store inntrykk, og det er sammensetningen av året som gikk som har gjort det til et tross alt ganske så fantastisk år.
Begynnelsen av året ble preget av aktiviteter med BI Studentsamfunn, det hele begynte med hyttetur over grensen til søta bror:
Tett fulgt av Hemsedal og BIS Vinterleker 2011, der det var mye leking i snøen.... Og andre kveldsaktiviteter man holder på når man først er i Hemsedal.
Dessuten var det jo en fantastisk oppvarming til det som ventet like etterpå: casekonkurransene!
I slutten av februar tilbragte vi ti netter på fantastiske Hilton hotell i Montreal Canada. Vi konkurrerte mot studenter fra 23 universiteter fra hele verden, og vi hadde aldri i verden forestilt oss at vi skulle kunne klare å hevde oss. Det gjorde vi virkelig: etter dagevis med konkurrering endte vi på en fantastisk fjerdeplass i finalen.
En helt sinnsyk opplevelse om jeg får si det selv. Der kom det studenter fra hele verden, og alle virket større og flinkere enn oss. Den uken endret et eller annet i meg. Før dette har jeg alltid tenkt at det er best å holde seg på den trygge siden og å gjøre ting jeg visste jeg kunne. Nå tar jeg større sjanser og tør å prøve meg på ting jeg har lyst til, men kanskje tviler litt på at jeg kommer til å lykkes med. Det eneste jeg gjør annerledes er å gjøre ting jeg virkelig vil. Og vet dere hva? Det har ikke bare ført meg til Berlin, jeg får til nesten absolutt alt jeg prøver på også.
Så da ble det jo litt feiring da, ganske mye feiring egentlig. Og er det noe de kan borte i Canada, så er det å feire. De siste kveldene var helt elleville, og jeg kan love dere at vi var slitne på flyet hjem. Det gikk ikke an å bare skylde på jet-lag da vi forsov oss alle fire til forelesningen den mandagen. Heldigvis visste jo hele skolen hvorfor vi kom for sent, og jammen dukket ikke rektor opp med blomster til oss i timen. Gjett om ikke det var stas!
Og noen få uker senere fikk vi tilbringe en helg på fantastiske Losby Gods, der vi konkurrerte i KPMG Case Competition:
Resultatet ble ikke fullt så bra som i Canada, men vi hadde det fantastisk gøy, og jeg har fortsatt kontakt med et par av deltagerne. I tillegg har jeg jo klart å lure et par av årets caselag på BI til å søke, så hvem vet, kanskje case-tiden min ikke er helt over ennå. Helgen var også fyllt med flere foredrag om hvordan det egentlig er å arbeide som konsulent, og etter den helgen bar det rett hjem for å skrive motivasjonsbrev til master. Jeg hadde jo plutselig en milliard argumenter for hvorfor jeg ville studere videre.
Våren har vært fyllt av reiser til ulike arrangementer ved de ulike BI skolene, deriblant deltok jeg på tre av næringslivsdagene, og fikk med meg mange spennende foredrag og vellykkede arrangementer. Jeg regnet meg frem til at jeg satt på et fly ca syv ganger i måneden denne våren, i tillegg til å jobbe og studere. Det var relativt hektisk med andre ord, men utrolig lærerikt også.
I tillegg var jeg catwalk-modell ved BI Stavanger under årets moteshow:
Ser det ut som om jeg har en karriere ventende eller? Antageligvis ikke, men jeg hadde mye morro den kvelden der.
Våren var også spekket av herlige jentekvelder. Er det rart jeg savner denne gjengen?
Jeg fikk være med på opplæring av de ulike lokalavdelingene og spredte det glade BIS-budskap som best jeg kunne. En enkel jobb når man ser på hvor engasjerte og flinke "elevene" mine var. Det har vært kjempe gøy å holde på med dette, det er rart hvor gøy det er å jobbe med opplæring og foredrag når det er noe man brenner for. Jeg har virkelig lyst til å gjøre dette mer når jeg blir "stor", eller aller helst i morgen, hvis jeg får muligheten.
I juni leverte Helene og jeg bacheloroppgaven vår. Med alt som skjedde denne våren var det jo nærmest et mirakel at det gikk. Og ikke bare gikk det, jeg må jo få si at det gikk som best det kunne til slutt. Uten å si mer om karakteren enn det liksom. Helene var verdens beste venninne som lot meg bli med å skrive oppgave med henne - samtidig som jeg fartet rundt på den måten jeg gjorde. Jeg vet godt at jeg hadde vært et nervevrak hvis jeg hadde jobbet med min egen tvilling i den perioden.
Videre gikk turen til opplæring av det nye styret i BI Studentsamfunn. Vi fyllte en langhelg i Gautefall med teambuilding av ulik karakter, og det var en herlig avslutning på et lærerikt og kjempe bra år. Jeg har med meg så mange erfaringer og venner videre fra tiden min i BIS, at klarer ikke helt å se for meg hvor jeg ville vært i dag uten disse to årene.
Etter Gautefall flyttet jeg fra Stavanger og hjem til Eidsvoll for å jobbe og spare penger til studiene som ventet til høsten. Det ble tid til herlige solskinndager med is og venninneprat, jobbing på det som kanskje er verdens beste arbeidsplass (ok, jeg vet jeg sier det om alle stedene jeg jobber, men Eidsvollsbygningen er nå noe eget for alle som kommer fra Eidsvoll da), en Norge-rundt-tur hvor jeg fikk besøkt flere venninner jeg ikke hadde sett på evigheter og noen flotte dager i Kragerø også.
En stund så det ut som om sommeren skulle bli den beste på evigheter, og det var den også en god stund.
Hvis du vil lese mer om det andre halvåret kan du lese om det her. Blant de viktigste hendelsene er nok 22.juli, turen til Utøya, at jeg kom inn på masteren i Berlin - og at jeg dro med meg en asiatisk invasjon av klassekamerater hjem til jul.
____________
No comments:
Post a Comment