So... Here`s the thing...

Ok, jeg kan nesten ikke tro at jeg er i ferd med å skrive om dette her. Det er dritskummelt og SINNSYKT spennende på en gang. Jeg gleder meg allerede som en unge, men samtidig er det så rart og utrolig at jeg ikke er helt sikker på om jeg tørr å tro det er sant: jeg skal flytte til India i august.

Ikke for alltid altså, men for et år i alle fall. Grunnen til at jeg skal flytte til India er fordi jeg har fått muligheten til å delta i skolens double degree program. Det å delta i et double degree program betyr at man i løpet av den tiden man vanligvis fullfører en master ved en skole, fullfører to mastere fra to ulike skoler. I mitt tilfelle vil jeg altså ha en tysk master og en indisk master i august 2013. Hvis alt går bra da, vel å merke. Men er det ikke bare helt sykt? India har alltid vært blant de landene jeg har hatt aller mest lyst til å reise til - og nå skal jeg bo der. Jeg har aldri vært der før, men landet har fascinert meg bestandig. Nå gjenstår det å se hvordan det er i virkeligheten da. Når jeg flytter dit.

India er jo et ganske så stort land, og universitetet jeg skal studere ved er Symbiosis International University. Skolen ligger i en by kalt Pune, som ifølge google maps ikke er så langt unna Mumbai. Wikipedia sier byen huset 2 935 744 innbyggere i 2005, noe som betyr at den faktisk er litt mindre enn Berlin. Hvert år er det visstnok over 80.000 studenter som søker om å få begynne på skolen, og det er ca 120 som får plass på den masteren jeg blir en del av. 

Det er med andre ord ganske mange mennesker der, og ganske mye å forstå og oppleve. Heldigvis drar jeg ikke alene fra Berlin, vi er fire stykker som skal reise sammen og gå i samme klasse. To "tyske" studenter og to indiske som nå er her i Berlin sammen med oss. Derfor kjenner jeg dem jo litt fra før, og det er jo en viss trygghet i det da, når man skal reise til andre siden av jorden. De jeg skal reise med er:

Noen observante sjeler har kanskje sett dem før her på bloggen. Det er fordi disse tre var med meg hjem til jul sammen med Damon fra Hong Kong. Herregud, de er jo litt av et drømmefølge å ha med seg til India!

I og med at Abhi og Praveen er fra India, håper jeg jo litt på at de kanskje kan vise oss litt rundt der nede også. I de få øyeblikkene det er tid til sånt i løpet av skoleåret. Det ser ut som om vi skal ha ca 25 fag og minst like mange eksamener i løpet av de to semestrene vi skal gjennomføre der nede (borte? jeg tenker ned jeg, når jeg tenker på varmere steder, men jeg er jammen ikke helt sikker). Uæh, jeg merker at den delen der allerede virker ganske heavy, men det er jo en helt ekstremt kul ting å få være med på. Dessuten klarer jo de indiske studentene dette, så da burde jeg jo klare det jeg og. På et eller annet tidspunkt bodde jo forfedrene våre på et og samme kontinent. Eller noe sånt.

 

Det som er så fantastisk med å skulle bo et sted, i stedet for bare å være på ferie en uke eller to, som sikkert hadde blitt alternativet mitt hvis jeg skulle reist til India på en annen måte, er jo at man rekker å se flere ting enn bare det som finnes i reisebøkene. Likevel er det jo allerede en del klisjeer jeg gleder meg til med å reise. Jeg elsker klisjeer. Dette er noe av det jeg ser mest frem til å oppleve i India:

Det siste punktet der har jeg lagt til, fordi jeg jo har veldig lyst til å se elven. Og selv om man visstnok blir hellig av å bade i den, endte Stian opp på sykehuset etter å ha badet der i oktober. Nå har jeg egentlig bare truffet ham en gang etter det, og han virket ikke så veldig mye mer hellig enn han gjorde før. Jeg mener, jeg liker jo tanken på både å bade og å bli hellig, men jeg håper jeg slipper å forholde meg til indiske sykehus. Så for meg kommer det nok å holde å bare se på Ganges i første omgang. Shit, jeg må kanskje få meg en privat helseforsikring nå, bare i tilfelle?

I tillegg gleder jeg meg til en unge til å spise indisk mat. Hele tiden! Jeg mener, jeg skjønner jo at man sikkert kan bli lei av alt, men jeg tror jeg skal klare meg fint jeg. Det jeg har smakt av indisk mat på restaurant og når jeg har vært hjemme hos Abhi og Praveen har jo smakt fantastisk. For ikke å snakke om den maten vi lagde da nå i julen:

Frem til august blir kanskje den største utfordringen å ikke bare gå og glede meg til å reise, men også å klare og nyte tiden jeg har i Berlin. Jeg skal jo tross alt være her et halvt år til før avreisen, og det er så fantastisk mye mer jeg vil gjøre her før den tid. Men herregud, jeg gleder meg!!

Imens taes aaaalle tips, erfaringer, bilder, filmer, linker og ideer til hva jeg burde sjekke ut og sette meg inn i om India selvsagt imot med den største takknemligheten jeg kan finne frem :)

___________