I øyet av stormen

Det er jammen ikke mye tid til å blogge midt i den tyske eksamensperioden. De siste ukene har jeg hatt tre presentasjonseksamener, fire innleveringer og en hel haug med andre rare målinger på hvor mye jeg har lært det siste semesteret. Og nesten uten at jeg var klar over det, og definitivt uten at jeg har turt å tro det på forhånd - har jeg visst lært noe dette semesteret også. For selv om jeg er stresset og bekymret for alt sammen, så går det jo bra her nede.

Lars og Praveen i kampens hete i Strategic Performance Management 

Dagene blir stort sett tilbrakt foran PC-en nå, eller i et eller annet gruppemøte et eller annet sted i Berlin. Noen ganger føles det som om det eneste jeg gjør er å lage Power Point slider og å google meg frem til enda litt mer informasjon. Om ikke annet, så begynner jeg i alle fall å få teken på det å lage slider på tysk. For der er det jammen meg en stor forskjell fra hjemme! Mens vi hele tiden ble drillet i å lage dem enklest mulig hjemme, skal de helst ha bokser, farger og animasjoner ut av en annen verden her. Godt blandet med godt design da, må jeg innrømme etter noen måneder her. Jeg syntes jo de ser bra ut - når jeg nå begynner å skjønne "greia".

Relativt unorsk, men fortsatt ikke så verst, eller hva?

Men selv om jeg begynner å skjønne litt av det, så tror jeg det er bra det bare er to og en halv uke igjen av denne eksamensperioden, for jeg vet ikke hvor lenge jeg har godt av at kostholdet mitt stort sett består av dette: 

Og apropos kosthold! Jeg skrøt jo på meg at jeg skulle spise min første kebab mens jeg bodde her i Berlin. Det er ikke mange som vet det hjemme, men denne "herligheten" av en påstått Guds gave til mennesket ble nemlig ikke oppfunnet i Tyrkia, men her i Berlin.

Så en dag tok vi en (relativt) velfortjent pause i lesingen for å stå en time i kø for å bestille kebab hos Mustafas Gemüse Kebab. Der får man visstnok byens aller beste kebab, og skulle det smakes, måtte det jo gjøres ordentlig. Vi troppet altså opp vi, sammen med en uendelig mengde andre slitne berlinere og turister. Og til sist fikk jeg altså tatt min aller første bit av en kebab:

Og dette er altså hvor godt jeg syntes det var:

Noen ganger kan liksom et bilde si mer enn tusen ord. 

I tillegg til kebab har jeg også smakt noe av det aller beste jeg vet, på det stedet hvor de angivelig har den beste versjonen av dette også i Berlin. Du gjettet det kanskje ikke, men jo: det var makroner. Det fikk jeg dessverre ikke tatt bilder av, men det var fantastisk godt. Kafeen er definitivt verdt et besøk dersom man er i Berlin en helg. Man finner den i kjelleren i et kjøpesenter av det litt mer fifne slaget; Galerie La Fayette - som igjen ligger midt i mellom Brandenburger Tor, Alexander Platz og Check Point Charlie. Altså kan man ikke unngå å være i nærheten dersom man er i Berlin som turist i alle fall. Jeg vil personlig anbefale makronene som smaker sjokolade eller kaffe. 

Nam nam,,, Noen fikk bli med hjem også

Når jeg ikke spiser diverse usunne ting i lesepausene, så fyller jeg det stort sett med å heie på Tyskland. Og det er jo ganske så ålreit for tiden, de vinner jo enhver kamp de begir seg ut på. På syv ulike steder i Berlin kan man finne offentlige kampvisninger, og alle jeg har vært på er større enn noe jeg har opplevd hjemme. 

Det fortsetter å sette meg litt ut det at jeg ser de enorme folkemengdene over alt. Tenk at det kan finnes så mange mennesker som bor i samme by som meg. Jeg vet det jo egentlig, men man forholder seg jo aldri til alle sammen på daglig basis akkurat. Uansett, stemnigen er enormt god. Man trenger ikke akkurat være fotball-entusiast for å digge det. Det kommer av seg selv. Neste kamp blir på torsdag, kvelden før eksamen. Best å være flink til å forberede seg før det. Italia - Tyskland neste. Spennende!

Dett var dett for denne gang. På tirsdag har vi kanskje den tyngste eksamenen dette semesteret. Gruppeeksamen, så i morgen blir det møter store deler av dagen. 


Ha en fin uke!


___________