Rescent news - Canada #2

Dag to er overstått, men før jeg legger meg kommer en liten oppdatering på hvordan det har gått i dag. Vi kom nettopp hjem fra cocktailer og et fantastisk akrobatshow litt utenfor Montreal. Showet var utrolig imponerende, men etterhvert begynte jeg å kjenne at klokken faktisk er fire om natten hjemme nå. Vet ikke om jeg kan skylde på jetlag, mangel på søvn eller bare all spenningen - til sammen blir jo det en passe god miks av forklaringer på hvorfor jeg er helt utkjørt nå.

Vi er forsidesak på nettsidene til konkurransen for øyeblikket

Så hva har skjedd i konkurransen i dag? Vel, i dag møtte vi National University of Singapore - et av de lagene vi har vært aller mest spente på å møte. De er jo kjent for å være maskiner, og vi så dem presentere på mandag. Vi var med andre ord ganske sikre på at dagen i dag gjalt det bare å holde seg flytende, siden de jo har trent på dette i årevis på forhånd.  

Caset handlet om et firma som ønsket å reposisjonere seg i et marked som allerede var overfylt med konkurrenter, uten at markedet viste tegn til videre vekst. Et skikkelig markedsføringscase med andre ord, så jeg hadde litt av hvert å sette fingrene i. Guttene fikk en del å gjøre de også, i og med at mye av deres jobb måtte fylles inn med "myke verdier og kreativ langsiktighet".

Femten minutter før tiden gikk ut hang plutselig PCen vi brukte seg opp. Vi hadde lagret ca ti minutter før, så vi mistet ikke så mye, men en del av de aller siste forandringene våre ble ikke med. Foilene var ikke dårlige likevel, men du vet den følelsen du får rett før du skal prestere noe, og du ombestemmer deg og gjør noe annet i stedet? Vel, alle de tingene vi gjorde om ble borte. Så da var det bare å stå der og late som om vi var superfornøyde med det vi hadde, prøve å holde pokerfjeset på og å vise hva vi hadde å komme med.

Det virket som om presentasjonen varte en evighet. Rekkefølgen på foilene var ikke som planlagt, og de engelske glosene ble værende igjen i det rommet vi forberedte oss. Da vi gikk ut etter presentasjonen, var vi ikke spesielt høye i hatten noen av oss.

Hege stakkars, som alltid er positiv og prøver å få oss til å se fremover hadde litt av en jobb med oss de 45 minuttene det tok fra vi var ferdige, til vi fikk vite resultatet. Og på et eller annet magisk vis slo vi Singapore med et hårstrås lengde. (!!) Jeg har aldri blitt så satt ut i mitt liv, som da jeg innså at vi hadde vunnet igjen. Over de som var de store heltene våre på forhånd. Det skal egentlig ikke være mulig.

Vi er vel egentlig litt satt ut ennå, men det er fortsatt flere case å løse før vi vet hvordan det går. Allerede har vi jo kommet mye lenger enn vi trodde vi kunne på forhånd, og vi har lært utrolig mye. Spesielt må vi nok jobbe med å psyke hverandre opp når verden faller litt sammen.

Godt vi har noen case til å prøve oss på!

__________