So far in Canada

Siden vi landet i Montreal på fredag, har tingene gått ganske i ett. Nå har jeg akkurat kommet på rommet etter den første av i alt fire runder med konkurranser. Så langt har tiden gått med til å bli kjent med det området av Montreal vi bor i (hovedgaten når det kommer til shopping i denne byen), sosiale aktiviteter (byturer, restuaranter og diverse cocktailing) med de andre deltagerne og til å takle en viss jetlag - som tross alt kunne vært verre. Livet er med andre ord helt overkommelig her borte.

I går ble de 24 lagene som deltar i konkurransen delt inn i seks ulike divisjoner. Vi ble altså satt inn i en divisjon med tre andre lag, og det er lagene i denne divisjonen vi skal konkurrere mot de neste fem dagene. Vi blir med andre ord målt opp mot et lag fra NSU - Singapore, et fra Elon (USA) og et lag Charlottetown(Canada).

Disse er konkurrentene våre i tre case som løses i løpet av tre ulike dager, uten hjelpemidler og til slutt i et case vi skal løse på 24 timer der alt er lov. Hver dag kåres vinnere av casene, der alle lagene får poeng. Vi får vite hvilket lag som vinner, men ikke hvor mange poeng hvert lag får før alt er over. Det betyr at selv om man får vite hvilken plassering man får, aner man ikke hvor likt man ligger an i forhold til de andre lagene.

Dette er de andre skolene som deltar:

Til slutt kåres en vinner internt i de seks ulike divisjonene - ut fra hvor mange poeng man har sammenlagt fra alle de ulike casene. Disse seks lagene skal til en finale, der disse skal presentere løsningen de laget på det siste caset foran hele styret i den aktuelle bedriften. Det blir ganske spennende å se hvem det blir! Imens kan vi bla frem og tilbake i brosjyrene og lage våre egne teorier på nettopp dette, vi har nemlig fått en full oversikt. Dette er oss:

Og dette er Thomas en gang til,
sammen med laget han snek seg inn på, i tilfelle vi ikke klarte oss så bra...

Caset vi løste i dag handlet om en matvarekjede som ønsket å opprettholde markedsandelene sine, selv om Wal-Mart nå skal entre Montreal og Quebec. Det kule med caset var at dette faktisk kommer til å skje om fire måneder, og en av lederne i selvskapet satt i juryen mens vi fortalte hva vi mente var den beste strategien.

Etter å ha presentert løsningen i 20 minutter, hadde juryen ti minutter til å stille oss spørsmål. Meningen med spørsmålsrunden er at juryen skal klare å finne hull i undersøkelsene våre, så det er om å gjøre å holde tunga rett i munnen - og å holde pokerfjeset.

En litt sliten gjeng, rett etter at vi har presentert.

Vi ante ingenting om hva vi egentlig skulle til å møte her. Vi har hørt rykter om lagene som deltar fra Singapore og Kina, men aldri egentlig sett noen andre presentere, så vi var veldig spente. Etter at vi presenterte fikk vi tibakemeldinger fra juryen - som tross alt var ganske positive.

Vi hadde hatt litt vanskelig for å forstå de ulike konkurrentene i markedet, men det syntes jeg ikke er så rart da, med tanke på at vi ikke kjenner de Canadiske kjedene noe særlig. Det synter nok dommerne også, for da vi ble sendt inn igjen neste gang fikk vi verdens beste beskjed: Vi vant caseløsningen etter dag 1!!!

Så ja, så langt er livet fullstendig overkommelig i Montreal. Nå skal vi ut og spise med de andre lagene, så jeg må kaste av med dressen og få på meg noen nye filler. Lykke ønsker til i morgen taes imot med takk! Jeg kjenner på nervene at det kan komme godt med.

__________