My first day of school in Berlin

I dag har vi hatt Orientation Day på skolen, og endelig endlelig kommet igang. Jeg har møtt de nye klassekameratene mine, og de kommer seriøst fra hele verden, elsker det! De hadde et opprop på begynnelsen av dagen, der det viste seg at kanskje 40% av masterstudentene kommer fra Tyskland, og absolutt alle verdensdelene er representert på campus. Utrolig kjekt!

Det er egentlig ikke lagt opp til så mye opplegg for masterstudentene i begynnelsen, annet enn forelesningene og denne dagen vi har hatt nå, er det ikke noe opplegg for å bli kjent. Derfor meldte jeg like gjerne de tre fra Berlin i klassen vår frivillig til å foreslå et sted klassen kan møtes i kveld. Gleder meg allerede, det er bare en time til vi skal møtes, og her sitter jeg visst foran PCen. Det er så mange inntrykk, at jeg må bare dytte dem ut av hodet, og inn på skjermen før jeg kan gjøre noe annet.

Så hva har dagen bestått av? Masse masse kaffe! Maaaange nye ansikter, informasjon om mulige stipender, hvordan internshipet vi skal ha, utvekslingsmuligheter, tyskopplæring, bibliotekskurs og ganske mye annen informasjon jeg rett og slett ikke klarer å komme på til slutt. Har vært superflink til å ta notater da, for det er et par i klassen som ikke har kommet ennå. Lovte å skrive ned alt, og det har jeg søren meg gjort også.

Været i Berlin er helt fantastisk for tiden, det er siste dagen i september, og det er så varmt her, at vi bestilte iskaffe på kafe. Det var en bommert da, for det vi fikk, var kaffe med iskrem og kjeks til. Veldig spesielt, men den inneholdt i alle fall koffein.

For å være på den sikre siden gikk vi litt senere på Starbucks og drakk islatte og det som sikkert er verdens mest usunne, men aller beste bakeverk: Laugschmaus - du hører på navnet at det er noe rart, men godt er det. 

Siden været er så deilig, bestemte jeg meg for å gå hjem fra skolen. Det tar ikke mer enn 15/20 minutter, og er en herlig tur. Man kan for eksempel gå gjennom denne parken her:

Da jeg kom hjem, begynte jeg å få relativt dårlig samvittighet for all SJITEN jeg har spist i dag, så etter det har jeg nå gått rundt i nabolaget og samlet inn informasjon om priser på treningssentrene. Jeg har altså ikke trent, men tenkt på det i alle fall. Det teller vel?

Jeg holder på å falle for et senter som er to busstopp fra der jeg bor som heter Superfit. Må jo digge et senter som heter Superfit mener jeg. Det er jo nødt til å være bra. Det har oppe fra syv om morgenen til elleve på kvelden, og reiser man pittelitt lenger, har man tilgang på et 24 timers senter i samme kjeden også. Kommer sikkert til å ha kjempe masse bruk for å trene klokken fire om morgenen tenker jeg. Så det betaler jeg gjerne 18,50 euro i måneden for. Jada, det er kanskje 150 kroner i måneden det. Liker både navnet og prisen. Dessuten har de Yoga hver lørdag, akkurat som hjemme. Herlig!Det passer jo perfekt inn i helgeutinene mine (eller i alle fall det jeg har innbilt meg av rutine da). Love it!

Nå må jeg løpe videre og være sosial med de kommende vennene mine. Gleder meg som en liten unge. Vil du være med, så heng på!

__________

Fantastiske dager

I går var jeg på den norske ambassaden på mingling  med tapas og vin med andre BI-studenter fra Berlin. Det var utrolig kjekt å treffe flere i samme "situasjon" som meg. De fleste av de jeg traff er tyske studenter som har tatt et eller to semestere på BI i Nydalen, for så å dra tilbake hit. Enda bedre spør du meg, for vi hadde på en måte noe til felles, samtidig som vi har mye å lære fra hverandre også.

Jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å holde kontakten med et par av dem i alle fall, de som var omtrent like gamle som meg. Har til og med laget noen avtalter om å "bytte" språkopplæring med noen av dem, slik at jeg kan lære dem mer norsk, og de kan lære meg tysk - og litt om hva det lønner seg å få med seg i Berlin. For en herlig avtale!

Etter minglingen var vi fire stykker som dro videre ut for å prate og drikke litt mer, og vi dro tilbake til den restauranten med robåtene som jeg og pappa var på tidligere. Åh, det er nesten ubeskrivelig vakkert der i mørket! Det var lys overalt, og varmt nok til at vi satt ute helt til vi nærmest ble kastet inn. Før vi visste ordet av det var klokken blitt to, og turen var nødt til å gå hjem. Mh, gleder meg allerede til å komme tilbake dit! Det er kanskje det mest romantiske stedet jeg har sett i hele verden.

I dag har jeg egentlig bare nytt det å være ny i en storby. Jeg traff en av dem jeg skal gå i klasse med, som introduserte meg for ekte indisk mat, vegetarversjonen sådan, og host host, det er mye sterkere her enn i Norge! Bare sånn for advarselens skyld. Jeg har dumpet inn på sikkert fem ulike kafeer for å finne ut hvilke som har den beste kaffen, og begynner virkelig å glede meg til første skoledag i morgen!

Senere gikk jeg og kjøpte masse amerikanske barnefilmer som er dubbet til tysk, slik at jeg skal klare å følge med - og helst lære noe etterhvert også. Istid er ikke helt det samme uten Dagfinn Lyngbø da, det er helt klart. Jeg har handlet rare ting som blå ansiktsmasker (siden det sikkert er bra for huden liksom), og bare tatt kvelden helt med ro. Siden det er første skoledag i morgen, har jeg jo på en måte regnet meg frem til at det kanskje ikke blir så mange rolige kvelden i løpet av helgen. Åh, jeg er så spent!!

___________

Da Karen sluttet å sende fellesmeldinger...

Da jeg satt meg på flyet til Berlin i dag, ble jeg plutselig slått av en skikkelig sånn "å, faen, nå er det for sent å snu"følelse. I tillegg hadde liksom den dødsdommen jeg hadde skrevet til meg selv i sommer plutselig blitt opphevet, så jeg var litt oppe og stresset på en gang. Så da gjorde jeg det man aldri burde gjøre... Jeg sendte den samme SMSen til ti personer. Skikkelig fy fy, men jeg satt på andre rad, og hun flyvertinnnen så skikkelig stygt på meg fra jeg tok opp mobilen. Jeg la ikke så veldig skjul på at den var til flere heller, men det slo selvsagt tilbake på meg. Facebooken min har jo aldri vært så aktiv.

Fra nå av skal SMS kun brukes til å invitere til fest - og Øystein får ikke komme.

Det hele endte med at det var et par stykker til som fikk SMS også da.

Håper ikke at de opplevde den som fremtvunget ellerno.



Savner dere allerede!

__________

Adios Norwegos!

Koffertene står stappfulle i gangen, og det gjenstår bare en siste middag med mamma og pappa før jeg nå vender nesa mot Gardermoen - og mitt nye hjem: Berlin. Jeg gleder meg som en unge. All verdens bekymringer er ute av verden, og jeg er skikkelig skikkelig gira. I tillegg til koffertene har jeg også med meg herr Føflekk, som etter ca tre sekunder inne hos spesialisten ble avfeid som helt ufarlig, og mer en liten søt venn enn noen potensiell fiende.

Det er helt rart hvordan sånne små detaljer kan bli så store og skumle bekymringer. Jeg følte meg virkelig et tonn lettere da jeg gikk ut derfra igjen.

Den siste tiden i Norge har vært helt fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne mikset det beste av de siste årene mine i Stavanger, denne sommeren på Østlandet - og tatt det med meg inn i det nye livet i Berlin. Jeg tror virkelig det blir knallbra i Berlin, og forhåpentligvis klarer jeg å holde kontakten med alle de vakre og herlige menneskene jeg er så glad i her hjemme også. Verden går visst alltid fremover på et vis, og jeg gleder meg til å bevege meg med den.

Jeg kommer til å savne dere alle sammen, ikke vær fremmede for å komme på besøk, det er en grunn til at jeg har funnet meg en leilighet på 135 kvadrat, det er for å få besøk. Masse besøk.


___________

Ventedagen...

Nå er så godt som alt jeg tror jeg trenger pakket ferdig til Tyskland, og det er bare den siste jævelige tingen som gjenstår før jeg er klar til å sette alle koffertene på båndet og flytte. Dette er ikke sånt man blogger om, yet here I am. Før jeg flyr i morgen kveld, skal jeg nemlig inn og ta flere prøver av den o-store fienden min, herr Føflekk. Og jeg mener, herr Føflekk og jeg, vi har kjent hverandre lenge vi. Selv syntes jeg ikke den er noe skummel, jeg vet ikke når han dukket opp, men vi har vært igjennom mye sammen han og jeg. Det var først da -noen- påpekte at den der burde jeg få sjekket opp at problemene startet. Takk for deeet.

For jeg lo det jo vekk til å begynne med, men ble selvsagt ikke kvitt den tanken igjen. Så jeg gikk på apoteket og tok bilder og analyser og det som verre er. Mye raskere enn den uken jeg ble lovet senere ble jeg vekket på roadtrip og fikk beskjed om at ikke bare burde jeg sjekke den opp mer, jeg fikk også snike i ventelistene fordi jeg skulle flytte til utlandet. For all del - jeg ble ikke nervøs.

I morgen skal jeg altså inn til Aleris i Oslo og finne ut om den er like harmløs som jeg håper, eller om jeg mister håret mitt snart. Selvsagt vet jeg at det er helt urimelig å gå og tenke sånn, men jeg har til og med gått til det skrittet å ta bilde av siden min i speilet, slik at jeg kunne studere den videre. Flere ganger. Den ser ut som den alltid har gjort spør du meg, men etter at Google gjorde det så lett å gi seg selv en diagnose, så har jeg jo funnet ut hvor mye som kan være feil da. Det hjelper jo en del. Eller ikke...

Ønsk meg lykke til eller noe da!


_________

Blonde girl gone... safe?

Jeg ble nettopp utstyrt med en "flytevest" for å forsikre meg om at alt går som det burde i Berlin. Dette er hvordan samtalene rundt dating kommer til å utarte seg fra nå av:

"hei, jeg heter karen, du var pen"
"takk, du også, vil du bli med på date?"
"tja, det spørs, har landet ditt utleveringsavtale med mitt?"

__________

En siste blås

Jeg er bare nødt til å legge inn er sånt "vært på byen"innlegg til her. For i går hadde jeg en helt fantastisk kveld i Oslo. Maria leverte nettopp masteroppgaven sin, og det skulle selvsagt feires. Jeg er så glad for at jeg timet hjemturen min slik at jeg fikk blitt med. Kvelden var nesten helt ubeskrivelig bra; en miks av gode samtaler, bobler i glassene og dansing inn i ganske sene nattestimer.

Midt i grønnsaksoppkuttingen på begynnelsen av kvelden. Jeg hadde gjort det store og glemt å spise middag før jeg kom, så jeg er faktisk litt usikker på om noen andre enn meg fikk noe som helst.

Noen av de vakre menneskene på festen. En god miks av nye og gamle fjes, akkurat sånn jeg liker det

Egentlig skulle jeg være flink og ta toget hjem da de andre dro videre ut på byen i går, men da klokken nærmet seg elleve var tilbudet om å bli med videre alt for fristende til å takke nei. Ikke særlig kul dagen derpå da, å stå på en stappfull trikk i skoene på bildet og sminken fra igår. Alle stirret på meg og tenkte sitt om diverse walks-of-shame.

Jeg stirret bare tilbake, for det var verdt hvert sekund. Og jeg mener, jeg hadde jo med flate sko - jeg er jo ikke helt urutinert, problemet var jo bare at de skoene ble værende igjen på Champagneria på Frogner. Da jeg våknet opp på...Grünerløkka?.. var det et stykke å reise for å oppdrive dem igjen.



Åh, de siste helgene jeg har hatt her i Norge har vært helt fantastiske. Selv om jeg gleder meg utrolig mye til å begynne på livet i Berlin, har den siste tiden hjemme virkelig vært knallbra. Nesten litt sånn at jeg kunne tenkt meg å bli igjen litt til. Nesten.

__________

Things I`ve tried and liked

OK, dette skal for all del ikke bli noen mørkerosa blogg, men flyet mitt hjem fra Berlin var heftigt forsinket, okey? Så da gjorde jeg det jeg alltid gjør, jeg begynte å lete etter noe utrolig smart jeg kunne kjøpe med meg hjem. Og det er rart hvordan man liksom alltid finner noe man trenger på tax-freen.

Etter å ha vandret der inne i tjue/tretti minutter, dukker det opp ting som faktisk ikke bare hadde vært kjekt å ha; tingene blir etterhvert nesten livsnødvendige. Det å gå ut av den butikken uten de tingene man står med i hendene vil rett og slett komme til å bli et skikkelig nederlag. Det blir snakk om en investering i egen lykke og livskvalitet. I alle fall virker det sånn der og da. I går for eksempel fant jeg masse kjempe nødvendig negle-stæsj. Følte meg som en dust da jeg satt på flyet rett etterpå, og hadde svidd av 14 euro på to penner som visstnok skulle være magiske. Hjem kom jeg i alle fall, og med meg hadde jeg stæsj jeg tross alt var nødt til å prøve ut.

Og jada, det viste seg at dersom man har 14 euro til overs, så kan det være noe i det å kjøpe disse to her:

Ta-daaa, en neglelakkfjerner-penn og en penn med hvit lakk inni, som brukes til å franskmanikyrere de ytterste tuppene på neglene.Begge er fra ArtDeco da, så det er jo egentlig ganske pussig at jeg fant dem i Berlin. Jada, for kanskje 3/4 av de som leser dette, høres det helt latterlig ut. Flaks for dere, det sparer dere mye penger på når dere er i tax-freen.

For resten, er dette kanskje et OK tips til hva som kan være livsnødvendig neste gang de er i samme situasjon som jeg var i igår. Herlig, eller hva?

Begge fungerer i alle fall veldig fint, sånn.. rent bortsett fra at det rett og slett er ganske vanskelig å tegne hvite runde fine streker på neglene på høyrehånden. Ikke at det er noe stort problem å gjøre det fint igjen da, når man nettopp har fått seg en sånn fancy penn som fjerner det som ikke skal være der. Hva gir du meg? Verdenen min ble nettopp enda et hakk mer materialistisk. Siden jeg hadde behov for det liksom.

____________

Hvis jeg skulle skrevet en bok...

Nå er nok ikke jeg akkurat noen forfatterspire... men skulle jeg likevel skrevet min helt egen bok; Da ville den begynt sånn som dette:

___________

Første gangen jeg så henne? Vel, for å være helt ærlig, så aner jeg ikke. Hun har den typen utseende at hun kunne sittet ved siden av meg på t-banen tjue ganger uten at jeg hadde lagt merke til det. Første gangen jeg la merke til henne derimot, det kommer jeg aldri til å glemme. Selvfølgelig ikke, hun satt jo på plassen min. Vindusplassen. Som alltid hadde jeg sjekket inn det sekundet meldingen tikket inn på mobilen min. Vindusplass. Så langt fremme som mulig, slik at jeg kunne duppe av hvis jeg ville underveis – for deretter å bli sittende så lenge jeg ville når vi landet. Slippe å reise meg fordi en eller annen stresset idiot heller ville stå i kø i midtgangen enn å bli sittende. Deretter kunne jeg raskt komme ut når døren ble åpnet, gå rett ut, dra kortet i automaten og sette meg på flytoget.

Der satt hun altså. På min perfekt utvalgte plass. Hun var fullstendig oppslukt i en eller annen artikkel i gratisutgaven av Aftenposten, som hun hadde fått på veien inn. Plassen i midten var allerede fylt opp. Selvfølgelig var den det, jeg hadde som alltid ventet helt til sist med å gå inn på flyet, slik at jeg skulle slippe å vente på at de andre skulle finne plassene sine.

”Unnskyld, jeg tror du sitter på plassen min” sa jeg irritert. Hun så på meg med et blikk hun sikkert trodde så lekent ut. Jeg kjente sinnet begynte å koke i bunnen av magen et sted. Jeg orket ikke dette nå. Det hadde vært en lang dag, og nå ville jeg bare sitte på den plassen jeg var ment å sitte på, og komme meg hjem.

”Jaha, har jeg det?” smilte hun. Ja, hun hadde faktisk det. Hun satt på plassen min, med avisen bredt utover både sin, og litt av naboens fang. Jævelig festlig for ham også, tenkte jeg og nikket skjevt tilbake. Hun viste ikke akkurat tegn til å reise seg. ”Hvor lyst har du egentlig til å sitte her da?” Spurte hun. Hun hørtes mer dum enn ertende ut, tenkte jeg, men svarte ikke. Dette gadd jeg ikke å bruke tiden min på. Jeg så på det mørke håret hennes. Helt ordinært, men velpleid. Det var tydelig at hun tok godt vare på det. Ikke at det hadde noe å si, hun satt der jeg skulle sittet nå. ”For jeg har veldig lyst til å sitte her selv,” fortsatte hun.  

Jeg kunne ikke gitt mer faen i hvor lyst hun hadde til å sitte der. Hvis det var så farlig for henne kunne hun godt bli sittende, flyturen tar jo bare 45 minutter, midtgangen virket som et mye bedre alternativ enn å bli stående å diskutere med hun der. Om halvannen time ville jeg være hjemme, jeg kunne slappe av da. Flotte greier.

Etter å ha sittet stivt under hele flyturen, fikk jeg endelig lent meg inn mot vinduet på flytoget. Det var ikke lenge til jeg var hjemme. Jeg tok denne turen hver eneste fredag. En gang for lenge siden hadde det nesten virket litt eksotisk med ukependling. Det at noen skulle betale meg for å bo på hotell, fem dager hver uke, for en luksus hadde jeg tenkt. Nå var det hele rutine. Ikke at jeg var lei, jobben var jo livet mitt. Hele livet mitt, etter at Mari flyttet ut for syv måneder siden.  Jeg visste ikke helt hvorfor jeg gadd all pendlingen lenger, jeg rakk jo aldri å treffe noen når jeg var hjemme lenger uansett. Det eneste jeg fikk ut av denne reisingen nå, var at det krevde unødvendig mye av tiden min.

”Jeg setter meg her jeg”. Stemmen hennes var på ingen måte skingrende, men den skar inn i øret mitt likevel. Igjen? Jeg kjente kroppen min spenne meg, i det jeg så opp på henne og nikket. Det ble ikke akkurat et høflig nikk som sa ”jada, bare sett deg du”, mer et nikk fordi jeg ikke kunne komme på noen bedre respons. Jeg kunne jo ikke bare ignorere henne heller. Mens jeg stirret ut gjennom vinduet, kunne jeg så vidt se at hun elegant satt seg på setet rett ovenfor meg. Hun krysset bena og sukket lett. Merkelig sukk tenkte jeg. Det hørtes ut som mormoren min sitt sukk, et av den typen man aldri hører lenger. Verken et klagesukk over at arbeidsmengden blir for mye, eller et av dem man hører etter at en eller annen vilkårlig jente legger seg ned igjen ved siden av deg. Det var et avslappet sukk, som om hun verdenen hennes var… fullkommen.

På en eller annen måte vekket det nysgjerrigheten min. Sent fredag kveld - på flytoget – og så var hun… avslappet? Jeg kunne ikke la være å se bort på henne. Allerede før blikket mitt hadde beveget seg helt bort på henne, var all irritasjonen jeg hadde kjent på rundt denne skikkelsen borte. Jeg visste at jeg kom til å ville vite mer, alt, om hvem hun var.

____________

22.09.2011
- Fordi flyet mitt fra Berlin ble forsinket

____________

In my place

Mh, nå har jeg virkelig fått ting i orden her inne. Det er i ferd med å bli skikkelig fint rett og slett. Siden jeg har en plan om å reise hjem til Norge en tur til helgen, måtte jeg liksom få i stand ting litt raskt da. Jeg var litt redd for at det skulle komme til å bære litt preg av det også, men jeg håper det ser ok ut. Det syntes jeg i alle fall selv da. Du kan jo egentlig bedømme det selv om du vil.

Slik ser det altså ut. Det kan virke litt rotete på dette bildet kanskje, men det er i så fall bare fordi rommet er ganske så mye større enn det ser ut på dette bildet. Selve rommet er 26 kvadratmeter, men når man er inne i det virker det enda mye større på grunn av den enorme takhøyden. Det er sikkert fire meter under taket her eller noe slikt. Og se på dekorasjonene i taket, jeg elsker det! Føler jeg har flyttet inn i suiten på Grand.

Småsaker som smykker til bokhyllene mine

Sengen min. Hjerte. Til nå har jeg bare tilbragt en natt i den, men jeg kan vende meg til dette. Når jeg får besøk, kan den gjøres om til en dobbeltseng, eller to enkle også, så dette blir jo kjempe bra.

Smykke/sminkebordet mitt. Mangler jo fortsatt ganske mye av det som skal fylle opp her da, men det kommer.

En ny kompis av meg. Møtte ham i dag, og han var bare nødt til å bli med meg hjem.

Og som alltid når man handler på Ikea, blir det jo mer søppel å bære ut, enn det man egentlig hadde med seg av ting inn. Jeg skjønner ikke helt hvordan det henger sammen, men det er ikke så farlig heller. Jeg er fornøyd. I tillegg har jeg kildesortert det, så jeg tror The City of Berlin vil bli fornøyde også.

Jada, så et par observante sjeler har spurt meg hvorfor de ikke har sett klokken og et par av de andre greiene på IKEA i Norge. Det er altså fordi de ikke er kjøpt på IKEA, men på en interiørbutikk i Berlin...

Mer om hvordan det ser ut, tror jeg nesten jeg må forebeholde mine kjære besøkende. Eller til et annet blogginnlegg, hvis det er behov.

____________

Kan man si "Iiiiik" når man er 24?

Nå har jeg flyttet inn i det som skal være hjemmet mitt en stund fremover. Fikk nettopp nøklene, og nå skal jeg fly avgårde igjen. Jeg er nemlig stor og voksen i et helt nytt land, så jeg gjør det samme som de fleste andre nordmenn visstnok gjør i samme situasjon: Jeg drar og handler på Ikea.

____________



Further on...

I går lærte jeg å skåle på spansk, slovensk, fransk og polsk. Det er kjekt i Tyskland. Og selv etter fire dager her nede, har jeg på et vis fått meg en liten gjeng her nede. Det liker jeg!

Fantastiske ting med å være i utlandet:

- Smask på begge kinnene når man treffes og går

- Frokost på Starbucks
- Ikea er enda billigere her
- Kollektivsystemet fungerer
- Mer kommer...

Bare fordi drikke er billig i Tyskland, betyr ikke det at en øl som heter Fun - egentlig er særlig morsom. Det lærte en av guttene i går. Den er nemlig alkoholfri, og jeg har lovt å lære alle jeg kjenner den leksen. Sånn er det nemlig med franske gutter, de vil gjerne dele all livslæren sin, slik at tabben slipper å bli gjort mange ganger.Definitivt mulig å vende seg til.

Vet ikke om det syntes så godt jeg, men alle syv drakk for til sammen 44 euro i går. Det er vel en regning  for en av oss det, sånn... En tilsvarende kveld hjemme.

_____________

Mitt nye hjem i Berlin

Dette er vinduet i leiligheten jeg skal bo i. Jeg flytter inn på tirsdag, og jeg gleder meg!
Tips til fine ting man burde ha i sånne fine leiligheter taes imot med takk.

____________

Berlin by night

Jeg begynner ikke på skolen før 30.september, men uten at jeg var klar over det, begynte visst alle Erasmusstudentene nå på torsdag. Så da har jeg joinet dem litt da, og i går var vi på Pubcrawl. Utesteder har fått en ny dimensjon allerede. Herremann, det er bra å gå ut i Berlin! De har de sykeste utestedene jeg har opplevd. New York kan faktisk bare gå og legge seg.

Et av stedene vi var på het Matrix, det var enormt. Flere rom og flere etasjer overalt. Og jada, de hadde et bur man kunne danse inne i. Kan hende det er fordi jeg kommer fra Eidsvoll, men det har jeg faktisk bare sett på TV før.

____________

Så langt i Berlin...

Dag 3 i Berlin. Dette har jeg gjort her nede til nå:

___________

Travelling to Berlin

Jeg flytter ikke heeelt ennå, men om ti minutter setter jeg meg i bilen på vei til flyplassen.

Klokken seks går flyet mitt til Berlin.

Da skal jeg avgårde for å leite etter et sted å bo, jeg har allerede avtalt noen visniner. Sikkert ikke nok, men nå må jeg bare komme meg avgårde. Herregud. Jeg skal reise alene til Berlin - og jeg vet ikke helt hva som skal skje. Vanligvis har jeg kontroll på det meste. Denne gangen har jeg booket et hotell frem til søndag, jeg har pakket en halv koffert med klær og jeg har ingen returbillett ennå.

Ønsk meg lykke til (",)

__________

Bursdagsdikt

Se hva jeg fikk til bursdagen min:

Hurra for deg min herlige Karen,
av alle jeg kjenner du er den beste varen.
Om sommeren du kler i rare kostymer på Eidsvoll,
unge som gamle (menn) liker dette søte sjarmtroll.

... Drar nå avgårde til Berlin langt der vekke,
håper du oppdaterer oss på Norges beste blogg-blekke.
Om hvordan du stiger frem i livet,
hvordan gutta der nede lengter etter sivet.

Ja, vårt savn etter deg blir ikke lett å takle,
om krigens historie og politikk du spennende kan kakle.
Men i det store utland du kommer til å gjøre det stort,
av alle importerte bær du vil være den beste sort.

Vi alle elsker deg så høyt,
send oss bilder av deg selv, gjerne noe drøyt.

Glad i deg.

  

Snakker om present,

Tusen takk Øystein!!

Queeen - Friends wil be friends


___________

Karen lærer nye ting

Jeg burde stått med hodet ned i kofferten nå, men jeg må bare legge ut en ting til her. Jeg har nemlig begynt å kjenne verdien av det nye trikset mitt: mail-filtrering. Tviler på at jeg noen gang kommer til å kjenne meg som et skikkelig teknisk geni, men i dag er jeg ganske fornøyd med skillsene mine likevel. Det å sjekke mailen er plutselig helt ok, nå som det ikke dukker opp ti nye mailer hver gang jeg sjekker innboksen.

Nå kommer alle standard-mailene rett inn i ferdige mapper, slik at jeg ikke får beskjed på mobilen hver gang filmweb, Nelly, Twitter eller lignende har en liten beskjed om et eller annet. Det er himmelsk. Vet ikke hvor mange av dere som har gmail, og ikke kan dette jeg, men jeg har det - og kunne det ikke, så for meg hadde jo dette vært superrelevant å finne på en blogg. Tror nok ikke dette blir noen fast greie akkurat, men nå har jeg altså tenkt til å vise dere hva som skal til for å klare det samme. Bare fordi jeg er så glad i dere eller noe i den duren.

Mappene inne i gmail kalles etiketter, og disse finner man på venstre side, i menyen. For å endre disse går man inn på menyvalget administrer etiketter. Da kommer det gule bildet over her opp. Trykk på filtre nesten helt øverst der, og velg deretter opprett nytt filter. Der inne kan du velge hvordan filteret skal fungere. Enten kan det filtrere enkelte mailadresser, titler eller ord mailene inneholder. Du kan også velge om du vil at mailen skal ende opp i en mappe, og i innboksen din, eller om den bare skal gå rett inn i mappen. I tillegg kan du be gmail sortere inn alle tidligere mailer på samme måte.

Du kan endre navn på etikettene som allerede eksisterer, eller opprette nye. Alt ettersom.

Perfekt, eller hva? Vips, så er hverdagen ganske så mye enklere. Det ble i alle fall min.

__________

Bursdag!

"Mat skal`n ha" sa kjerringa - før hun lesset armene fulle av snop på vei inn for å se Hodejegerne. Ikke at hun rakk å spise noe særlig av det, så spennende som den filmen var!

Legg merke til det patetiske forsøket på å gjøre all usunnheten godt igjen ved hjelp av en Imsdalsflaske da.... At det går an...

___________

24/6 Vikaren Karen

I dag har vikaren Karen bursdag. Jeg blir 24 år, og kommer altså stadig nærmere 50. Så langt er det fortsatt relativt ok å bli eldre, det kjennes liksom ikke så annerledes ut. Litt sliten i skuldrene er jeg, men jeg mistenker at det bare er noe som sitter i etter helgen. Jeg trodde det skulle bli skikkelig tamt å ha bursdag mens jeg var på jobb og på landet, men dagen har faktisk blitt utrolig bra.

Ja, jeg har kanskje ikke skrevet så mye om det. Jeg har jo taushetsplikt når jeg jobber på skolen, men jeg tror jeg har lov til å si at jeg gjør det da. De siste to ukene har jeg vært klasseforstander for en sjetteklasse her hjemme, og det har vært utrolig lærerikt. Nå når jeg skal avgårde og studere ledelse, så er det jo på en måte en ganske relevant ledererfaring også. Jeg er i alle fall overalt og får ting til å skje, og jeg hjelper elevene il å bli flinkere hele tiden. Det liker jeg!

Da jeg kom på skolen i dag tidlig, fikk jeg til og med kort og presenter av elevene, jeg ble jo så glad at jeg måtte bli skikkelig streng for ikke å bli rørt til tårer. Skjønningene!

Nå har jeg svart på nesten alle bursdagshilsnene på facebook, rettet alle matteprøvene elevene mine hadde tidligere (herregud, de var jo kjempe flinke!), blogget, avtalt visninger i Berlin, svart på mailer og spist taco med mamma og pappa. Det er på tide å dra ut å feire med gamle kjente. Kino og middag står på tapeten. Må bare finne noen fine klær nå, så er alt i boks. Ah, jeg elsker bursdag!

Kjenner du igjen disse bøkene eller? Det er leeenge siden dette var hverdagen altså. Det er egentlig ganske kjekt å dra tilbake til gamle dager og se hvordan det pensumstoffet vi hadde da, blir kjente greier igjen skikkelig fort.


Ha en fin kveld du der, det skal i alle fall jeg!


_________

Kurs, kostymer og klasseinndeling

Nå har jeg akkurat slått meg ned i sofaen, etter en relativt søvnløs helg i Stavanger. Helgen ble tilbragt med BI Studentsamfunn - på Nasjonalt Styreforum. Det har skjedd utrolig mye morro denne helgen, og det var den perfekte avslutningen på "livet mitt som BI student". Helgen har blant annet inneholdt fantastiske foredrag, gamle og nye bekjentskaper, kursing, opplæring, vin, god mat og utallige gode samtaler. En veldig hektisk, men nesten ubeskrivelig morsom helg!

Fredag kveld var det kostymefest, og tradisjon tro var det selvsagt bokstavfest. Denne gangen var bokstaven i temaet K. Vi "gamlingene" kom som kinesere. Andre flotte versjoner av bokstaven K som dukket opp var kranførere, kapteiner, kong-fu-fightere, Kaptein Sabeltann og kongepingviner.

Et av foredragene ble holdt av Per Inge Torkelsen. Han var utrolig morsom, anbefales!

Jeg kurset denne fantastiske gjengen med kommunikasjonsansvarlige i... tja... Det skulle vel være presentasjonsteknikk, men de var så flinke fra før, at det egentlig ble mer... teambuilding ut av det. Flinke! 

Den andre kvelden ble tilbragt på Gaffel og Karaffel i sentrum. Det var kjekke dresskledde menn overalt, så vi jentene var jo selvsagt i ekstase hele kvelden.

Selvsagt dukket det opp noen skikkelige raringer denne gangen også... Hater når det skjer. Særlig når jeg egentlig har det hyggelig liksom.

I dag har vi blant annet hatt teambuilding. Opplegget ble jo inspirert ganske heftig av vikarjobben min, alle vervene ble delt inn som sjetteklasser og ble testet i ulik fagkunnskap, og andre nyttige og unyttige egenskaper. Medlemmene i sentralledelsen ble satt til å være lærere, og fikk testet sine pedagogiske sider.

De sosialt ansvarlige prøver å plassere alle BISs tidligere lokalavdelinger.

Viola var en så streng lærer at hun sendte meldinger med hjem til de som ikke oppførte seg.

Et av fagene de ble testet i måtte jo bli gym, noe som skulle vise seg å ikke være like gøy for guttene som gym tydeligvis var for dem i deres yngre dager. Særlig ikke etter to ganske så sene kvelder med nettverksbygging.

Siden helgen ble tilbragt i Stavanger, hadde jeg på forhånd et pittelite håp om kanskje å rekke å treffe noen gamle kjente også. Det skjønte jeg dessverre ganske fort at ikke kunne bli noe av, for helgen ble super-hektisk. Det gikk i et fra første sekund, men fy søren så gøy vi hadde det! Helt på tampen i dag rakk jeg likevel ca 20 minutter sammen med en tobent og en firbent venn jeg har savnet en del etter at jeg flyttet fra Stavanger i juni.

Hunden blir som eieren sier visst de gamle, og Leif og jeg kan jo skryte av å være like fotogene begge to. Det er da i alle fall noe.

Nå er jeg så trøtt og sliten, at jeg må slutte å øse informasjon. Hvis ikke blir vel sjansene for lesing og pakking i morgen helt ødelagt. Håper helgen din har vært like bra som min!

__________

PCen er tilbake

Ok, det er kanskje verdens styggeste ting å si, men jeg har følt meg helt isolert uten PC den siste tiden - på tross av at jeg har hatt iPaden og mobilen. Hello Barbie. Problemet er nemlig at det er ganske mange ting jeg har skullet ordne den siste tiden, som ikke er like lett å ordne på en liten dings uten Word og Power Point. Denne helgen skal jeg nemlig styre med en del opplegg, og jeg har hoppet på folks datamaskiner det sekundet jeg har sett dem.

Hva jeg skal? Jeg har vært så heldig å få en siste helg sammen med BI Studentsamfunn før jeg reiser - det blir mitt tredje Nasjonale Styreforum, og det blir enda bedre: konferansen er i Stavanger! Så det som ser ut til å bli min siste helg i Norge før jeg flytter, kommer rett og slett til å inneholde det beste av to fantastiske verdener. Kanskje jeg rekker noen kjappe treff med gamle kjente også? Det er lov å håpe...

Nå vil kvelden bli tilbragt med redningsarbeid i forkant av arbeidet til helgen, forberedelse til undervisningen jeg skal ha i morgen, leting etter leilighet i Berlin og ikke minst: Chicago-koden på TV2. En lett blanding av mange fine ting. Love it.

___________

Imellomtiden...

Som enkelte har påpekt, er det litt dårlig med oppdateringer på denne bloggen akkurat nå, det er fordi PCen min er på PC-sykehuset. Alt må jo komme helt i orden før jeg reiser til det store utland.

I mellomtiden kan jeg jo informere om at jeg har sovet tre timer i natt, noe som føles omtrent pittelitt som tortur. Litt sånn som den kinesiske versjonen av tortur, der de drypper en og en dråpe med vann i pannen din veit du, og det egentlig ikke er noen stor greie, men sakte men sikkert mister du forstanden. Det verste var at jeg hadde sovnet da klokken var kanskje kvart på tolv, da det plutselig begynte å tikke inn en drøss med meldinger på mobilen. Jeg svarte høflig avvisende, men det hjalp ikke så mye; i det jeg svarte på den siste meldingen, mistet jeg mobilen mellom sprekken i midten av madrassene. Ut av sengen og ned på gulvet måtte jeg - og etter det kuldesjokket der var øynene mine vidåpne stort sett hele natten. digg.


Jeg har ikke så mye å fortelle om når jeg ikke har PC, okey?
La meg være i fred da vel....



- Posted using BlogPress from my iPad

Drop it like it's hot

Ok, nå har jeg akkurat kommet hjem fra treningssenteret. Brannalarmen gikk av, fordi det ble for varmt der inne. Jeg velger å ta på meg all skyld..

Hehe...


- Posted using BlogPress from my iPad