Siden vi først skulle til Rajasthan i bryllup, skulket Abhimanyu og jeg noen ekstra dager med forelesning og masteroppgaveskriving til fordel for å "oppdage verden". Bryllupet var i Ajmer, ca tre timer unna hovedflyplassen i Jaipur, så vi bestemte oss for å prøve å få med oss både Jaipur og en av de andre flotte byene i delstaten.
Rajasthan er kjent for flotte palasser og arkitektur - og for meg var det helt fantastisk å reise der. I tillegg til arkitekturen generelt har Rajasthan vært en av de stolteste statene når det kommer til forsvar under kriger i den nordlige delen av India, mye takket være de imponerende fortene og murene de har. For hver by vi kom til ble fortene høyere og mer imponerende, og det føltes nesten som å være i et eventyr å bevege seg i dem. De var plassert på de spisseste fjelltoppene jeg har sett, fyllt med spyd for å stanse elefanter, fallgruver og templer. Det var mye likere det jeg hadde forestilt meg at India er enn det jeg har opplevd andre steder til nå. Selv om byene er store og sentraliserte her også, er de mye mindre berørt av vestlig kultur enn Mumbai, Pune og Delhi. Definitivt det beste jeg har sett her så langt.
Vi var bare i Jaipur i to dager, men rakk likevel å få med oss ganske mye, takket være god hjelp av en tuktuk sjåfør som kjørte oss rundt hele den første dagen for ca 60 kroner. Blant annet så vi Jantar Mantar - et av Indias mange observatorier og ekte bevis på hvilke intellektuelle maskiner indere er, Jal Mahal - palasset midt i sjøen på bildet over, Hawa Mahal - på det øverste bildet, Choki Dani - en opplevelsespark hvor de har samlet kunst, mat og underholdning fra hele delstaten og Amber fort - et av de mest imponerende fortene jeg har sett. Det var så stort og omfattende at selv fortene i gresk mytologi kan gå og legge seg. I tillegg rakk vi å spise uendelig mye gatemat, og å finne denne nevnte kjolen som jeg brukte i bryllupet. Herregud, så forferdelig dårlig jeg er til å prute! Det er nærmest umulig å komme noen vei også, for inderne bare ser på meg, og bestemmer seg for å tjene en formue på å selge noe til meg. Heldigvis hadde jeg med meg en inder selv - som reddet meg fra uløkka flere ganger.
Det beste med tuktuksjåfører man leier i India, er at de kjenner byene man kommer til så godt. Den siste dagen ba vi ham om å kjøre oss til den restauranten i byen med best mat. Han kjørte oss til en rønne av typen "så møkkete at hvis det ikke var fordi jeg er redd for å være frekk, hadde jeg aldri satt mine ben her". Det viste seg å være et av de beste indiske måltidene jeg har hatt i mitt liv. Vi spiste til vi var i ferd med å sprekke - og til sammen kostet det hele ca 30 kroner. Tretti kroner! Det er i alle fall en tredjedel av hva det har kostet å spise noe lignende noe annet sted jeg har vært her så langt.
Da vi var ferdige i Jaipur, tok vi toget videre til neste by:
(og ja... jeg bør kanskje nevne det.. det å ta toget i India, det krever en god del åpenhet og toleranse. Særlig når man skal reise i fem timer, eller mer, som man gjerne gjør... Men: man kommer frem til slutt. Og det er verdt det...)
Jodhpur er kjent som den blå byen, og er kanskje det vakreste stedet jeg har vært i mitt liv. Også her har de fantastisk imponerende fort, palasser og templer, men det beste er definitivt gamlebyen, der alle husene er malt blå. Vi bodde i et knøttlite gjestehus med syv rom til utleie, og en takterasse med en utsikt jeg ikke har sett maken til - for 40 kroner natten. Skal du noen gang til Jodhpur, er det bare om å gjøre
å booke rom her.
Vi rakk to netter og en dag i Jodhpur, noe som var alt for alt for lite - samtidig som jeg er utrolig glad for at vi dro dit. Gamlebyen minnet egentlig ganske mye om Hellas, og alt jeg ville var å tusle i gatene, spise frukt fra salgsbodene og spise is. Feriefølelsen var på topp fra det sekundet vi sjekket inn, og jeg kommer nesten garantert til å dra tilbake hit senere, for jeg savner det allerede.
Etter to netter og en dag i Jodhpur, gikk turen videre i buss til:
(og igjen... buss i India er ikke for pyser, det de kaller vei her, ville vi kanskje kalt opptråkket sti hjemme. Det humper og rister og man orker hverken å lese, sove eller prate underveis, men igjen kommer man frem og glemmer det hele ganske raskt i alt det nye som skjer..)
Vi rakk egentlig ikke å se så mye av Ajmer bortsett fra bryllupet, men på formiddagen dro vi en tur inn til gamlebyen for å handle silke, armbånd og andre indiske herligheter på Baragah Bazaar, hvor jeg for første gang innså akkurat hvor håpløst det er for meg å prute alene i dette landet. Da Aparna og moren stod ved siden av meg, var prisen på et sett med armbånd en tidel mindre enn jeg ble fortalt alene. I Ajmer var jo også hele familien til Aparna, som tok oss med til Ajmer Sharif Baragah, der en av de viktigste muslimske profetene er gravlagt. Vi fikk se innsiden, og på en fredag (den viktigste ukedagen for muslimer) er mengden beende mennesker et relativt imponerende syn.
Ellers vil nok Ajmer først og fremst bli byen jeg husker for
bryllupet
Alt i alt har Rajasthan virkelig gjort et inntrykk på meg, og jeg kjenner jeg er utrolig spent på oppleve mer av hva dette fantastiske landet har å by på. Neste stopp? Vent og se. I mellomtiden kan dere se på kartene nedenfor hvor i India det er jeg har vært den siste uken:
____________
