Herregud, jeg har vært på den andre siden av jorden og konkurrert med mennesker jeg aldri hadde trodd jeg kunne måle meg med. Jeg har kommet hjem igjen og forstått at jeg ikke er verdensmester likevel. Det er mye jeg ikke er verdensmester i, men i fare for å bli for drømmende: det er ting der ute et sted som bare jeg kan få til også. Det handler bare om å finne dem.
Nå i helgen deltok vi i KPMG case competition på Losby Gods utenfor Oslo. Vi vant ikke, men vi hadde det utrolig gøy. Vi fikk minglet masse, og enda en gang tror jeg faktisk jeg har knyttet kontakter jeg vil ha med meg en lang stund fremover - bare i løpet av tre døgn. Vi har festet, løst case, snakket om alt og ingenting, hørt på foredrag fra flere av lederne i KPMG Norge - og best av alt: vært på scavenger hunt med eventbyrået som skapte 71 grader Nord for mange år siden. Kjempe gøy!
Det var ikke mer enn to uker siden vi kom hjem fra Canada, og jeg tror vi alle egentlig er litt glade for at det var siste caset for våren nå. Mye annet skal ordnes denne våren også, så vi får heller se hvordan det blir når vi har fått hver våre fremtider sikret med hver våre bacheloroppgaver. Jeg er utrolig heldig dersom jeg får muligheten til å samarbeide med disse guttene igjen senere, og jeg tror vi alle kan tenke oss å jobbe med noe lignende fremover - enten i casesammenheng eller på jobb. Men akkurat nå, må vi nesten gå litt på skolen også.
Før KPMG konkurransen, skulle jeg en tur til Drammen på Næringslivsdagen ved BI Drammen også. Etter planen skulle jeg vært i Drammen ca klokken ti om morgenen på onsdag, men siden det var snøvær på Gardermoen, ble flyet to timer forsinket. Da vi endelig landet, fikk jeg skaffet meg en billett til flytoget, klar for å få med meg de siste tre timene med foredrag i alle fall. Vel, det var litt for mye å håpe på. Da jeg snudde meg rundt fra billettautomaten, ble jeg nemlig møtt av dette:
Absolutt alle togene var innstilt! 2 timer senere, og utallige sekunder stående i kø senere fikk jeg endelig plass på en flybuss til Oslo, og jeg rakk til slutt den siste halvtimen med foredrag i Drammen. Sorry guys... Nå har jeg i alle fall lært at jeg bør reise dagen før dersom det er avtaler jeg ikke har råd til å gå glipp av. Jeg håper jeg har lært det i alle fall.
Vel hjemme fra helgens drubuljer, kom jeg hjem til hus, kjæreste og hund. De så ut til å være i god behold, dersom man ikke regner forkjølelsen til mopsen da vel og merke. De som trodde det var ille med gutter som syntes synd på seg selv når de er syke - de kan umulig ha hatt en syk mops å ta hånd om. Det er en baby uten like! Ikke bare går han rundt med verdens største bambi øyne - han skal ligge i fanget til enhver tid - og hoster på all maten som kommer i nærheten. Han har tross alt fortjent å få den siden han er syk. Han er litt sånn som den nye leken hans fra Canada er, etter at de har kjent hverandre i to uker:
Denne gangen har ikke Mario ekstraliv...
___________
1 comment:
Jeg ler masse av kommentaren om Mario :D
Post a Comment