Nå har jeg kommet frem til Pune, og livet som India-lærling har begynt. Så langt, virker det veldig bra. Forelesningene begynte egentlig 1.juli, og jeg har begynt i deres andre år sammen på skolen - noe som hjemme antageligvis hadde krevd en god del innsats for å bli kjent med folk. Her er jeg på hils med ganske mange allerede.
Jeg landet i går klokken 04:30 i Mumbai, hvor jeg - etter å ha brukt en og en halv time i sikkerhetssjekken - ble hentet av Praveen som gikk i klassen min i Berlin. Det tok ca tre timer å kjøre fra flyplassen til skolen her i Pune. Da var det igang med papirarbeid og forelesninger. Jeg fikk en mild start kan man si - etter å ha reist i ca tjue timer trengte jeg bare å gå i to forelsninger.
Det var jo ganske mange som spurte meg hvordan jeg trodde det kom til å bli å være den eneste lyshårede blåøyde blonde jenta på skolen, men det er egentlig ingen som har gjort noe nummer ut av det. Til nå tror jeg nok den eneste effekten det har hatt, er at det jo ikke er noen tvil hverken for foreleserne eller de andre studentene om at det jo er en ny elev i klassen. Og det er det jo.
Ting jeg allerede har lært:
- Når folk spør deg hva du syntes om været midt i regntiden, så er det et lurespørsmål. Svaret er ikke det som faller deg inn. Her virker det nemlig som om regntiden er favorittårstiden til alle sammen. Det som liksom alltid har vært e trygg greie hjemme
- Det er også et lurespørsmål når noen spør deg hva du syntes om maten. Der har alle hver sin forventning til svaret - så det kan godt hende det lureste bare er å spise og ikke si noe (note to self)
- Hvis du er ny på skolen i India, så tar det ikke lang tid før du ikke er det lenger
- Det er litt, men ikke spesielt mye overdrevet at man har forelesning 12 timer om dagen. Og ja, etter det leses det til neste dag
- Til gjengjeld får man bo på skolen, man får mat tre ganger om dagen og det kommer en dame og vasker gulvene, dusjen og toalettet to ganger i uken
- Man deler rom med to andre studenter
- Hvis du kommer for sent til innetidene på campus på kvelden, slipper du faktisk ikke inn (foreløpig har jeg ikke testet det selv)
- Kommer du uanstendig kledd til forelesning, slipper du ikke inn til den heller (det har jeg store ambisjoner om å ikke teste ut)
- Det er så mange vegetarianere på skolen, at det bare serveres kjøtt til tre av... (hm.. 7x3=21) måltider hver uke
- Foreløpig har det indiske byråkratiet INGENTING å stille opp med mot det tyske da jeg flyttet dit ifjor. Foreløpig ;)
Og ja... Hver dag har man tilgang til en viss mengde internett. Så stopper det. Akkurat nå er den mengden under det som kreves for å laste opp et bilde på denne bloggen her, så inntil jeg finner på noe lurt, kan det nok hende det blir litt mangel på bilder i en periode. Skal se hva som skjer etterhvert.
Imens er det travelt nok bare å følge med på hvor jeg skal være til enhver tid. Da hjelper det i alle fall litt å være i et land der alt handler om å gripe mulighetene der og da.
Jeg landet i går klokken 04:30 i Mumbai, hvor jeg - etter å ha brukt en og en halv time i sikkerhetssjekken - ble hentet av Praveen som gikk i klassen min i Berlin. Det tok ca tre timer å kjøre fra flyplassen til skolen her i Pune. Da var det igang med papirarbeid og forelesninger. Jeg fikk en mild start kan man si - etter å ha reist i ca tjue timer trengte jeg bare å gå i to forelsninger.
Det var jo ganske mange som spurte meg hvordan jeg trodde det kom til å bli å være den eneste lyshårede blåøyde blonde jenta på skolen, men det er egentlig ingen som har gjort noe nummer ut av det. Til nå tror jeg nok den eneste effekten det har hatt, er at det jo ikke er noen tvil hverken for foreleserne eller de andre studentene om at det jo er en ny elev i klassen. Og det er det jo.
Ting jeg allerede har lært:
- Når folk spør deg hva du syntes om været midt i regntiden, så er det et lurespørsmål. Svaret er ikke det som faller deg inn. Her virker det nemlig som om regntiden er favorittårstiden til alle sammen. Det som liksom alltid har vært e trygg greie hjemme
- Det er også et lurespørsmål når noen spør deg hva du syntes om maten. Der har alle hver sin forventning til svaret - så det kan godt hende det lureste bare er å spise og ikke si noe (note to self)
- Hvis du er ny på skolen i India, så tar det ikke lang tid før du ikke er det lenger
- Det er litt, men ikke spesielt mye overdrevet at man har forelesning 12 timer om dagen. Og ja, etter det leses det til neste dag
- Til gjengjeld får man bo på skolen, man får mat tre ganger om dagen og det kommer en dame og vasker gulvene, dusjen og toalettet to ganger i uken
- Man deler rom med to andre studenter
- Hvis du kommer for sent til innetidene på campus på kvelden, slipper du faktisk ikke inn (foreløpig har jeg ikke testet det selv)
- Kommer du uanstendig kledd til forelesning, slipper du ikke inn til den heller (det har jeg store ambisjoner om å ikke teste ut)
- Det er så mange vegetarianere på skolen, at det bare serveres kjøtt til tre av... (hm.. 7x3=21) måltider hver uke
- Foreløpig har det indiske byråkratiet INGENTING å stille opp med mot det tyske da jeg flyttet dit ifjor. Foreløpig ;)
Og ja... Hver dag har man tilgang til en viss mengde internett. Så stopper det. Akkurat nå er den mengden under det som kreves for å laste opp et bilde på denne bloggen her, så inntil jeg finner på noe lurt, kan det nok hende det blir litt mangel på bilder i en periode. Skal se hva som skjer etterhvert.
Imens er det travelt nok bare å følge med på hvor jeg skal være til enhver tid. Da hjelper det i alle fall litt å være i et land der alt handler om å gripe mulighetene der og da.
1 comment:
Godt å høre du har kommet frem til utlandet og lever i beste velgående! Hvordan har denne internettlimiten det i forhold til skype?
Post a Comment