Kjære du

Det har gått et år allerede. Et år siden vi satt rund omkring i dette landet og var livredde for at vi aldri mer ville høre fra deg. Et år fyllt med tårer, frustrasjon og ubesvarte spørsmål. Spørsmål om hvorfor - som fortsatt på mange måter er der, men som egentlig er litt ubetydelige. For når alt kommer til alt, var vi så heldige at vi fikk beholde det viktigste av alt. Deg.

Jeg våknet opp på akkurat samme sted i år som ifjor. Akkurat samme sted de siste tre dagene, og det kjennes merkelig fredfyllt. Jeg vet ikke hvordan jeg trodde det skulle være, men håpløsheten ved å være her i år er definitivt ikke den samme som ifjor. Nå er det ikke noe sted jeg burde være for å redde noen, nå er det bare å være der.

I dag blir det ikke riving i håret, desperate telefonsamtaler og stirring i TV-skjermen. I dag skal vi minnes alle som døde, vi skal klemme alle de som savner noen, vi skal stå sammen på Rådhusplassen og gråte - men jeg, jeg kommer nok aller mest til å være takknemlig. Takknemlig for at du fortsatt finnes.

Vi har hatt et år nå, til å tenke, lure, prøve å forstå hva som skjedde. Jeg vet ikke om vi noen gang vil det, jeg vet bare at alt endret seg deg dagen. Alt endret seg, men at verden bare tvang oss til å leve videre. Verden er helt annerledes, men likevel den samme. Og nå i dag, skal vi samles med våre og vi skal minnes alle som ikke er her mer. I tillegg til å minnes alle, så skal vi stå der og vi skal fordi han ikke knakk oss. Vi skal minnes dem som mangler, vi skal gjøre store ting til ære for dem, men det aller aller viktigste jeg tror vi kan gjøre er å ikke la ham vinne våre liv også. Han vant ikke - for det er vi som står her nå. Sammen.

Det har gått et år allerede. Mange av de flotteste menneskene du kjenner er borte, og det er fortsatt ov å være sint på verden for det. Det skulle bare mangle at du var sint på verden. Likevel er det så mange år som kommer, og vi skal ikke kaste dem bort på å være sinte. Da vinner vi ikke. Vi skal leve dem fullt ut, for alt det er verdt. Sammen og på egenhånd.



_________