Det bor fem millioner mennesker i Norge. Jeg husker nedtellingen på VG i mars, vi var stolte av det. Særlig jeg. Jeg syntes det var kjempe stas, selv om jeg ikke bodde der. I Pune, byen jeg bor i her i India, bor det et sted mellom 3,7 og 6,2 millioner mennesker. Det er ingen som vet det sikkert, for de aner ikke hvem som bør telles. Et menneskeliv fra eller til, det kan bare ikke være så nøye. Før jeg flyttet ut av Norge husker jeg alle tallene i nyhetssendingene. Menneskene der ute som levde i uverdige forhold i alle verdens hjørner, og det var lett å tenke at det jo var helt forferdelig at ikke noen gjorde noe med det.
Det er først nå, når jeg begynner å forstå omfanget av hvor uendelig urettferdig fordelt godene i verden er, at uendeligheten begynner å gå inn over meg. For det er ikke bare gatebarna og den verdenen utenfor skoleområdets vegger som er annerledes. Det er en helt annen verden for de jeg studerer med også. De som er akkurat sånn som meg.
Men hvor begynner man egentlig?
Selv her jeg sitter nå kjenner jeg at jeg er i ferd med å bli komme over den forferdelses-følelsen som nærmest lammet meg i begynnelsen mens jeg bodde her - Det kalde som gikk igjennom meg da gatebarna hang seg i buksebena. Det var virkelig, men virkelighetsfjernt på en gang. Alt det jeg hadde sett på TV kunne jeg plutselig se, kjenne, ta og føle på. Verdens ekstreme sider var overalt, og i begynnelsen kunne jeg ikke annet enn å gi meg over og tro jeg reddet den litt ved å gi gatebarna mat et øyeblikk. Det hele føltes litt bedre, også gikk jeg videre. Jeg kunne kanskje ikke løse alle problemene deres, men jeg hadde i alle fall gjort noe der og da. Uansett var det så fjernt fra livet inne på skolen, her hvor alle er som meg.
Det er først nå, når jeg begynner å forstå omfanget av hvor uendelig urettferdig fordelt godene i verden er, at uendeligheten begynner å gå inn over meg. For det er ikke bare gatebarna og den verdenen utenfor skoleområdets vegger som er annerledes. Det er en helt annen verden for de jeg studerer med også. De som er akkurat sånn som meg.
Vi går siste året på en MBA sammen, og sakte meg sikkert begynner det å gå opp for meg at i september neste år er det over. Det er så og si ingenting igjen å studere og jeg må bli voksen. Det er i alle fall det jeg har tenkt hele tiden; at når man får seg jobb, da blir man voksen. Nå tror jeg kanskje jeg har blitt voksen underveis uten å legge merke til det. - men det var jo jobben som var poenget her. Det jeg mente å påpeke er at jeg sakte, men sikkert har begynt å tenke på det. Fremtiden. Hva jeg vil.Hvor jeg vil begynne å jobbe. Hvor jeg vil bo.
Medstudentene mine her, kan ikke velge. Det er i alle fall fem millioner mennesker i denne byen, og i India er det 1,2 milliarder mennesker. Det som kan høres ut som er verden full av muligheter, er egentlig er verden fylt av knusende hard konkurranse. Selv om ungdommene rundt meg har håp og drømmer akkurat som meg, er det et hav av uendelighet, avvisning og virkelighet som møter dem. De har studielån med 14% rente, og har de ikke jobb den dagen de leverer masteroppgaven er de så godt som gjeldsslaver allerede. De ser det selv, og bedriftene som ansetter er selvsagt klar over det de også. De vet at det er uendelig mange studenter å velge mellom, og at de derfor kan presse lønnsnivået så langt ned de vil - det finnes uendelig mange studenter i dette landet som skremmes til å si ja i redsel for ikke å ha noe.
Akkurat nå er flere bedrifter innom universitetet vårt og ansetter studenter. De tilbyr jobber som masterstudenter hjemme aldri ville fått fordi de er overkvalifiserte - og lønninger som står i stil med nettopp det. En årslønn ligger fra 70.000 norske kroner. Tilsvarende leste jeg denne uken at en økonomistudent hjemme i snitt 36.000 i startlønn i måneden. Man får selvsagt mer for 70.000 i India enn i Norge, men det er for lite til å betale ned studielånet - og alt for lite til å drømme om verdige boforhold ved siden av. Jeg har aldri vært så opptatt av hva jeg kom til å få i lønn selv, men jeg begynner jo å innse at det er fordi jeg er veldig trygg på at jeg kommer til å tjene nok til i å betale regningene mine og antageligvis litt til.
Har verden vært så urettferdig hele tiden? Hvordan har jeg kunnet gå rundt og drømt om å reise jorden rundt, handlet klær for hele månedslønnen min, brukt tiden min som politisk aktiv til å forkjempe nynorsk og dyre busskort - mens alle studentene som er rundt meg nå har vokst opp i en slik verden? Hvordan kan forskjellene ha blitt så store, uten at jeg har vært klar over det?
Det presset med å bli noe hjemme, gruingen rundt å skulle bli avvist på intervju, og gud forby - ha fortalt noen at man har søkt et sted for så å ikke få jobben. Det har vært stort nok for meg frem til nå. For en uendelig liten ting å være bekymret for. Her er faren for å havne på gaten resten av livet mer eller mindre tilstede. De stakkars barna som drar deg i bena når du går utenfor skolen, kan like gjerne være barn av utdannede mennesker som aldri kom ut i jobb.
Kan man gjøre noe med det?
Jeg vet ikke. Noen dager priser jeg meg lykkelig for at jeg om en stund skal flytte hjem igjen, og ikke egentlig trenger å forholde meg til det igjen. Andre dager drømmer jeg nesten om å vie livet mitt til å fikse det. En virkelighet jeg er helt ny i på en måte, selv om det jo er akkurat den samme verdenen vi lever i. Jeg kommer fra verdens beste land å bo i. Landet med fem millioner mennesker i. Mitt land, min bakgrunn, mine holdninger og erfaringer. De passer ikke inn her. Likevel har dette stedet blitt en del av meg. Inntrykkene - og perspektivene - blir forhåpentligvis med meg gjennom hele det voksne livet.
Hvor enn jeg nå en gang blir av.
Fordi jeg har villet det.Fy søren, så heldig jeg er.
____________
19 comments:
Hei Karen Marie!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Dete ser ut som du forveksler "fattigdom" med "urettferdighet". Det er store forskjeller på Norge og India. Men det behøver ikke være noe urettferdig med det - vi har ikke plyndret India.
Alle land har har begrensede ressurser. Og alle land har valget: Være få og rike - eller mange og fattige.
Hadde vi vært 50 millioner i Norge, hadde vi vært fattige alle sammen. Ville det vært mer rettferdig? Neppe.
Kineserne gikk inn for ettbarnspolitikk, for å begrense fattigdom. Vesten har oppnådd mye av det samme, med god tilgang på prevensjon - og et bra utdannelsesnivå.
Hvis du vil hjelpe Indere eller andre, er det bare å sette i gang og undervise. Gi dem oppskriften vår: Befolkningsveksten må stanse helt, og så opparbeider man velstand. Det siste er lettere med en utdannet befolkning, men utdannelse er India allerede godt i gang med.
Oppskriften på velstand er enkel. Å få folk til å følge den er en annen sak. Ofte kommer tradisjoner og overtro i veien. Men når et folk velger feil, orker ikke jeg synes synd på dem.
Anonymous: Alle verdens land har ikke samme utganspunkt og ressurser som oss som er så heldige å vokse opp i Norge. At fattige kan skylde seg selv er det mest banale man kan si, tenk om alle hadde hatt samme holdning som deg.
Den økonomiske, handels og utenriks politikken vesten fører er en tung faktor for denne urettferdigheten du beskriver. Du kan kalle det for `kapitalismens stygge bakside`. Der den lov bestemte grådigheten til mennesket veier tyngst. Og vestens korrupte hånd mater diktaturerene- de få besluttningstagerene og enerådige til enorme resurser- og gir bort landets resurser for luksus til sine nærmeste, mens landets innbygere lever i grusom fattigdom. Dette er ikke noe som er veldig fjernt. Norge er også en del av dette. Det var ikke lenge siden Telenor betalte under bordet for svært verdifulle lisenser, til langt under markedspris.
I Norge er det nordmenn som profitterer på mobil og teleløsninger. I India så bør det være indere som skal profittere på dette, og ikke nordmenn. Synes det blir feil at en befolkning på 5 millioner skal involvere seg i et av de viktigste inntektsnæringene til verdens nest mest folkerike land med sine 1.21 milliarder mennesker. Vi lever i en verden der lisenser til olje, mobil, råvarer etc er anskaffet på ulovligvis og i mange tilfeller med vestlig lov i ryggen, mens landenes befolkning er i nød
og fattigdom. De som ikke står imot, blir i lagt sanksjoner og trues med krig. Og en ting til, det er nok mat til alle i verden. Men, man kan ikke trykke uendelig med pengesedler, slik at alle mennesker i verden får en million på sin konto. Da går verdier ned (inflasjon) og papiret blir like verdt toilet rull. Noen må være fattige for at noen skal bli rike. Er du villig til å gå ned i lønn for at andre i verden skal kunne tjene en levbar lønn? 30% av verdens befolkning har ikke råd til et par sko, mens de fleste i Norge har mange par, og jenter enda fler. De eneste som kan få endret dette råtne systemet er vestens innbyggere. Gå til gatene og demnostrer, krev rettferdighet for verdens medmennesker, vær kritisk til varer du kjøper, velg politisk parti med hjerte og ikke med lommeboka.
Før du/dere begynner å syte over verdens fattige i u-land synes jeg dere kan ta en liten titt i virkeligheten rundt dere. Det fins over 100 000 barn i Norge som lever i fattigdom. Å leve i fattigdom som barn i et rikt samfunn er mye verre enn å være fattig i et fattig samfunn hvor forskjellene ikke er store. Det er ikke barne mørkhudete som lider i verden, det fins også mange hvite mennesker som har det vel så ille. Den derre PK (politisk korrekt) greia di er vi møkk lei av. Slutt å sole deg i din egen navle!
Før du/dere begynner å syte over verdens fattige i u-land synes jeg dere kan ta en liten titt i virkeligheten rundt dere. Det fins over 100 000 barn i Norge som lever i fattigdom. Å leve i fattigdom som barn i et rikt samfunn er mye verre enn å være fattig i et fattig samfunn hvor forskjellene ikke er store. Det er ikke barne mørkhudete som lider i verden, det fins også mange hvite mennesker som har det vel så ille. Den derre PK (politisk korrekt) greia di er vi møkk lei av. Slutt å sole deg i din egen navle!
Ja, det er veldig mange barn i inntekstfattige hushold i Norge. MEN, at du presterer kunststykket å sammenligne denne type fattigdom med det vi bevitner ellers i fattige land er ikke annet enn kognitiv dissonans fornektelse av virkeligheten og sådan en del av problemet. Videre skriver du; "Det er ikke bare mørkhudete som lider i verden, det fins også mange hvite mennesker som har det vel så ille" Feil igjen! Denne fattig gruppen i Norge som du beskriver er det særlig høy andel familier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia.
Trist å se de dårlige holdningene til de som legger igjen kommentarer her. Det er fælt å se mennesker som lider, spesielt barn. Har selv sett mye av dette i Afrika. Å sammenligne fattigdom i Norge og u-land blir helt feil. I Norge er de fattige de som ikke har råd til fritidsaktiviteter, julegaver, ferier o.l Dette er absolutt trist for de familiene, men de sliter ikke med sult og ingen klær slik de gjør i u-landene!
Ta dere sammen!
Dette her er virkelig et tegn på at Nordmenn ikke tenker stort lengre enn sin egen nese!!!
Jeg er lykkelig over at jeg ikke er norsk når jeg leser kommentarene på dette blogginnlegget!
At man ikke har råd til julegaver og andre "luksus" ting kan IKKE sammelignes med det å måtte gå med åpen sår langs motorveier og tigge etter behandling på sykehus! Å våke opp og lure på om man får mat den dagen!
Seriøst! Ta dere sammen!
Jeg driter faktisk i den tredje verden og dens problemer. Det var ikke vi som holdt dem tilbake, folka i u-landene hadde faktisk den samme muligheten til å utvikle seg som Vesten. Så hvorfor gjorde de ikke det da? Kanskje de mørkhudede er mindre intelligente enn de hvite - det er jo en mulighet tatt i betraktning at den hvite kulturen dominerer kloden, tett fulgt av folka fra Orienten som kineserne, japanerne, etc. mens de mørkhudede sulter ihjel.
Araberne, inderne, og mest av alt afrikanerne er uskikket til å leve siviliserte liv. Hadde det ikke vært for Britene of deres historie i India hadde inderne vært like tilbakestående som de andre folkeslagene i området.
Som det er nå sender vi de primitive mat, år etter år, for at de ikke skal sulte ihjel, noe som sannsynligvis minsker gjennomsnittsintelligensen til menneskeheten. Jeg mener at vi ikke burde fø u-landene men la dem være i fred og leve som de best kan. Kanskje de mer intelligente og tiltaksomme overlever og kan danne sine egne kulturer som en dag i fremtiden kan bli likeverdige med vår.
skjerp dere! å være fattig er ikke et valg hver enkelt person får ta. det er ikke slik at du får velge om du vil bli født i India eller Norge. Og det er ikke de som er fattige sin feil at landet de ble født i er sånn. Jeg er norsk, men med de holdningene dere i kommentarfeltet viser, skammer jeg meg over det! Å være så høy på pæra fungerer kanskje i DITT liv, fordi du tilfeldigvis er norsk, og har det bra, men sånne som deg hadde ikke vart ên dag som fattig.
Hilsen en student som synes at ALLE burde få de samme muligheten.
Norge har en forpliktelse overfor egen befolkning som de fleste som "skal redde verden" totalt glemmer.
I et historisk perspektiv har Norge vært rikt i brøkdelen av et sekund. Vi står overfor gigantiske utfordringer i pleie- og omsorgssektoren, og med en en usikker verdi på oljesektoren er det langt fra sikkert at fremtiden ser så veldig lys ut.
India viser en ufattelig patetisk holdning til egen befolkning og også hvilken belastning de påfører reste av verden. Atommakten India råder over ufattelige verdier, samtidig som store deler av egen befolkning er lutfattig. De har ingen kontroll på overbefolkning, og bidrar dermed i stor grad til verdens klimaproblemer.
I verden i dag regnes mer enn 2 milliarder mennesker som ekstremt fattige. Begrepet fattigdom omhandler ikke bare mangel på penger og inntekt. Fattigdom er mangel på muligheter til å leve et langt og sunt liv, og fattigdom leder til dårlig levestandard, lav gjennomsnittsalder, dårlig helse og lav utdanning. Fattigdom i verden er et svært omdiskutert tema, men hva førte egentlig til denne fattigdommen, og hva kan vi gjøre med det?
Problemet, slik Arne Næss formulerte det, er å få folk til å eie mindre uten å føle seg verre.
Mvh
F
1.2 billioner? Vær så snill...
Billion,eng.for milliard til den som ikke måtte skjønne det.
India er ikke så dårlig som du vil ha det til,mange indere returnerer i fra vesten,de casher inn på nedbetalte boliger,tar med pensjon,starter butikk etc etc.
Disse menneskene fra India er ikke unntaket av folk som lider, vi er unntaket som faktisk har de godene vi har. Tror ikke dere som kritiserer aner hva hun egentlig snakker om. Jeg snakker av erfaring, har selv vært ut å reist.
Dessuten! Det er ikke bare bare å skal innføre et system i disse landene! Her sitter de uten kunnskap, uten ressurser og uten noe som helst til å klare seg. Ikke penger og knapt med mat. Det å si at India kan for det selv blir, etter min mening, også helt feil. Her må vi huske hvem som faktisk har ødelagt for de tidligere i historien- deriblant England!
Bra artikkel! :)
dette er prototypen på tenåeinger og halv voksne mennesker sin drømme verden.
det er desverre pengene som rår. makt mennesket eller rovdyret tenker ikke som ett menneske, men blir kalt for menneske, fordi dei har en menneskekropp. disse dyrene bryr seg kun om pengeforbruk eller pengemarkede sin forvalting i pengeverden sin ekspansjon. mennesker for dem er kun resurser ut i fra muligheten til å få pengemakten til å rollere og videre føre evolusjonen i pengestrømmen, og til å ballansere mellom etterspørsel og hva som det er for mye av. banksystemet eller pengemarkede bryr seg ikke om menneskene, men om pengene rullerer, og denne rulleringen skal skje så fort som muligt for da er det størst gevinst. pengemennesket bryr seg ikke om menneskeverden, kun om pengesystemet og dens kynisme.det er pengene som betyr noe, ikke mennesket. dem skal kun videreføre pengesystemet system. derfor er det fattigdom i verden.
det er helt naturlig att noen er fattig. Dette har med intelligens og genetiske forhold å gjøre. Vi bør ikke blande oss inn i naturens utvalg av de mest levedyktige individer og raser. All form for u-hjelp og bistand må derfor opphøre, slik at det naturlige utvalg kan virke etter hensikten
Post a Comment