I går var jeg og Abhimanyu på oppdagelsesferd - med et fort som mål, men med veien som opplevelsen. Jeg tror vi kjørte oss bort i alle fall tre ganger, men som resultat fikk jeg se en helt annen del av India enn det jeg ser i Pune til daglig. India har så mange sider, at jeg tror jeg trenger et par år til før jeg vet hva jeg egentlig har flyttet til. Det er nesten sånn at jeg har lyst til å ta med alle som kommer på besøk ut dit vi endte, bare for at de kan få se alle forskjellene fra hjemme. Det viste seg at det er gøy på landet uansett hvor i verden man er, men landet er veldig annerledes i India enn hjemme.
Her er drar kuene vognene og plogene og de går løs i veiene. Jenter bærer lass på hodet som ser ut til å være tyngre enn dem selv, barna løper uten underdeler for bare å kunne sette seg i veikanten når de må på do, guttene rødmer når de skjønner at jeg vet de stirrer og tempoet er som under en fiesta på pause. For et herlig liv.
______________
No comments:
Post a Comment