Tuesday, September 22, 2009

Livet med Leif

Nå har Leif flyttet inn, og det virker som om han kommer til å få det ganske kjekt her. Jeg er utrolig glad for at vi bestemte oss for å kjøpe akkurat han! Etter en helg med å reise fra mammaen sin, biltur og fly, har han ikke vist tegn til å bli nervøs en gang.

Da jeg kom hjem søndag kveld, hadde han allerede fått noen timer til å bli kjent i leiligheten. Han la sin elsk på tisseteppet på sofaen, og en liten lekerotte fra Ikea. Kombinert med et tonn oppmerksomhet, tok det ikke lange tiden før han slo seg til ro.

Morten var ute og gikk tur med ham da jeg kom hjem, så jeg satt fra meg kofferten og gikk mot ham litt rolig, for jeg var jo litt redd for å skremme ham. Unødvendig! Han kom løpende mot meg, kjempe blid, og med verdens morsomte hoppeskritt. Åh, skjønn!

Vi har kjøpt et bur til ham som vi håper han vil lære å sove i etterhvert, men det er tydelig at det kommer til å kreve litt innsats. Alene i denne store verden da vi hadde satt ham inni, stod han og klynket opp etter veggen kjempe lenge. TRIST! Jeg klarte i alle fall ikke la ham ligge alene, så første natten ble tilbragt liggende på parketten utenfor buret, med en hånd inni. Nå har Morten og jeg innført nattevakt, annenhver gang, for å venne han til det.

Det er utrolig morsomt å med hund! Rett utenfor der vi bor, pleier alle hundeeierne å møtes, så det er mange hunder der som er godt trent i å være snille med andre hunder. Fortsatt er Leif litt skeptisk til de andre, så når han endelig har rukket å bli nysgjerrig og vil hilse tilbake, har de andre hundene gått lei av å vente for lenge siden. Derfor har det ikke blitt så mye hilsner til nå. Leif syntes visst mennesker er mye kjekkere.

-Men det er en hund han virkelig har sansen for. Hun heter Enya, og jeg tror hun er en dvergschnauser. Enya bor i naboblokka vår, og vi har møtt henne fire ganger på tur så langt. Hver gang han møter henne blir han helt i hundre, løper og hopper etter skjegget hennes og slikker som en gal. Det skal visst ikke være mulig at han tenker på det allerede, men det har vist seg at hun fikk løpetid nå i natt. Tilfeldig? Neppe :p

Leif er utrolig glad i mennesker, han vil kose med alle med en gang han ser dem. Det er egentlig veldig lite han er redd for. Jeg trodde det var helt vanlig at valper måtte læres at biler ikke er skumle, at ulike lyder ikke betyr noe, men det virker ikke som han enser noe av det. Og borte hos oss er det jo en del lyder. To ting har han vist seg å være redd for: Nedover trinn som fortauskanter eller dørterskler, og sine egne leker når de piper. Han var veldig glad i den gule tennisballen sin, helt til han bet så hardt i den i går, at den lagde lyd. Etter det har han ikke rørt den.

I dag har han vært med en liten tur opp utenfor skolen for å si hei til jentene i klassen. Jeg var litt redd for at det skulle bli for mange mennesker, men han elsket virkelig all oppmerksomheten! Stod og slikket på hender og hoppet etter kos. Snakk om svineinfluensaspredning!

Mens jeg var på skolen, gikk han og Morten på besøk til naboen vår Lars, som bor sammen med Helene i klassen min. Etter forelesning kom vi hjem dit, og akkurat i det vi var på vei ut døra, snudde Leif seg og la igjen en skikkelig kake på det hvite stueteppet deres. Vi blir nok litt mer forsiktige med å gå på besøk fra nå av....

Hvis dere har lyst til å følge enda bedre med på hvordan det går, har Morten laget profil til ham på facebook. Løp og add ;)






5 comments:

Sara said...

herregud så søt, og herregud som jeg lo av det med tennisballen!!! Jeg vil også hilse på valpeLeif! *løper til facebook*

ak said...

åååhhh!! eg vil også ha! men en sånn SKA eg har en gang, det vet eg:) men kordan e det å ha hund mens du studere? går det fint eller? klem AK :)

Karen Marie said...

til nå har det gått veldig bra! Morten og jeg har jo kjøpt han sammen, så det er bare på tirsdag mellom 9 og tolv vi ikke klarer å være her med ham..

tenker det er kjekkere å få valp når man studerer, enn når man har fulltidsjobb senere jeg. Nå kan vi jo være med ham masse til han blir trygg, når man jobber blir jo hunden alene så mye...

Marit said...

så flinke dere er, Karen:) Moro med valper som løper/hopper veldig rart:P

ak said...

så bra :)eg savne det å ha hund utrolig mye..dåkkår e heldige som har mulighet til å ha en så kjekk hund :)

Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten